Redigerer
Militærbase
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Fort-Jefferson Dry-Tortugas.jpg|thumb|Det nå nedlagte Fort Jefferson i [[Florida]].]] [[Fil:Winston Barracks.jpg|thumb|[[Kaserne]]r på en britisk militærbase]] [[Fil:47th CSH0216.JPG|thumb|En militærleir]] [[Fil:US Navy 101123-N-6436W-038 Seabees assigned to Naval Mobile Construction Battalion (NMCB) 40 work with Afghani contractors to place concrete for he.jpg|thumb|Ingeniørtropper i den amerikanske marinen bygger en militærbase i [[Afghanistan]].]] En '''militærbase''' er et område som er opprettet for å huse [[militære|militært]] utstyr, [[soldat]]er og andre personer som jobber for et [[militærvesen]]. Basene kan ha et eller flere formål, som eksempelvis [[fortifikasjon]], [[lager]], militær [[skipsbygging]], [[militær utdanning]], militær [[administrasjon]], og strategisk ledelse. Rene administrasjons- eller skoleinstitusjoner vil normalt ikke betegnes som militær base. Historisk har militære baser alt etter formålet, blitt lagt på strategisk viktige steder, eller omvendt på godt beskyttede steder langt inne på eget territorium for å unngå fiendtlig overtakelse. Historisk har oversjøiske militærbaser ofte hatt som oppgave å stasjonere tropper som kontrollerer en [[koloni]]. I krigstid eller fredsbevarende operasjoner kan det etableres midlertidige militære baser. Eksempler fra [[Afghanistan]] er [[ISAFs militærbase i Ghowrmach|Ghowrmach-basen]] og [[Marmal-leiren]], [[Bagram Air Base|Bhagram-basen]] og [[Eglin Air Force Base]]. ==Lokalisering og bygging== I mange land vil militære baser bygges av sivile entreprenørselskaper, mens andre land har egne spesialiserte utbyggingsavdelinger organisert under forsvarsmakten, Eksempler på det siste er [[Royal Engineers]] som har bygget mange av de britiske militærbasene, og [[U.S. Army Corps of Engineers]] som har gjort en rekke militære byggeoppdrag på vegne av USA. Militærbaser kan ha inntil 10 000 eller flere styrker stasjonert. I [[Sovjetunionen]] var det under [[den kalde krigen]] tradisjon for å definere hele byer som militære soner, særlig der hvor det skjedde viktig våpenforskning. [[Fort Bragg]] i USA har mer enn {{formatnum:50000}} stående mannskaper.<ref>[https://www.army-technology.com/features/feature-largest-military-bases-world-united-states/]</ref> Det er i Vesten vanlig å lokalisere baser nær byer for å kunne gi mannskaper et tilbud av sivile tjenester, jobbmuligheter for ektefeller, osv. Således hadde [[Tyskland]] hele ti baser med mer enn 3 000 mannskaper i [[2011]], hvorav alle unntatt to lå i byer med mer enn 100 000 innbyggere.<ref>Disse ti var: Köln (7910), Wilhelmshaven (7780), Koblenz (7550), Münster (6260), Kiel (5290), Berlin (5190), Augustdorf (4050), Seedorf (3490), Bonn (3470), Ulm (3200). Kilde:[http://www.bmvg.de/resource/resource/MzEzNTM4MmUzMzMyMmUzMTM1MzMyZTM2MzEzMDMwMzAzMDMwMzAzMDY3NzU2Yjc2NzI2YjY2MzEyMDIwMjAyMDIw/Stationierung%20barrierefrei_3-11-2011%20PC.pdf Det tyske forsvarets tjenestesteder] - ''Forsvarsdepartementet (Tyskland)'', oktober 2011, tabellvedlegg.