Redigerer Mihail Sadoveanu

{{infoboks forfatter}}
'''Mihail Sadoveanu''' (født [[5. november]] [[1880]] i [[Pașcani]] i [[Romania]], død [[19. oktober]] [[1961]] i [[Vânători-Neamt]]) var en [[Romania|rumensk]] forfatter av [[roman]]er og [[novelle]]r, foruten også en [[journalist]] og politisk figur som to ganger fungerte som republikansk overhode av staten under det kommunistiske regimet (1947–1948 og 1958) i Romania. 

==Biografi==
Som en av de mest profilerte [[rumensk]]språklige forfattere er han hovedsakelig husket for hans historiske spenningsromaner, foruten også hans naturskildringer. 

Som forfatter strakte han seg over fire tiår og var tidlig tilknyttet det tradisjonalistiske magasinet ''Sămănătorul'' før han ble kjent som en forfatter innenfor [[Realisme (litteratur)|realismen]] og en tilhenger av den rumenske [[Poporanist-bevegelsen]] som var representert av det litterære magasinet ''[[Viața Românească]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/centenarul_debutului_sadovenian|tittel=Centenarul debutului sadovenian - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2017-01-16|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160313200957/http://romlit.ro/centenarul_debutului_sadovenian|arkivdato=2016-03-13}}</ref> Hans bøker, kritikerrost for deres visjon om gammel ensomhet og naturlig overflod, har vanligvis sin lokalisering til den historiske regionen [[Moldavia]], og bygger på temaer fra [[Romanias historie]] fra [[middelalderen]] og [[tidlig moderne tid]]. Blant dem er ''Neamul Şoimăreștilor'' («Familien Șoimărești»), ''Frații Jderi'' («Brødrene Jder»), og ''Zodia Cancerului'' («Under krabbens tegn»). Med ''Venea o moară pe Siret...'' («En mølle fløt ned [[Siret]]...»), ''Baltagul'' («Øksen») og en del andre romaner, utvidet Sadoveanu sin temaer til samtidig historie og tilpasset sin skrivestil til den psykologiske roman, [[naturalismen]], og [[sosialrealisme]].

Som en tradisjonalist hvis perspektiv på livet var en kombinasjon av [[nasjonalisme]] og [[humanisme]], bevegde Sadoveanu seg mellom høyre og venstresiden i mellomkrigsperioden samtidig som han tjente i parlamentet. Han bevegde seg med Folkets parti, Det nasjonale agrarpartiet og Det nasjonalliberale partiet (Brătianu), og var redaktør for det venstreorienterte avisene ''Adevărul'' og ''Dimineaţa''. Han ble et mål for en brutal kampanje fra høyresidens aviser. Etter [[den andre verdenskrigen]] ble Sadoveanu tilknyttet [[det rumenske kommunistpartiet]]. Han skrev i favør av [[Sovjetunionen]] og [[stalinismen]], ble medlem av ''Vennskapssambandet Romania-Sovjetunionen'' og tilpasset seg litterært [[sosialistisk realisme]]. Han ble belønnet med framtredende posisjoner i det politiske og kulturelle livet, men hans verker fra denne tiden, i særdeleshet romanen ''Mitrea Cocor'', som er et klassisk eksempel på sosialistisk realisme,<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=aUs9AAAAQBAJ&pg=PA481&dq=%22Mitrea+cocor%22&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiuyt6rxsbRAhUDwbwKHY6lAdQQ6AEINDAF#v=onepage&q=%22Mitrea%20cocor%22&f=false|tittel=History of the Literary Cultures of East-Central Europe: Junctures and disjunctures in the 19th and 20th centuries|etternavn=Cornis-Pope|fornavn=Marcel|etternavn2=Neubauer|fornavn2=John|dato=2004-05-28|utgiver=John Benjamins Publishing|isbn=9789027295538|språk=en}}</ref> ikke er like høyt verdsatt i dag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/aniversarea_din_1952|tittel=Aniversarea din 1952 - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2017-01-16|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305012849/http://www.romlit.ro/aniversarea_din_1952|arkivdato=2016-03-05}}</ref> Mange av hans tekster og taler, inkludert det berømte slagordet «Lumina vine de la Răsărit» («Lyset kommer fra øst») er også sett på som [[propaganda]] for [[kommunismen]].

Som et grunnleggende medlem av den rumenske forfatterforeningen og senere president i forfatternes fagforeningen i Romania, var Sadoveanu også et medlem av det rumenske akademi siden [[1921]] og mottaker av [[Lenins fredspris]] for 1961.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opţiunile politice ale marilor scriitori. Sadoveanu a primit „Premiul Lenin“, Eliade a avut probleme din cauza apropierii de legionari|avis=adevarul.ro|url=http://adevarul.ro/locale/slatina/optiunile-politice-marilor-scriitori-sadoveanu-primit-premiul-lenin-eliade-avut-probleme-cauza-apropierii-legionari-1_54f87d58448e03c0fd423427/index.html|besøksdato=2017-01-16}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/sadoveanu_francmason|tittel=Sadoveanu francmason - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2017-01-16|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160919090228/http://www.romlit.ro/sadoveanu_francmason|arkivdato=2016-09-19}}</ref> Han var også stormester av en rumenske [[Frimureri|frimurerforening]] i løpet av [[1930-årene]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.romlit.ro/sadoveanu_francmason|tittel=Sadoveanu francmason - Fundatia Romania Literara|besøksdato=2017-01-16|verk=www.romlit.ro|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160919090228/http://www.romlit.ro/sadoveanu_francmason|arkivdato=2016-09-19}}</ref> Han hadde elleve barn,<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.agerpres.ro/flux-documentare/2016/10/19/documentar-55-de-ani-de-la-moartea-scriitorului-mihail-sadoveanu-07-52-57|tittel=DOCUMENTAR: 55 de ani de la moartea scriitorului Mihail Sadoveanu – AGERPRES|besøksdato=2017-01-16|verk=www.agerpres.ro}}</ref> bl.a. [[Profira Sadoveanu|Profira]] og [[Paul-Mihu Sadoveanu]], som også hadde karrierer som forfattere, og Dimitrie, som var kunstmaler. Han var svoger av litteraturkritikeren [[Izabela Sadoveanu-Evan]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=WX3sAQAAQBAJ&pg=PA67&lpg=PA67&dq=sadoveanu+izabela+cumnat&source=bl&ots=2bSEBBkzEu&sig=FnXnc4NwaW2VDexOqiZNlDBDZPw&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi3vIXXy8bRAhVGVrwKHUy_Dh4Q6AEIKDAC#v=onepage&q=sadoveanu%20izabela%20cumnat&f=false|tittel=Istorie si istoriografie|etternavn=Buzatu|fornavn=Gh|dato=2013-11-05|utgiver=Editura Mica Valahie|isbn=9786068304861|språk=ro}}</ref>

Hans forfatterskap har også preget rumenske filmer, og spesielt på de filmer som ble produsert i den kommunistiske perioden. Den første filmen basert på en av hans romaner ble produsert i [[1929]]. I en undersøkelse fra 2001 som ble utført av bladet ''Observator Cultural'' ble seks av hans verker oppført blant de 150 beste bøkene.<ref>{{Kilde avis|tittel=150 de romane - Observator Cultural|avis=Observator Cultural|url=http://www.observatorcultural.ro/articol/150-de-romane/|besøksdato=2017-01-16|språk=ro-RO}}</ref>

I 1949 ble han valgt som æresformann av [[Romanias forfatterforening]].<ref name=":0" /> Det finnes en litteraturpremie som er oppkalt etter ham, gitt av magasinet ''Viața Românească''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Premiul „Mihail Sadoveanu”|avis=Viața Românească|url=http://www.viataromaneasca.eu/revista/2017/01/premiul-mihail-sadoveanu/|besøksdato=2017-12-20|dato=2017-01-29|språk=ro-RO}}</ref> Det finnes minst to minneshus/museer til ære for ham, i [[Iași]] og i Vânători-[[Neamț]].<ref>{{Kilde www|url=http://ghidulmuzeelor.cimec.ro/id.asp?k=398|tittel=cIMeC - Muzee şi Colecţii din România|besøksdato=2017-01-16|verk=ghidulmuzeelor.cimec.ro}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.neamt-turism.ro/muzee.htm|tittel=Muzee case memoriale Neamt|besøksdato=2017-01-16|verk=www.neamt-turism.ro|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170223235804/http://www.neamt-turism.ro/muzee.htm#|arkivdato=2017-02-23|url-status=død}}</ref>

== Politisk aktivitet<ref name=":0" /> ==
* Han var medlem av Nasjonalforsamlingens presidium (valgt i 1947)
* Visepresident av Nasjonalforsamlingen (fra 1948) 
* Leder av Romanias delegasjon til [[Verdensfredsrådet]] i Paris (1949)

== Premier<ref name=":0" /> ==
* Den rumenske akademis pris for ''Povestir''i (1904), 
* Statspremien for ''Mitrea Cocor'' (1949) og ''Nicoară Potcoavă'' (1952) 
* Fredens gullmedalje (1950)

== Utgivelser ==
To av romanene er utgitt på norsk:

* ''Mitrea Cocor'' (1953), oversatt av Alf Bie Christiansen og med et etterord av Henry Petter Matthis, Oslo: Falken
* ''Øksa'' (1997), oversatt fra rumensk og med etterord av [[Steinar Lone]]. Oslo: Gyldendal, ISBN 82-05-24209-7

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|no}} [http://oversetterblogg.blogspot.com/2010/05/talmodighet.html «Tålmodighet»], ved Steinar Lone, Oversetterbloggen. Omtale av norske utgivelser
* {{språkikon|en}} [http://depts.washington.edu/cartah/text_archive/byng/toc_pag.shtml ''Roumanian Stories''] {{Wayback|url=http://depts.washington.edu/cartah/text_archive/byng/toc_pag.shtml |date=20190331070924 }}, oversatt av Lucy Byng til engelsk, inkluderer tre av Sadovean's verker, finnes på [[University of Washington|Universitetet i Washington]]s arkiv for [http://depts.washington.edu/cartah/text_archive/byng/toc_pag.shtml DXARTS/CARTAH Elektroniske tekster] {{Wayback|url=http://depts.washington.edu/cartah/text_archive/byng/toc_pag.shtml |date=20190331070924 }}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20120320231211/http://www.plural-magazine.com/article_a-boyars-sin.html ''A Boyar's Sin'' (utdrag)], [https://web.archive.org/web/20120320231224/http://www.plural-magazine.com/article_a-worried-man.html ''A Worried Man''], [https://web.archive.org/web/20110715094048/http://www.plural-magazine.com/pdf/article_1655_1.pdf ''His Majesty's Mare''] (PDF), [https://web.archive.org/web/20110715094215/http://www.plural-magazine.com/article_idle_hours.html ''Idle Hours''], [https://web.archive.org/web/20110715094227/http://www.plural-magazine.com/article_master_trandafir.html ''Master Trandafir'' (utdrag)], [https://web.archive.org/web/20110715094243/http://www.plural-magazine.com/article_the_enchanted_grove.html ''The Enchanted Grove'' (utdrag)], [https://web.archive.org/web/20110715094323/http://www.plural-magazine.com/article_the_place_where_nothing_happened.html ''The Place Where Nothing Happened'' (utdrag)], [https://web.archive.org/web/20110715094335/http://www.plural-magazine.com/pdf/article_1661_1.pdf ''The Vesper Bell''] (PDF), [https://web.archive.org/web/20110715094429/http://www.plural-magazine.com/article_vitoria_lipan_12_2001.html ''Vitoria Lipan'' (fragment fra ''Baltagul'')], oversettelser ved det rumenske kulturinstitutts ''[https://web.archive.org/web/20120321152817/http://www.plural-magazine.com/ Plural Magazine]'' (ulike utgaver)
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20100225174035/http://www.britishpathe.com/record.php?id=59096 «''Peace Partisans Meeting'' aka ''Peace Meeting''» (Roma, 1949)], Pathé News' filmavis som viser Sadoveanu og andre delegater

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sadoveanu, Mihail}}
[[Kategori:Rumenske romanforfattere]]
[[Kategori:Rumenske novellister]]
[[Kategori:Rumenske journalister]]
[[Kategori:Rumenske oversettere]]
[[Kategori:Rumenske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Rumenske forfattere av barne- og ungdomsbøker]]
[[Kategori:Rumenske teatersjefer]]
[[Kategori:Rumenske politikere]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Medlem av Det rumenske akademi]]
[[Kategori:Personer fra Iași]]