Redigerer Milada Blekastad

{{Infoboks biografi}}
'''Milada Blekastad''' (1917–2003) var en norsk [[Litteraturens historie|litteraturhistoriker]], [[Johann Amos Comenius|komeniolog]], oversetter og kulturarbeider med tsjekkisk opphav.<ref>{{Kilde www|url=https://nomiladablekastad.wordpress.com/utstilling//|tittel=Den usynlige broen. Milada Blekastad 1917–2003.|besøksdato=2019-07-17|forfattere=|dato=2017-05-07|språk=nb-NO|verk=|forlag=Forlaget Elg|sitat=For å markere 100-årsjubileet til Milada Blekastad har forlaget Elg i samarbeid med Institutt for filosofi ved Det tsjekkiske vitenskapsakademiet utformet prosjektet Den usynlige broen. Milada Blekastad 1917–2003. Prosjektet vil presentere denne personligheten for det tsjekkiske og norske publikum. Den tsjekkisk-norske vandreutstillingen om Milada Blekastads liv og verk består av elleve variable og lett transportable utstillingsvegger. Den blir åpnet 17. juni 2017 på Aulestad. Den stasjonære tsjekkisk-engelske utstillingen blir åpnet 5. september 2017 i utstillingslokalene til Det tsjekkiske vitenskapsakademiet i Národní třída i Praha. Utstillingen er støttet av forskningsprogrammet Kommunikasjonsformer og -funksjoner ved Det tsjekkiske vitenskapsakademiet og Stragegie AV21.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oversetterleksikon.no/2018/02/15/milada-blekastad-1917-2003/|tittel=Milada Blekastad, 1917–2003|besøksdato=2019-07-17|forfattere=|dato=|etternavn=|språk=nb-NO|forlag=Norsk Oversetterleksikon|sitat=}}</ref> Hennes virksomhet var knyttet til Institutt for slaviske og baltiske studier ved [[Universitetet i Oslo]]. Som litteraturhistoriker beskjeftiget hun seg særlig med livet og verkene til den tsjekkiske humanisten og filosofen [[Johann Amos Comenius|Comenius]]. Samtidig arbeidet hun med oversettelse av hovedverkene i tsjekkisk 1900-tallslitteratur til norsk for å presentere dem til norske lesere. 

Mellom 1968 og 1989 støttet hun tsjekkiske forfattere og intellektuelle som ikke kunne uttrykke seg fritt i det daværende [[Tsjekkoslovakia]]. I 1997 ble hun for sitt livsverk dekorert med den tsjekkiske fortjenestemedaljen av 1. klasse av den tsjekkiske presidenten [[Václav Havel]].

== Liv og virke ==

=== Barne- og ungdomsår ===
Milada Blekastad ble født [[1. juli]] [[1917]] i [[Praha]] (da i [[Østerrike-Ungarn]]) som datteren til forlegger Jaroslav Topič og oversetter Milada Topičová. Milada Blekastad var barnebarnet til en av Prahas viktigste forleggere, František Topič.<ref>{{Kilde www|url=http://www.frantisektopic.cz/mb-dilo.htm|tittel=Nadační fond Františka Topiče|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170207113548/http://www.frantisektopic.cz/mb-dilo.htm|arkivdato=2017-02-07}}</ref> I årene 1928–1933 tok hun Den høyere pikeskole i Praha hvor hun ble påvirket av sin historielærer Milada Holá.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Urbánek|tittel=Milada Blekastadová - vyslankyně české vědy a kultury na evropském severu|publikasjon=Studia Comeniana et historica. Časopis Muzea J. A. Komenského v Uherském Brodě pro komeniologii, historii 16., 17., a 18. století a regionální dějepis moravsko-slovenského pomezí.|url=http://biblio.hiu.cas.cz/documents/33224|dato=1997|sitat=}}</ref> Hun fikk interesse for Norden og nordisk litteratur særlig fordi forlaget til František Topič gav ut nordisk litteratur, og fordi Miladas mor ble begeistret for nordisk kultur.<ref>{{Kilde bok|tittel=Lexikon české literatury|etternavn=Zach|fornavn=Aleš|utgiver=Academia|år=2008|isbn=978-80-200-1572-3|utgivelsessted=Praha|sider=975-981|kapittel=František Topič|sitat=}}</ref> 