</ref> Ofte har man samtidig en arv av mange små militære anlegg. Det tyske forsvaret hadde i hele 394 tjenesteder i 2011, men av disse ble 91 besluttet sterkt redusert og 31 baser besluttet helt nedlagt - inklusive seks steder som hadde mer enn 1 000 tjenestegjørende mannskaper.<ref>[http://www.bmvg.de/resource/resource/MzEzNTM4MmUzMzMyMmUzMTM1MzMyZTM2MzEzMDMwMzAzMDMwMzAzMDY3NzU2Yjc2NzI2YjY2MzEyMDIwMjAyMDIw/Stationierung%20barrierefrei_3-11-2011%20PC.pdf Det tyske forsvarets tjenestesteder] - ''Forsvarsdepartementet (Tyskland)'', oktober 2011, side 17.</ref> Danmark har svært få baser, eksempelvis har flyvåpenet og Søværnet felles hovedkvarter i [[Karup]] på Jylland.<ref>[http://www2.forsvaret.dk/eng/Organisation/Navy/Pages/Navy.aspx The Royal Danish Navy] {{Wayback|url=http://www2.forsvaret.dk/eng/Organisation/Navy/Pages/Navy.aspx |date=20160819152741 }} - ''Forsvaret''. Besøkt 2. august 2016.</ref> Ved militærbaser hersker militær jurisdiksjon; [[militærpoliti]], vakter og [[offiser]]er har generell politimyndighet i baseområdet og umiddelbare omgivelser. Det er ikke uvanlig med fotoforbud i en viss avstand til basen, og generelt adgangsforbud for uvedkommende til selve baseområdet. I Norge var beskyttelsen og ferdselsforbudet hjemlet i [[lov om forsvarshemmeligheter]] fra 1914, og i [[sikkerhetsloven]] fra 1998. ==Garnisoner== Landstridskrefter har ofte baser med lager- og utdanningsfunksjoner, mens den strategiske ledelsen kan skje fra ulike stabskomplekser som ikke er særlig stedsbundet. [[Russland]] har en viktig, fremskutt base i [[Kaliningrad]] ved Østersjøen. Historisk sett har Sverige hatt ulike baser for hæren, etter [[freden i Roskilde]] fikk Sverige bedre tilgang til Kattegat og etablerte [[Karlsten festning]] i [[Marstrand]] som fremskutt styrkebase mot Danmark-Norge. Storbritannias viktige landstridsbaser har omfattet [[Preston]] (1848), [[Sheffield]] (1854) og [[Chelsea]] (1861), samt i etterkrigstiden også [[Westfalen Garrison]] i det vestre Tyskland, som er base for den 20. pansrede infanteribataljon. Irland har sin hovedbase for hæren i [[Kildare]] (Curragh Camp) siden 1855. Frankrike har oversjøiske hærbaser i blant annet [[Fransk Guyana]], [[Gabon]], [[Senegal]], og [[Ny-Caledona]], som alle er nåværende eller tidligere kolonier. ==Marinebaser== [[Fil:Zaozersk submarine.jpg|thumb|[[Zapadnaja Litsa (base)|Zapadnaja Litsa]] er en av to hovedbaser for Sovjetunionens, senere Russlands, nordflåte.]] Innenfor atlanterhavsområdet har både [[Warszawapakten|Østblokk]]- og [[NATO]]-landene hatt viktige, ofte kombinerte baser som i etterkrigstiden har antatt enorme dimensjoner. Ikke minst har baser for marinestyrker, på grunn av store plassbehov, opptatt store arealer, slik som de store marinebasene i [[Pearl Harbor]], [[Norfolk (Virginia)|Norfolk]], [[Gibraltar]], [[Portsmouth]] og [[Haakonsvern|Bergen]]. USAs marine har en viktig base med tilhørende interneringsleir i [[Guantanamo Bay Naval Station|Guantanamo]] på Cuba, en arv fra tiden før Castro-regimet kom til makten i [[1959]]. [[Sovjetunionen]] har hatt store marinebaser i [[Zapadnaja Litsa]] og [[Severomorsk]] (Nordflåten), [[Kaliningrad]] og [[Paldiski]] (Østersjøflåten), [[Sevastopol]] (Svartehavsflåten) og [[Vladivostok]] (Stillehavsflåten), samt oversjøisme marinebaser i blant annet [[Tartus]] i Syria. og Cam Ranh i [[Vietnam]]. Historisk hadde den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] marinen hovedbase på [[Marinestasjon København|Holmen]] i København, som forble hovedbase for den danske marine i 300 år fra 1690 til 1990. Den [[Sverige|svenske]] marinens hovedbase var skiftevis [[Stockholm]] eller [[Karlskrona]]. [[Storbritannia]] har historisk hatt viktige marinebaser i [[Bristol]], [[Sheerness]] (verft), [[Malta]] (Fort Madalena), [[Gibraltar]] og [[Cape Town]], dagens hovedbase er [[Portsmouth]]<ref name="europarl.europa.eu">''[http://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2004_2009/documents/dv/sede300309studype407004_/SEDE300309StudyPE407004_en.pdf The Status and Location of the Military Installations of the Member States of the European Union]'', EU-parlamentet, februar 2009.</ref> mens det i [[2015]] ble startet bygging av en fremskutt britisk marinebase i [[Bahrain]] i Persiagulfen.<ref>[https://www.gov.uk/government/news/construction-begins-on-new-base-for-the-royal-navy-in-bahrain «Construction begins on new base for the Royal Navy in Bahrain»] - ''Storbritannias regjering'', pressemelding 31.oktober 2015.</ref> Den tyske marine har benyttet baser i [[Kiel]], [[Eckernförde]], og [[Wilhelmshaven]]. [[Frankrike]] har hovedbase for marinen i [[Toulon]] og framskutt base i [[Djibouti]].<ref name="europarl.europa.eu"/> I Nederland oppstod betegnelsen orloog om militært skipsflagg, og [[orlogsstasjon]] ble en nordeuropeisk betegnelse på marinebaser. ==Flybaser== [[Fil:KadenaAirBaseOkinawa.jpg|thumb|[[Kadena Air Base]] er det amerikanske flyvåpenets hovedbase i [[Japan]].]] Også militære flyplasser er ofte større baser for strategisk ledelse, utdanning, eller utrusting av kampfly. Den operative hovedbasen for [[U.S. Air Force]] er Langley-Eustis-basen i [[Newport News]], ''Global Strike Command'' har hovedbase ved [[Barksdale Air Force Base]] i [[Louisiana]], mens de amerikanske luftstyrkene har større baser også ved [[Ramstein Air Base]] i Tyskland, [[Aviano Air Base]] i Italia, [[Kunsan Air Base]] i Sør-Korea, og [[Kadena Air Base]] i Japan. Det britiske [[Royal Air Force]] har hovedbase ved [[Brize Norton]] og oversjøiske baser på blant annet [[Ascension Island]] og [[Falklandsøyene]]. Det amerikanske og britiske flyvåpen har felles framskutte baser blant annet på [[Diego Garcia]], i [[Incirlik Air Base|Incirlik]] i Tyrkia, og Al-Udeid Air Base i [[Qatar]] - sistnevnte med 10 000 amerikanske soldater stasjonert i 2015.<ref>[http://www.globalsecurity.org/military/facility/udeid.htm Al Udeid Air Base] - ''GlobalSecurity.org''. Besøkt 2. august 2016.</ref> Det franske flyvåpenet har hovedbase ved [[Istres]] og en viktig framskutt base i [[Djibouti]].<ref name="europarl.europa.eu"/> Nederlands flyvåpen har sin integrerte hovedbase i Nieuw-Millingen ved [[Apeldoorn]]. ==Norge== I [[mellomkrigstiden]] hadde Norge korte rekruttøvinger av 3-4 ukers varighet, og de foregikk ofte på små lokale samlingssteder hvor rekruttene bodde hjemme under øvelsen. Disse kunne etter hvert samles og utbygges til regionale rekruttskoler, som Norge hadde helt fram til 1990-årene. I Norge har antallet militære anlegg også blitt dramatisk redusert siden [[den