Redigerer Mikronesiaføderasjonen

{{denne|landet|området|Mikronesia}}
{{koord|7|N|158|E|type:country_region:FM|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Federated States of Micronesia
| norsknavn = Mikronesiaføderasjonen
| flagg = Flag of the Federated States of Micronesia.svg
| våpen = Seal of the Federated States of Micronesia.svg
| våpenstørrelse = 70px
| motto = Peace Unity Liberty
| antallspråk = 1
| språk = [[Engelsk]]
| hovedstad = [[Palikir]]
| innbyggernavn = Mikronesier, mikronesisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Mikronesiaføderasjonens presidenter|President]]
| leder1p = [[Wesley Simina]]
| arealrang = 188
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 192
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[USA]]
| uavhengighettid = [[3. november]] [[1986]]
| valuta = [[Amerikansk dollar]]
| valutakode = USD
| tidssone = +10
| nasjonalsang = [[Patriots of Micronesia|«Patriots of Micronesia»]]
| ISO 3166 = FM
| toppnivådomene = [[.fm]]
| plassering = Micronesia
}}
'''Mikronesiaføderasjonen''' er en forbundsrepublikk i regionen [[Mikronesia]] i den nordlige delen av [[Stillehavet]]. Den består av øyene i [[Karolinene]], bortsett fra [[Palau]]: [[Yap]], [[Pohnpei]], [[Chuuk]], [[Kosrae]] og flere mindre øyer. Setet for regjeringen er i [[Palikir]] på øya Pohnpei.

Øygruppen ble administrert som en del av det [[USA]]-styrte [[USAs tilsynsområde i Stillehavet|UN Trust Territory of the Pacific Islands]] fra 1947 til 1990. Øyene fikk selvstyre i 1986, og har deretter vært en [[Suverenitet|suveren]] stat i [[Assosiert stat|fri assosiasjon]] med [[USA]] gjennom [[Compact of Free Association]], som sikrer landet både økonomisk og militær bistand fra [[USA]].

== Geografi == 
Mikronesiaføderasjonen består av 607 øyer som strekker seg ca. 2.900&nbsp;km fra vest til øst og utgjør den største delen av Karolinene. Området er delt i fire delstater som symboliseres med hver sin stjerne i landets flagg. Landet dekker en flate på 701&nbsp;km².<ref name="spcposter"/>

Hovedøyen Pohnpei ligger ca. 3.250&nbsp;km øst for [[Filippinene]] og ca. 2&nbsp;000&nbsp;km nordøst for [[Papua Ny-Guinea]]. Pohnpeis geografiske koordinater er 6°51' N og 158°13' Ø.

=== Klima og miljø ===

Klimaet i landet er tropisk, dvs varmt og fuktig. Regntiden varer store deler av året med nedbør i alle årets måneder. Området er blant de steder der det faller mest nedbør i verden.

== Demografi == 
Beregnet folkemengde for 2013 var {{formatnum:103000}}.<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref>

[[Chuuk (delstat)|Chuuk]], som hadde {{formatnum:48654}} innbyggere ved folketellingen i 2010, er den mest folkerike delstaten, etterfulgt av [[Pohnpei (delstat)|Pohnpei]] med {{formatnum:36196}} og [[Yap (delstat)|Yap]] med {{formatnum:11377}}, mens [[Kosrae (delstat)|Kosrae]] er den minst folkerike delstaten med {{formatnum:6616}} innbyggere.<ref>{{Kilde www|tittel = Population|url = http://www.sboc.fm/index.php?id1=Vm0xMFlXRXlVWGhUYmtwT1ZrVTFVbFpyVWtKUFVUMDk|verk = |besøksdato = 2016-02-20|forlag = Office of Statistics, Budget and Economic Management, Overseas Development Assistance and Compact Management|arkiv-dato = 2016-04-02|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160402190716/http://www.sboc.fm/index.php?id1=Vm0xMFlXRXlVWGhUYmtwT1ZrVTFVbFpyVWtKUFVUMDk|url-status=død}}</ref>

Landet har sju offisielle språk: Engelsk, ulitiansk, woleaisk, yapesisk, pohnpeisk, kosraeansk og chukesisk. Det snakkes også andre språk.

