Redigerer Mineral

[[Fil:BerylUSGOV.jpg|thumb|[[Beryll]]]]{{Opprydning}}
'''Mineraler''' er [[homogen]]e, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert [[krystallstruktur]] av atomer av bestemte [[grunnstoff]]er som sitter i bestemte posisjoner.<ref>Ivar B. Ramberg (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', Norges Geologiske Forening 2006, ed 2007, side 31-32.</ref> Mineraler har videre en bestemt [[kjemi]]sk sammensetning eller kjemiske forbindelser med konstante kjemiske og fysiske egenskaper, og de ordnede krystall-strukturene ordner atomene i bestemte posisjoner.<ref name="Ivar B. Ramberg 2006">Ivar B. Ramberg (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', Norges Geologiske Forening 2006, ed 2007, side 32.</ref> Dette skiller dem fra [[bergarter]], som ikke har en fast kjemisk sammensetning, men snarere utgjør en tilfeldig mineralblanding. Mineralers kjemiske formel kan i visse tilfeller variere mellom kjente endepunkter i et mineralsystem. Det er omstridt hvorvidt mineraler må være anorganiske og ha en ordnet atomstruktur.<ref>M D Dyar og M E Gunter, ''Mineralogy and Optical Mineralogy'', Mineralogical Society of America, Virginia 2008, side 2-4.></ref> Mineraler blir dannet gjennom [[geologi]]ske og biologiske prosesser. Innenfor [[geologi]]en kalles studiet av mineraler for [[mineralogi]]. Mineraler er grunnlagsmaterialet for [[bergarter]].

Berggrunnen og løsmassene som dekker berggrunnen (de organiske komponentene unntatt) er bygd opp av mineraler. Det er beskrevet mer enn {{formatnum:5070}} ulike mineraler gjennom [[International Mineralogical Association]], med 10-{{formatnum:20000}} undergrupper eller varianter, og det oppdages hvert år flere nye. [[Silikat]]mineraler utgjør 90&nbsp;% av jordskorpa, grunnstoffene [[silisium]] og [[oksygen]] utgjør 75&nbsp;%. De to vanligste mineralene i jordskorpa er [[feltspat]] og [[kvarts]]. I mantelen er det [[pyroksen]] og [[olivin]] som er vanligst, og siden mantelen er mye tykkere enn jordskorpa så er det nok disse to som er de vanligste på jorda selv om de er sjeldne på overflaten. Mineraler som er særlig viktige og tallrike i en bergart, kalles bergartsdannende mineraler. De vanligste av de om lag 150 bergartsdannende mineralene er silikatmineralene [[kvarts]], [[feltspat]], [[glimmer]], [[amfibol]], [[pyroksen]] og [[olivin]], og dessuten [[kalsitt]]. Det finnes også faste, ikke-krystallinske stoffer som dannes ved geologiske prosesser (for eksempel vulkansk [[Glass (materiale)|glass]]), og som pr. definisjon ikke er mineraler.

Mineraler defineres av sin kjemiske sammensetning ved hjelp av enten Dana-klassifikasjon, eller Strunz-klassifikasjon. Silikatmineralene har et [SiO<sub>4</sub>]<sup>4-</sup> [[tetraeder]]-molekyl som base, som enten opptrer enkelt (ortosilikat) eller danner strukturerte polymerer med to baser (disilikat), ringstruktur (cyclosilikat), kjedestruktur (inosilikat), lagstruktur (fyllosilikat), eller kompliserte tredimensjonale strukturer (tektosilikat). En gruppe mineraler består av bare ett grunnstoff, er [[malm]]er og omfatter blant annet [[sølv]], [[gull]], [[kobber]], [[jern]], [[bly]], [[sink]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], [[kvikksølv]] og [[karbon]] (diamant). Andre grupper omfatter [[sulfitt]]er, [[oksid]]er, [[halid]]er, [[karbonat]]er, [[sulfat]]er, og [[fosfat]]er.

Identifikasjon av mineraler kan gjøres med avanserte instrumenter, men også med feltvurdering av utseende, hardhet, vekt, kløv, strek, glans, spalting, krystallform, lysbryting, magnetisme, lukt, osv. Radioaktivitet og reaksjon med syre er også viktige indikatorer. Mineraler må være stabile ved 25&nbsp;°C, med noe unntak av mineralene kvikksølv og is.

Mange mineraler er viktige råstoffer i kjemisk og metallurgisk industri, og kalles da [[industrimineral]]er. Malmene er viktige, men også sammensatte mineraler slik som glimmer-mineralet [[muskovitt]] som brukes i glassproduksjon og isolasjon. Mineraler som inneholder [[tungmetall]]er – dvs. metaller med tetthet høyere enn 5,0 – kalles [[ertsmineral]]er. Mange mineraler er verdifulle [[smykkestein]]er, eller populære samleobjekter. Av de om lag 35 smykkesteinene er om lag 20 enkeltstående mineraler, resten er sammensatte bergarter.<ref>C W Chesterman og K E Lowe, ''Field guide to North American rocks and minerals'', Toronto 2008, side 14-15.</ref>

Mineralenes navn er oftest hentet fra person, fulgt av funnsted, kjemisk innhold, og egenskaper. Navneendelsen ''-itt'' kommer av det greske [-ites], som betyr «forbundet med» eller «tilhørende».

==Mineraldannelse==
Mineraler kan dannes når bergartssmelter ([[magma]]) størkner på eller under jordoverflaten (''magmatiske prosesser''). Dette skjer ved temperaturer på mellom 600 og 1200&nbsp;°C, avhengig av trykk og kjemisk sammensetning. Etter hvert som temperaturen i smelten synker, utfelles ulike mineraler ved [[krystallisering]]. Ved magmatiske prosesser og metamorfose er det også svært vanlig at det frigjøres varme vannløsninger – såkalte [[hydrotermal]]e [[løsning (kjemi)|løsninger]]. Ved slike hydrotermale prosesser kan løsningene bevege seg gjennom omkringliggende bergarter og reagere med mineralene i dem ([[metasomatose]]). Løsningene kan også bli [[overmetning|overmettet]] med oppløste stoffer, slik at mineraler felles ut direkte («utfelling»). Ofte finnes slike mineraler som årer eller ganger i berget. Ved forvitring reagerer bergarter kjemisk med vann eller med stoffer i lufta, som karbondioksid eller [[svoveldioksid]]. De mineralene som da dannes er særlig leirmineraler, hydroksider, karbonater og sulfater.

==Identifikasjon etter egenskaper==
[[Fil:Apatite Canada.jpg|thumb|Apatitt]]
[[Fil:Topaz transparent.jpg|thumb|Topas]]
[[Fil:DiamanteEZ.jpg|thumb|Diamant]]
Mineraler kjennetegnes blant annet av sin farge, strek, kløv, glans, hardhet, tetthet, ytre og indre krystallstruktur. De kan være kubiske, pyramideformede, sekskanter, eller ha andre former.

Følgende begrep brukes til å bestemme et mineral:

'''[[Kjemi]]sk sammensetning''' er viktig for klassifikasjonen, Selv grunnstoffmineraler har som regel en blandingsstuktur på grunn av «forurensing» under dannelsen. Et enkelt mineral som [[olivin]] består av (Mg, Fe)<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub> - en blanding av magnesiumrik forsteritt og jern-rik fayalitt. Mineraler kan også etter moderne definisjon ha organisk opphav, slik som [[urea]], [[rav]], en rekke [[salt]]er, og mineraler av [[hydrokarbon]]-struktur. Det er klart at organismer kan danne en del mineraler som ikke kan oppstå anorganisk.<ref>H A Lowenstam, «Minerals formed by organisms», i: ''Science'', nummer 211 (4487), 1981, side 1126–1131.</ref> Enkelte organismer danner også mineralisert vev gjennom utfelling av kalsium, fosfat, silikat (alger, diatomer) eller karbonat (virveldyr).<ref>H C W Skinner,  «[http://minmag.geoscienceworld.org/content/69/5/621.abstract Biominerals]», i: ''Mineralogical Magazine'', nummer 69 (5), 2005, side 621–641.</ref>

'''[[Krystallstruktur]]'''. Den regelbundne oppbygginga av mineralene gjør at de danner [[krystall]]er som er avgrensa av plane flater. Antall flater og vinkelen mellom dem kan brukes til å bestemme et krystall. For eksempel danner kvarts (bergkrystall) sekskanta prismer med en sekskanta pyramide i den ene enden. Under spesielle betingelser – for eksempel når mineraler får vokse uhindra i hulrom i en bergart ([[druse]]r) – kan de utvikle perfekte krystaller. Vanligvis vil imidlertid krystallene være skjeve og fortrukne fordi noen flater har hatt anledning til å utvikle seg bedre enn andre, og i en [[størkningsbergart]] vil krystallformen til de mineralene som inngår i bergarten ikke være gjenkjennelig. Vinklene mellom krystallflatene vil likevel overalt være de samme for samme mineral.
*'''[[Hardhet (materialvitenskap)|Hardhet]]''', vurderes etter en skala med ti nivåer. Den tidelte hardhetsskalaen ble utarbeidet av østerrikeren [[Friedrich Mohs]] på 1800-tallet, og kalles derfor [[Mohs skala]].
** 1 [[Talk]] risses lett med neglen.
** 2 [[Gips]] risses mindre lett med neglen.
** 3 [[Kalkspat]] risses lett med kniv.
** 4 [[Flusspat]] risses mindre lett med kniv.
** 5 [[Apatitt]] risses vanskelig med kniv.
** 6 [[Feltspat]] risser så vidt glass og kan ripes med stålfil.
** 7 [[Kvarts]] risser glass.
** 8 [[Topas]] risser med letthet glass og riper kvarts.
** 9 [[Korund]] risser med letthet glass og riper topas.
** 10 [[Diamant]] risser med letthet glass og kan ikke ripes.
* '''[[spaltbarhet (mineralogi)|Spaltbarhet]]''' eller '''[[kløv (mineralogi)|kløv]]''' er hvordan et mineral kløver. Noen kløver lett i lengden, men vanskelig på tvers. Overflaten i et kløv eller i spalten kan være karakteristisk. Kløv kan spenne fra meget fullkomment kløv – som hos [[glimmer]] – til mineraler som slett ikke lar seg spalte – som kvarts.
* '''[[brudd (mineralogi)|Brudd]]''' er de uregelmessige flatene som oppstår når prøver av dårlig spaltbare mineraler slås i stykker.
** ''Muslig brudd'' med motsvarende forhøyninger og fordypninger på hvert bruddstykke. Muslig brudd er typisk for kvarts.
** ''Jevnt brudd'' med glatte bruddflater.
** ''Ujevnt brudd'' med ujevne (uregelmessige) bruddflater.
** ''Splintrig brudd'' med bruddflater som er splintret, fliset eller knast i stykker.
* '''Farge''' – noen mineraler har bestemte gjenkjennelige farger (egenfarge). Men mange kan ha ulik farge etter graden av forurensing fra andre mineraler.
* ''' [[Strekfarge]] '''er fargen i et riss med en skarp gjenstand (kniv) eller fargen på en finknust prøve av mineralet.
* ''' [[Glans]] '''er hvordan bruddflata eller krystalloverflata reflekterer lys. Glansen kan beskrives som ''metallisk'', ''glassaktig'', ''matt'' eller ''fettet''. Diamant har en egen glans som kalles ''adamantinglans''.
* '''[[Tetthet]]''' regnes i g/cm³. Dette er mineralets egenvekt, som er hvor mange ganger det er tyngre enn vann. Mineraler i bergarter har en egenvekt mellom 2 og 3. Metaller er tyngre. Gull har egenvekt 19,3.
* '''Elektrisk ledningsevne'''
* '''[[Magnetisme]]'''. Av vanlige mineraler finnes bare et par som er magnetiske – [[magnetitt]] og [[magnetkis]].
* '''[[Radioaktivitet]]'''. Noen mineraler er naturlig radioaktive fordi de inneholder radioaktive grunnstoffer som [[uran]] eller [[thorium]].
* '''Oppløselighet'''. Mange mineraler er tungt oppløselige i vann. Men de såkalte [[halogenider]] er eksempelvis lett løselige i vann, slik som [[flusspat]].

==Klassifikasjon og kjemiske egenskaper==
:''Se også: [[Liste over mineraler]].''
Mineralogi er nær beslektet med [[uorganisk kjemi]], som danner basis for den dominerende Dana-klassifikasjonen fra [[1837]], som tilordner hver art et firesifret nummer. Strunz-klassifiseringen fra [[1941]] tar også hensyn til mineralenes strukturelle, kjemiske bindinger. Mineraler tilordnes, i stigende orden, som varianter, arter, serier og grupper. Varianter er ulike utseender av samme art, eksempelvis er [[ametyst]] en fiolett variant av kvarts. Arten er en sentral tilordning og kjennetegnes av kjemisk sammensetning og struktur (formel), eksempelvis defineres kvarts ved formelen SiO<sub>2</sub> kombinert med en krystallstruktur som atskiller kvarts fra andre mineraler som deler den samme kjemiske formel. En serie er en mengde av ulike strukturer som dannes av de samme mineralene, eksempelvis er [[biotitt]] en serie av ulike blandinger av mineralene flogopitt, siderofyllitt, annitt og eastonitt. En gruppe er en mengde av ulike mineraler som har de samme kjemiske egenskapene og lik krystallinsk struktur, eksempelvis [[pyroksen]]-gruppen med formel XY(Si, Al)<sub>2</sub>O<sub>6</sub>.

Vi kan ordne mineralene i følgende åtte grupper, i vanlig nummerert rekkefølge:<ref name="Ivar B. Ramberg 2006"/>

