Redigerer Michael Oakeshott

{{Infoboks filosof
| navn = Michael Oakeshott
| bilde = Michael Oakeshott.jpg
| byline = Library of the London School of Economics
| region = [[Vestlig filosofi]]
| skole tradisjon = [[Konservatisme]], [[liberalisme]] og [[britisk idealisme]]
| hovedinteresser = 
| filosofier = 
| Påvirket av = [[Platon]], [[Aristoteles]], [[Thomas Hobbes|Hobbes]], [[Baruch de Spinoza|Spinoza]], [[Immanuel Kant|Kant]], [[Edmund Burke|Burke]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Ferdinand Tönnies|Tönnies]], [[Georg Simmel|Simmel]], [[Thomas Hill Green|Green]], [[F.H. Bradley|Bradley]], [[Wilhelm Dilthey|Dilthey]] og [[R.G. Collingwood|Collingwood]]
| Påvirket hvem = [[J.G.A. Pocock|Pocock]], [[Margaret Thatcher|Thatcher]], [[Maurice Cowling|Cowling]], [[Andrew Sullivan (skribent)|Sullivan]], [[John N. Gray|Gray]] og [[Hayden White|White]]
}}
'''Michael Joseph Oakeshott''' (1901–1990) var en [[England|engelsk]] [[filosof]] og [[politisk teori|politisk teoretiker]]. Han regnes blant 1900-tallets viktigste [[konservatisme|konservative]] tenkere.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Fuller, Timothy|utgivelsesår=1991|tittel=The Work of Michael Oakeshott|publikasjon=Political Theory|bind=19|nummer=3|side=326–333|språk=engelsk|issn=0090-5917}}</ref><ref name="Isaksen">{{Kilde bok|redaktør=Isaksen, Torbjørn Røe og Syse, Henrik|år=2011|forfatter=Isaksen, Torbjørn Røe|artikkel=Michael Oakeshott|tittel=Konservatisme|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=82-15-01653-7|side=261–269|språk=norsk}}</ref>

Oakeshott studerte historie og [[teologi]] i England og Tyskland og foreleste i historie ved [[University of Cambridge]]. I 1950 ble han professor i [[statsvitenskap]] ved [[London School of Economics]] og [[emeritus|emeriterte]] i 1968.

Oakeshott var med på å opprette tidsskriftet ''The Cambridge Journal'', som publiserte hans mest kjente artikkel, «Rationalism in Politics». Et nytrykk av artikkelen i 1962 gjorde Oakeshotts kritikk av [[abstraksjon]] kjent for flere. Han utdypet sin kritikk av [[rasjonalisme]]n i sitt ''[[magnum opus]]'' fra 1975, ''On Human Conduct''.<ref name="Isaksen" /><ref name="Norman">{{Kilde artikkel|url=http://www.newstatesman.com/politics/2014/04/michael-oakeshott-conservative-thinker-who-went-beyond-politics|tittel=Michael Oakeshott, conservative thinker who went beyond politics|publikasjon=New Statesman|forfatter=Norman, Jesse|dato=17. april 2014|språk=engelsk}}</ref>

== Familie, oppvekst og utdannelse ==
Han vokste opp i [[Chelsfield]]. Han kom fra en samfunnsengasjert middelklassefamilie, der han var den mellomste av tre sønner. Faren, Joseph Francis Oakeshott, var offentlig tjenestemann og medlem av [[Fabian Society]]. Dramatikeren og sosialisten [[George Bernard Shaw]] ble en venn av familien. Michael Oakeshotts mor, Frances Maude Hellicar, var sykepleier, [[suffragett]] og engasjert i veldedig arbeid. Mens faren var [[agnostiker]], kom sønnen til å dele morens [[kristendom|kristne]] tro.<ref name="Neill 2-4">{{Kilde bok|forfatter=Neill, Edmund|år=2009|tittel=Michael Oakeshott|forlag=Bloomsbury|utgivelsessted=London|isbn=978-1441160157|språk=engelsk|side=2–4}}</ref>