I 1933 kom Blekastad til Norge på invitasjon av den norske forfatteren [[Inge Krokann]] til Norge. Studiene hennes forble uavsluttet. Året etter ble hun gift med den norske maleren [[Hallvard Blekastad]] (1883–1966).<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Milada_Blekastad|tittel=Milada Blekastad – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Takket være sitt språklige talent (hun snakket tysk, russisk, fransk og latin) behersket hun snart både bokmål og nynorsk. Dessuten snakket hun [[Gausdal|gausdalsdialekt]] uten aksent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/milada-blekastad/85/1060/|tittel=Milada Blekastad - Allkunne|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Etter bryllupet slo ekteparet Blekastad seg ned i [[Lom]] hos familien til [[Olav Aukrust]].<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Milada_Blekastad|tittel=Milada Blekastad – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I 1936 flyttet ekteparet til [[Gausdal]], hvor de bygget et hus kalt Bu.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hallvard Blekastad med Norig i Paris|etternavn=Forberg|fornavn=Bente|utgiver=|år=2016|isbn=|utgivelsessted=Aulestad|sider=42|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Under [[andre verdenskrig]] hjalp Milada Blekastad tsjekkiske intellektuelle og kunstnere som var i fare, og hun prøvde forgjeves å redde [[Milena Jesenská]] før hun ble sendt til [[Ravensbrück]] konsentrasjonsleir.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gammelgaard|tittel=Milada Blekastad in memoriam|publikasjon=Scando - Slavica Tomus|url=http://foreninger.uio.no/nsf/scsl/PDFs50/11blekastad.pdf|dato=2004|sitat=}}</ref> Etter krigen støttet hun flyktninger fra Tsjekkoslovakia gjennom [[Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening]].

=== Oversettelsesvirksomhet ===
Kort tid etter sin ankomst til Norge begynte Milada Blekastad å oversette norsk litteratur til [[tsjekkisk]]. Hennes første oversettelse som ble publisert i František Topičs forlag i 1936, var Inge Krokanns roman ''[[I Dovre-sno]]''. I 1939 begynte Blekastad å utgi oversettelser fra tsjekkisk til norsk. Hennes første utgivelse var ''Tsjekkiske folkeeventyr'' ([[Det Norske Samlaget|Samlaget]], 1939). I 1946 utkom ''Billefolket'' av [[Jan Karafiát (forfatter)|Jan Karafiát]] ([[Dreyers Forlag|Dreyer]]). 

Til tsjekkisk oversatte hun [[Henrik Wergeland|Henrik Wergelands]] [[Jan van Huysums Blomsterstykke]] (Supraphon, Praha 1983) og teaterstykket ''Den barnløse'' av [[Erik Krag]] (Dilia, 1972), men det var oversettelsene fra tsjekkisk til norsk som var tyngdepunktet i hennes oversettelsesaktivitet. Hun oversatte mer enn 20 titler av forfattere som [[Karel Čapek]], [[Ivan Klíma]], [[Milan Kundera]], [[Ludvík Vaculík]], [[Václav Havel]] og andre. Ludvík Vaculík kommenterte hennes verk slik: «Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord …».<ref>{{Kilde www|url=http://www.frantisektopic.cz/mb-dilo.htm|tittel=Nadační fond Františka Topiče|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170207113548/http://www.frantisektopic.cz/mb-dilo.htm|arkivdato=2017-02-07}}</ref>

=== Comenius – Jan Amos Komenský ===
I 1955 utga forlaget Dreyer [[Johann Amos Comenius|Comenius]]' ''Verdens labyrint og hjartans paradis'' i Milada Blekastads oversettelse. Forordet til denne boka sikret henne stipend fra Norges forskningsråd.<ref>{{Kilde www|url=http://www.frantisektopic.cz/mb-dilo.htm|tittel=Nadační fond Františka Topiče|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170207113548/http://www.frantisektopic.cz/mb-dilo.htm|arkivdato=2017-02-07}}</ref> Hennes forskning førte senere til en omfattende monografi som ble publisert i tysk ''Comenius:'' ''Versuch eines Umrisses von Leben, Werk und Schicksal des [[Johann Amos Comenius|Jan Amos Komenský]]'' (Universitetsforlaget/Akademie, Oslo/Praha 1969). Dette verket skaffet henne [[den filosofiske doktorgrad]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Blekastad forsket på Comenius fram til sin død. 

