Redigerer Minste livskraftige populasjon

[[Fil:Canis lupus portrait.jpg|miniatyr|I [[Norge]] og [[Sverige]] har [[ulv]] (''Canis lupus'') vært et sentralt tema i diskusjonene om hvor stor den skandinaviske ulvepopulasjonen trenger å være for å sikre artens eksistensgrunnlag for framtiden. Og [[innavlsdepresjon]] og manglende [[genetisk drift|gendrift]] har faglig stått sentralt i debatten om hvor stor ulvestammen trenger å være for å overleve.]]
'''Minste livskraftige populasjon''' ('''MVP''')(av [[engelsk språk|eng]]. ''minimum viable population'') er en [[økologi]]sk terskel som spesifiserer det minste antall individer i en [[art]] eller [[populasjon]] som er i stand til å eksistere på et spesifikt statistisk sannsynlighetsnivå i en forhåndsbestemt tidsperiode.<ref name="Wang, Fujiwara, Gao et al. (2019) "/> Det mest vanlige er å definere kravet som sannsynligvis minst 95 % overlevelse i løpet av 100 år. Noen definerer det imidlertid også som overlevelse i minst 40 [[generasjon]]er, spesielt når arter med ulik levetid skal sammenstilles.<ref name="Robinson & Vath (2015)"/><ref name="Wang, Fujiwara, Gao et al. (2019) "/> Terminologien brukes innen biologien til å beskrive den biologiske minimumsgrensen for at en populasjon skal unngå å dø ut, om naturkatastrofer eller [[demografi]]sk-, [[genetikk|genetisk]]- eller [[miljø]]messig [[stokastisitet]] skulle oppstå.<ref name="Murray et al. (2017)"/> Begrepet brukes gjerne kun om viltlevende populasjoner.

== Estimering av MVP ==
''Minste livskraftige populasjon'' brukes normalt i vitenskapelige sammenhenger til å estimere minste nødvendig populasjonsstørrelse, som med 90–95 prosent sikkerhet vil sikre en arts overlevelse de neste 100–1000 årene. [[Datasimulering]] for [[kvantitativ sårbarhetsanalyse]] (PVA, av eng. ''population viability analyses'') kan brukes i estimatet av MVP. PVA modellerer populasjoner gjennom bruk av demografisk og miljømessig faktorer som kan prosjektere framtidig [[populasjonsdynamikk]]. Sannsynlighetsberegningen som knytter seg til PVA framkommer først etter at dataene er simulert tusenvis av ganger i modellen.

For eksempel, dersom en teoretisk populasjon bestående av 50 [[ulv]]er skulle vise seg å dø ut i 30 av 100 simulerte hendelser, så vil ikke populasjonen være livskraftig om hundre år. Årsaker til utryddelse kan for eksempel være [[innavl]] eller [[flaskehalshendelse]]r som [[jakt]]trykk, [[naturkatastrofe]]r og endrede [[klima]]forhold med mer. Dersom simuleringen skulle vise at en populasjon på 60 ulver døde ut i kun 4 av 100 simuleringer, så vil altså populasjonen ha 96 prosent sjanse til å overleve i de neste hundre årene. Minste livskraftige populasjon, som tilfredsstiller kravet om 90–95 prosent overlevelse, vil i så fall utgjøre en populasjon på 50–60 ulver.

== 50/500 regelen ==
Franklin<ref name="Franklin (1980)"/> har foreslått den berømte '''50/500 regelen''' for å beregne '''minimum effektiv populasjonsstørrelse''' (MEP), som har blitt en nøkkelfunksjon for å forhindre [[innavlsdepresjon]].<ref name="Frankel & Soulé (1981)"/> Regelen spesifiserer at den genetisk effektive populasjonsstørrelsen (''N<sub>e</sub>'') ikke skal være mindre enn 50 på kort sikt og 500 på lang sikt. MVP-størrelsen (''N<sub>c</sub>'') er en nøkkel for hvordan en populasjon kan vedvare over en spesifikk periode med en spesifisert sannsynlighet med tanke på populasjonens demografi. Selv om ''N<sub>e</sub>'' og ''N<sub>c</sub>'' er forskjellige, brukes 50/500-regelen vanligvis for å gi veiledning for å vurdere MVP, i mangel av demografiske data, for mange [[truede arter]].<ref name="Traill, Bradshaw & Brook (2007)"/><ref name="Frankham et al. (2003)"/><ref name="Traill, Brook, Frankham & Bradshaw (2010)"/> 

