Redigerer Michael Ende

{{infoboks forfatter}} 
'''Michael Ende''' (født [[1929]], død [[1995]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[forfatter]], særlig kjent for fantasybarnebøkene ''[[Momo, eller Kampen om tiden]]'' (1973) og  ''[[Den uendelige historie]]'' (1979), som begge er filmet. 

== Biografi ==
Han var sønn av den [[surrealisme|surrealistiske]] maleren [[Edgar Ende]] og Luise Bartholomä; moren arbeidet i en gullsmedforretning. Oppveksten var i et [[bohem]]preget kunstnermiljø med farens kolleger.<ref name="LW" /><ref name="PT" /><ref>[http://www.literaturportal-bayern.de/autorenlexikon?task=lpbauthor.default&pnd=118530259 Michael Ende]; literaturportal-bayern.de</ref> Boka ''Speilet i speilet'' (1984) er omtalt som «en indre dialog med faren», og inneholder også et utvalg av farens bilder.<ref name="LW" /><ref name="GE" /><ref>[http://www.michaelende.de/en/book/the-mirror-in-the-mirror The Mirror in the Mirror] {{Wayback|url=http://www.michaelende.de/en/book/the-mirror-in-the-mirror |date=20160316192929 |df=iso }}; michaelende.de</ref>

Han begynte på skuespillerutdanning i München i 1948, og fikk etterhvert små roller på teatre i Nord-Tyskland.<ref name="LW" /> Fra 1954 var han også filmkritiker for Bayerischer Rundfunk, og begynte å skrive små bidrag til politiske/litterære cabaretforestillinger.<ref name="LW" /><ref name="GE" /> I 1956 førte en krise til at han forlot teatret, og begynte å arbeide med sin første bok, ''[[Jim Knapp og Lukas lokomotivfører|Jim Knapp]]''.<ref name="LW" /> Boka begynte som en venns bestilling av en bildeboktekst, men vokste etterhvert slik at det opprinnelige manuset ble delt i to, og utkom som to bøker om Jim Knapp i 1960 og 1962.<ref name="GE" /> Manuset var refusert av mer enn ti forlag før det ble utgitt.<ref name="LW" /><ref name="GE" /> 

Ende giftet seg i 1964 med skuespillerkollegaen Ingeborg Hoffman i 1964;<ref name="LW" /><ref name="GE" /> paret bosatte seg etterhvert i Italia.<ref name="LW" /><ref>[http://www.michaelende.de/en/author/biography/the-move-to-rome The Move to Rome] {{Wayback|url=http://www.michaelende.de/en/author/biography/the-move-to-rome |date=20160305184418 |df=iso }}; michaelende.de</ref> Etter at Ingeborg Ende døde i 1985 bosatte han seg i München igjen, hvor han i 1989 giftet seg med sin japanske oversetter Mariko Sato.<ref name="LW" /> 

== Forfatterskap ==
Ende var inspirert av den tyske romantikkens kunsteventyr (som [[E.T.A. Hoffmann]]), av [[antroposofi]]en og [[Rudolf Steiner]], og av [[Okkultisme|okkulte]] fenomen;<ref name="LFBL" /><ref>[http://www.michaelende.de/en/author/biography/michael-ende-and-mystical-thinking Michael Ende and Mystical Thinking] {{Wayback|url=http://www.michaelende.de/en/author/biography/michael-ende-and-mystical-thinking |date=20151009100014 |df=iso }}; michaelende.de</ref> og også av [[Novalis]].<ref name="GE" /> Budskapet i bøkene kan oppsummeres som «en åndelighet som setter det indre mennesket fremst», noe som «appellerer til mennesker i teknikkens tidsalder».<ref name="GE" />

