Redigerer Milford Haven

{{Infoboks Wales sted
| navn = Milford Haven
| walisisk = ''Aberdaugleddau''
| bilde = A4076 Hamilton Terrace, Milford Haven - geograph.org.uk - 1637380.jpg
| bildetekst = A4076 Hamilton Terrace i Milford Haven
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|town]]'')
| befolkning = 14798
| befolkningsår = 2021<ref name="citypopulation"/>
| hovedområde = [[Pembrokeshire]]
| tradisjonelt = [[Pembrokeshire]]
| bevart = [[Dyfed]]
| breddegrad = 51.71418
| lengdegrad = -5.04274
}}
'''Milford Haven''' ([[walisisk]]: ''Aberdaugleddau'') er en by og et samfunn i [[Pembrokeshire]] i [[Wales]]. Den ligger på nordsiden av Milford Haven Waterway, en elvemunning som danner en naturlig havn som har vært brukt som havn siden [[middelalderen]]. Milford Haven er det mest folkerike samfunnet i grevskapet, med en befolkning i henhold til folketellingen i 2021 på 14 798 innbyggere.<ref name="citypopulation">[https://www.citypopulation.de/en/uk/wales/admin/pembrokeshire/W04000451__milford_haven/ «Milford Haven Community in Wales»], ''City Population''</ref>

Byen ble grunnlagt i 1790 av [[William Hamilton]]. Han hadde til hensikt at det skulle være havn for [[hvalbåt]]er, men innen 1800 utviklet det seg som et [[skipsverft]] for [[Royal Navy]], noe det forble til skipsverftet ble overført til [[Pembroke (Wales)|Pembroke]] i 1814. Det ble deretter en kommersiell [[dokk]], med fokus som på 1960-tallet, etter byggingen av et [[oljeraffineri]] bygget av [[Esso]], endret det seg til logistikk for fyringsolje og flytende gass. Innen 2010 var byens havn blitt den fjerde største i [[Storbritannia]] målt i tonnasje,<ref>[https://web.archive.org/web/20090324073116/http://new.wales.gov.uk/deet/publications/transport/wts/wtstrategy/wtsfe.pdf?lang=en «Connecting the Nation – The Wales Transport Strategy Welsh Assembly Government»] (PDF), ''One Wales''. April 2008. s. 29. Arkivert fra [http://new.wales.gov.uk/deet/publications/transport/wts/wtstrategy/wtsfe.pdf?lang=en originalen] (PDF) 24. mars 2009.</ref> og fortsetter sin viktige rolle i Storbritannias energisektor med flere oljeraffinerier og en av de største terminalene for [[flytende naturgass]] i verden.

Byens havn er opprinnelig naturlig, og er dannet av elven [[Pembroke (elv)|Pembroke]] og bukta Daugleddau; elven Pembroke og elven Cleddau har gitt byen sitt walisiske navn ved at begge munner ut i den samme bukta. Den tar imot særlig oljetankere, fergetrafikk til og fra [[Irland]] og fritidsbåter. I tillegg til havnen er oljeraffinering viktigste næringsvei i byen. Blant severdigheter i byen er Fort Hobberston, den ene av festningverk bygget i [[1865]] for å forsvare havnen, samt et museum og ruinene av et gammelt observatorium. 

Den naturlige havnen ivar kjent som en trygg havn og ble utnyttet til flere historiske militære operasjoner gjennom historisk tid. Felttog utført fra Haven omfattet en del av invasjonen av [[Irland]] i 1171 av [[Henrik II av England|Henrik II]] og av [[Oliver Cromwell]] i [[1649]]. Styrker som har gjort landgang her er blant annet franske eller [[Bretagne (historisk region)|bretonske]] Jean II de Rieux’ forsterkninger til [[Owain Glyndŵr]]s walisiske opprør i 1405. I 1485 gikk den framtidige [[Henrik VII av England|Henrik VII]] i land nær fødestedet sitt i bukta Mill Bay før han marsjerte videre til England.