Frankham ''et al.'' (2003) estimerte gjennomsnittsforholdet mellom effektiv populasjonsstørrelse og MVP (''N<sub>e</sub>'' / ''N<sub>c</sub>'') blant 102 arter til å være {{nowrap|0,10–0,11}}. Studien definerte MVP som en som hadde 99 % sannsynlighet til å overleve gjennom 40 generasjoner. Modellene som ble brukt var omfattende og inkluderte aldersstruktur, katastrofer, demografisk stokastisitet, miljømessig stokastisitet og innavlsdepresjon. Gjennomsnittlig og median estimat for MVP var henholdsvis {{nowrap|7 316}} og {{nowrap|5 816}} voksne. Dette er litt større enn, men generelt sett i samsvar med tidligere estimater av MVP. MVP skilte seg ikke signifikant mellom større taxa, eller med breddegrad eller [[trofisk nivå]], men var negativt korrelert med populasjonsvekstraten og positivt korrelert med lengden på studien som ble brukt til å parameterisere modellen. En dobling av studiens varighet økte estimert MVP med omtrent {{nowrap|67 %}}. Økningen i utryddelsesrisiko er assosiert med større tidsmessig variasjon i populasjonsstørrelse for modeller bygget fra lengre datasett. Kortsiktige studier undervurderer konsekvent de sanne variansene for demografiske parametere i populasjoner. Dermed fører mangelen på langtidsstudier for truede arter til utstrakt undervurdering av utryddelsesrisiko. Resultatene fra simuleringene våre antyder at bevaringsprogrammer, for ville bestander, må utformes for å bevare [[naturtype]]r som kan støtte omtrent {{nowrap|7 000}} voksne virveldyr for å sikre langvarig utholdenhet.<ref name="Frankham et al. (2003)"/>

Rosenfeld (2014)<ref name="Rosenfeld (2014)"/> antydet at MVP skulle være fra 5 til 10 ganger den effektive bestandsstørrelsen. Derfor bør MVP være mellom {{nowrap|250–2 500}} på kort sikt og {{nowrap|2 500–5 000}} på lang sikt.

En annen studie viser, at kanskje 50/500 regelen ikke er nok for å unngå innavlsdepresjon og argumenterer for 100/1000 regelen, men reglene er ellers like.<ref name ="Frankham, Bradshaw & Brook (2014)"/> Frankham, Bradshaw & Brook (2014) hevder at {{nowrap|''N<sub>e</sub>'' ⩾100}} er nødvendig for å begrense innavlsdepresjon til {{nowrap|10 %}} over fem generasjoner, og at ''N<sub>e</sub>'' 500 er for lav for å kunne opprettholde et [[evolusjon]]ært potensial; {{nowrap|''N<sub>e</sub>'' ⩾1 000}} er nødvendig. Begrunnelsen er at de genetiske faktorene skal være utilstrekkelig adressert i bevaringsarbeidet. Det betyr i så fall at kriteriene for [[IUCNs rødliste]], for bevarelse av populasjoner, krever en revisjon.<ref name ="Frankham, Bradshaw & Brook (2014)"/>

== Gunstig bevaringsstatus ==
MVP må ikke sammenlignes med det svenske nøkkelbegrepet ''gynnsam bevarande status'' (GBS), på norsk '''gunstig bevaringsstatus''', som ofte blir referert i den norsk-svenske debatten om [[ulv]] (''Canis lupus'') og populasjonsstørrelsen på den norsk–svenske ulvestammen, som lever på tvers av [[riksgrensen]] mellom Norge og Sverige. Ifølge eksisterende svensk lov skal GBS være betydelig høyere enn MVP.<ref name="Chapron, Andrèn, Sand & Liberg (2012)"/>

EU-direktivene er juridisk bindende og skal innarbeides i de nasjonale lovene til de forskjellige [[Den europeiske unions medlemsstater|medlemslandene]]. Vurdering av en arts bevaringsstatus hviler på vitenskapelige grunnlag. Gunstig bevaringsstatus er definert i artikkel 1 i [[EUs habitatdirektiv]] som følger:<ref name="Eriksson (udatert)"/>