I 1966 utga hun i egen oversettelse ''Informatoriet for skulen hennar mor'' (Universitetsforlaget) og senere utkom Comenius' hittil ukjente korrespondanse ''Unbekannte Briefe des Comenius und seiner Freunde: 1641–1661'' (Henn, 1976). I 1977 publiserte hun ''Menneskenes sak'' (Gyldendal Norsk Forlag), som var en popularisert versjon av doktoravhandlingen hennes. Dessuten skrev hun en rekke artikler og studier, særlig til fagtidsskrifter som Scando-slavica og Acta Comeniana.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gammelgaard|tittel=Milada Blekastad in memoriam|publikasjon=Scando - Slavica Tomus|url=http://foreninger.uio.no/nsf/scsl/PDFs50/11blekastad.pdf|dato=|sitat=}}</ref>

=== Universitetet i Oslo ===
Fra 1957 til 1987 foreleste Blekastad ved Universitetet i Oslo i tsjekkisk litteratur. Dette emnet behandlet hun dessuten i de to [[Monografi|monografiene]] ''Millom aust og vest'' (1958) og ''Millom bork og ved'' (1978). Selv om hun ikke hadde en formell universitetsutdannelse, hadde hun dyp innsikt i europeisk kultur, historie og språk. Hun fikk aldri en fast stilling ved universitetet, men i 1970 ble hun statsstipendiat, og kunne dermed forske og oversette fritt resten av livet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gammelgaard|tittel=Milada Blekastad in memoriam|publikasjon=Scando - Slavica Tomus|url=http://foreninger.uio.no/nsf/scsl/PDFs50/11blekastad.pdf|dato=|sitat=}}</ref>

=== Støtte til forfulgte forfattere ===
Fra 1968 jobbet Milada Blekastad systematisk med å støtte tsjekkiske forfattere som ble forfulgt av det daværende tsjekkoslovakiske regimet. Hun oversatte deres bøker og besøkte dem.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Vaculík|tittel=Milada našeho života|publikasjon=Revue prostor|url=http://www.revueprostor.cz/pdf/revue_87-88_ceska_verze.pdf|dato=|sitat=}}</ref> Hun var blant annet en personlig venn av [[Ludvík Vaculík]]. Hun reiste regelmessig til [[Tsjekkoslovakia]] i sammenheng med sin Comenius-forskning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.frantisektopic.cz/mb-zivot.htm|tittel=Nadační fond Františka Topiče|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170427100504/http://www.frantisektopic.cz/mb-zivot.htm|arkivdato=2017-04-27}}</ref>

=== Skribent, forfatter og programskaper ===
Milada Blekastad publiserte gjennom hele sitt liv utallige fag- og populariseringsartikler og spalter i norske aviser, både landsdekkende og lokale. Hun laget en rekke programmer for NRK – om [[Jan Hus]], Comenius, Václav Havel. I august 1968 formidlet hun aktuelle reportasjer fra det okkuperte Praha som ble sendt av tsjekkoslovakiske radioamatører.<ref>{{Kilde www|url=http://www.frantisektopic.cz/mb-zivot.htm|tittel=Nadační fond Františka Topiče|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170427100504/http://www.frantisektopic.cz/mb-zivot.htm|arkivdato=2017-04-27}}</ref> For tidsskriftet [[Syn og Segn|''Syn og Segn'']] laget hun flere bind om tsjekkoslovakisk eksillitteratur.