Oakeshott var elev ved den kristne og progressive St. George's School i [[Harpenden]] i [[Hertfordshire]] 1912–1920. Skolen kombinerte et «klassisk pensum med pedagogisk inspirasjon fra [[Maria Montessori]]».<ref name="Isaksen" /> Sin [[bohem]]ske fremtoning, respekt for [[individualisme|individualitet]] og preferanse for tverrfaglighet var noe han tilla seg ved skolen i Harpenden.<ref name="Neill 2-4" /><ref name="Cranston">{{Kilde artikkel|forfatter=Cranston, Maurice|utgivelsesår=1991|tittel=Remembrances of Michael Oakeshott|publikasjon=Political Theory|bind=19|nummer=3|side=323–326|språk=engelsk|issn=0090-5917}}</ref> I 1920 begynte han å studere historie ved Gonville and Caius College ved University of Cambridge. Han tok også kurs i [[idéhistorie]] og filosofi. Etter college mottok han et stipend for å studere teologi ved [[Philipps-Universität Marburg]] og [[Eberhard-Karls-Universität Tübingen]] i Tyskland.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Neill, Edmund|år=2009|tittel=Michael Oakeshott|forlag=Bloomsbury|utgivelsessted=London|isbn=978-1441160157|språk=engelsk|side=4–5}}</ref>

Oakeshott var gift fire ganger,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Boucher, Davi og Vincent, Andrew|år=2000|tittel=British Idealism and Political Theory|forlag=Edinburgh University Press|side=241–242|isbn=978-0748614288|språk=engelsk}}</ref> og etterlot seg en sønn fra sitt første ekteskap.<ref name="Norman" /><ref name="AP">{{Kilde www|url=http://www.apnewsarchive.com/1990/Michael-Oakeshott-Political-Philosopher-Dead-At-89/id-3fc85142d82d2b9b9ae192dfd739e63e|tittel=Micheal Oakeshott, Political Philosopher, Dead at 89|utgiver=Associated Press|dato=22. desember 1990|besøksdato=14. juli 2014|språk=engelsk}}</ref> Han var kjent for sine «pene manerer, nøt selskap med vakre kvinner, og utstrålte en slags gammelmodig sjarm».<ref name="Cranston" />

== Akademisk karrière ==
[[Fil:Professor Michael Oakeshott, 1964.jpg|thumb|Oakeshott foreleser i Old Theatre ved LSE i 1964. {{Byline|Library of the London School of Economics}}]]

Oakeshott underviste i engelsk ved kostskolen [[Lytham St. Annes]] Grammar School i [[Lancashire]] 1923–1924 før han ble [[stipendiat]] ved Gonville and Caius College i 1925. Han ble collegelektor i 1931 og [[universitetslektor]] i historie i 1933.<ref name="Podoksik">{{Kilde bok|forfatter=Podoksik, Efraim (red.)|år=2012|tittel=The Cambridge Companion to Oakeshott|forlag=Cambridge University Press|isbn=978-0521764674|språk=engelsk|side=xvi–xvii}}</ref>

Oakeshott advarte mot fremveksten av [[nazisme]] og [[kommunisme]] i Europa i 1930-årene, og uttrykte sterk antipati mot disse i sine forelesninger.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Levy, H. m.fl.|utgivelsesår=1934|tittel=Aspects of Dialectical Materialism|publikasjon=Cambridge Review|bind=56|side=108–109}}</ref> Han forsvarte individets rett til ikke å bli direkte involvert i krig i artikkelen «The Claim of Politics» fra 1939. Året etter vervet han seg til artilleriet i [[British Army]]. Mellom 1944 og 1945 tjenestegjorde han som adjutant i en skvadron i [[liaison]]regimentet «Phantom», som rekognoserte ved fronten. Etter krigen vendte han tilbake til lektorstillingen ved University of Cambridge. Han var medlem av redaksjonsrådet, og senere redaktør, i tidsskriftet ''The Cambridge Journal'' 1947–1954.<ref name="Podoksik" /> Sammen med en Cambridge-kollega forfattet han sitt eneste ikke-akademiske verk, en bok om [[veddeløp|hesteveddeløp]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael og Griffith, Guy|år=1947|tittel=A New Guide to the Derby: How to Pick the Winner|utgave=2|forlag=Faber & Faber|utgivelsessted=London|språk=engelsk}}</ref>