# '''Grunnstoffer''' kan forekomme i mer eller mindre ren (gedigen) form i naturen, og utgjøre malmer. De viktigste er [[gull]] (Au), [[sølv]] (Ag), [[kassiteritt]] (Sn, SnO<sub>2</sub>), [[sfaleritt]] (Zn), [[jern]] (Fe), [[kobber]] (Cu), [[bly]] (Pb), [[sinober]] (Hg, HgS), [[diamant]] (C) og [[grafitt]] (C). Dette er mineraler som bare består av ett grunnstoff.<ref>Ivar B. Ramberg (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', Norges Geologiske Forening 2006, ed 2007, side 31.</ref>
# '''Sulfider''' er [[metall]]atomer bundet til [[svovel]]. Silikatene er ugjennomsiktige (''opake''), har høy tetthet, er forholdsvis bløte og har en metallisk glans. Mange av dem – som [[svovelkis]], [[molybdenitt]], [[kopperkis]] og [[sinkblende]] – er råstoff for metallframstilling, og er derfor økonomisk viktige mineraler.
#'''Oksider''' inneholder ulike metaller bundet til oksygen. De fleste av dem er tunge, harde og ugjennomsiktige. Mange oksider er viktige ertsmineraler, f.eks. [[hematitt]] (jernglans), [[ilmenitt]], [[magnetitt]] og [[uraninitt]]. En undergruppe av oksidene er ''hydroksidene'', som i stedet for oksygen inneholder ei OH-gruppe (OH<sup>−</sup>).
#'''Halogenider''' eller '''''halider''''' er forbindelser med [[halogener]], nærmere bestemt [[fluor]] og [[klor]]. De fleste er lette og bløte. De er lettløselige og derfor lite utbredt i naturen, men [[halitt]] og [[flusspat]] er relativt vanlige mineraler.
#'''Karbonater''' er mineraler som inneholder [[karbonat]]ionet CO<sub>3</sub><sup>2-</sup>. De mest kjente er [[kalkspat]] og [[dolomitt]], som begge er viktige industrimineraler i Norge.
#'''Sulfater''' er mineraler som inneholder [[sulfat]]anionet SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>. De er ofte dannet ved [[hydrotermale prosesser]] eller som saltavleiringer ([[evaporitter]]). Et vanlig sulfatmineral er [[gips]].
#'''Fosfater''' er mineraler som inneholder [[fosfat]]anionet PO<sub>4</sub><sup>3-</sup>. Det vanligste fosfatmineralet er [[apatitt]].
#'''Silikater''' inneholder en forbindelse med [[silisium]] og minst et annet grunnstoff, og er de vanligste bergartsdannende mineralene. Eksempelvis består [[molekyl]]ene i bergarten [[kvarts]] av ett silisiumatom og to oksygenatomer (SiO<sub>2</sub>). Alle silikatmineraler inneholder såkalte ''SiO<sub>4</sub>-tetraedere'', dvs. et silisiumatom omgitt av fire [[oksygen]]atomer. Under meget stort trykk kan silikatet være seks- eller åttefallig forbundet med oksygen, som i [[perovskitt]], [[rutil]], osv. Avhengig av om SiO<sub>4</sub>-tetraedrene opptrer alene eller er bundet til hverandre på ulike måter, taler vi med stigende kompleksitet om:
::* [[Enkeltsilikater]] (ortosilikat, nesosilikat) – f.eks. [[granat (mineral)|granat]], [[olivin]], [[zirkon]], [[topas]], [[andraditt]], [[tefroitt]], [[spessartin]].
::* [[Dobbeltsilikater]] (disilikat, sorosilikat) - f.eks [[epidott]], [[metapelitt]], [[lawsonitt]], [[vesuvianitt]].
::* [[Ringsilikater]] (cyclosilikat) – f.eks. [[turmalin]], [[beryll]], [[cordieritt]].
::* [[Kjedesilikater]] (inoslikater) – f.eks. [[amfibol]], [[pyroksen]], [[tremolitt]], [[actinolitt]].
::* [[Sjiktsilikater]] (fyllosilikat) – f.eks [[leirmineraler]], [[glimmer]], [[muskovitt]], [[biotitt]], [[kaolinitt]], [[serpentin]].
::* [[Nettverkssilikater]] (tektosilikat) – f.eks. [[kvarts]], [[feltspat]], [[feltspatoid]]er, [[nefelin]], [[rutil]], [[zeolitt]].

==Mineral i bergarter==
Mineralinnholdet av bergarter er normalt sammensatt, men en bergart kan også bestå av bare ett mineral, slik som bergartene [[kull]] (karbon), [[kalkstein]] (kalsitt), og [[kvartsitt]] (kvarts). De fleste bergarter kjennetegnes ved innholdet av visse mineraler. [[Granitt]] inneholder en viss blanding av kvarts, alkalifeltspat og plagioklas-feltspat, og alle andre mineraler enn de definerende mineralene er såkalt aksessoriske mineraler - de er ikke en del av den definerende sammensetningen og de påvirker ikke bergartens egenskaper.

==Se også==
* [[Liste over mineraler]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ngu.no/ Noregs geologiske undersøking]
* [http://www.geo.uib.no Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen, instituttet er det største akademiske fagmiljøet i Norge innen geologi.]
* [https://web.archive.org/web/20070103192138/http://www.geo.ntnu.no/igb/ Institutt for geologi og bergteknikk på Norges Teknisk-Naturvitenskapelege Universitet]
* [http://www.geo.uio.no Institutt for geofag på Universitetet i Oslo]
* [http://www.mindat.org/ Mindat.org – The mineral database]
* [http://webmineral.com/ Webminderal.com – Mineralogy database]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mineraler| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]