Redigerer Milorg D13

{{referanseløs}}
'''Milorg D13''' (Milorgdistrikt 13) var [[Milorg]]s distrikt for [[Oslo]] og nærliggende områder. Det omfattet kommunene Oslo, [[Aker]], [[Asker kommune|Asker]], [[Bærum kommune|Bærum]] og den vestre delen av [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]. Ved krigens slutt var det omkring 7500 Milorg-jegere i D13. 128 hadde falt i kamp, fengsel eller fangeleire, og flere hundre hadde hatt fengselsopphold i Norge eller de hadde blitt sendt i [[konsentrasjonsleir]]. Mange hadde også rømt til Sverige i løpet av krigen.

== Bakgrunn ==
Distriktets opphav var, som det meste av Milorgs organisasjon, en spontan mobilisering til motstandsarbeid. Dette arbeidet fulgte i stor grad grenser satt av naturen og av tilgjengelige kommunikasjonsmidler. Osloområdet var en del av [[Østlandsgruppen]], en av de fem kampgruppene som ble opprettet tidlig under krigen. I 1942 begynte inndelingen av Milorg i mindre distrikter, og i løpet av 1943 var denne prosessen mer eller mindre ferdig. Formelt oppsto dermed D13 en gang i 1942 og ble endelig fast, men det går en rød tråd fra den første mobiliseringen av motstandsfolk våren 1940 fram til denne mer formelle opprettelsen av distriktet.

== Ledere ==
Den første lederen for Østlandsgruppen, og dermed osloområdet, var major [[Halfdan Haneborg Hansen]]. Da han ble arrestert etter angiveri tok høyesterettsadvokat [[Carsten Lütken]] over; også han ble arrestert etter å ha blitt angitt. Major og kontorsjef [[Oliver H. Langeland]] tok over, og ble den som reorganiserte Oslodistriktet til D13.

Langeland ble etterfulgt av kaptein og høyesterettsadvokat [[Lorentz W. Brinch]], som ledet distriktet i de to siste krigsårene. Dette var den perioden hvor den militære motstanden var på sitt mest intense, etter at man i 1944 begynte med sabotasjeaksjoner.

== Organisering ==
[[Fil:Langåshytta Vestmarka Bærum 01.jpg|miniatyr|Langåshytta i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]] var tilholdssted for milorgfolk fra Asker og Bærum.<ref>[https://barumhistorie.no/Skui%20og%20Tanum/k%20Langashytta.html Langåshytta og andre verdenskrig (1940 - 1945)] barumhistorie.no</ref>]]
Internt var distriktet delt i geografiske avsnitt, som var videre inndelt i områder. Avsnittene var:
* [[Milorgavsnitt 13100|13100]]: [[Østre Aker]], [[Nordstrand]] og Oslo by øst for [[Akerselva]]. Delt i fire områder. Ledet av [[Gunnar Ruud (motstandsmann)|Gunnar Ruud]] og [[Johan Heltung]]
* [[Milorgavsnitt 13200|13200]]: Avgrensa av [[Oslofjorden]], [[Nordmarka]], [[Lysakerelva]] og [[Akerselva]]. Delt i seks områder. Ledet av [[Markus A. Ese]], [[Arne Breilid]] og [[Conrad Flood]].
* [[Milorgavsnitt 13300|13300]]: Området vest for [[Lysakerelva]], dvs. [[Asker og Bærum]] ut til [[Heggedal]]. Delt i to områder. Ledet av [[Carsten Dehli]] – se: [[Milorg-lag 120/13311]]

Innenfor områdene hadde man grupper, som hadde sine spesialoppgaver. De viktigste gruppene var aksjonsgruppen, radiogruppen og våpengruppen. I tillegg var det gjerne grupper for transport, losji og annet. Gruppene var underlagt fagsjefer, som var ansvarlige overfor distriktsstaben. Aksjonsgruppene kunne være sammensatt på forskjellige måter; et eksempel er [[Oslogjengen]], som ble satt sammen av medlemmer av forskjellige [[SOE]]-team. Et annet eksempel er [[Aks.13.000]], sabotasjegruppen som [[Per Røed]] (1919–1992) var den operative leder for.<ref>''Sabotøren: Historien om Per Røed og Milorgs ukjente motstandsgruppe AKS 13 000'' (2018). Oslo: Gyldendal.</ref>