== Historie ==
[[Fil:Milford Haven Panoramic Attwood.jpg|thumb|left|Milford Haven ved Attwood, utsyn vestover, 1776]]

Byen Milford ble grunnlagt i 1793, etter at [[William Hamilton]] fikk vedtatt en parlamentslov, ''Hubberston and Pill, Pembroke, Docks and Piers Act 1790 (30 Geo. 3. c. 55)'', for å etablere havnen i Milford, og har fått navnet sitt fra den naturlige havnen i Milford Haven, som hadde blitt brukt i flere hundre år som et mellomlandingssted på sjøreiser til Irland og som et ly for norrøne nordboere og [[viking]]er. Den var kjent som en trygg havn<ref>Loyn, Henry (1976): [http://vsnrweb-publications.org.uk/Vikings%20in%20Wales.pdf ''The Vikings in Wales''], The Viking Society For Northern Research.</ref> og er nevnt i [[William Shakespeare|Shakespeares]] ''[[Cymbeline]]'' (1610) som ''«blessed Milford»'' («velsignede Milford»).<ref>Shakespeare, William: [http://shakespeare.mit.edu/cymbeline/cymbeline.3.2.html Cymbeline Act 3, Scene 4], ''The Complete Works of William Shakespeare''</ref> 

Den ble brukt som base for flere militære operasjoner, som [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke|Richard de Clares]] invasjon av [[Leinster]] i 1167,<ref>Gibbons, Gavin (1971): ''South Wales Its Valleys, Coasts and Mountains'', Geographia Map Company, ISBN 978-0092054907</ref> [[Henrik II av England|Henrik IIs]] invasjon av Irland i 1171,<ref>Brennan, Joseph J. (2008): ''A Catechism of the History of Ireland: Ancient, Medieval, and Modern (1878)'', Kessinger Publishing. ISBN 1-4367-1986-0</ref> [[Johan av England]]s fortsatte undertrykkelse av irene i 1185 og 1210<ref>Miles, Dilwyn (1984): ''Portrait of Pembrokeshire'', Robert Hale Ltd. ISBN 0-7090-2004-X</ref> og [[Oliver Cromwell]]s invasjon av Irland i 1649;<ref> [https://www.historyonthenet.com/english-civil-war-timeline «English Civil War Timeline: What Exactly Happened?»], ''History On The Net''</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20171107004142/http://www.british-civil-wars.co.uk/timelines/1649.htm «4 August 1649 Timeline»], ''British Civil wars''. Arkivert fra [http://www.british-civil-wars.co.uk/timelines/1649.htm originalen] 7. november 2017</ref> mens styrker som har gjort landgang er blant annet Jean II de Rieuxs forsterkning av Glyndŵr-opprøret i 1405 og [[Henrik VII av England|Henrik VIIs]] landgang ved i 1485 før han marsjerte mot England. Ved slutten av 1700-tallet ble de to lokale elvene brukt til å laste og losse varer,<ref> George, Barbara J.: [http://fsj.field-studies-council.org/media/344483/vol2.1_33.pdf Pembrokeshire Sea Trading Before 1900] (PDF), ''Field Studies Journal''; s. 5–6</ref> og omkringliggende bosetninger ble etablert, herunder det middelalderske kapellet og gårdsbruket Summer Hill Farm, de eneste menneskeskapte strukturene på det framtidige stedet for Milford.<ref name="McKay">McKay, Ken (1989): ''A Vision of Greatness: The History of Milford 1790–1990'', Brace Harvatt Associates. ISBN 978-0-9515212-0-5</ref>

[[William Hamilton]], byens grunnlegger, hadde ervervet landet fra sin hustru, Catherine Barlow fra Slebech.<ref name="McKay"/> Hans nevø, Charles Francis Greville, inviterte syv [[Vennenes samfunn|kvekerfamilier]] fra amerikanske [[Nantucket]] og [[Martha's Vineyard]] til å bosette seg i den nye byen og utvikle en hvalfangstflåte.<ref>Allen, Richard C. (2010): Nantucket Quakers and the Milford Haven Whaling Industry, C. 1791–1821, ''Quaker Studies'', '''15'''(1), s. 6-31. ISSN 1363-013X</ref><ref> Barnes, David (2005): ''The Companion Guide to Wales'', Companion Guides. ISBN 978-1-900639-43-9</ref> De begynte med å bygge et [[skipsverft]] og leide det ut til herrene Harry og Joseph Jacob. I desember 1796, i en uvanlig ordning, tok [[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]]s marinestyret kontakt med Jacobs-verftet for å bygge en [[fregatt]] og senere et [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]] 74 kanoner. På grunn av en kombinert mangel på lokalt stående [[Eikeslekta|eik]], tilgang til tømmerforsyninger fra [[Østersjøen]] og lokal kompetanse i volum, gikk imidlertid Jacob-operasjonen snart [[konkurs]].<ref name="Guard">Guard, J.S. (5. januar 2004): [http://www.gwpda.org/naval/pembroke.htm H.M. Dockyard Pembroke – A Brief History], ''J.S.Guard''.</ref>