I slutten av 1940-årene hadde den gjengifte veddeløpsentusiasten Oakeshott kommet på kant med [[puritanisme|puritanerne]] ved University of Cambridge. Han ble forbigått i utnevnelsen til et ledig professorat i statsvitenskap. I 1949 ble han lektor ved Nuffield College ved [[University of Oxford]], der han ble værende i to år. I 1950 ble han valgt til å etterfølge sosialisten [[Harold Laski]] som professor i statsvitenskap ved London School of Economics. Fabian Society grunnla universitetet i 1895, og det vakte oppsikt og noen protester da konservative Oakeshott ble utnevnt. Mange ved London School of Economics delte imidlertid «Oakeshotts hengivenhet til akademiske dyder i motsetning til ideologiske mål».<ref name="Cranston" /> Oakeshott uttalte senere om sitt politiske syn i et intervju: «Jeg er ikke medlem av noe politisk parti. Jeg stemmer, om jeg må stemme, på det partiet som trolig gjør minst skade. I den grad er jeg en [[Det konservative parti (Storbritannia)|tory]].»<ref name="AP" />

Oakeshott ble professor emeritus ved London School of Economics i 1968, men fortsatte å bidra til mastergradsutdannelsen i idéhistorie, som han hadde tatt initiativ til, frem til 1981. I mellomtiden hadde han også vært gjesteforeleser ved [[University of Birmingham]] i 1952/1953 og [[Harvard University]] i 1958.<ref name="Podoksik" /> På [[epikurisme|epikursk]] vis var han tilbaketrukket fra offentligheten, og avslo en utnevnelse til [[Order of the Companions of Honour]] i 1981. Han godtok å bli opptatt som medlem av [[British Academy]] i 1966, men avslo æresdoktorgrader, med unntak for de som ble tildelt av gamle venner ved [[University of Durham]] og [[University of Colorado]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.michael-oakeshott-association.com/files/NOS2.pdf|tittel=Oakeshott's life and time: a philosophical memoir|forfatter=O'Sullivan, Noël|utgiver=Michael Oakeshott Association|besøksdato=14. juli 2014|språk=engelsk}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
'''Primærlitteratur'''
* {{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael|år=1933|tittel=Experience and Its Modes|forlag=Cambridge University Press|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael|år=1939|tittel=The Social and Political Doctrines of Contemporary Europe|forlag=Cambridge University Press|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael|år=1962|tittel=Rationalism in Politics and Other Essays|forlag=Meuthen|utgivelsessted=London|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael|år=1975|tittel=On Human Conduct|forlag=Oxford University Press|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael|år=1975|tittel=Hobbes on Civil Association|forlag=Blackwell|utgivelsessted=Oxford|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael|år=1983|tittel=On History and Other Essays|forlag=Blackwell|utgivelsessted=Oxford|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Oakeshott, Michael|år=1989|tittel=The Voice of Liberal Learning|forlag=Yale University Press|språk=engelsk}}