== Lokaler, treningsområder og slippsteder ==
D13 hadde en rekke dekkleiligheter rundt om i byen, og skjulesteder utafor byen som kunne brukes ved behov. Staben hadde også et hovedkvarter, kjent som «Kontoret». Dette lå i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 28-30. Bygningen ble revet i 1958, og nå ligger Centralkirken der. Hovedkvarteret var selvsagt holdt strengt hemmelig, bare noen få personer i staben visste om det. Men det var mer eller mindre vanlig kontortid der - start klokka 8 om morgenen, og så ankom stabsmedlemmene med et kvarters mellomrom. «Kontoret» ble aldri avslørt av [[Gestapo]]. Det var nære på ved påsketider 1945, da etterretningssjef Reidar Myhre ble arrestert og hele D13 risikerte opprulling. Staben tok sjansen på at om Myhre sprakk i avhør - han måtte regne med å bli utsatt for hard tortur - ville ikke «Kontoret» være blant de første tingene han avslørte, og staben fortsatte derfor å bruke lokalene. Myhre klarte seg uten å sprekke, og staben fikk tid til å opprette nytt hovdkvarter i Drammensveien 6, nå [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 18. Det gamle kontoret lå ikke langt unna Gestapos hovedkvarter på [[Victoria terrasse]], og nå flytta man enda nærmere.

== Kvinnene i D13 ==
Oversikten over ledelsen i D13 omfatter bare tre kvinner, stabssekretær [[Reidun Røed|Reidun Hjartøy]], senere gift Røed, og de to ordonnansene [[Nina Prytz]] og [[Margit Sand]]. Fra 1944 tok Milorg inn kvinnelige medlemmer, men da primært i ikke-stridende roller. Kvinners rolle i Milorg har i stor grad blitt nevnt i forbifarten, ofte i forbindelse med at de var vertinner i dekkleiligheter. De to ordonnansene peker mot en annen viktig rolle kvinner hadde mot slutten av krigen, nemlig som kurerer.

Ei kvinne som ikke var med i ledelsen, men som var svært viktig for D13s etterretningsarbeid, var [[Sissel Lødner|Sissel Knudsen]], senere gift Lødner. Hun jobba for politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], og samla viktig informasjon blant annet fra rapportene som daglig gikk fra [[Karl Marthinsen]] i [[Statspolitiet]] til Lie i [[Politidepartementet]]. Hun ble arrestert tidlig i 1945 og torturert av Gestapo, men avslørte ikke hvem etterretningssjefen EV/13000 K var. Knudsen ble sittende på [[Møllergata 19]] til frigjøringa.

[[Else Wendel]], kjent som «Enka på Sinsen», var også en viktig person i D13. Hennes leilighet i [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]] 14 var hovedkvartert til aksjonsgruppa. Selv når det ikke var Milorg-jegere der var det farlig for henne om feil person kom innom, for jegerne hadde våpenlager i kjøkkenskapene. I februar 1945 måtte hun tømme leiligheten for våpen og utstyr da det kom varsel om mulig razzia, og det ble femten tredvekilos sekker ut av det - som hun plasserte i kjellerboden til en mann hun visste var i sikkerhet i Sverige. Leiligheten hennes ble hovedkvarter for ei gruppe på 30 mann den 7. mai 1945, så da krigen slutta var det virkelig fullt hus der.

Det er bare et par eksempler på kvinners innsats i D13; det var mange flere som bidro i forskjellige roller.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Diesen, Terje: ''Milorg i Stor-Oslo: distrikt 13s historie''. Utg. Orion. Oslo. 1997. 
* Informasjonen er hentet fra http://lokalhistoriewiki.no/
* Bjaaland, Torstein: ''Sabotøren: Historien om Per Røed og Milorgs ukjente motstandsgruppe AKS 13 000''. Oslo: Gyldendal. 2018.
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Milorg|D13]]
[[Kategori:Etableringer i 1942]]