Redigerer Mischling

'''Mischling''' (tysk for «blanding», flertall ''Mischlinge'') var en [[rasistisk]] betegnelse brukt i [[nasjonalsosialistisk]] raseteori og raselovgivning i årene [[1935]]&ndash;[[1945]] om de mennesker innenfor den tyske maktsfære som var av delvis [[jødisk]] avstamming.

Begrepet har vært gjenstand for mye forskning av historikere etter [[den annen verdenskrig]]. På tysk har ordet en videre betydning som [[nøytral]]t [[synonym]] for [[hybrid|«hybrid]]» eller [[bastard|«bastard»]]. Ordet har samme opprinnelse som det spanske [[mestizo|''mestizo'']] og det franske [[métis|''métis'']] og kommer av ordet «blanding». Ordet var også vanlig i tysk språk før det Hitler-regimet begynte å anvende det i sin raselovgivning i [[Nürnberglovene]].

Spørsmålet om ''Mischlinge'' som ble drøftet særlig i forbindelse med [[Wannsee-konferansen]], var fra 1941 viktig for å kunne avgjøre hvem som skulle deporteres fra Tyskland. Hitler selv vegret seg for å inkludere disse, fordi det ville skape stor motstand blant «halvjødenes» slektninger. Det var til sammen {{formatnum:64000}} «førsteordens» og {{formatnum:43000}} «andreordens» ''Mischlinge'' (tall for 1939) i Tyskland, Østerrike og Protektoratet. I Tyskland var det {{formatnum:20000}} i blandingsekteskap.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=214-215}}

== De første nasjonalsosialistiske anti-jødiske lover ==
I [[NSDAP]]s partiprogram fra [[1920]] finnes det ingen definisjon på hva en [[jøde]] er. Da [[NSDAP]] tar makten i [[1933]], sto det overfor et problem. Partiet var ekstremt [[anti-semittisk]] og hadde i årevis lovet sine tilhengere at når maktovertagelsen var et faktum skulle «[[det jødiske problem]]» løses. Imidlertid var det ingen enighet om hva en [[jøde]] faktisk var. Dette problemet ble presserende og fikk en [[juridisk]] løsning i [[1935]]. Imidlertid fant de første forsøkene på anti-jødisk lovgivning sted allerede i [[1933]]. [[7. april]] [[1933]] ble loven om «gjenopprettelse» av embetsstanden vedtatt. Den la grunnlaget for at alle ikke-ariske embetsmenn kan avskjediges. Det ble imidlertid innført unntak for jødiske krigsdeltakere og deres barn. Denne loven økte behovet for en klar definisjon av hvem som er [[jøde]].

== Den nasjonalsosialistiske definisjonen på «jøde» ==
Ved [[NSDAP]]s rikspartidag i september [[1935]] ble [[Riksborgerloven]] og [[Loven til beskyttelse av tysk blod og tysk ære]] vedtatt. Hitler ga ordre om at disse lovene må utarbeides, og de ble skrevet på to dager. To eksperter fra Innenriksdepartementet, Misisterialrat Medicus og Ministerialrat [[Bernhard Lösener]] ble tilkalt til Nürnberg. Da de kom dit, møtte de Staatssekretäre [[Hans Pfundtner]] og [[Wilhelm Stuckart]], Ministerialrat [[Hanns Seel]], Ministerialrat [[Karl Sommer]] og flere andre for å skrive lovene. [[15. september]] ble de ferdige med arbeidet. Loven slo fast at bare personer av «tysk blod» kan være riksborgere av Tyskland. Man trengte så en definisjon på hva en «jøde» var, og Stuckart og dr. Lösener begynte på dette arbeidet. Deres løsning ble inkorporert i [[Riksborgerloven]] [[14. november]] [[1935]]. I sin endelige form definerte loven en jøde som: 
*1) en person som hadde minst 3 jødiske besteforeldre (en slik person var da «fulljøde» eller «trekvart jøde») eller 
*2) en person som hadde to jødiske besteforeldre (en slik person ble da «halvjøde») og 
*a) tilhørte det jødiske religiøse samfunn etter [[15. september]] [[1935]] eller 
*b) var gift med en jødisk person etter [[15. september]] [[1935]] eller 
*c) var født som barn av to trekvart [[jøde]]r eller 2 «fulljøder» etter [[15. september]] [[1935]] eller 
*d) var født som resultat av en utenfor-ekteskapet forbindelse med en trekvart eller «fulljøde» etter [[31. juli]], [[1936]]. For å bestemme besteforeldrenes status hadde man som utgangspunkt at besteforelderen var jødisk hvis hen tilhørte det jødiske religiøse samfunn.

== Den nasjonalsosialistiske definisjonen på en «mischling» ==
Tillegget til [[Riksborgerloven]] brakte også begrepet «Mischling» inn. En «Mischling» ble definert som et individ av «blandet jødisk blod», og statusen ble bestemt slik: «en Mischling av første grad» var en person som hadde to jødiske besteforeldre, men som 
*a) ikke tilhørte den jødiske religion etter [[15. september]] [[1935]] og 
*b) ikke var gift med en jødisk person etter [[15. september]] [[1935]]. 
*«En Mischling av andre grad» var en person som hadde en [[jødisk]] besteforelder.<ref>R. Hilberg, ''Perpetrators, Victims, Bystanders'', pp. 150ff.</ref>

== Definisjonene i praksis ==
I praksis hadde Lösener og Stuckart delt «ikke-arierne» inn i to kategorier; [[jøde]]r og «mischlinger». «Mischlingene» var fortsatt ikke-ariere, men de anti-semittiske forordningene rammet fra nå av først og fremst [[jøde]]r. «Mischlingene» ble i praksis unndratt den destruksjonskampanjen jødene nå var dratt inn i.

Imidlertid var det ikke enighet i det nasjonalsosialistiske embetsmannsverket om dette. På [[Wannsee-konferansen]] i [[1942]] dukket uenigheten opp igjen, og det ble gjort forsøk på å bringe «Mischlingene» inn i den fysiske tilintetgjørelsen av jødene som allerede hadde begynt.

== [[Wannsee-konferansen]] og «mischlinger» ==
En stor del av referatet fra [[Wannsee-konferansen]] dreier seg om «Mischlinge». Deltagerne på konferansen diskuterte hvem som skulle underkastes destruksjonprosessen som var i gang. De kom frem til det følgende:
*1) «Mischlinge av første grad» skulle behandles som «fulljøder». Unntak fra dette var:
*a) «Mischlinge av første grad» som hadde en tysk ektefelle og som hadde barn som ble klassifisert som «Mischling av andre grad».
*b) «Mischlinge av første grad» som var blitt gitt høy autoritet av parti ([[NSDAP]]) og stat. Hvert individ måtte sjekkes.
Enhver «Mischling av første grad» som var unntatt fra destruksjonsprosessen måtte bli sterilisert.

«Mischlinge av andre grad» skulle i prinsippet bli gitt lik status med tyskere unntatt i følgende tilfeller der de ville bli ansett som jøder:

*a) Hvis en «Mischling av andre grad» var resultat av at begge foreldre er «Mischlinge», blir vedkommende underkastet destruksjonsprosessen.
*b) En «Mischling av andre grad» kunne bli klassifisert på bakgrunn av utseende. Hvis han/hun så «jødisk ut», ville vedkommende bli underkastet destruksjonprosessen.
*c) Hvis en «Mischlingen av andre grad» viste en oppførsel som indikerte at vedkommende «følte seg jødisk», ville vedkommende bli underkastet destruksjonsprosessen.

Selv om en slik person var gift med en tysker, skulle ingen unntak gjøres.

Selv om dette ble vedtatt på [[Wannsee-konferansen]], ble det med at det var personer av kategorien «fulljøder» som ble drept – unntatt «fulljøder» i blandingsekteskap. «Mischlinge» både av første og andre grad ble dermed i praksis unntatt tilintetgjørelse.

Heydrich og [[Hans Frank|Hans Franks]] utsending til konferansen ble i stor grad enige om at antallet jøder i [[Generalguvernementet]] skulle reduseres ved massedrap før nye kunne deporteres dit. Heydrich løste ikke spørsmålet om hvordan ''[[Mischling|Mischlinge]]'' skulle håndteres. I 1943 bestemte Himmler, blant annet på grunn av folkelig motstand mot aksjoner mot ''Mischlinge'' og jøder i blandingsekteskap, ikke skulle deporteres.{{sfn|Gerwarth|2011|s=214-217}}