Endes skrivestil behandler kompliserte tema i en bevisst enkel stil.<ref name="GE" /> Samtidig har bøkene, med hyppig dialog, også noe av teateret ved seg.<ref name="GE" /> ''[[Momo, eller Kampen om tiden|Momo]]'' utspiller seg da også delvis i et amfiteater.<ref>[http://www.michaelende.de/en/book/momo Momo] {{Wayback|url=http://www.michaelende.de/en/book/momo |date=20160316011257 |df=iso }}; michaelende.de</ref> ''Momo'' er en kritikk av tidsånden, og en oppfordring til å prioritere på en annen måte, mer lyttende og nærværende.<ref name="GE" /> Boka ble filmet i 1986 og 2001. Ende illustrerte boka selv.<ref name="GE" />

Den originale utgaven av ''[[Den uendelige historie]]'' (1979) var trykt med tekst i to farger – rødt og grønt, for å markere forskjellen mellom den realistiske verden og fantasiverdenen Fantasia. I den realistiske rammefortellingen i boka rømmer hovedpersonen Bastian Balthazar Bux (11 år) fra noen bøller, og gjemmer seg i et antikvariat. I antikvariatet finner Bastian boka «Den uendelige historie», som han begynner å lese i. Boka handler om landet Fantasia og hendelser der. Etter hvert trekkes Bastian inn i fiksjonsfortellingen. Ende var skuffet over filmen ''[[Den uendelige historien]]'' (1984); han mente at den var en forflatet og trivialisert versjon av boka.<ref name="GE" /><ref>[http://www.michaelende.de/en/author/biography/the-neverending-movie-saga The Neverending Movie Saga] {{Wayback|url=http://www.michaelende.de/en/author/biography/the-neverending-movie-saga |date=20151011212103 |df=iso }}; michaelende.de</ref>

I bildeboka ''Ofelias skyggeteater'' (1988) lar han en aldrende suffløse få spille hovedrolle for første gang i livets siste fase.<ref name="GE" /><ref>[http://www.michaelende.de/en/book/ophelias-shadow-theatre Ophelia’s Shadow Theatre] {{Wayback|url=http://www.michaelende.de/en/book/ophelias-shadow-theatre |date=20151203190919 |df=iso }}; michaelende.de</ref> Ende «løfter på [[C.G. Jung|Jungs]] vis fram skyggen som veiviser til de skapende kreftene i mennesket.»<ref name="GE" />

== Bibliografi ==
* ''Jim Knopf und Lukas der Lokomotivführer'', [[1960]] (''[[Jim Knapp og Lukas lokomotivfører]]'', 1989)
* ''Jim Knopf und die Wilde 13'', [[1962]] (''Jim Knapp og De ville 13'', 1989)
* ''Die Spielverderber'', 1967
* ''Das Schnurpsenbuch'', 1969
* ''Tranquilla Trampeltreu die beharrliche Schildkröte'', 1972
* ''Momo'', 1973 (''[[Momo, eller Kampen om tiden]]'', 1986)
* ''Das kleine Lumpenkasperle'', 1978 (''Den vesle filledokka'', 1997)
* ''Das Traumfresserchen'', 1978 (''Drømmeslukeren'', 1978)
* ''Lirum Larum Willi Warum'', 1978 (''Nysgjerrigpeter'', 1996; norske utgave i 1995, som en del av ''Trylleskolen og andre eventyr'')
* ''Die unendliche Geschichte'', [[1979]] (''[[Den uendelige historie]]'', 1983)
* ''Der Lindwurm und der Schmetterling oder Der seltsame Tausch'', 1981 (''Mildeklo og Klaprefot, eller Byttehandelen'', 1994)
* ''Das Gauklermärchen'', 1982. Operalibretto
* ''Die Schattennähmaschine'', 1982
* ''Der Goggolori'', 1984. Operalibretto
* ''Filemon Faltenreich'', 1984
* ''Norbert Nackendick'', 1984 (''Norbert Nesegrev, eller Det nakne neshornet'', 1995)
* ''Der Spiegel im Spiegel. Ein Labyrinth'', 1984 (''Speilet i speilet: en labyrint'', 1987). For voksne
* ''Die Archäologie der Dunkelheit, Gespräche über Kunst und das Werk des Malers Edgar Ende'', 1985. For voksne
* ''Trödelmarkt der Träume. Mitternachtslieder und leise Balladen'', 1986
* ''Die Jagd nach dem Schlarg. Variationen in [[Lewis Carroll]]s gleichnamigem Nonsensgedicht'', 1987. Operalibretto
* ''Ophelias Schattentheater'', 1988 (''Ofelias skyggeteater'', 1988)
* ''Der satanarchäolügenialkohöllische Wunschpunsch'', [[1989]] (''[[Trylledrikken]]'', 1990)
* ''Die Geschichte von der Schüssel und vom Löffel'', 1990 (''Historien om øsa og suppeterrinen'', 1997)
* ''Lenchens Geheimnis'', 1991
* ''Das Gefängnis der Freiheit'', [[1992]] (''[[Frihetens fengsel]]'', [[Damm]], 1994). For voksne
* ''Der lange Weg nach Santa Cruz'', 1992 (''Den lange veien til Santa Cruz'', 1993)
* ''Der Rattenfänger'', 1993. Operalibretto
* ''Der Teddy und die Tiere'', 1993
* ''Die Vollmondlegende'', 1993. . For voksne
* ''Michael Endes Zettelkasten. Skizzen und Notizen'', 1994
* ''Die Zauberschule und andere Geschichten'', 1994 (''Trylleskolen og andre eventyr'', 1995)
* ''Der Niemandsgarten. Aus dem Nachlass'', 1998. For voksne. Posthum
* ''Die Zauberschule im Wünschelreich'', 1999. Posthum. 
* ''Vom Wunsch aller Wünsche und andere Geschichten'', 1999. Posthum
* ''Die Rüpelschule'', 2002 (''Rampeskolen'', 2002). Posthum
== Priser ==
* 1961 [[Deutscher Jugendliteraturpreis]] for ''Jim Knapp og Lukas lokomotivfører''
* 1967 [[Hugo-Jacobi-Preis]]
* 1974 [[Deutscher Jugendliteraturpreis]] for ''Momo''
* 1979 [[Buxtehuder Bulle]] für ''Den uendelige historie''
* 1980 [[Großer Preis der Deutschen Akademie für Kinder- und Jugendliteratur e.V. Volkach]]
* 1980 [[Wilhelm-Hauff-Preis]] for ''Den uendelige historie''
* 1981 [[Internationaler Janusz-Korczak-Literaturpreis]] for ''Den uendelige historie''
* 1982 Lorenzo il Magnifico-Preis der Accademia Internazionale Medicea (AIM)
* 1983 [[Sølvgriffelen]] (Nederland) for ''Den uendelige historie''
* 1989 [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
* 1990 [[La vache qui lit]] (Østerrike) for ''Trylledrikken''
* 1996 [[Kurd-Laßwitz-Preis]] for ''Den lange veien til Santa Cruz''
== Filmatiseringer ==
* Fire dukkefilmer med Jim Knapp 1961, 1962, 1977 og 1978
* ''[[Den uendelige historien]]'', 1984
* ''[[Momo (film)|Momo]]'', 1986
* ''[[Den uendelige historien II]]'' (1990) 
* ''[[The NeverEnding Story III]]'' (1994).

== Referanser ==
<references>
<ref name="GE">Gunnel Enby. «Michael Ende». I: ''De skriver för barn och ungdom; översatta nutidsförfattare''. Bibliotekstjänst förlag, 1991. ISBN 91-7018-328-7</ref>
<ref name="LFBL">Kari Sønsthagen og [[Torben Weinreich]]. ''Leksikon for børnelitteratur''. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5</ref>
<ref name="LW">[http://www.michaelende.de/en/author/life-and-work Life & Work] {{Wayback|url=http://www.michaelende.de/en/author/life-and-work |date=20151212184634 |df=iso }}; michaelende.de</ref>
<ref name="PT">[https://www.perlentaucher.de/autor/michael-ende.html Michael Ende]; perlentaucher.de</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Ende, Michael}}
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Forfattere av fantastisk litteratur]]
[[Kategori:Antroposofer]]
[[Kategori:Personer fra Garmisch-Partenkirchen]]