[[Fil:Great Eastern Milford Haven 2.JPG|thumb|[[DS «Great Eastern»]] i Milford Havens havn, 1870s]]
[[Fil:Fishing-fleet-laid-up-milford-haven-1921.jpg|thumb|Fiskeflåten lå fast i Milford-dokkene under kullgruvearbeidernes streik, sammen med troppeskip for transport av soldater til Irland, 1921]]
I 1800, etter Jacobs & Sons’ konkurs, ble marinestyrets overordnede, Jean-Louis Barralier, overtalt til å leie ut tomten til marinestyret og utvikle et skipsverft for bygging av krigsskip.<ref> [https://www.britannica.com/EBchecked/topic/382236/Milford-Haven «Milford Haven»], ''Britannica''; [https://www.milfordwaterfront.co.uk/discover/our-history «Haven of History»], Timeline, ''Milford Waterfront''</ref> Syv kongelige fartøy ble til slutt sjøsatt fra skipsverftet, herunder HMS «Surprise» og HMS «Milford».<ref>Edwards, Sybil (2009): ''The Story of the Milford Haven Waterway'', Logaston Press. ISBN 978-1-906663-10-0.</ref> Byen ble bygget i et rutenettmønster, antatt å ha vært etter tegning av Jean-Louis Barrallier, som fortsatt hadde ansvaret for skipsbyggingen der for marinestyret.<ref>[https://web.archive.org/web/20101216215621/http://cambria.org.uk/HLC/milford/area/307.htm «Archaeology in Wales – Ymddiriedolaeth Archaeolegol Dyfed – Dyfed Archaeological Trust»], ''Cambria.org.uk''. Arkivert fra [http://cambria.org.uk/HLC/milford/area/307.htm originalen] 16. desember 2010.</ref><ref> [http://www.icahistcarto.org/PDF/Steward_HJ_-_Francis_Barrallier_A_Life_in_Context.pdf «Francis Barrallier A_Life in Context»] (PDF), ''Icahistcarto.org''</ref> Mellom 1801 og 1803 ble byen og vannveien beskyttet av midlertidige militære [[Batteri (artilleri)|batterier]] ved Hakin Point og sør for St. Katherine's Church, som svar på den oppfattede trusselen etter [[Fishguard]]-invasjonen.<ref>Phillips, Benjamin (2013): ''A Pembrokeshire's Forts & Military Airfields 1535 - 2010'', Logaston Press, ISBN 9781906663735.</ref>

Den 11. oktober 1809 anbefalte en marinekommisjon kjøp av anlegget i Milford Haven og formell etablering av et verft for den britiske marinen. Dette skyldtes, ifølge rapporten, at skipene som ble bygget i Millford hadde vist seg å være billigere på grunn av de lave forsyningskostnadene og det rikelige tilbudet av arbeidskraft.<ref name="Guard"/> Den foreslo kjøp av verftet for £4 455.<ref name="Guard"/> Men siden dette var etter [[slaget ved Trafalgar]] (21. oktober 1805), da behovet for marineskip minket under [[Napoleonskrigene]], og dessuten på et så avsidesliggende sted, virket forslaget forvirrende. I lys av slutten på det fransk-spanske engasjementet på marine og sammenslåingen av de to sidene av den britiske marinen under Admiralitetsrådet, tyder det faktum at den franskfødte Barallier ville forbli ved makten sterkt på at den britiske marinen aksepterte at skipenes manøvrerbarhet var dårligere enn den fransk-spanske alliansens. I et forsøk på å rette opp i denne situasjonen ble Royal Navys første skole for marin arkitektur åpnet i Portsmouth i 1810.<ref>[http://www.portsmouthdockyard.org.uk/PORTSMOUTH%20DOCKYARD%20SCHOOL.pdf «Portsmouth Dockyard School»] (PDF), ''Portsmouthdockyard.org.uk''. 2010.</ref> Millford skulle da i praksis opprettes som et modellverft under fransk ledelse, hvorfra man kunne ta lærdom for implementering i andre verft.<ref name="Guard"/>

