Redigerer Millicent Fawcett

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Suffrage Alliance Congress, London 1909.jpg|thumb|upright=1.2|[[Thora Daugaard]] (Danmark), [[Louise Qvam]] (Norge), [[Aletta Jacobs]] (Nederland), [[Annie Furuhjelm]] (Finland), Mirowitch (Russland), [[Käthe Schirmacher]] (Tyskland), Honneger (Sveits), uidentifisert. Nederst fra venstre: uidentifisert, [[Anna Bugge Wicksell]] (Sverige), [[Ann Shaw]] (USA), Millicent Fawcett (president, England), [[Carrie Chapman Catt]] (USA), [[Fredrikke Marie Qvam]] (Norge), [[Anita Augspurg|Anita Augsburg]] (Tyskland) under Suffrage Alliance Congress i London, 1909{{Byline|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
'''Millicent Garrett Fawcett''' (født [[11. juni]] [[1847]] i [[Aldeburgh]], død [[5. august]] [[1929]]) var en britisk forkjemper for [[kvinnelig stemmerett|kvinners stemmerett]] og [[jenters og kvinners utdanning]], liberal politiker og en de fremste lederskikkelsene internasjonalt innen den [[liberal feminisme|liberale kvinnesaksbevegelsen]] i sin levetid. Hun var president for [[National Union of Women’s Suffrage Societies]] og medstifter og visepresident i [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]]. Fawcett var den fremste lederskikkelsen i den britiske moderate [[suffragist]]bevegelsen som vektla konstruktive reformer og arbeid gjennom parlamentariske kanaler og kontakt med ledende politikere, og som stod i skarp motsetning til de radikale [[suffragette]]ne. Hun var også en viktig inspirator for [[Gina Krog]] og den norske kvinnesaksbevegelsen.

==Bakgrunn==
Millicent Garrett ble født i [[Aldeburgh]] og var blant de ti barna av forretningsmannen Newson Garrett og Louisa født Dunnell. I 1867 ble hun gift med den liberale politikeren og økonomen [[Henry Fawcett]], som bl.a. satt i det britiske parlamentet og regjeringen. De var foreldre til matematikeren [[Philippa Fawcett]].

==Virke==
Hun arbeidet for å bedre kvinners tilgang til høyere utdannelse, og var medgrunnlegger av [[Newnham College, Cambridge]] i 1871. Hun var president for [[National Union of Women’s Suffrage Societies]] (NUWSS) fra 1890 til 1919.

Fawcett stod for en moderat, liberal linje og definerte seg som ''[[suffragist]]'', ikke som ''[[suffragette]]''. Hun var en prinsippfast forsvarer av en saksfokusert arbeidsform gjennom konstruktivt samarbeid med ledende politikere og publisistisk virksomhet, og tok skarp avstand fra suffragettenes direkte aksjoner og ulydighet. Fawcett arbeidet i stedet systematisk for lovendringer for å gi kvinner stemmerett. Organisasjonen hun ledet begynte å omtale seg som «law-abiding» som kontrast til suffragettene, som hun så på som skadelige for stemmerettskampen. Hun uttalte at «''I cannot say I became a suffragist. I always was one, from the time I was old enough to think at all about the principles of Representative Government''.»<ref>{{Cite news |url=https://www.telegraph.co.uk/women/politics/hidden-credits-1-millicent-fawcett-ethel-smyth/ |title=How Millicent Fawcett and Ethel Smyth helped women win the vote |last=Lyons |first=Izzy |date=5. februar 2018 |work=The Telegraph }}</ref>

Hun var medstifter av [[International Alliance of Women|Den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen]] (IWSA) i 1904 og ble visepresident i organisasjonen. Under innflytelse fra Fawcett nektet IWSA de radikale britiske suffragettene medlemskap i 1906. Fawcett ble i 1880 kjent med [[Gina Krog]], og hun var et stort forbilde for Krog i kvinnesaksarbeidet i Norge, også i valget av arbeidsform. Hun var dermed en inspirator også for [[Norsk Kvinnesaksforening]].

I 1901 ble hun utnevnt til leder for en kommisjon som skulle undersøke konsentrasjonsleirene brukt i [[boerkrigen]] i [[Sør-Afrika]] for den britiske regjeringen.<ref>{{kilde www|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/WfawcettM.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090310085734/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/WfawcettM.htm |arkivdato=2009-03-10 }}</ref>

Fawcett ble i 1925 utnevnt til storkorsdame (GBE) av [[Order of the British Empire]]. Hun ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen ''[[Sir|dame]]'' foran sitt navn. I 2018 ble hun den første kvinnen som fikk en statue på [[Parliament Square]]. Samme år kåret [[BBC]] henne til den mest innflytelsesrike kvinnen de siste hundre årene i Storbritannia.<ref>{{Cite web |url=http://www.bbc.co.uk/programmes/articles/hc1MT1MS8M5vQqWPQqbvJZ/todays-most-influential-woman-vote |title=Today's 'most influential woman' vote |publisher=BBC Radio 4}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fawcett, Millicent}}
[[Kategori:Stemmerettsforkjempere]]
[[Kategori:Engelske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Order of the British Empire (GBE)]]
[[Kategori:Personer fra Suffolk Coastal]]