Redigerer
Minié-prosjektil
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Minie Balls.jpg|miniatyr|Forskjellige Minié-prosjektiler. De fire til høyre har såkalte tamsier-riller som var ment å gi økt stabilitet.]] '''Minié-prosjektil''' er en type [[prosjektil]] for [[Munningsladevåpen|forladde]] [[rifle]]r som var vanlig på midten av 1800-tallet. Navnet kommer fra den franske offiseren [[Claude-Étienne Minié]], som designet både prosjektilet og en egen rifle til det. Prosjektiltypen ble særlig viktig under [[Krimkrigen]] og den [[amerikanske borgerkrigen]]. == Bakgrunn for designet == Under [[Napoleonskrigen]]e hadde rifler blitt stadig viktigere. Flere nasjoner opprettet egne avdelinger med [[skarpskytter]]e, og så seg om etter egnede våpen for dem. Et problem med de gamle, runde muskettkulene var at de bare i liten grad lot seg påvirke av riflingen i løpet. For å bøte på dette kunne kulene gjøres litt større slik at de ble presset inn i riflene ved lading, men dette gjorde riflene vanskelige å lade. Det ble utviklet flere løsninger, men alle var enten for dyre eller upraktiske og løste ikke problemet på en tilfredsstillende måte.<ref>[http://www.historynet.com/weaponry-the-rifle-musket-and-the-mini-ball.htm Weaponry: The Rifle-Musket and the Minié Ball]- Allan W. Howey, for the Civil War Times magazine</ref> I 1826 utviklet de franske kapteinene Montgomery og [[Henri-Gustave Delvigne]] et sylindrisk prosjektil som kunne presses sammen og utvides med et par harde slag med [[ladestokk]]en når prosjektilet var vel nede i [[kammer (våpen)|kammeret]]. Dette ble starten på utfasing av glattborede [[muskett]]er til fordel for rifler for alle hæravdelinger.<ref>{{cite book |url=http://books.google.com/books?id=Dzxyneq43AEC&pg=PA144&dq=Delvigne+Minie |title=The Complete Black Powder Handbook: The Latest Guns and Gear |author=Sam Fadala |page=144 |publisher=Gun Digest Books |year=2006 |edition=5th |accessdate=2010-05-14 |archive-date=2014-01-01 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140101074811/http://books.google.com/books?id=Dzxyneq43AEC&pg=PA144&dq=Delvigne+Minie#PPA144,M1}}</ref> == Miniés design == [[Fil:Minie ball design harpers ferry burton.jpg|miniatyr|1855 Minié-prosjektil fra våenfrabrikken ved [[Harpers Ferry]] i [[Virginia]].]] Minié utviklet Montgomery og Delvignes design ytterligere ved å gi prosjektilet en konisk framende og en hul base med en liten jern- eller treplugg. Selve prosjektilet var av mykt [[bly]] og hadde fire dype riller nederst. Når kruttladningen gikk av, drev den pluggen opp i uthulningen og utvidet basen av prosjektilet slik at det fikk godt grep i riflingen. Effekten var både å skape et gasstett segl mellom prosjektil og løp og å sørge for at kulen fikk tilstrekkelig spinn. Dette økte både utgangshastigheten og presisjonen. De fire dype rillene var fylte med fett, og sørget samtidig for å rense løpet for sot fra forrige skudd.<ref>{{cite web|url=http://www.civilwar.si.edu/weapons_minieball.html|title=The lead minie ball|work=CivilWar@Smithsonian|access-date=2015-05-19|archive-date=2008-07-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20080720103341/http://www.civilwar.si.edu/weapons_minieball.html|url-status=yes}}</ref> Selv om de nye kulene var raskere, ble de eldre [[kaliber|kalibrene]] på mellom 1,6 og 1,8 cm fortsatt brukt. Et minié-prosjektil veier omkring tre ganger så mye som en rund kule av samme kaliber, og dette satte sterke begrensninger på rekkevidden og en meget ubehagelig [[rekyl]]. Først med nye våpen som [[Modell 1853 Enfield|1858 Enfield]] kom nye kalibre, gjerne .577 (1,47 cm). Dette kalibret var fortsatt betydelig, og Minié-prosjektilene var store og tunge. Kulen kom i en den gang standard papirpatron av vokset papir med en kule og en ferdig oppmålt ladning med [[svartkrutt]]. Skyteren åpnet patronen med å rive den opp med tennene, og helte deretter kruttet ned i løpet og puttet prosjektilet inn i munningen, gjerne med papirpatronen som forladning. Skytteren skjøv så prosjektilet på plass i [[kammer (våpen)|kammeret]] med ladestokken og pakket samtidig kruttet sammen for å gi god effekt av skuddet. Ved avfyring ble kruttet antent av en [[tennhette]]. Det ble imidlertid snart klart av trykket fra kruttgassen alene var nok til å utvide basen av prosjektilet, og den kompliserende pluggen ble droppet. Minié-prosjektiler var i bruk helt opp til [[baklader]]e overtok og tillot prosjektiler med mer tilpasset form å føres inn i løpet bakfra. == Effekt == [[Fil:ALEXANDER(1857) British lines under fire.jpg|miniatyr|Langtrekkende