I 1814 ble Royal Dockyard overført til verftet [[Pembroke Dock]];<ref>Bartholomew, John (1887): [http://www.visionofbritain.org.uk/place/place_page.jsp?p_id=954 «Gazetteer of the British Isles»] (utdrag), fra ''Vision of Britain.org''.</ref> da Robert Fulke Greville arvet eiendommen i 1824, ble det imidlertid startet en kommersiell [[dokk]] som ble hjemmet til en vellykket fiskeindustri.<ref> [https://web.archive.org/web/20110605131558/http://www.archivesnetworkwales.info/cgi-bin/anw/fulldesc_nofr?inst_id=32&coll_id=1070&expand= Pembrokeshire Record Office], fra ''Archives Network Wales''. Arkivert fra [http://www.archivesnetworkwales.info/cgi-bin/anw/fulldesc_nofr?inst_id=32&coll_id=1070&expand=originalen] 5. juni 2011</ref> I 1849 ble distriktet Hakin beskrevet som et betydelig sentrum for båtbygging,<ref>Lewis, Samuel (1849): [http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=47835&strquery=hubberston#s7 ''A Topographical Dictionary of Wales''], s. 430–440. Via ''British History Online''.</ref> og i 1906 hadde Milford blitt den sjette største fiskehavnen i Storbritannia, og befolkningen økte. Avisen ''Pembrokeshire Herald'' hevdet i 1912 at «fiskehandelen er Milfords eneste industri ... byens befolkning har doblet seg takket være den».<ref name="fieldstudies"> [https://web.archive.org/web/20101215090644/http://field-studies-council.org/fieldstudies/documents/vol1.2_10.pdf «Population Changes Round The Shores of Milford Haven From 1800 to the Present Day»] (PDF). ''Gilpin, Margaret C; Field Studies Journal''. Arkivert fra [http://field-studies-council.org/fieldstudies/documents/vol1.2_10.pdf originalen] (PDF) 15. desember 2010.</ref>

I 1863 kom jernbanenettet til Milford, og koblet det til [[Haverfordwest]]-linjen og videre. I 1866 ble arbeidet med en ytterligere utvidelse fullført som ga tilgang til dokkene og verftet for skipsopphugging på østsiden av byen.<ref> Wilson, John Marius (1870-72): [https://www.visionofbritain.org.uk/descriptions/entry_page.jsp?text_id=993170&word=NULL «Descriptive Gazetteer Entry for MILFORD»], Imperial Gazetteer of England and Wales, ''Vision of Britain ''</ref> Mellom 1875 og 1886 var [[dampskip]]et [[DS «Great Eastern»]] en permanent inventar ved Milford Docks, og ble værende der for langvarige reparasjoner.<ref>[https://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1886/05/23/103112495.pdf «The Great Eastern»] (PDF), ''New York Times'', 23. mai 1886.</ref> Ankomsten til dokkene ble hyllet som et eksempel på størrelsen på skipene byen kunne forvente å tiltrekke seg.<ref name="McKay"/>

[[Fil:Victorian Water Fountain (geograph 7035315).jpg|thumb|left|upright|Viktoriansk drikkefontene utenfor rådhuset]]

På slutten av 1850-tallet begynte arbeidet med et nettverk av militære befestninger, kalt ''fort'', på begge sider av elvemunningen ved Milford Haven, som et direkte resultat av Royal Commission on the Defence of the United Kingdom.<ref>[https://www.palmerstonfortssociety.org.uk/the-report-of-the-1859-royal-commission «The Report of the 1859 Royal Commission»], ''Palmerston Forts Society''</ref> De to befestningene ble utformet i den hensikt å forsvare Storbritannia mot fransk invasjon, men ble aldri brukt til dette formålet. Bemerkelsesverdige eksempler i byen var Fort Hubberstone i Gelliswick og Scoveston Fort nordøst for byen.

I 1901 hadde byens befolkning nådd 5102 innbyggere, og i 1931 hadde den ytterligere doblet seg til 10104.<ref name="Population_Time">[http://www.visionofbritain.org.uk/data_cube_table_page.jsp?data_theme=T_POP&data_cube=N_TPop&u_id=10178605&c_id=10001043&add=N «Milford Haven UD: Total Population»], ''A Vision of Britain Through Time'': Population Statistics</ref> Under [[første verdenskrig]] var Haven et samlingssted for konvoier til [[Gibraltar]], og en base under kommando av R.N.R.-kaptein (og pensjonert admiral) Charles Holcombe Dare, for å motvirke aktiviteten til tyske ubåter utenfor kysten av Pembrokeshire.<ref name="Western_Telegraph">[https://www.westerntelegraph.co.uk/news/17217924.pembrokeshires-front-line-role-in-the-u-boat-war/ «Pembrokeshire's front line role in the U-boat war»], ''Western Telegraph''. 11. november 2018.</ref> Tidlig på 1900-tallet var det en periode med økt [[urbanisering]] av området; i perioden fra første verdenskrig til 1937 ble 312 kommunale boliger bygget, og offentlige tjenester, som strømforsyning og [[kloakk]], ble fullført.<ref name="McKay"/> Den bratte stigningen til Rath ble på denne tiden konstruert, og i 1939 ble Milford Haven rådhus åpnet på Hamilton Terrace, som på den tiden hadde en innebygd brannstasjon. I 1939 ble det også åpnet et utendørs [[svømmebasseng]] på Rath.<ref name="McKay"/>

[[Fil:THE ROYAL NAVY DURING THE SECOND WORLD WAR.jpg|thumb|En britisk konvoi, med ballongbeskyttelse, forlater havnen i Milford Haven i andre verdenskrig.]]

Under [[andre verdenskrig]] ble Milford Haven valgt som base for allierte amerikanske tropper, og omtrent 1000 amerikanske militærpersonell var innlosjert i byen på denne tiden. De bemannet en amfibisk base som omfattet et sykehus bygget i Hakin og et dokkkompleks i RNMD Milford Haven. Basen hadde 71 offiserer og 902 menige, og spilte en rolle i forberedelsene til D-dagen og [[invasjonen i Normandie]].<ref>[https://web.archive.org/web/20091128130630/http://www.experiencepembrokeshire.com/history-archaeology/military-heritage/milford-haven «Milford Haven»], ''Experience Pembrokeshire''</ref> Til tross for sin strategiske betydning som hjemmet til et stort fiskemarked, et gruvedpot, en linfabrikk og hus for en rekke militærpersonell, unnslapp Milford alvorlig skade fra tysk bombing under andre verdenskrig. Sommeren 1941 falt en bombe på jorder nær Priory Road, og senere samme år skadet en bombe et hus i Brooke Avenue. I ingen av tilfellene var det noen tap.<ref>Richards, Bill (1995): ''Pembrokeshire Under Fire. The Story of the Air Raids of 1940-41'', Paterchurch Publications. ISBN 1-870745-05-1.</ref>