Bevaringsstatusen anses som gunstig når;
* opplysninger om bestandsutviklingen for den berørte arten viser at arten vil forbli en levedyktig del av sitt habitat på lang sikt, og
* artenes naturlige utbredelsesområde verken avtar eller sannsynligvis vil avta i overskuelig fremtid, og
* det eksisterer og vil sannsynligvis fortsette å eksistere, et tilstrekkelig stort habitat til å opprettholde artenes bestander på lang sikt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Chapron, Andrèn, Sand & Liberg (2012)">Chapron, G., Andrèn, H., Sand, H., & Liberg, O. (2012). [http://www.vargfakta.se/wp-content/uploads/2012/07/rapport-sarbarhetsanalys-varg-120702.pdf Demographic viability of the Scandinavian wolf population]. A report by SKANDULV to The Swedish Environmental Protection Agency.</ref>

<ref name="Eriksson (udatert)">Eriksson, Mats O. G. (udatert) [https://www.rovdjur.se/objfiles/1/VR32013gybseu_336060923.pdf Gynnsam bevarandestatus ett nyckelbegrepp i EU:s naturskyddslagar] {{Wayback|url=https://www.rovdjur.se/objfiles/1/VR32013gybseu_336060923.pdf |date=20160515172558 }}. Svenska rovdjursföreningen</ref>

<ref name ="Frankham, Bradshaw & Brook (2014)">Frankham, R., Bradshaw, C. J., & Brook, B. W. (2014). Genetics in conservation management: revised recommendations for the 50/500 rules, Red List criteria and population viability analyses. ''Biological Conservation'', '''170''', 56-63. DOI: https://doi.org/10.1016/j.biocon.2013.12.036</ref>

<ref name="Frankham et al. (2003)">Reed, D. H., O’Grady, J. J., Brook, B. W., Ballou, J. D. & Frankham, R. Estimates of minimum viable population sizes for vertebrates and factors influencing those estimates. ''Biol. Conserv.'' '''113'''(1), 23–34 (2003). DOI: https://doi.org/10.1016/S0006-3207(02)00346-4</ref>

<ref name="Frankel & Soulé (1981)">Frankel, O. & Soulé, M. E. Conservation and evolution. (Cambridge University Press, Cambridge, England, 1981).</ref>

<ref name="Franklin (1980)">Franklin, I. R. Evolutionary change in small populations. In Conservation biology: an evolutionary-ecological perspective (eds Soulé, M. E. & Wilcox, B. A.) 135–149 (Sinauer Associates Inc., Sunderland, MA, 1980).</ref>

<ref name="Murray et al. (2017)">Murray, N. J., Keith, D. A., Bland, L. M., Nicholson, E., Regan, T. J., Rodríguez, J. P., & Bedward, M. (2017). The use of range size to assess risks to biodiversity from stochastic threats. ''Diversity and Distributions'', '''23'''(5), 474-483. DOI: https://doi.org/10.1111/ddi.12533</ref>

<ref name="Robinson & Vath (2015)">Scott K. Robinson & Carrie L. Vath (2015) [https://www.britannica.com/science/minimum-viable-population Minimum viable population]. Encyclopædia Britannica, Feb 04, 2015</ref>

<ref name="Rosenfeld (2014)">Rosenfeld, J. S. 50/500 or 100/1000? Reconciling short-and long-term recovery targets and MVPs. ''Biol. Conserv.'' '''176''', 287–288 (2014).</ref>

<ref name="Traill, Bradshaw & Brook (2007)">Traill, L. W., Bradshaw, C. J. & Brook, B. W. Minimum viable population size: a meta-analysis of 30 years of published estimates. ''Biol. Conserv.'' '''139'''(1), 159–166 (2007).</ref>

<ref name="Traill, Brook, Frankham & Bradshaw (2010)">Traill, L. W., Brook, B. W., Frankham, R. R. & Bradshaw, C. J. Pragmatic population viability targets in a rapidly changing world. ''Biol. Conserv.'' '''143'''(1), 28–34 (2010).</ref>

<ref name="Wang, Fujiwara, Gao et al. (2019) ">Wang, T., Fujiwara, M., Gao, X. et al. Minimum viable population size and population growth rate of freshwater fishes and their relationships with life history traits. Sci Rep 9, 3612 (2019). https://doi.org/10.1038/s41598-019-40340-z</ref>
</references>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økologiske metrikker]]
[[Kategori:Biostatistikk]]
[[Kategori:Habitat]]