== Medlemskap og priser ==
Blekastad var medlem i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] og medlem av [[Norsk PEN]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gammelgaard|tittel=Karen|publikasjon=Scando - Slavica Tomus|url=http://foreninger.uio.no/nsf/scsl/PDFs50/11blekastad.pdf|dato=|sitat=}}</ref> I 1969 fikk hun [[Bastianprisen]], [[Norsk Oversetterforening]]s årlige pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk til norsk, for sin oversettelse av Ludvík Vaculíks roman ''Øksa''. Oversettelsen av Comenius' ''Verdens labyrint og hjartans paradis'' (1955) innbrakte henne [[Gjelsvikprisen]] fra [[Norsk Måldyrkingslag]].<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Milada_Blekastad|tittel=Milada Blekastad|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=Norsk biografisk leksikon|sitat=}}</ref> I 1988 mottok hun en pris fra [[Edice Petlice]] for sin innsats for tsjekkisk litteratur.<ref>{{Kilde www|url=http://www.frantisektopic.cz/mb-zivot.htm|tittel=Nadační fond Františka Topiče|besøksdato=2017-04-26|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170427100504/http://www.frantisektopic.cz/mb-zivot.htm|arkivdato=2017-04-27}}</ref> I 1997 ble hun dekorert med den tsjekkiske fortjenestemedalje av 1. klasse av Václav Havel.
[[Fil:Topič grave, Olšany, Prague (2).jpg|miniatyr|Milada Blekastad ligger begravet i Topičfamiliegraven ved Olšanygravlunden i Praha. Miladas oppføring er nederst til høyre på gravsteinen.]]

== Død ==
Milada Blekastad døde [[25. oktober]] [[2003]] i Oslo. Hun ble etter eget ønske begravet i familien Topičs gravkammer på Olšany kirkegård i Praha.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Vaculík|tittel=Ludvík|publikasjon=Revue Prostor|url=http://www.revueprostor.cz/pdf/revue_87-88_ceska_verze.pdf|dato=|sitat=}}</ref>

== Verker ==

=== Egne verker ===
*Blekastad, Milada, 1949. Skodespel for born. Oslo: Dreyer Forlag. Dramatisering av norske eventyr.
*Blekastad, Milada, 1955. Den heilage på Monte Albano: eit fragment. Oslo: Land og kirke. Roman.

*Blekastad, Milada, 1972. Tsjekkiske eventyr. Oslo: Samlaget. Fritt etter K. J. Erben og B. Němcová.
*Blekastad, Milada, 1972. Slovakiske eventyr. Oslo: Samlaget. Fritt etter K. J. Erben og B. Němcová.

=== Oversettelser ===

==== Fra norsk til tsjekkisk ====
*Krokann, Inge. 1936. Vichr z hor (I Dovre-sno). Praha: F. Topič.
*Vesaas, Tarjei. 1939. Vraní koně (Dei svarte hestane). Praha: Topičova edice.
*Krokann, Inge. 1942. Závějemi (Gjenom fonna). Praha: Topičova edice, bokserien Topičovy Bílé knihy.
*Krag, E. 1972. Balada o Hilébii. Dilia, 1972.
*Wergeland, Henrik. 1983. Kytice Jana van Huysuma (Jan van Huysums Bomsterstykke). Praha: Supraphon. Sammen med Vladimír Mikeš .

==== Fra tsjekkisk til norsk ====
*Bor, Josef, 1965. Rekviem i Terezín (Terezínské rekviem). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Dreyer.
*Čapek, Karel, 1958. Meteor (Povětroň). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Fonna.
*Čapek, Karel, 1959. Atomkraft på ville vegar (Továrna na absolutno). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Fonna.
*Čapek, Karel, 1995. En reise til Norden (Cesta na sever). Oversatt av Milada Blekastad a Katrine Blekastad. Oslo: Ex libris. 
*Comenius, Jan Amos, 1955. Verdens labyrint og hjartans paradis (Labyrint světa a ráj srdce).Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Dreyer.
*Comenius, Jan Amos, 1966. Informatorium for skulen hennar mor. (Informatorium školy mateřské). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Universitetsforlaget.
*Havel, Václav, 1985. Politikk og samvittighet. (Politika a svědomí). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Idé og tanke, TANO.
*Havel, Václav, 1987. Brev til Olga: tanker fra fengslet (Dopisy Olze). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Aschehoug.
*Havel, Václav, 1990. Forsøk på å leve i sannhet : essays og taler, 1977–1990 (Do různých stran). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
*Havel, Václav, og Milada Blekastad. 1990b. Vaněk-trilogien : innledet av essayet "Et ord om ordet" (Audience, Protest, Vernisáž, úvodní esej Slovo o slově). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
*Havel, Václav, Karel Hvíždala, 1989. Fjernforhør : samtale med Karel Hvíždala : Bonn-Praha 1985–1986, (Dálkový výslech). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
*Hodrová, Daniela, 1994. Dobbeltliv, (Podobojí). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
*Karafiát, Jan, 1946. Billefolket. (Broučci) Nynorskutgåve.  Oversatt av Milada Blekastad.Oslo: Dreyer.
*Karafiát, Jan, 1946. Billefolket (Broučci). Přel. Milada Blekastad a Eva Berg. (Bokmålsutgave). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Dreyer.
*Klíma, Ivan, 1980. Karpene : en julefortelling om sammensvergelser (Ve středu ráno: vánoční spiklenecká povídka). Kommentar ved František Janouch. Oversatt av Milada Blekastad, Fritt ords skriftserie. Oslo: Fabritius.
*Klíma, Ivan, 1968. En times taushet (Hodina ticha). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Cappelen.
*Kliment, Alexandr, 1982. I dødvanne (Nuda v Čechách.) Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Cappelen.
*Kohout, Pavel, 1981. Maria slåss med englene (Marie zápasí s anděly). Oversatt av Milada Blekastad. Trondheim: Trøndelag teater.
*Kundera, Milan. 1987. Latterens og glemselens bok (Kniha smíchu a zapomnění). Oversatt av Milada Blekastad. De nye klassikerne. Oslo: Gyldendal.