I 1960 fullførte selskapet [[Esso]] arbeidet med et [[oljeraffineri]] i nærheten av byen, som åpnet til tross for miljømessige innvendinger.<ref> «Oil Refinery For Milford Haven», ''The Glasgow Herald'', 5 November 1957.</ref> Dette ble etterfulgt av lignende utbygginger av mange andre store oljeselskaper i løpet av en 10-årsperiode, herunder [[Texaco]], [[Amoco]], [[Gulf Oil|Gulf]] og [[BP]].<ref name="John">John, Brian (1976): ''Pembrokeshire: British Topographical Series'', David & Charles. ISBN 0715371711.</ref> I 1974 kunne Milford skryte av en oljehandel på 58 554 000 tonn, som var tre ganger den samlede handelen til alle de andre havnene i Wales. I 1996 skapte området overskrifter internasjonalt da den norskeide oljetankeren «Sea Empress» gikk på grunn og forårsaket et betydelig oljeutslipp.<ref> [https://news.bbc.co.uk/1/shared/spl/hi/picture_gallery/06/uk_the_sea_empress_disaster/html/1.stm «The Sea Empress Disaster»], ''BBC News''</ref><ref>Hauge, Odd Harald; Stavrum, Gunnar (2005): ''Storeulv, en uautorisert biografi om John Fredriksen'', Gyldendal norsk forlag , ISBN 978-82-05-35346-6; s. 251. Sitat: «Gjennom et komplisert nett av stråselskaper var det han som eide skipet, og Fredriksen var i ganske godt humør. Nå pekte pilene oppover igjen og 'Sea Empress' tegnet til å bli en god butikk.»</ref> Tidlig på 1980-tallet var Esso-raffineriet det nest største i Storbritannia.<ref>Hughes, Wendy (1993): ''The Story of Pembrokeshire'', Gwasg Carreg Gwalch, ISBN 0-86381-253-8.</ref>

== Toponymi ==
Milford Haven er en anglifisering av det gamle [[Norrønt (språk)|norrøne]] navnet ''Melrfjordr'' som først ble brukt om vannveien – det norrøne ''Melr'', som betyr «sandbanke», og ''fjordr'', som betyr «fjord» eller «innløp», utviklet seg til «Milford»; senere ble begrepet «Haven» fra det [[germanske språk|germanske]] ordet ''Haven'' for «havn» lagt til.<ref>Ultraliingua: ''German-English dictionary'' (red. 2009)</ref><ref name="BBC_Wales">[https://web.archive.org/web/20110604221011/http://www.bbc.co.uk/wales/whatsinaname/sites/placenames/pages/milfordhaven.shtml «What's In A Name?: Milford Haven»], ''BBC Wales''</ref> Byen fikk navnet Milford etter «vannveien, led», og Haven ble lagt til senere, rundt 1868, da jernbaneterminalen ble bygget.<ref>Owen, Hywel Wyn; Morgan, Richard (2007): ''Dictionary of the Place-names of Wales''. Llandysul: Gomer Press. ISBN 978-1-84323-901-7; s. 321.</ref> Det [[walisisk]]e stedsnavnet for Milford Haven, «Aberdaugleddau», refererer til elvemunningen som er møtepunktet for «White River Cleddau» (Afon Cleddau Wen) og «Black River Cleddau» (Afon Cleddau Ddu).

På walisisk er begrepet Aber «utløpet» av en elv, derav beskrivelsen av samløpet mellom de to elvene og deres dannelse av en elvemunning. Cleddau kan også referere til handlingen til et våpen eller verktøy som skjærer gjennom landet.<ref name="BBC_Wales"/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Rees, James Frederick (1954): ''The Story of Milford''. Cardiff: University of Wales Press.
* McKay, Ken (1989): ''A Vision of Greatness: The History of Milford 1790–1990''. Haverfordwest: Brace Harvatt Associates. ISBN 978-0-9515212-0-5.
* Davies, John; Jenkins, Nigel (2008): ''The Welsh Academy Encyclopaedia of Wales''. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 978-0-7083-1953-6.
* Lowther, F.L. (1924): ''Milford Haven''. London: Vickery, Kyrle & Co.
* Richards, Bill (1995): ''Pembrokeshire Under Fire: The Story Of The Air Raids of 1940–41''. Pembroke Dock: Paterchurch Publications. ISBN 1870745051.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.milfordhaven-tc.gov.wales Milford Haven Town Council]
* [https://web.archive.org/web/20070928004603/http://www.pembrokeshire.gov.uk/content.asp?Language=&id=5086&nav=106,128&parent_directory_id=646 Milford Haven Town Council], nettstedet til  Pembrokeshire County Council
* [http://www.mhpa.co.uk Milford Haven Port Authority]
* [https://www.milfordwaterfront.co.uk/ Milford Waterfront]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Pembrokeshire]]