===Religion===
{{Stolpediagram
|tittel   = Trossamfunn i Mikronesiaføderasjonen (2010)<ref name=":0" />|titlebar=#ddd
|bredde   =375px
|left1=religion
|right1=percent
|markør   =right
|stolper    =
{{Prosentstolpe|[[Den katolske kirke|katolikker]]|Goldenrod|54.7}}
{{Prosentstolpe|[[Kongregasjonalisme|kongregasjonalister]]|Blue|38.5}}
{{Prosentstolpe|[[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|mormoner]]|DodgerBlue|1.5}}
{{Prosentstolpe|[[Baptisme|baptister]]|DarkGreen|1.1}}
{{Prosentstolpe|[[Syvendedags Adventistkirken|sjuendedagsadventister]]|Green|0.8}}
{{Prosentstolpe|[[Assemblies of God]]|ForestGreen|0.7}}
{{Prosentstolpe|[[Jehovas vitner]]|FireBrick|0.4}}
{{Prosentstolpe|andre|SlateGray|1.5}}
{{Prosentstolpe|ingen religion|Gray|0.7}}
}}
Innbyggerne er for det meste [[Kristendom|kristne]].

Ved folketellingen i 2010 tilhørte 54,7 % [[Den katolske kirke]], mens 38,5 % var [[Kongregasjonalisme|kongregasjonalister]].<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Religion and Ethnicity|url = http://www.sboc.fm/index.php?id1=Vm0xMFlXRXlVWGhVYmtwT1ZucFdVbFpyVWtKUFVUMDk|verk = |besøksdato = 2016-02-20|forlag = Office of Statistics, Budget and Economic Management, Overseas Development Assistance and Compact Management|arkiv-dato = 2016-04-02|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160402203739/http://www.sboc.fm/index.php?id1=Vm0xMFlXRXlVWGhVYmtwT1ZucFdVbFpyVWtKUFVUMDk|url-status=død}}</ref>

Katolikkene er i flertall i delstatene [[Yap (delstat)|Yap]] (81,8 %), [[Pohnpei (delstat)|Pohnpei]] (54,8 %) og [[Chuuk (delstat)|Chuuk]] (55,4 %), mens det er et flertall av [[Kongregasjonalisme|kongregasjonalister]] (87,1 %) i delstaten [[Kosrae (delstat)|Kosrae]].<ref name=":0" />

== Historie ==

Øyene har trolig vært bebodd siden ca. 1000 f.Kr.

[[Nan Madol]] som består av en rekke små kunstige øyer forbundet med et nettverk av kanaler og ofte kjent som Stillehavets Venezia er lokalisert nær Pohnpei. Nan Madol var et politisk og seremonielt sete for Saudeleur-dynastiet som samlet om lag 25000 mennesker i årene 500-1500.
 
Øyene ble oppdaget av portugisiske oppdagelsesreisende i det 16. århundre på let etter Indonesia. Øyene ble siden oppdaget av [[Spania|spanske]] oppdagelsesreisende og øyene kom under spansk herredømme.

Det tyske keiserriket kjøpte øyene i 1899 og området ble da en del av tysk Ny-Guinea. Under den første verdenskrig ble landet okkupert av [[Japan]], som beholdt forvaltningsmandatet over øyene etter Versaillesfreden i 1919. Chuuk var da hovedsetet i den japanske Nan'yo Cho (Det Japanske stillehavsmandatet). I juli 1921 flyttet forvaltningen til Koror. 
Under den andre verdenskrigen ble øyene brukt som fly og flåtebase av Japan og USA erobret området i 1944.

I [[1947]] ble hele Karolinene [[tilsynsområde]] under [[FN]], ''[[USAs tilsynsområde i Stillehavet|Trust Territory of the Pacific Islands]]'', og området ble forvaltet av USA.

Den [[10. mai]] [[1979]] ble den autonome føderasjonen Mikronesia opprettet med lokalt selvstyre og landet ble selvstendig stat [[3. november]] [[1986]].

== Politikk ==

Landets konstitusjon fra [[1979]] garanterer fundamentale menneskerettigheter og etablerer maktfordeling. Den lovgivende makt, Kongressen, består av 14 valgte medlemmer. Fire senatorer, en fra hver stat, velges for fire år, de øvrige senatorene velges i enmannskretser basert på innbyggertall for to år av gangen. Presidenten og visepresidenten velges av kongressen fra de fire delstatsvalgte senatorene for fire år og de to utgjør den utøvende makt i landet. De to plassene de da ikke opptar i kongressen fylles ved spesielle valg. Presidenten og visepresidenten utpeker en regjering.

Det er ingen formelle partier i landet. Den dømmende makt utøves av Høyesterett.

Landet er nært knyttet opp til [[USA]] og har ved avstemninger i [[FN]]s generalforsamling alltid stemt likt med [[USA]].<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/UN/UN_votes.html JewishVirtual Library]</ref> Blant annet var Mikronesia ett av ytterst få land (ved siden av [[USA]], [[Israel]] og [[Marshalløyene]]) som unnlot å stemme mot bygging av den omstridte israelske [[Israels barriere på Vestbredden|Muren]] på Vestbredden.<ref>{{Kilde www 
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001030066886&tag=item&words=mikronesia
 |tittel= Verden trenger ikke nye murer
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 24. desember 2003
 |sitat=
 |besøksdato= 2009-01-13
}}</ref>

Mikronesiaføderasjonen har en [[Compact of Free Association]] med [[USA]] og er avhengig av årlig økonomisk bistand fra [[USA]].

=== Presidenter ===

* [[Tosiwo Nakayama]], 1979–1987 
* [[John Haglelgam]], 1987–1991 
* [[Bailey Olter]], 1991–1997 
* [[Jacob Nena]], 1997–1999 
* [[Leo A. Falcam]], 1999–2003 
* [[Joseph J. Urusemal]], 2003–2007 
* [[Manny Mori]], 2007–2015 
* [[Peter M. Christian]], 2015–

=== Administrativ inndeling ===

Landet er inndelt i fire delstater: 
* [[Chuuk (delstat)|Chuuk]] &ndash; tidligere ''Truk''
* [[Kosrae (delstat)|Kosrae]] &ndash; tidligere ''Kusaie''
* [[Pohnpei (delstat)|Pohnpei]] &ndash; tidligere ''Ponape''
* [[Yap (delstat)|Yap]]

== Økonomi ==

Økonomisk aktivitet består hovedsakelig i fiske og landbruk. Det utvinnes en del fosfat. Muligheter for utvidet satsing på turisme finnes, men begrenses i dag av lite utviklet infrastruktur og landets geografiske isolasjon. Viktigste inntektskilde er økonomiske overføringer fra [[USA]] gjennom [[Compact of Free Association]]. Landet bruker også [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] som valuta, og innbyggerne verver seg for det amerikanske militæret.

== Kultur ==
[[Fil:Yap Stone Money.jpg|thumb|Stor (ca. (2,4 m) høy) Yapesisk steinmynt i landsbyen Gachpar.]]
De fire delstatene har sin egen kultur og lokale tradisjon, men det er også kulturelle og økonomiske bånd mellom dem. Likhetstrekk som klansystem og utvidede storfamilier kan man finne på alle øyene.

Yap er kjent for sine tradisjonelle «steinpenger», ''[[Rai (valuta)|Rai]]'', som er sirkulære steinmynter på opptil 4&nbsp;[[meter]] i diameter. Myntene har hull i midten. Øyboerne var klar over hvem som eide de ulike myntene og flyttet dem ikke nødvendigvis rundt når eierskap ble overdradd. Det finnes fire hovedtyper: ''Mmbul'', ''Gaw'', ''Ray'', ''Yar'', og ''Reng''. Den siste var bare på ca. 0,3&nbsp;m i diameter. Verdien til myntene var basert på både størrelse og historie. Mange av dem var brakt til øyene fra andre øyer, de fleste fra [[Palau]], men også fra [[Ny-Guinea]]. Det finnes om lag 6&nbsp;500 slike mynter spredt rundt på øyene.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Nan Madol]], seremonisenter i Øst-[[Mikronesia]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2021 – Kanoproduksjon og navigasjon

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==

* [http://www.fsmgov.org/ FSM regjering]
* [https://web.archive.org/web/20071017022547/http://www.visit-fsm.org/ FSM turistbyrå]
*US-CIA. [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/fm.html CIA – The World Factbook: Federated States of Micronesia] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/fm.html |date=20180807215908 }}. ''The World Factbook''. United States of America: Central Intelligence Agency. 2003.
{{globalis|Mikronesia}}

{{Oseania}}
{{AOSIS}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Oseania]]
[[Kategori:Mikronesiaføderasjonen| ]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1986]]