Redigerer Migrantoverføring

'''Migrantoverføringer''' omfatter flere typer pengeoverføringer mellom land som følge av at personer flytter fra et land til et annet. Å «sende penger hjem» har stor fordelingseffekt, samlet sett.

Migrantoverføringer av migrasjon omfatter tre typer pengeflytting<ref name="carling2004"/> mellom land
* Personer som tar sin formue, og sine pensjonsrettigheter, med seg når de flytter fra et land til et annet
* Personer som er ''gjestearbeidere'', dvs at de tjener penger i et annet land enn de er (fast) bosatt
* Personer som sender penger til familie og slektninger i sitt ''opphavsland''

Flere studier, både i Norge<ref name="carling2004">Jørgen Carling. «Innvandrere prioriterer å sende penger til familien» I: ''Samfunnsspeilet'' nr. 6, 2004 ([http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200406/08/art-2004-12-09-01.html pdf])</ref> og internasjonalt<ref>[http://www.ifad.org/media/press/2007/44.htm ifad.org] {{Wayback|url=http://www.ifad.org/media/press/2007/44.htm |date=20080524211359 }}</ref> har pekt på den omfattende internasjonale økonomiske fordelingseffekten av migrasjon. Slike migrantoverføringer har ikke bare en mikroøkonomisk effekt for de berørte familiene, men skaper også økt vareetterspørsel i mange deler av verden, og utgjør betydelige beløp både i globalt perspektiv, og for [[BNP]] i flere land. 
== Effekt ==
[[FN]]-organet [[IFAD]] har beregnet at om lag 10% av verdens befolkning er avhengig av økonomiske bidrag fra familie og slekt som er gjestearbeidere eller innvandrere i rikere land. IFAD anslår at migrantene i 2006 sendte 301 milliarder dollar tilbake til sine slektninger i ''opphavslandet''. Selv om IFAD mener at deres anslag er moderat, ligger en tilsvarende beregning fra [[Verdensbanken]] 100 mrd dollar lavere.<ref>[http://www.e24.se/dynamiskt/Utrikes/did_17325442.asp e24.se]</ref>

[[Asia]] er den verdensdelen som har størst fordel av disse familiebidragene. De største mottagerlandene av migrantoverføringer var i 2006 [[India]] (24,5&nbsp;mrd&nbsp;$), [[Mexico]] (24,2&nbsp;mrd&nbsp;$), [[Kina]] (21&nbsp;mrd&nbsp;$), [[Filippinene]] (14,6&nbsp;mrd&nbsp;$) og [[Russland]] (13,7&nbsp;mrd&nbsp;$). Både India og Kina er store økonomier hvor bidragene utgjør henholdsvis 2,7&nbsp;% og 0,8&nbsp;% av landenes BNP. For Filippinene utgjør pengestrømmen imidlertid hele '''12&nbsp;%''' av BNP.<ref>[http://www.ifad.org/events/remittances/maps/asia.htm ifad.org] {{Wayback|url=http://www.ifad.org/events/remittances/maps/asia.htm |date=20080526155018 }}</ref>
For Europas fattigste land, [[Moldova]], utgjør migrantoverføringene 1&nbsp;mrd&nbsp;$, tilsvarende 31&nbsp;% av landets beskjedne BNP. Også i [[Albania]] og [[Bosnia-Hercegovina]] utgjør overføringene mer enn 20&nbsp;% av BNP.<ref>[http://www.ifad.org/events/remittances/maps/europe.htm ifad.org] {{Wayback|url=http://www.ifad.org/events/remittances/maps/europe.htm |date=20080524210349 }}</ref>

Et problem ved pengeoverføringene er at mange banker tar høye gebyrer for internasjonale overføringer<ref name="carling2004"/>, eller at kurerer og andre mellommenn tar ut en andel. En særlig utfordring er regioner med svakt fungerende bankvesen, som [[Somalia]], hvor det alternative [[hawala]]systemet har blitt mistenkt for finansiering av terrorisme<ref name="carling2004"/>.

[[Forbrukerrådet]]s nettsted ''finansportalen.no'' har laget en oversikt over kostnadene ved ulike overføringsløsninger.<ref>{{Kilde www |url=http://www.finansportalen.no/Sende+penger+hjem/Sende+penger+hjem |tittel=finansportalen.no ''Sende penger hjem'' |besøksdato=2010-12-24 |arkiv-dato=2010-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101227150935/http://www.finansportalen.no/Sende+penger+hjem/Sende+penger+hjem |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==

* [https://www.worldbank.org/en/topic/migration/brief/remittances-knomad «Remittances»], fra [[Verdensbankgruppen|World bank group]] (Verdensbankgruppen)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Internasjonal økonomi]]
[[Kategori:Bankvirksomhet]]