*Kundera, Milan. 1975. Livet er et annet sted (Život je jinde). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
*Kundera, Milan, og Milada Blekastad. 1978. Avskjedsvalsen: roman (Valčík na rozloučenou). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
*Vaculík, Ludvík, 1968. Øksa: roman (Sekyra). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Samlaget.
*Vaculík, Ludvík, 1971. Marsvin: roman (Morčata). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Samlaget.
*Patočka, Jan, 1979. Kjetterske studier i historiens filosofi : med et tillegg: Jan Patočka og Charta 77. (Kacířské eseje o filosofii dějin). Oversatt av Milada Blekastad og Tore Frost. Vol. 36, Idé og tanke. Oslo: Tanum-Norli.

==== Monografier ====
*Blekastad, Milada, 1958. Millom aust og vest. Oslo: Universitetsforlaget.
*Blekastad, Milada, 1969. Comenius : Versuch eines Umrisses von Leben, Werk und Schicksal des Jan Amos Komenský, Universitetsforlaget, Oslo.
*Blekastad, Milada, 1977. Menneskenes sak : den tsjekkiske tenkeren Comenius i kamp om en universal reform av samfunnslivet. Oslo: Gyldendal.
*Blekastad, Milada, 1978. Millom bork og ved : frå tsjekkisk åndsliv i nyare tid. Vol. 219, Orion-bøkene. Oslo: Samlaget.
*Blekastad, Milada, 1983. Hallvard Blekastad : glimt frå eit kunstnarliv. Oslo: Universitetsforlaget.

;

==== Artikler (utvalg) ====
*Blekastad, Milada, 1953. "Huss og Hieronym, martyrarar for ei ny tid." Kirke og kultur nr. 58: s.&nbsp;100–117.
*Blekastad, Milada, 1955. "Jan Amos Comenius – den store emigrant." Kirke og kultur nr. 60: s.&nbsp;613–620.
*Blekastad, Milada, 1957. "Unitas fratrum bohemiae 500 år." Kirke og kultur nr. 62: s.&nbsp;619–626.  
*Blekastad, Milada, 1958. "300 ÅR GAMAL SENSASJON." Pedagogisk Forskning nr. 2 (1): s.&nbsp;190–200. 
*Blekastad, Milada, 1960. "Eine seltene Comenius-Ausgabe in der Königlichen Bibliothek von Kopenhagen." Scando-Slavica nr. 6 (1): s.&nbsp;35–52. 
*Blekastad, Milada, 1959. "Martyrsøyla : Karel Čapek 1890–1938." Samtiden (trykt utg.). nr. 68 (1959) nr 6.

*Blekastad, Milada, 1962. "Truchlivý, ein Dialog von J. A. Komenský, in einer nordischen Version von 1627." Scando-Slavica nr. 8 (1): s.&nbsp;88–100. 
*Blekastad, Milada, 1964. "Der Leitfaden des Labyrinths Komenskýs." Scando-Slavica nr. 10 (1): s.&nbsp;65–84. 
*Blekastad, Milada, 1968. "Zur Diskussion über Komenskýs Verhältnis zum
*Barock." Scando-Slavica nr. 14 (1): s.&nbsp;59–72. 
*Blekastad, Milada, 1974. "Eros – paideia : Comenius og den pedagogiske eros." In Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene. Red. Tore Frost a Egil A. Wyller. Oslo: Gyldendal, 1974.

;
;Publisistikk{{Klargjør}}
*Blekastad, Milada, 1962. "Kilden." ''Samtiden'', nr. 71(1962) nr. 6.
*Blekastad, Milada, 1962. "Monica, den fyrste moderne kvinna." ''Kirke og kultur'' nr. 67: s.&nbsp;527–533
*Blekastad, Milada, 1964. "Songen frå den store angst: millom hjernevask og skriftemål." Samtiden, nr. 73 (1964) nr. 4.
*Blekastad, Milada, 1965. “Lemenår i kritikken?” ''Morgenbladet'', 1. oktober 1965,Morgenbladet, 22. 9. 1965  

*Blekastad, Milada, 1967. "Spillet om sannheten; [omkring den tsjekkoslovakiske forfatterforenings 4.kongress 1967]." ''Samtiden'' nr.&nbsp;76: s.&nbsp;374–383. 

*Blekastad, Milada, 1967. "To opprørere ; [Ladislav Mňačko, Ludvík Vaculík]." ''Samtiden'' nr. 76: s.&nbsp;462–469.
*Blekastad, Milada, 1968. "Ord og virkelighet ; fra Tsjekkoslovakias 1100 år lange kamp for åndelig frihet." ''Samtiden'' nr. 77: s.&nbsp;467–479.
*Blekastad, Milada, 1973. "Nykommer i vår verden." ''Samtiden'' nr. 82 (3): s.&nbsp;136–142.
*Blekastad, Milada, 1975. "Tsjekkisk litteratur i framgang." ''Samtiden'' nr. 84 (10): s.&nbsp;649–654.
*Blekastad, Milada, 1976. "Insekt i menneske; [om Karel Čapeks "Insektliv"]." ''Syn og segn'' nr. 82: s.&nbsp;44–47.
*Blekastad, Milada, 1976. "Probleme der Originalität in Ze života hmyzu der Brüder Čapek." ''Scando-Slavica'' nr. 22 (1): s.&nbsp;79–91. 
*Blekastad, Milada, 1983. "Olav Aukrust og Hallvard Blekastad ; nokre blad frå ein kunstnarvenskap." ''Syn og segn'' nr. 89 (5): s.&nbsp;259–270.
*Blekastad, Milada, 1985. Jaroslav Seifert: en tsjekkisk dikter. Vol. nr 46, Meddelelser (Universitetet i Oslo. Slavisk-baltisk institutt : trykt utg.). Oslo: Universitetet i Oslo, Slavisk-baltisk institutt.
*Blekastad, Milada, 1987. "Kan dårskap berge Europa? ; Václav Havels utfordring." ''Samtiden'' nr. 96 (5): s.&nbsp;54–60.
*Blekastad, Milada, 1988. "En tsjekkisk drømmebok ; om hverdagsliv blant ikke-personer i Tsjekkoslovakia." ''Samtiden'' nr. 97 (1): s.&nbsp;55–58.
*Blekastad, Milada a Vilém Prečan. 1990. "Akademisk gjenreisning i nyfritt Tsjekkoslovakia." Årbok / Det norske videnskaps-akademi: s.&nbsp;120–139.

== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* [[Kåre Langvik-Johannessen|Langvik-Johannessen, Kåre]]: «Milada Blekastad». I: ''Norsk biografisk leksikon'', 2. utg., bd 1
* [[Karen Gammelgaard|Gammelgaard, Karen]]: «Milada Blekastad in memoriam» I: ’’ ''[[Scando-Slavica]]''  50 (2004) [https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00806760410015048]
* [https://nomiladablekastad.wordpress.com/ Nettsted viet til Milada Blekastad] 
* [https://www.oversetterleksikon.no/2018/02/15/milada-blekastad-1917-2003/ Milada Blekastad] hos [https://www.oversetterleksikon.no/ Norsk Oversetterleksikon]

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Blekastad, Milada}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Norske slavister]]
[[Kategori:Tsjekkere]]
[[Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Personer fra Praha]]
[[Kategori:Østerriksk-ungarere]]
[[Kategori:Nordmenn av tsjekkoslovakisk opphav]]