== Antall mennesker klassifisert som «mischlinger» ==
I henhold til folketellingen i Tyskland i [[1939]], var det rundt {{formatnum:72000}} «Mischlinge av første grad» og {{formatnum:39000}} «Mischlinge av annen grad».<ref>D. Bankier, in ''Holocaust and Genocide Studies'', Volume 3, Number 1 (1988), pp. 1-20.</ref> Tusenvis av «kvartjøder» og «halvjøder» tjenestegjorde i de tyske styrker under den annen verdenskrig. Blant disse var flere generaler og minst en feltmarskalk.
<ref>Bryan Mark Rigg, ''Hitler's Jewish Soldiers: The Untold Story Of Nazi Racial Laws And Men Of Jewish Descent In The German Military'' (Modern War Studies) (Lawrence: University Press of Kansas, 2004), ISBN 0700613587.På side 300 tar Rigg for seg jødisk konvertering til katolisisme og til lutheranisme men går ikke inn på hvilken av disse religiøse retningene som hadde størst tiltrekningskraft på jødiske konvertitter.</ref>

==Prominente «Mischlinge»==
*den senere rikskansler [[Helmut Schmidt]], «Mischling av andre grad»
*Kriegsmarine kaptein [[Bernhard Rogge]], «Mischling av andre grad»
*Wehrmacht soldat brukt i nasjonalsosialistisk propaganda [[Werner Goldberg]], «Mischling av første grad»
*[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] feltmarskalk [[Erhard Milch]] (jødisk far og kristen mor, «Mischling av første grad», reklassifisert som arier av [[Adolf Hitler]].
*Luftwaffe general [[Helmut Wilberg]], «Mischling av første grad» og reklassifisert som arier av Adolf Hitler i [[1935]].
*General [[Johannes Zukertort]], «Mischling av første grad».
*Oberst [[Walter H. Hollaender]], «Mischling av første grad».
*Kommandør [[Paul Ascher]], «Mischling av første grad»
*Soldat tildelt [[Jernkorset]] [[Horst Geitner]], «Mischling av første grad».

== Påstander om at Hitler var «Mischling» ==
Det er blitt spekulert i om [[Adolf Hitler]] var «Mischling av andre grad» og at han selv skal ha vært bekymret for muligheten. Denne historien er tilbakevist som en myte men finnes i flere versjoner. En går i korte trekk ut på at Hitlers bestemor hadde vært tjenestepike hos familien [[Rothschild]] i [[Wien]]. En annen versjon skriver seg fra [[Hans Frank]] og går ut på at han i 1930 hadde sett et brev fra Hitlers nevø, [[William Patrick Hitler]] (sønn av Hitlers halvbror Alois) der denne truet med å fortelle verden at [[Adolf Hitler]] var kvart jøde. [[Hans Frank]] skal ha undersøkt saken og kom frem til at Mara Anna Schicklgruber hadde født en sønn da hun var kokke hos den jødiske familien Frankenberger i Graz.

Nevnte Frankenbergers far skal ha betalt Maria Anna bidrag frem til barnet var 14 år gammelt. Franks historie ble mer og mer kjent på 1950-tallet, men den er tilbakevist av historikere. Det fantes ingen jødisk familie ved navn Frankenberger i [[Graz]] på 1830-tallet. Det var ingen jøder i [[Steiermark]] i det hele tatt på denne tiden. Det bodde en familie ved navn Frankenreiter der, men denne var ikke jødisk. Det finnes ingen indikasjon på at Maria Anna noensinne bodde i Graz eller at hun var ansatt hos slakteren Leopold Frankenreiter. Det er heller ingen ting som tyder på at selve utpressingshistorien er sann. [[Hans Frank]]s fortelling er diktert på en tid han satt og ventet på å bli henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.<ref>Ian Kershaw, Hitler-1889-1936. Hubris, 1998, side 7, 8 og 9.</ref>

==Se også==
* [[Mischehe]], blandingsekteskap
* [[Blodsvernloven]]
* [[Holocaust]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Raul Hilberg]], ''The Destruction of the European Jews'', New Haven, Conn. : Yale University Press 2003.
* {{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vm09x|tittel=Hitler's Hangman: The Life of Heydrich|etternavn=Gerwarth|fornavn=Robert|dato=2011|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-11575-8|ref={{SfnRef|Gerwarth|2011}}}}
* [https://web.archive.org/web/20150314053047/http://www.kansaspress.ku.edu/righitpix.html Hitlers jødiske soldater (på engelsk)]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Tysklands historie (1933–1945)]]
[[Kategori:Tysk rettshistorie]]
[[Kategori:Holocaust]]