kalde krigen]], med nedleggelse av blant annet Hærens anlegg på Eggemoen, Hvalsmoen, Helgelandsmoen, Jørstadmoen, Sessvold, Terningmoen, Evjemoen, Gimlemoen, Vatneleiren, Trondenes og Porsanger, videre marinens baser ved Olavsvern, Karljohansvern og Marvika, samt flybasene på blant annet Rygge, Gardermoen, Asker, Kjevik, Værnes, Bodø, og (2017) Andøya. ===Garnisoner=== [[Hæren (Norge)|Hæren]] i Norge har hatt viktige trenings- og troppebaser ulike steder i landet. I [[mellomkrigstiden]] hadde Norge fortsatt rester av et landbasert festningsvesen, med viktige styrkebaser i [[Fredriksten festning|Halden]], [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[Gimlemoen|Kristiansand]], og [[Hegra festning|Trøndelag]]. I [[etterkrigstiden]] var det større baser i [[Indre Troms]] (divisjonsnivå) og [[Porsanger]] (bataljonsnivå), grensestyrke i [[Sør-Varanger]] (bataljonsnivå), samt lagre for alliert utstyr i [[Nord-Trøndelag]]. I mellomkrigstiden hadde Norge også et fast stasjonert grensekompani mot Finland i [[Skibotn]]. ===Orlogsstasjoner=== I Norge har marinens hovedbase vært [[Fredriksvern]] (Stavern), [[Karljohansvern]] (Horten), og [[Haakonsvern]] (Bergen), mens mindre marinebaser har omfattet særlig [[Sortland]] for [[Kystvakten]], [[Olavsvern]] (Tromsø) for [[undervannsbåt|ubåtvåpenet]], og [[Marvika]] (Kristiansand) for samtrening med tysk marine. ===Flystasjoner=== I Norge har historisk [[Fornebu]], [[Gardermoen]] (transportfly), [[Rygge flyplass]], [[Bodø flyplass]] og [[Ørland flyplass]] vært viktige baser for [[Luftforsvaret]], mens redningshelikoptrene har hatt seks baser, blant annet Rygge, [[Sola flyplass|Sola]], og [[Stasjonsgruppe Banak|Banak]]. I framtiden vil Ørland være luftforsvarets eneste fullt utrustede flystasjon for kampfly. ==Referanser== <references /> ==Kilder== *«Militærbalansen», redigert av ''International Institute for Strategic Studies,, (London), utgitt årlig av ''[[Den norske atlanterhavskomite]]'', diverse årganger. * ''[http://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2004_2009/documents/dv/sede300309studype407004_/SEDE300309StudyPE407004_en.pdf The Status and Location of the Military Installations of the Member States of the European Union]'', EU-parlamentet, februar 2009. ==Eksterne lenker== * [https://www.baseops.net/ Oversikt over flymilitære baser globalt] - ''BaseOps.net''. Besøkt 2. august 2016. * [https://web.archive.org/web/20100530194449/http://www.remuseum.org.uk/rem_his_engineer.htm Historisk oversikt over britiske baser] - ''Royal Engineers Museum''. Besøkt 2. august 2016. * [https://web.archive.org/web/20170622183155/http://www.militaryinstallations.dod.mil/MOS/f?p=MI%3AENTRY%3A0 Oversikt over baser i USA] - ''Forsvarsdepartementet (USA)''. Besøkt 2. august 2016. * [http://www.bmvg.de/resource/resource/MzEzNTM4MmUzMzMyMmUzMTM1MzMyZTM2MzEzMDMwMzAzMDMwMzAzMDY3NzU2Yjc2NzI2YjY2MzEyMDIwMjAyMDIw/Stationierung%20barrierefrei_3-11-2011%20PC.pdf Det tyske forsvarets tjenestesteder] - ''Forsvarsdepartementet (Tyskland)''. Besøkt 2. august 2016. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Militære installasjoner]] [[Kategori:Bebyggelsestyper]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon