Redigerer Middelhavet

{{Infoboks vannmasse
| navn = Middelhavet
| bilde = Mediterranean Sea 16.61811E 38.99124N.jpg
| bildetekst = Satellittbilde, fra NASA World Wind, bearbeidet av Eric Gaba
| type = [[Innhav]]
| lengde = 3900
| lengde_ref = (maks)<ref name="E">[https://www.encyclopedia.com/places/oceans-continents-and-polar-regions/oceans-and-continents/mediterranean-sea Mediterranean Sea] ''Encyclopedia.com''</ref>
| bredde = 1600
| bredde_ref = (maks)<ref name="E"/>
| areal = 2499350
| areal_ref = <ref name="E"/>
| nedbørfelt = 
| nedbørfelt_ref =
| dybde = 5267
| dybde_ref = <ref>[https://sciencestruck.com/mediterranean-sea-facts Mediterranean Sea Facts] ''sciencestruck.com''</ref>
| snittdybde =  1500
| volum = 3750000
| volum_ref = 
| salinitet = Ca. 38
| salinitet_ref = <ref>[https://www.sciencelearn.org.nz/resources/686-ocean-salinity Ocean Salinity] ''sciencelearn.org.nz''</ref>
| innløp = [[Dardanellene]], [[Gibraltarstredet]], [[Suezkanalen]]
| tilløp = Største elver: [[Nilen]], [[Po]], [[Rhône]], [[Ebro]]
| utløp = [[Fordampning]]
| skiller = Europa og Afrika
| forbinder = [[Svartehavet]] og [[Atlanterhavet]]
| øyer = Ca. 3 300. Største øyer: [[Kypros]], [[Kreta]], [[Evvia]], [[Sicilia]], [[Sardinia]], [[Korsika]], [[Mallorca]]
| zoom = 3
}}
'''Middelhavet''' er [[hav]]et mellom [[Europa]], [[Afrika]] og [[Asia]], med et areal på ca. 2,5 millioner km². Middelhavet er knyttet til [[Atlanterhavet]] gjennom [[Gibraltarstredet]], til [[Svartehavet]] gjennom [[Bosporos]] og til [[Rødehavet]] gjennom [[Suezkanalen]].

Det var en av hovedferdselsårene i [[antikken]], og gjorde handel og kulturell utveksling mulig mellom de forskjellige folkeslagene i regionen: [[Antikkens Egypt|Egyptere]], [[Antikkens Hellas|grekere]], [[Antikkens Roma|romere]] og kulturene i [[Midtøsten]] ([[arabere]]/[[Persiske riket|persere]]/[[semitter]]).

== Navnet ==
Navnet ''Middelhavet'' kommer fra det [[tysk språk|tyske]] ''Mittelmeer'', «havet i midten». Dette er samme betydning som blir brukt i [[hebraisk språk|hebraiske]] «ha-Yam ha-Tichon» ({{Hebraisk|&#1492;&#1497;&#1501; &#1492;&#1514;&#1497;&#1499;&#1493;&#1503;}}).

Middelhavet har vært kjent under et antall alternative navn gjennom historien. Det var for eksempel ofte kalt ''Mare Nostrum'' ([[latin]]: ''vårt hav'') av romerne. [[Bibelen]] henviser til det som ''det store hav'' eller det vestlige hav. [[Engelsk]] har hentet sitt ''Mediterranean Sea'' fra det latinske ''mediterraneus'', der ''medius'' betyr «midten» og terra betyr «land». Fritt oversatt blir da betydningen «i midten av landene». [[Tyrkisk]] kaller det ''Akdeniz'', «det hvite hav», mens det [[arabisk]]e ''Al-BaHr Al-Abiad Al-Muttawasit'' (البحر الأبيض المتوسط) betyr «det midtre hvite hav».

== Geografi ==
Middelhavet er forbundet til [[Atlanterhavet]] gjennom [[Gibraltarstredet]] i vest og til [[Marmarahavet]] og [[Svartehavet]] gjennom henholdsvis [[Dardanellene]] og [[Bosporos]] i øst. Marmarasjøen regnes ofte som del av Middelhavet, mens Svartehavet ikke regnes med. Den menneskeskapte [[Suezkanalen]] i sørøst forbinder Middelhavet med [[Rødehavet]].

[[Tidevann]] er svært begrenset i Middelhavet på grunn av den smale forbindelsen med [[Atlanterhavet]].

Klimaet i regionen består hovedsakelig av våte vintre og varme, tørre somre. Spesielle avlinger for regionen er [[oliven]], [[grapefrukt]], [[appelsin]]er, [[Mandarin (frukt)|mandarin]]er og [[kork]]. Regionen har en lang sivilisasjonshistorie der blant andre [[Mykene]], [[Karthago]] og [[Romerriket]] var sentrale sivilisasjoner.

== Større øyer ==
[[Fil:Tunisia - Sicily - South Italy.jpg|thumb|De to største øyene i Middelhavet [[Sicilia]] og [[Sardinia]]]]
{{Hovedartikkel|Liste over øyer i Middelhavet}}
{| class="sortable wikitable" style="width:40%; text-align:center; font-size:90%; margin-left:1em;"
|- style="background:#efefef;"
!Land
!Øy
!Areal km²
!Folketall
!Største by
|-
|Italia
|[[Sicilia]]
|{{formatnum:25460}}
|{{formatnum:5048995}}
|[[Palermo]]
|-
|Italia
|[[Sardinia]]
|{{formatnum:24100}}
|{{formatnum:1672804}}
|[[Cagliari]]
|-
|Kypros
|[[Kypros]]
|{{formatnum:9251}}
|{{formatnum:1088503}}
|[[Nikosia]]
|-
|Frankrike
|[[Korsika]]
|8&nbsp;680
|299&nbsp;209
|[[Ajaccio]]
|-
|Hellas
|[[Kreta]]
|8&nbsp;336
|623&nbsp;666
|[[Heraklion]]
|-
|Hellas
|[[Euboia]]
|3&nbsp;655
|218&nbsp;000
|[[Khalkis]]
|-
|Spania
|[[Mallorca]]
|3&nbsp;640
|869&nbsp;067
|[[Palma]]
|-
|Hellas
|[[Lesbos]]
|1&nbsp;632
|90&nbsp;643
|[[Mytilene]]
|-
|Hellas
|[[Rhodos]]
|1&nbsp;400
|117&nbsp;007
|[[Rhodos (by)|Rhodos]]
|-
|Hellas
|[[Khíos]]
|842
|51&nbsp;936
|[[Khíos (by)|Khíos]]
|-
|Hellas
|[[Kefalinia]]
|781
|37&nbsp;000
|[[Argostoli]]
|-
|Spania
|[[Menorca]]
|694
|87&nbsp;000
|[[Mahón]]
|-
|Hellas
|[[Korfu]]
|592
|108&nbsp;000
|[[Korfu (by)|Korfu]]
|-
|Spania
|[[Ibiza]]
|577
|111&nbsp;000
|[[Ibiza (by)|Ibiza]]
|-
|Tunisia
|[[Djerba]]
|523
|60&nbsp;000
|[[Houmt Souk]]
|-
|Hellas
|[[Lemnos]]
|476
|18&nbsp;000
|[[Myrina]]
|-
|Hellas
|[[Samos]]
|476
|34&nbsp;000
|[[Vathy]]
|-
|Hellas
|[[Naxos (øy)|Naxos]]
|428
|18&nbsp;000
|[[Naxos (by)|Naxos]]
|-
|Hellas
|[[Zakynthos]]
|406
|39&nbsp;000
|[[Zakynthos (by)|Zakynthos]]
|-
|Kroatia
|[[Cres]]
|406
|3&nbsp;200
|Cres
|-
|Kroatia
|[[Krk]]
|406
|17&nbsp;900
|[[Krk (by)|Krk]]
|-
|Kroatia
|[[Brač]]
|395
|14&nbsp;000
|[[Supetar]]
|-
|Hellas
|[[Andros]]
|380
|10&nbsp;000
|[[Andros (by)|Andros]]
|-
|Hellas
|[[Thasos]]
|379
|13&nbsp;800
|[[Thasos (by)|Thasos]]
|-
|Hellas
|[[Lefkada]]
|303
|20&nbsp;800
|[[Lefkada (by)|Lefkada]]
|-
|Hellas
|[[Kárpathos]]
|301
|6&nbsp;500
|Kárpathos
|-
|Kroatia
|[[Hvar]]
|300
|11&nbsp;100
|[[Hvar (by)|Hvar]]
|-
|Hellas
|[[Kos]]
|290
|31&nbsp;000
|Kos
|-
|Kroatia
|[[Pag]]
|285
|8&nbsp;400
|Pag
|-
|Tyrkia
|[[Gökçeada]]
|279
|8&nbsp;900
|Çinarli
|-
|Hellas
|[[Kythira]]
|278
|3&nbsp;350
|Kythira
|-
|Kroatia
|[[Korčula]]
|276
|16&nbsp;200
|Korčula
|-
|Hellas
|[[Ikaria]]
|255
|8&nbsp;300
|Agios Kirykos
|-
|Malta
|[[Malta]]
|246
|373&nbsp;000
|[[Valletta]]
|-
|Italia
|[[Elba]]
|224
|31&nbsp;500
|Portoferraio
|-
|Tyrkia
|[[Marmara]]
|117
|8&nbsp;000
|Marmara
|-
|Hellas
|[[Salamis]]
|95
|38&nbsp;000
|Salamina
|-
|Malta
|[[Gozo]]
|67
|31&nbsp;000
|Victoria
|-
|Italia
|[[Ischia]]
|46
|{{formatnum:60000}}
|Ischia
|}

== Land og territorier med kystlinje ==
De 21 selvstendige statene som i dag har kystlinje til Middelhavet er:
* '''Europa''' (fra vest til øst): [[Spania]], [[Frankrike]], [[Monaco]], [[Italia]], øystaten [[Malta]], [[Slovenia]], [[Kroatia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Montenegro]], [[Albania]], [[Hellas]] og [[Tyrkia]].
* '''Asia''' (fra nord til sør): Tyrkia, [[Syria]], øystaten [[Kypros]], [[Libanon]] og [[Israel]].
* '''Afrika''' (fra øst til vest): [[Egypt]], [[Libya]], [[Tunisia]], [[Algerie]] og [[Marokko]].

Flere andre territorier har også kystlinje til havet. Disse er (fra vest til øst):
* [[Gibraltar]] (tilhører [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]]).
* Den spanske enklaven [[Ceuta]] og den selvstyrte byen [[Melilla]] (med nærliggende øyer).
* De britiske, suverene baseområdene [[Akrotiri og Dekelia]] (på Kypros).
* [[Gazastripen]] (styres av [[Den palestinske selvstyremyndigheten]]).

{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}

== Inndeling av havet ==
[[Fil:Strasse von Gibraltar2004.jpg|thumb|Utsikten over [[Gibraltarstredet]]]]
Middelhavet er delt opp i et antall mindre havområder (fra vest til øst):
* [[Alboransjøen]], mellom Spania og Marokko
* [[Det baleariske hav]], mellom [[Den iberiske halvøy]] og Balearene
* [[Det liguriske hav]], mellom Korsika og [[Liguria]] (Italia)
* [[Tyrrenhavet]], omsluttet av Sardinia, Den italienske halvøya og Sicilia
* [[Adriaterhavet]], mellom Den italienske halvøya og Balkanhalvøya.
* [[Det joniske hav]] mellom Italia og Hellas/Albania.
* [[Egeerhavet]] mellom Hellas og Tyrkia, med
** [[Thrakerhavet]] i nord
** [[Mirtoonhavet]] mellom [[Kykladene]] og [[Peloponnesos]]
** [[Kretahavet]] nord for Kreta
* [[Marmarahavet]], mellom Egeerhavet og Svartehavet
* [[Libyske hav]], mellom Kreta og Libya

Foruten havområdene finnes det også et stort antall bukter og sund omkring Middelhavet, bl.a.:
* [[Korintbukta]], som skiller halvøya Peloponnes fra det greske hovedlandet
* [[Saroniabukta]] mellom [[Athen]] og Peloponnes
* [[Thermaikosbukta]] [[Thessalonikibukta]] i det greske [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]]
* [[Lyonbukta]] sør for Frankrike
* [[Messinastredet]] mellom Sicilia og Italias tå
* [[Tarantobukta]] i det sørlige Italia
* [[Haifabukta]] mellom [[Haifa]] og [[Akko]] i Israel
* [[Sidrabukta]] eller Store Syrte mellom Tunisia og [[Kyrenaika]] i det østlige Libya
* [[Gabésbukta]] eller Vesle Syrte i det sørlige Tunisia
* [[Siciliastredet]] mellom Sicilia og Tunisia
* [[Maltakanalen]] mellom Malta og Sicilia
* [[Korsikakanalen]] mellom Korsika og Italia
* [[Iskenderunbukta]] mellom Iskenderun og Adana i Tyrkia
* [[Antalyagulfen]] på Tyrkias sørkyst

== Geologi ==
Middelhavets geologi er kompleks og involverer oppbruddet og senere kollisjonen mellom den afrikanske og eurasiske plate. Senere oppstod den [[messiniske salinitetskrisen]] sent i [[miocen]]-perioden da Middelhavet tørket ut.

Middelhavet har en gjennomsnittlig dybde på {{formatnum:1500}} [[meter|m]] og det dypeste målte punktet er {{formatnum:5267}}&nbsp;m i [[Kalypsodypet]] i [[Det joniske hav]]. Kystlinjen er på 46&nbsp;000&nbsp;[[kilometer|km]]. En grunn undersjøisk fjellrekke ([[Siciliastredet]]) mellom øya [[Sicilia]] og kysten til [[Tunisia]] deler sjøen inn i to regioner (som igjen deles i underregioner), det vestlige Middelhavet og det østlige Middelhavet. Det vestlige dekker et område på rundt {{formatnum:850000}}&nbsp;km² og det østlige dekker {{formatnum:1650000}}&nbsp;km².

I de siste århundrene har menneskeheten gjort mye som har endret Middelhavets geologi. Bygninger har blitt bygget langs kystlinjene, utgravninger og omledede erosjonsmønster. Mange forurensende båter reiser over havet og forstyrrer balansen av de naturlige kjemiske sammensetningene i regionen. Strender har blitt feilbehandlet, og overbruk av sjøens naturressurser fortsetter å være et problem. Dette misbruket fortsetter å akselerere. Den faktiske geografien har også blitt forandret gjennom bygging av demninger og kanaler. 

En antok tidligere at Middelhavet var restene av [[Tethyshavet]]. Det er nå anslått til å være et strukturelt yngre havbasseng kjent som neotethys. Neotethys ble dannet i den sene [[trias]] og tidlige [[jura (geologi)|jura]]-kløften av de afrikanske og eurasiske [[tektonisk plate|platene]].

== Økologi ==
Et resultat av opptørkingen av havet under den messinianske saltholdighetskrisen, var at det marine livet i Middelhavet hovedsakelig kommer fra [[Atlanterhavet]]. Nord-Atlanteren er betydelig kaldere og næringsrikere enn Middelhavet, og det marine livet i Middelhavet måtte tilpasse seg dets forskjellige forhold i de fem millioner årene etter at bassenget ble fylt på nytt.

Åpningen av [[Suezkanalen]] i [[1869]] skapte den første saltvannspassajen mellom Middelhavet og [[Rødehavet]]. Rødehavet ligger noe høyere enn det østlige Middelhavet, derfor fungerer kanalen som en saltvannsvei som tømmer vann fra Rødehavet inn i Middelhavet. [[Bittersjøene]], som er svært salt naturlige innsjøer som er del av kanalen, blokkerte migrasjonen av arter i Rødehavet til Middelhavet i mange tiår, men ettersom saltholdigheten gradvis har blitt utjevnet med Rødehavet, ble barrieren for migrasjon fjernet. Dette førte til at planter og dyr fra Rødehavet har begynt å kolonisere det østlige Middelhavet. Rødehavet er jevnt over saltere og næringsfattigere enn Atlanterhavet, derfor hadde artene fra Rødehavet en fordel overfor de atlantiske artene i Middelhavet. Byggingen av [[Aswandammen]] over [[Nilen]] i 1960-årene reduserte tilførselen av ferskvann og næringsrik slam fra Nilen til det østlige Middelhavet, noe som har gjort forholdene der enda mer likt forholdene i Rødehavet. Denne utskiftningen av arter er kjent som [[Lessepsmigrasjonen]] <!--Lessepsian Migration på engelsk--> etter [[Ferdinand de Lesseps]], ingeniøren som ledet byggingen av kanalen.

== Se også ==
* [[Liste over fiskearter i Middelhavet]]
* [[Den europeiske migrasjonskrisen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070624013630/http://www.planbleu.org/indexUK.html Planblue – Miljø og utvikling i middelhavsområdet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelhavet| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]