Redigerer Middelskole

'''Middelskole''' ble innført i Norge ved lov om høyere allmennskoler av [[1869]]. Etter å ha gått tre år på [[allmueskole]]n eller på en forberedelsesskole kunne elevene gå over til en seksårig middelskole med [[Latinsk språk|latinlinje]] og [[Engelsk språk|engelsklinje]].{{Trenger referanse}} Fullført middelskole var en forutsetning for å begynne på treårig [[gymnas]] og deretter avlegge [[examen artium]]. Ikke alle som avla middelskoleeksamen tok utdannelse utover dette. Middelskoleeksamen i seg selv oppfylte de teoretiske kravene til [[lærereksamen]], og mange lærere i allmueskolen og den senere folkeskolen på 1800-tallet og første del av 1900-tallet hadde bare middelskoleeksamen.

Allerede fra begynnelsen av [[1800-tallet]] var det [[realskole]] og [[borgerskole]] i nesten alle norske byer. På flere steder ble det fra omkring 1820 opprettet [[Den lærde skole|lærde skoler]] som var ufullstendige middelskoler.<ref>Ording og Boyesen: ''Pedagogikkens historie.'' Cappelen Oslo 1972.</ref> De vokste frem av borgerskolene og manglet de tre øvre klassetrinnene. Slike skoler ble opprettet i [[Larvik]] i [[1823]], [[Arendal]] i [[1824]], [[Molde]] i [[1832]] og [[Tromsø]] i [[1833]].<ref>Høigård og Ruge: ''Den norske skoles historie''. Cappelen Oslo 1963.</ref> En ny lov i [[1848]] gjorde 6-årig middelskole obligatorisk for opptak til 3-årig gymnas, og alle landets borger- og realskoler gikk da over til å bli middelskoler.

Tradisjonelt var middelskolen bare åpen for gutter, i motsetning til de lavere skolene. Åpningen av middelskolene for jenter var det første skrittet i åpningen av alle høyere skoler og høyere utdanning for kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]], [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved [[Nissens Pikeskole|Nissens Pigeskole]] seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om middelskoleeksamen for jenter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> Året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter, og dette var dermed i noen år den høyeste utdannelsen som var åpen for kvinner i Norge. [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]] var blant de første som meldte seg på Nissens middelskolekurs. I ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907'' fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».<ref name=jubilæumsskrift>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref> Etter å ha tatt middelskoleeksamen ved Nissens Pikeskole i 1879 fortsatte Thoresen kampen for å fortsette utdannelsen, som endte med at kvinner også fikk adgang til [[examen artium]] og universitetsstudier i 1882.<ref>{{NBL|Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen Krog}}</ref>

I andre halvdel av [[1930-årene]] ble det vedtatt nye lover for [[folkeskolen]], og den gamle middelskolen ble erstattet av [[realskole]]n og gymnaset.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Jerpseth, Rolf | utgivelsesår= 2000 | artikkel= Bakgrunnen for Statens lærerskoleklasser i Oslo 1935 –1945 | tittel= Sagene lærerskole 1945 – 1992. Fra lærerskoleklasser til lærerhøgskole | utgivelsessted= Oslo | forlag= Høgskolen i Oslo | isbn= 82-579-4012-7 | url= http://home.hio.no/~rolf/kapittel1.html | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20061205213603/http://home.hio.no/~rolf/kapittel1.html | arkivdato= 2006-12-05 }}</ref>

==Se også==
*[[Norsk utdanningshistorie]]
*[[Høyere allmennskole]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skoler i Norge]]