Redigerer Mindretallsregjering

[[Fil:Mandatfordeling stortingsvalget 2009.svg|thumb|right|Stortinget 2009-13. Ingen av partiene hadde flertall, alle var i mindretall. [[AP]], [[SV]] og [[Sp]] gikk sammen med totalt 86 mandater for å danne [[Stoltenberg II|en flertallsregjering]].]]
I et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] system skilles det mellom '''mindretallsregjeringer''' og [[flertallsregjering]]er. Mindretallsregjeringer kjennetegnes ved at de ikke har et avklart flertall bak seg i parlamentet. I praksis betyr dette ofte at det eller de partiene som inngår i regjeringen tilsammen har færre enn halvparten av representantene i [[parlamentet]]. 

Mindretallsregjeringer kan ha uttalt støtte fra flere partier i parlamentet, slik at det parlamentariske grunnlaget er avklart. Ofte vil dette ikke være tilfellet, og regjeringen må søke støtte fra sak til sak.

I land med [[forholdstallsvalg]], som Norge og Sverige, vil ofte mange partier være representert i parlamentet, og det kan være  vanskelig å etablere en flertallsregjering. I land med [[flertallsvalg]], som USA og Storbritannia, vil det som regel være færre partier som blir representert i parlamentet, og flertallsregjeringer vil være vanligere.

== Mindretallsregjeringer i Norge ==
I [[Norge]] må en regjering i dag ha minst 85 [[mandat]]er for å ha flertall. Alle regjeringer siden 1971 har vært mindretallsregjeringer,{{tr}} med tre unntak: [[Kåre Willochs regjering]] fra juni 1983 til etter [[Stortingsvalget 1985|stortingsvalget i 1985]], [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] fra 2005 til 2013 og [[Erna Solbergs regjering]] fra 22. januar 2019 til 24. januar 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/venstre/hoyre/krf/na-er-partiene-enige-klart-for-ny-flertallsregjering/2-1-521905|tittel=Nå er partiene enige – klart for ny flertallsregjering|besøksdato=2019-05-11|dato=2019-01-17|fornavn=Tore|etternavn=Gjerstad|fornavn2=Gard|etternavn2=Oterholm|fornavn3=Birk Tjeldflaat|etternavn3=Helle|verk=www.dn.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70685144|tittel=Her er den nye regjeringen|besøksdato=2019-05-11|dato=2019-01-22|fornavn=Arnhild Aass|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/article/bt-1n3olX.html|tittel=Frp går ut av regjering|besøksdato=2020-01-21|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> 

Det er ulike grunner til at et mindretall på Stortinget klarer å danne regjering. Fløypartier som for eksempel [[SV]] og [[Fremskrittspartiet]] har i sine posisjoner sittet i vippeposisjon og hatt stor påvirkningskraft i mange stortingsvalg. Partiet [[Høyre]] har siden [[stortingsvalget 2013]] vært avhengig av [[Fremskrittspartiet]] for å danne en potensiell flertallsregjering.  [[Arbeiderpartiet]] har på sin side vært avhengig av støtte fra [[SV]].

== Se også ==
* [[Flertallsregjering]]
* [[Samlingsregjering]]
* [[Storkoalisjon]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Politikk]]