'''Kildesamlinger'''
* {{Kilde bok|forfatter=Fuller, Timothy (red.)|år=1993|tittel=Religion, Politics, and the Moral Life|forlag=Yale University Press|isbn=978-0-300-17679-7|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Fuller, Timothy (red.)|år=1996|tittel=The Politics of Faith and the Politics of Skepticism|forlag=Yale University Press|isbn=978-0-300-10533-9|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Letwin, Shirley Robin (red.)|år=1993|tittel=Morality and Politics in Modern Europe|forlag=Yale University Press|isbn=978-0-300-05644-0|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=O'Sullivan, Luke (red.)|år=2004|tittel=Michael Oakeshott: What Is History? And Other Essays|forlag=Imprint Academic|isbn=978-0-907845-83-6|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=O'Sullivan, Luke (red.)|år=2007|tittel=Michael Oakeshott: The Concept of a Philosophical Jurisprudence: Essays and Reviews 1926–51|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-180-1|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=O'Sullivan, Luke (red.)|år=2008|tittel=Michael Oakeshott: The Vocabulary of a Modern European State: Essays and Reviews 1952–88|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-031-6|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=O'Sullivan, Luke (red.)|år=2010|tittel=Michael Oakeshott: Early Political Writings, 1925–30|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-053-8|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=O'Sullivan, Luke (red.)|år=2014|tittel=Michael Oakeshott: Notebooks, 1922–86|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-054-5|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=O'Sullivan, Luke og Nardin, Terry (red.)|år=2006|tittel=Michael Oakeshott: Lectures in the History of Political Thought|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-093-4|språk=engelsk}}

'''Monografier og antologier'''
* {{Kilde bok|forfatter=Abel, Corey (red.)|år=2010|tittel=The Meanings of Michael Oakeshott's Conservatism|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-218-1|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Abel, Corey og Fuller, Timothy (red.)|år=2005|tittel=The Intellectual Legacy of Michael Oakeshott|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-009-5|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Callahan, Gene|år=2012|tittel=Oakeshott on Rome and America|forlag=Imprint Academic|isbn=978-1-84540-313-3|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Corey, Elizabeth Campbell|år=2006|tittel=Michael Oakeshott on Religion, Aesthetics, and Politics|forlag=University of Missouri Press|isbn=978-0-8262-1640-3|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Franco, Paul|år=2004|tittel=Michael Oakeshott: An Introduction|forlag=Yale University Press|isbn=978-0-300-10404-2|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Franco, Paul og Marsh, Leslie (red.)|år=2012|tittel=A Companion to Michael Oakeshott|forlag=Penn State University Press|isbn=978-0-300-10404-2|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Kinzel, Till|år=2012|tittel=Michael Oakeshott. Philosoph der Politik|utgivelsessted=Steigra|forlag=Verlag Antaios|isbn=978-3-935063-09-8|språk=tysk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Nardin, Terry|år=2001|tittel=The Philosophy of Michael Oakeshott|forlag=Penn State University Press|isbn=978-0-271-02156-0|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Podoksik, Efraim|år=2003|tittel=In Defence of Modernity: Vision and Philosophy in Michael Oakeshott|forlag=Imprint Academic|isbn=978-0-907845-66-9|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Podoksik, Efraim (red.)|år=2012|tittel=The Cambridge Companion to Oakeshott|forlag=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-76467-4|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Sullivan, Andrew|år=2007|tittel=Intimations Pursued: The Voice of Practice in the Conversation of Michael Oakeshott|forlag=Imprint Academic|isbn=978-0-907845-28-7|språk=engelsk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|url=http://www.michael-oakeshott-association.com/|tittel=Michael Oakeshott Association|språk=engelsk|besøksdato=2014-07-14|arkiv-dato=2010-08-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100818082315/http://www.michael-oakeshott-association.com/|url-status=yes}}
* {{Kilde www|url=http://archives.lse.ac.uk/TreeBrowse.aspx?src=CalmView.Catalog&field=RefNo&key=OAKESHOTT|tittel=Arkivkatalog for Michael Oakeshott|utgiver=London School of Economics|språk=engelsk}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oakeshott, Michael}}
[[Kategori:Personer fra Bromley]]
[[Kategori:Engelske filosofer]]
[[Kategori:Britiske historikere]]
[[Kategori:Professorer ved London School of Economics]]
[[Kategori:Personer tilknyttet University of Oxford]]
[[Kategori:Personer tilknyttet University of Cambridge]]
[[Kategori:Alumni fra University of Cambridge]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Engelske politiske filosofer]]
[[Kategori:Liberalkonservatisme]]