Redigerer Middelalderkirkene i Bergen

'''Middelalderkirkene i Bergen''' er en oversikt over kirkene som antas å ha eksistert i [[Bergen]] i [[middelalderen]], basert på [[Riksantikvaren]].<ref name=riksanti>[https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/11/Faglig_program_middelalderarkeologi_stor.pdf Faglig program for middelalderarkeologi, Riksantikvaren, 2019, s. 111]</ref> Av disse er 27 middelalderkirker lokalisert i oversikten til [[Bergen byleksikon]], som igjen er basert på [[Bergens Fundas]]. Denne oversikten er supplert med [[Norrønt språk|norrøne navn]], hovedsakelig fra [[Peter Andreas Munch|Munch]].<ref name=munch>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geografisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Wilhelm Grams forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042148776 | side = 37-8}}</ref>, samt kirkenavn i middelalderen fra [[Norges Kirkebygninger i Middelalderen|Dietrichson]].

[[Bergens historie|Middelalderens Bergen]] var den største av de norske byene og det er anslått at befolkningen lå på omkring 10 000 personer. Det var også den byen i Norge med flest kirker, inntil 37 - avhengig av tellemåte. Fem av disse var [[klosterkirke]]r<sup>†</sup> og ni var [[hospital]]skirker<sup>‡</sup>. Kun tre av kirkene står fortsatt.<ref name=riksanti/> Nummereringen følger den som er gitt i [[Bergen byleksikon]], som med mindre endringer er den samme som ble angitt i [[Norges kirker]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205123675 | isbn = 8205123683 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033008022 | side = 134}}</ref> Kirker med ukjent, men antatt beliggenhet på grunnlag av [[Kulturminnesøk]] er gitt nummer med asterix, f.eks. ''29*''. Den sist oppførte kirken, Matheuskirken, synes å være tvilsom, men er tatt med ettersom den fremkommer i første referanse.

== Middelalderkirkene i Bergen ==

{| class="sortable wikitable"
! Nr
! Navn
! [[Strøk i Bergen|Strøk]]
! [[Norrønt språk|Norrønt]]
! [[Norges Kirkebygninger i Middelalderen|Dietrichson]]
! [[Bergens Fundas]]
! Byggemåte
! Oppført
! Opphørt/Status
! Lokalisert
! Kulturminne
|-
| 1
| [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Store Kristkirke]]<sup>ᛒᛕ</sup> (Domkirke)
| rowspan=10 | [[Bergenhus#Strøket|Bergenhus]] ([[Bergenhus festning|Holmen]])
| Stóra Kristkirkja
| Christkirkia
| rowspan=2 | 6. Chriist Kircke
| Stein
| 1066-93
| Revet 1531
| Ja
| Store Kristkirken<ref>{{kulturminne|83787|Store Kristkirken}}</ref>
|-
| 2
| [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Lille Kristkirke]] (Trinitatiskirke)
| Lítla Kristkirkja
| Christkirkia (litla)
| Stavkirke
| ca 1075
| Revet 1531
| Ja
| Lille Kristkirken<ref>{{kulturminne|84840|Lille Kristkirken}}</ref>
|-
| rowspan=2 | 3
| rowspan=3 | [[Apostelkirken i Bergen|Apostelkirken]]<sup>ᛒᛕ</sup>
| rowspan=3 | Postulakirkja
| Postola Kircke den ældste
| rowspan=3 | 7. Apostill Kircke
| Stavkirke
| ca 1110
| Senest 1247
| rowspan=3 | Ja
| rowspan=3 | Bergenhus<ref>{{kulturminne|87123|Bergenhus}}</ref>
|-
| Postola Kircke den mellemste
| Stein
| 1247
| 1302
|-
| 4
| Postola Kircke den yngste
| Stein
| 1274-1302
| Revet 1530
|-
| rowspan=2 | 28*
| rowspan=2 | [[Magnus Lagabøte]]s kapell
| rowspan=2 | -
| Capellet over Porten i Biskopsgaarden
| rowspan=2 | -
| Stein
| før 1305
| -
| -
| -
|-
| Kongens Capel i Castellet ved Søen
| Stein
| 1274
| Brant 1513<br>Inngår i [[Rosenkrantztårnet]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1992 | tittel = Holmen - Bergenhus | isbn = 8290359535 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Alvheim & Eide | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016093048001 | side = 24}}</ref>
| Ja
| Bergenhus<ref>{{kulturminne|87123|Bergenhus}}</ref>
|-
| rowspan=2 | 5
| rowspan=2 | Olavskirken – Dominikanerklosterets kirke<sup>†</sup> (Sortebrødrekirken)
| rowspan=2 | Klostra út til brœðra
| Prædikebrødrenes Olafskirke, ældre
| rowspan=2 | 1. Suartte Brødre, Paa Cannicke Biergidt
| Stavkirke
| ca 1230
| 1508
| rowspan=2 | Ja
| rowspan=2 | Olavsklosteret<ref>{{kulturminne|85212|Olavsklosteret}}</ref>
|-
| Prædikebrødrenes Olafskirke, yngre
| Stein
| ca 1500
| Brant 1528
|-
| 29*
| Williamskirken
| Vilhjálmskirkja
| Wilhjalmskirkja
| -
| -
| før 1320
| -
| Nei<br>Nord for byen?
| -
|-
| 6
| Katarinakirken – Katarinahospitalets kirke<sup>‡</sup>
| rowspan=9 | [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] og [[Vågen (Bergen)|Vågens østside]]
| Katrinarskirkja
| Sta Catharinæ Kircke, ældre
| -
| Stein
| ca 1240
| Brant 1248
| Ja
| Katarinahospitalet<ref>{{kulturminne|95166|Katarinahospitalet}}</ref>
|-
| 7
| Olavskirken på Bakkene<sup>ᛒᛕ</sup>
| Olafskirkja á bǫkkum
| St.Olafs Kirkja á bøkkum
| 20. S. Olluffs Kircke
| Stavkirke
| 1136
| 1522
| Ja
| Olav på bakkene<ref>{{kulturminne|85205|Olav på bakkene}}</ref>
|-
| 8
| [[Mariakirken i Bergen#Historie|Mariakirken]]<sup>ᛒᛕ</sup> (Tyskekirken)
| Maríukirkja
| St. Mariæ kirkja
| 10. Wor Frue Kircke
| Stein
| ca 1100
| ''Stående''
| Ja
| Mariakirken<ref>{{kulturminne|84395|Mariakirken kirkested}}</ref>
|-
| 9
| Lavranskirken (Laurentiuskirken)
| Lafranzkirkja
| St. Lafrants kirkja
| 9. S. Laurritz Kircke
| Stein
| før 1198
| ca 1568
| Ja
| Lavranskirken<ref>{{kulturminne|84918|Lavranskirken kirkested}}</ref>
|-
| 10
| Peterskirken
| Petrikirkja
| St. Petrs. kirkja
| 11. S. Peders Kircke
| Stein
| lenge før 1180
| lå øde 1563
| Ja
| Paulskirken<ref>{{kulturminne|85258|Paulskirken kirkested}}</ref>
|-
| 30*
| Albanus
| Albanuskirkja
| St. Albanikirkja
| -. St. Albanus kircke på Øffuerstrædett
| Tre?
| -
| før 1560
| Nei<br>[[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]?
| St. Albanus<ref>{{kulturminne|83761|St. Albanus kirkested}}</ref>
|-
| 11
| Nikolaikirken
| Nikuláskirkja
| St. Niculas kirkja
| 12. S. Nicolai Kircke
| Stein
| ca 1130
| før 1580
| Ja
| Nikolaikirken<ref>{{kulturminne|85134|Nikolaikirken kirkested}}</ref>
|-
| 12
| Columbakirken (Steinkirken)
| Columbœkirkja (Steinkirkja)
| St. Columba kirkja (Steinkirkja)
| 13. Steinn Kirkce, eller Columba Kircke
| Stein
| før 1181
| før 1427
| Nei
| Columba<ref>{{kulturminne|84010|Columba kirkested}}</ref>
|-
| 13
| Martinskirken
| Marteinskirkja
| St. Marteins kirkja
| 14. S. Mortens Kircke
| Stein
| før 1248
| Brant 1702
| Ja
| Martinskirken<ref>{{kulturminne|84400|Martinskirken kirkested}}</ref>
|-
| 14
| Hallvardskirken
| rowspan=13 | [[Vågsbunnen]] og [[Marken (Bergen)|Marken]]
| Hallvarðskirkja
| St. Halvards kirkja
| 15. S. Haldwers Kircke
| Stein
| før 1248
| Revet ca. 1560
| Ja
| Hallvardskirken<ref>{{kulturminne|84466|Hallvardskirken kirkested}}</ref>
|-
| 31*
| St. Anne kapell
| -
| Sta Annas Capel
| 8. S. Anna Cappell
| Tre?
| før 1378
| etter 1378
| Nei
| St. Anne<ref>{{kulturminne|83785|St. Anne kirkested}}</ref>
|-
| 15
| [[Korskirken i Bergen|Korskirken]]
| Krosskirkja
| H. Kross kirkja
| 19. Korß Kircke
| Stein
| ca 1150
| ''Stående''
| Ja
| Korskirken<ref>{{kulturminne|84827|Korskirken kirkested}}</ref>
|-
| 16
| Mikaelskirken i Vågsbunnen
| Mikjalskirkja í Vágsbotni
| St. Mikjals kirkja
| 16. S. Mickels Kirkce
| Stein
| før 1248
| Brant 1413
| Nei
| Mikaelskirken<ref>{{kulturminne|84948|Mikaelskirken kirkested}}</ref>
|-
| 17
| Olavskirken – Fransiskanerklosterets kirke<sup>†</sup>
| Ólafskirkja í Vágsbotni
| St. Olafs kirkja i Vágsbottn
| 2. Graa Brødre, som nu er Dom Kircke
| Stein
| 1120-50
| Ruin på 1500-tallet<br>''Gjenreist på 1600-tallet'' som [[Bergen domkirke]]
| Ja
| Bergen domkirke<ref>{{kulturminne|83876|Bergen domkirke}}</ref>
|-
| 18
| Katarinakirken – Katarinahospitalets kirke<sup>‡</sup>
| Katrinarskirkja
| Sta Catharinæ Kircke, yngre
| 17. S. Karrinne Quinde Spittal
| Stein
| 1266
| Revet 1874
| Ja
| Katarinahospitalet<ref>{{kulturminne|95166|Katarinahospitalet}}</ref>
|-
| 19
| Hospitalskirken - St. Jørgens hospitals kirke<sup>‡</sup>
| -
| St. Jørgens Hospitals kirkja
| 24. St. Jørgen, threkircke
| Tre
| før 1411
| før 1702<br>Ny kirke [[Sankt Jørgen kirke]] i 1706
| Ja
| St. Jørgens Hospital<ref>{{kulturminne|87162|St. Jørgens Hospital}}</ref>
|-
| 20
| St. Jakobs kapell
| -
| -
| -
| Tre
| [[Senmiddelalderen]]
| før 1654
| Ja
| St. Jakob<ref>{{kulturminne|85533|St. Jakob kirkested}}</ref>
|-
| 21
| Mariakirken – [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter klosters kirke]]<sup>†</sup>
| Nunnusetr
| Nunnusetr Mariu kloster kirkja
| 3. Nunnesetter Closter, som nu kaldis Lungardt
| Stein
| 1150-tallet
| Revet 1529/1705<br>''Deler stående''
| Ja
| Nonneseter<ref>{{kulturminne|87150|Nonneseter kloster}}</ref>
|-
| 32*
| St. Antonius kirke
| -
| -
| -
| Tre?
| før 1468
| etter 1516
| Nei<br>[[Marken (Bergen)|Marken]]?
| St. Antonius<ref>{{kulturminne|84750|St. Antonius kirkested}}</ref>
|-
| rowspan=2 | 22
| rowspan=2 | [[Allehelgenskirken i Bergen|Allehelgenskirke]] og hospital<sup>‡</sup>
| rowspan=2 | Allraheliagrakirkja
| Allraheilagra kirkja (ældre)
| rowspan=2 | 18. Alle Helgenn Mandtz Spittal
| Stavkirke
| før 1181
| Brant 1248
| rowspan=2 | Ja
| rowspan=2 | Allehelgen<ref>{{kulturminne|95052|Allehelgens kirkested}}</ref>
|-
| Allraheilagra kirkja (yngre)
| Stein
| 1266
| Revet 1552-8
|-
| 33*
| Agatekirke
| Ágátukirkja
| Agátuk
| -
| Stavkirke
| før 1320
| før 1570
| Nei
| St. Agathe<ref>{{kulturminne|83756|St. Agathe kirkested}}</ref>
|-
| 23
| Jonskirken – Jonsklosterets kirke<sup>†</sup>
| rowspan=10 | [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] og [[Nordnes]]
| Jónskirkja
| Jons Klauster Kircke - St. Johannis Kloster
| 4. Barfotthe Brødre i S. Hanns paa Strandenn
| Stein
| ca 1150
| Brant 1489<br>Revet 1561
| Ja
| Jonsklosteret<ref>{{kulturminne|84742|Jonsklosteret kirkested}}</ref>
|-
| 24
| Mikaelskirken – Munkeliv klosters kirke<sup>†,ᛒᛕ</sup>
| Mikjálskirkja á Norðnesi
| St. Michaels Kloster - Mikjals kloster kirkja á Nordnesi (Munkalif)
| 5. Munnckeliff
| Stein
| 1100-tallet
| Revet 1536
| Ja
| Munkeliv<ref>{{kulturminne|85076|Munkeliv kloster}}</ref>
|-
| rowspan=2 | 25
| Klemenskirken – Erkebispegårdens kapell
| Klemetskirkja
| St. Clemens Capel i Erkebispegaarden
| 21. S. Clemmedtz Kircke, Paa Erricke Bißgaardenn
| Stein
| 1300-tallet
| Brant 1589
| Nei
| Clemenskirken<ref>{{kulturminne|84007|Clemenskirken kirkested}}</ref>
|-
| [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]
| -
| Nykirken
| -
| Stein
| 1758–63
| ''Stående''
| Ja
| Nykirken<ref>{{kulturminne|85186|Nykirken kirkested}}</ref>
|-
| 26
| St. Pauls kirke (Pauluskirken)
| -
| -
| -
| Tre
| 1718
| Brant 1756
| Nei
| Paulskirken<ref>{{kulturminne|85255|Paulskirken kirkested}}</ref>
|-
| 34*
| Gertrudkirken
| -
| St. Gertruds kirkja
| 23. St. Getrud
| Stavkirke
| før 1517
| etter 1517
| Nei
| Gjertrudskirken<ref>{{kulturminne|84258|Gjertrudskirken kirkested}}</ref>
|-
| rowspan=2 | 35*
| rowspan=2 | Jacobskirken på Nordnes
| rowspan=2 | St. Jacobs kirkja á Nordnesi
| St. Jacobs kirkja á Nordnesi
| rowspan=2 | 27. St. Jacobs Kapel paa Borneskjær
| rowspan=2 | Tre
| rowspan=2 | -
| rowspan=2 | -
| rowspan=2 | Nei
| rowspan=2 | Jacobskirken<ref>{{kulturminne|84732|Jacobskirken kirkested}}</ref>
|-
| St. Jakobs Kapel paa Børneskjær
|-
| 27
| Margaretakirken på Nordnes
| Marittekirkja
| Margaretha kirkja á Nordnesi
| 22. S. Maritta Cappel paa Nordtnes <hr> 25. St. Margaretha Cappell
| Stavkirke
| Senest 1372<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut | utgivelsesår = 1995 | tittel = Kongssete og kjøpstad | isbn = 8241901917 | isbn = 8241901879 | forlag = Alma mater | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001 | side = 580}}</ref>
| Etter 1515
| Ja?
| Margaretakirken<ref>{{kulturminne|83785|Margaretakirken kirkested}}</ref>
|-
| 36*
| Fabianus’ og Sebastianus’ kirke
| -
| -
| -
| -
| før 1365
| etter 1365
| Nei
| -
|-
| (37)
| Matheuskirken
| ''Ukjent''
| -
| St. Matthei kirkja
| colspan=4 | [[Norges Kirkebygninger i Middelalderen|Dietrichson]]: ''Bestemt en Fejltagelse''. Mulig forveksling med 13. Martinskirken.
| Nei
| -
|-
|}

== Muncks kirker i Bergen ==
I Munchs historisk-geografisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen oppgis at ''Kirkerne i Bergen vare følgende'':<ref name=munch/>
* Christkirken, Bispedømmes Kathedralkirke, allerede paabegyndt under Kong  Olaf Kyrre, med den hellige Sunnivas Skrin.
* De hellige Apostlers Kirke (Postulakirkja) opført først af kong Haakon Haakonsøn som et Capel i selve kongsgaarden, siden flyttet til den kongelige Urtehave (grasgarðr), opbygget saare prægtigt og indviet 1302; den var den fornemste af de 14 kongelige Capeller; ovenpaa i samme bygning skal St. Játmunds Gildestue have været.
* Den lille Christkirke (litla Kristkirkja) ogsaa kaldet Trinitatis Kirke, paa samme Kirkegaard som Domkirken.
* Dominikaner- eller Prædiker-Klostret med Kirke, ganske nær ved Christkirken, paa det saakaldte Kannikebjergs østlige Skraaning ned mod Veisan, i daglig Tale kaldte man dette Kloster ''út til brœðra'' eller ''á ofan til brœðra''; endelig
* Vilhjálmskirkja.
Alle de nu nævnte laae paa Holmen. Dernest efter deres Beliggenhed sydefter indtil Vaagsbunden;
* Olafskirkja á bökkum (paa Bakkene) paa skraaningen østenfor Sverresborg;
* Maríukirkja, nu Tydskekirken;
* Lafranzkirkja;
* Petrskirkja;
* Columbœ kirkja eller Steinkirkja;
* Nikuláskirkja, hvis Taarn var Vagttaarn;
* Marteins kirkja;
* Hallvarðskirkja, til hvis Sogn Skomagerne i Vaagsbunden hørte, og for hvis Qvarteer den dannede Nordgrænsen.
De sistnevnte 7 Kirker laae alle ved Øvregaden. I Vaagsbunden laae:
* Mikjalskirkja
* Ólafskirkja í Vágsbotni, med et Minorit eller Franciscaner Kloster, almindeligen kaldet inn til brœðra eller kortere at brœðra; det er den nuværende Domkirke;
de tvende, til een og samme Stiftelse hørende Kirker, hver med sit Hospital, hiin for Fruentimmer, denne for Mandfolk; de hørte begge blandt de 14 kongelige Capeller, og vare stiftede af Kong Haakon Haakonsøn, men kun 
* Allehelgenskirken (Allraheilagrakirkja) var opført af ham; 
* Katharinakirken (Katrinarskirkja), hvortil han hadde lagt Grunden ved Sandbro, opførtes af hans Søn Kong Magnus i Vaagsbunden,
nær ved Katharínakírken; endelig
* Krosskirkja (nu Korskirken).
Sydligt ved Álrekstaðavatn (nu Lunggaardsvandet), laa
* St. Mariæ Nonnekloster af Cistercienser-Ordenen, almindeligvis kaldet Nunnusetr, nu Lunggaarden.
Paa Stranden laae:
* Ágátukirkja,
* St. Johannis Kloster for regulære Augustiner-Storherrer, almindeligvis kaldet Jónskirkja,
* Klemetskirkja (nu Nykirken); og det rige
* St. Michaels Kloster af Benedictiner-, siden Birgittiner-Ordenen, almindeligvis kaldet Munklífi (Munkeliv) eller Mikjálskirkja á Norðnesi, beliggende ude pa Nordnes, ligeoverfor Holmen. Foruden disse Kirker nævnes
* Jacobskirken paa Nordnes og endelig
* Margretekirken sammesteds, opført, trods Geistelighedens Forbud og Bandsættelser, til Ære for den paa Nordnes 1301 brændte Kvinde, der utgav sig for Kong Erik Magnussøns Datter og Thronarving til Skotland.

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Kirkebygninger i Norge]]
[[Kategori:Bergens historie]]