rifler med Minié-prosjektiler førte til at soldater måtte grave seg seg ned eller bygge forsvarsverker.]] [[Fil:Wallen wounded by Minie ball.jpg|miniatyr|Sår etter Minié-prosjektil, kopi av samtidig tegning.]] === Formasjoner === Miniés prosjektiler gjorde rifler praktiske nok til å bli standardutrustning, og dette hadde en umiddelbar effekt både på taktikk og krigskirurgien. Rekkevidden var mye større enn for de gamle glattborde muskettene, og et Minié-prosjektil kunne slå gjennom både to og tre mann. Under Napoleonskrigene, bare noen tiår år før innføringen av de nye prosjektilene, hadde det vært vanlig å stille opp hærstyrker i tette marskolonner og bare spre seg ut på linje like før man møtet fienden. Slike taktikker medførte fryktelige tap under Krimkrigen etter at de nye langtrekkende riflene med Minié-ammunisjon kom i bruk.<ref>Myatt, F. (1979): ''The illustrated enencyclopedia of 19th century firearms''. Salamander books, New York, side 50</ref> === Skjul og skyttergraver === Minié-prosjektilene ga geværer en effektiv rekkevidde på over 300 meter, og det tillot hver enkelt soldat like høy skuddtakt som med et glattboret gevær, og like presist som en skarpskytterrifle. Å stå i åpent terreng i kamp ble livsfarlig. Resultatet var at soldater la seg ned i ly under slag. I løpet av [[krimkrigen]] ble det vanlig å grave skyttergraver eller å bygge enkle feltrforskansninger for å beskytte seg. I løpet av den amerikanske borgerkrigen ble samlede oppstillinger hæravdelinger i felt helt avskaffet. Samtidig førte den lange rekkevidden til at soldatene skjøt mer, og ammunisjonforbruket steg dramatisk.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kerr, R.E.|tittel=Wall of Fire - the Rifle and Civil War Infantry Tactics|publikasjon=Doktoravhendling ved Faculty of U.S. Army Command|utgivelsesår=1990|url=http://dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a227467.pdf|besøksdato=2015-05-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150924072107/http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a227467.pdf|arkivdato=2015-09-24|url-status=død}}</ref> === Skader og kirurgi === Skuddsårene etter Minié-prosjektilene skilte seg også fra skadene fra runde muskettkuler, siden det sylindriske proskeltilet hadde vesentlig større vekt og hastighet.<ref>{{cite book|author=Brent Nosworthy|title=The Bloody Crucible of Courage, Fighting Methods and Combat Experience of the Civil War|url=https://archive.org/details/bloodycrucibleof0000nosw|publisher=Carroll and Graf Publishers|year=2003|isbn=0-7867-1147-7}}</ref> De runde kulene hadde begrenset gjennomslagskraft og ble ofte værende i såret. Legene kunne følge kulebanen som kunne gå i krik og krok gjennom kroppen siden både sener og stramme muskler kunne få kulet til å skifte retning. Minié-prosjektilene slo derimot vanligvis rett gjennom kroppen, og det var sjeldent man fant prosjektilet i såret. Skudd i kroppen var stort sett dødelig. Der det traff lemmer, knuste det knokler og gav et stort antall små beinsplinter, slik at hele lemmet måtte amputeres for å unngå infeksjon.<ref>{{cite book|last=Chisolm|first=Julian|title=A manual of military surgery, for the use of surgeons in the Confederate States army; with explanatory plates of all useful operations|date=1864|publisher=Evans and Cogswell|location=Columbia|page=158-163|url=https://archive.org/details/manualofmilita00chis}}</ref> Sammen med andre problemer under Krimkrigen, førte det til en omlegging av den militære sanitetstjenesten i flere nasjoner.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Katoch, K. & Rajagopalan, S.|tittel=Warfare injuries : History, triage, transport and field hospital setup in the armed forces|publikasjon=Medical Journal of the Armed Forces of India|utgivelsesår=2010|bind=66|nummer=4|side=304-308|url=http://medind.nic.in/maa/t10/i4/maat10i4p304.pdf|besøksdato=2015-05-19}}</ref> De mange amputasjonene som den nye ammunisjonen ledet til at [[narkose]] i form av [[kloroform]] ble alminnelig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pbs.org/mercy-street/blogs/mercy-street-revealed/chloroform-and-the-american-civil-war-the-art-of-practice-and-the-science-of-medicine/|tittel=Chloroform and the American Civil War: The Art of Practice and the Science of Medicine|besøksdato=11. august 2019|forfattere=Devine, S.|dato=|forlag=PBS|sitat=}}</ref> == Se også == * [[Den militærtaktiske utvikling under den amerikanske borgerkrigen]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Patroner]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon