Redigerer Migrasjonshelse

'''Migrasjonshelse''' er studiet av sammenhengen mellom migrasjon, etnisk tilhørighet og helse. Vanlige tema innen fagfeltet er hvordan det å migrere virker på helsen, samt i hvilken grad migrantens bakgrunn påvirker helsen. Hvilke sykdommer det er sannsynlig at man kan få som følge av å migrere er også et viktig tema for fagfeltet. Fagfeltet dekker migranters tilgang til og bruk av helsetjenester i landet de bor i, og hvordan helsetjenestene best kan organiseres for å ivareta alle i befolkningen.<ref>Hva er migrasjonshelse? | https://www.fhi.no/hn/migrasjonshelse/hva-er-migrasjonshelse/</ref> Hvilken rett man har til å oppholde seg i landet dikterer hvilken rett man har til helsehjelp. Alle som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig helsehjelp, og nødvendig helsehjelp som ikke kan vente.<ref>Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket | https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1255</ref>

== Migrantgrupper ==
En innvandrer regnes av Statistisk sentralbyrå som en person født i utlandet av to ikke-norske foreldre<ref>Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre | https://www.ssb.no/innvbef | besøkt 5. okt. 2018 |  [[Statistisk Sentralbyrå]]</ref>. Personer født i Norge av to ikke-norske foreldre regnes som norskfødte med innvandrerforeldre.

En del begreper som brukes om innvandrere er tilknyttet hvilken juridisk rett de har til å oppholde seg i landet.

# UDI definerer en asylsøker som en person som «har meldt seg for politiet i Norge og søkt om beskyttelse (asyl), fram til UDI eller UNE har behandlet søknaden og fattet et endelig vedtak.» <ref>Beskyttelse https://www.udi.no/ord-og-begreper/beskyttelse/ | [[Utlendingsdirektoratet]]</ref> Når en person som har søkt asyl, har fått innvilget søknaden sin er han ikke lenger en asylsøker, men omtales ofte som flyktning. 
# FNs flyktningkonvensjon fra 1951 definerer en [[flyktning]] som «en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse.»   
# En irregulær-, udokumentert- eller «papirløs» migrant er en person som oppholder seg i landet ulovlig. Det kan for eksempel være personer som oppholder seg i landet etter å ha fått avslag på en asylsøknad eller personer som forblir i landet etter deres visum har utløpt.  
# Arbeidsmigranter er migranter som frivillig eller ufrivillig migrerer for å arbeide i et annet land.  
# Familiegjenforente 
# Andre grupper som faller inn under innvandrerbegrepet er studenter, turister og personer på arbeidsreise.

== Migranters helse ==
Selv om migranter oftest har bedre helse enn gjennomsnittsbefolkningen i landene de kommer fra, vil mange i løpet av selve flukten eller etter en stund som innvandrere ha utviklet helseproblemer. Det kan for eksempel være psykiske problemer som følge av traumatiske opplevelser eller livsstilsproblemer som følge av uvant kosthold eller manglende mosjon<ref>Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016 | Oslo | Folkehelseinstituttet | 2019 | ISBN 978-82-8406-026-2 |https://www.fhi.no/publ/2019/helse-blant-innvandrere-i-norge-levekarsundersokelse-blant-innvandrere-2016/ </ref>. Innvandrere flest er friskere enn vertsbefolkningen i landet de kommer til.<ref>Razum O, Zeeb H, Rohrman S| The 'healthy migrant effect'--not merely a fallacy of inaccurate denominator figures | 2000 1 https://academic.oup.com/ije/article/29/1/191/666828</ref> Etter hvert som botiden øker, ser man at denne forskjellen avtar.<ref>Domnich et al | The 'healthy immigrant' effect: does it
exist in Europe today? | 2012 | https://ijphjournal.it/article/view/7532/6791 {{Wayback|url=https://ijphjournal.it/article/view/7532/6791 |date=20181105202526 }}</ref> Dette omtales som «exhausted migrant effect», og kommer blant annet av at migranter oftere har dårlig arbeidsvilkår og bosituasjon, som tærer på helsen.<ref>Bollini P, Siem H | No real progress towards equity: health of migrants and ethnic minorities on the eve of the year 2000. | Soc Sci Med. | 1995 Sep;41(6):819-28. | https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/85711531995</ref>

Migrantbefolkningen i Norge er svært mangfoldig.<ref>Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre | https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef</ref> Migranters helse påvirkes av helseproblemene i landet de kom fra, landets helsevesen, egne gener, måten de har migrert på og hvilke opplevelser de har blitt utsatt for på veien. Helsen påvirkes også av hvilke helseproblemer som er vanlige i landet de kommer til, livsstil og etter hvert hvor lenge de har bodd i det nye landet. Det betyr at sykdomsmønsteret kan være svært ulikt mellom grupper. Likevel er det også mange likheter mellom de ulike gruppene og vertsbefolkningen. Sykdomsgruppene som kreft, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og kardiovaskulære sykdommer er vanlige i hele befolkningen. Siden mange innvandrere ikke behersker språket i det nye landet så godt, vil det ofte være nødvendig med informasjon om sykdommer på morsmålet. Nettstedet Helsebiblioteket har en samling med lenker til pasientbrosjyrer på innvandrerspråk.<ref>Helsebibliotekets samling av pasientbrosjyrer på innvandrerspråk | https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/flyktninger-og-innvandrere/pasientinformasjon</ref>

For [[flyktning]]er og [[asylsøker]]e vil selve flukten innebære risiko for infeksjonssykdommer som for eksempel hudinfeksjoner og tuberkulose. Mange flyktninger blir utsatt for vold og psykiske traumer. Posttraumatisk stresslidelse og depresjon er vanlig i flyktningebefolkningen.<ref>Health of refugees and asylum seekers in Europe | https://www.cochranelibrary.com/collections/doi/10.1002/14651858.SC000030/full{{Død lenke}}</ref>

== Fagets historie ==
Fagfeltet har gjennomgått fire ulike faser.<ref>Mark Johnson 1984 | i Bhopal | Migration, ethnicity, race, and health in multicultural societies, 2014 s 98</ref> Tidligst handlet feltet om det man kaller tropemedisin – man var interessert i sjeldne smittsomme sykdommer som migrantene hadde med seg. Fra tropemedisin skiftet interessen til biologiske forskjeller og arvelige sykdommer, videre til mønstre i sykdomsutvikling blant sårbare grupper til dagens interesse for utvikling av helsesystemer som kan møte behovene til mangfoldige befolkninger. Behovet for mer kunnskap om etniske minoriteter i land som tidlig opplevde høy innvandring (USA og Storbritannia) har vært en særlig drivkraft for utvikling av fagfeltet. Utviklingen er preget av et etnosentrisk syn der målgruppen som studeres ofte er ikke-hvit.<ref>Ray Bhopal | Migration, ethnicity, race, and health in multicultural societies |  2014, s95</ref>

== Referanser ==
<references></references>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.fhi.no/hn/migrasjonshelse Folkehelseinstituttets sider om migrasjonshelse]

[[Kategori:Helsedeterminanter]]
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Innvandring til Norge]]