Redigerer Mexico by

{{Infoboks geografi
| navn = Mexico by<br />Ciudad de México
| bilde = Montaje.Ciudad de México.jpg
| kart = Mexico map, MX-DIF.svg
| land = Mexico
| delstat = [[Distrito Federal (Mexico)|Distrito Federal]]
| areal = 1485
| areal_metro = 7854
| befolkning = 9209944
| befolkning_metro = 20137152
| befolkningsår = 2020
| tidssone = [[UTC]] –6
| borgermester = [[Marcelo Ebrard]]
| borgermesterparti = [[Partido de la Revolución Democrática|SRE]]
| url = www.df.gob.mx
| posisjonskart = Mexico
| breddegrad = 19.426287
| lengdegrad = -99.12775
}}
'''Mexico by''' ([[spansk]]: '''Ciudad de México''', tidligere '''México, D.F.''') er [[hovedstad]]en og den største byen i [[Mexico]]. Den er landets viktigste politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Den befinner seg i [[Mexicodalen]] sentralt i landet, i en høyde av 2&nbsp;240 meter over havet. Politisk avgrenses byens sentrale deler av [[Mexicos føderale distrikt|Det føderale distriktet]], men storbyområdet strekker seg også utover store deler av den omkringliggende delstaten [[México (delstat)|México]]. Mexico by er en av verdens største byer,<ref>Forente Nasjoner. 2009. [http://esa.un.org/wup2009/unup/index.asp?panel=3 «World Urbanization Prospects: The 2009 Revision»] {{Wayback|url=http://esa.un.org/wup2009/unup/index.asp?panel=3 |date=20111008040750 |df=iso }}</ref> med en befolkning på over 20 millioner i storbyområdet,<ref name="Innbyggere ZMVM">Instituto Nacional de Estadística y Geografía. 2011. [http://www.censo2010.org.mx/doc/cpv10p_pres.pdf «Censo de Población y Vivienda 2010 – Estados Unidos Mexicanos – Resultados Preliminares»]  {{Wayback|url=http://www.censo2010.org.mx/doc/cpv10p_pres.pdf |date=20120505010044 }}, s. 30.</ref> også omtalt som [[ZMVM|Zona Metropolitana del Valle de México]] (ZMVM).

Byen ble grunnlagt under navnet [[Tenochtitlan]] av [[azteker]]ne i [[1325]], på det som da var en øy i [[Texcocosjøen]]. Den var hovedstaden deres fram til [[1521]], da den ble angrepet og lagt i ruiner av [[Conquistador|de spanske conquistadorene]] under ledelse av [[Hernán Cortés]]. Spanjolene bygde den opp igjen og gjorde den til hovedstad i visekongedømmet [[Ny-Spania]]. I kolonitida var den en av de viktigste byene i Amerika. Da Mexico ble selvstendig i [[1821]], fortsatte byen å være hovedstad i det nye landet, og ble etter hvert forskjønnet og bygd ut. På [[1900-tallet]] opplevde byen en meget sterk befolkningsvekst. Mexico by arrangerte [[Sommer-OL 1968|de olympiske sommerleker]] i [[1968]]. I [[1985]] ble byen rammet av et [[Jordskjelvet i Mexico 1985|kraftig jordskjelv]] som drepte flere tusen mennesker. Den er i dag et av [[Nord-Amerika]]s viktigste økonomiske sentre,<ref>{{Cite web|url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/world2010.html|title=The World According to GaWC 2010|work=Globalization and World Cities (GaWC) Study Group and Network|publisher=Loughborough University|accessdate=2011-10-20}}</ref> og rangeres som en av verdens ti rikeste byer.<ref name="PWHC">PricewaterhouseCoopers. 2009. [https://www.ukmediacentre.pwc.com/imagelibrary/downloadMedia.ashx?MediaDetailsID=1562 «Emerging market city economies set to rise rapidly in global GDP rankings says PricewaterhouseCoopers LLP"»]   {{Wayback|url=https://www.ukmediacentre.pwc.com/imagelibrary/downloadMedia.ashx?MediaDetailsID=1562 |date=20130531000745 }}, s. 22.</ref><ref>City Mayors. «[http://www.citymayors.com/statistics/richest-cities-2005.html The 150 richest cities in the world by GDP in 2005»]</ref>

== Navn og navnebruk ==
[[Fil:Palacio de bellas artes 1.jpg|thumb|right|Bare ett av de mange palasser i ''palassenes by'': [[Palacio de Bellas Artes|Bellas Artes]]]]
Navnet Mexico stammer fra det navnet aztekerne brukte om seg selv, «Mexica», uttalt ''mesjíka''. Etter den spanske erobringen ble Mexico (uttalt ''mékjikå'') til navnet på hovedstaden, og mye senere ble det navnet på hele landet.

Vanligvis kaller meksikanerne byen for «México». Når det er fare for forvekslinger brukes «Distrito Federal», forkortet DF (uttalt ''De Effe''), eller det mer offisielt klingende «Ciudad de México», «Mexico by». Veiskilt i Mexico viser til «México DF» eller bare «México». Når man ønsker å presisere at man snakker om landet Mexico, bruker man «La República Mexicana». Norskspråklige bruker ofte feilaktig den engelske tilpasningen «Mexico City».

Mexico by har fått tilnavnet «Ciudad de los palacios», «Palassenes by». Uformelt kalles byen også «Anáhuac». Innbyggerne kalles ''capitalinos'' (hovedstadsboere), eller mer uformelt ''chilangos'' eller ''defeños''.

== Geografi ==

Mexico by er plassert i det sentrale Mexico, på et platå som ligger 2200 meter over havet. Byen omgis av flere [[vulkan]]er som rager opp til 5500 meter over havet, høyest er [[Popocatépetl]] i sør. Vulkanene sperrer luftforurensingen i storbyen inne, og forverrer luftkvaliteten i byen. 
[[Fil:Lago de Texcoco.jpg|thumb|[[Texcocosjøen]], fra 1847 (diagram av Bruff/Disturnell)]]
Opprinnelig lå byen på øyer ute i [[Texcocosjøen]], men sjøen er nå for det meste tappet ut. Bare i sørøst, i [[Xochimilco]], finner man rester av sjøen. Uttappingen av sjøen og senkningen av grunnvannsspeilet har ført til at gamle hus synker ned i grunnen, og store summer brukes for å ta vare på husene.

Merkelig nok er det også plass til grøntområder innenfor bygrensen, og hele den sørlige delen av D.F. utgjøres av skogområder. Det er en rekke nasjonalparker i Det føderale distriktet, også midt i urbaniserte områder.

Byen ligger i et jordskjelvområde, og mest utsatt for ødeleggelser er området som ligger på den gamle sjøbunnen, deriblant byens sentrum. Noe tryggere er de bydelene som ligger i den sørlige delen, siden de ligger på fast grunn.

== Klima ==
På grunn av høyden over havet nyter Mexico by et behagelig temperert klima. Bare mellom april og juni blir det svært varmt midt på dagen, tidvis over 30 grader celsius. Resten av året ligger dagtemperaturen rundt 20 grader, litt lavere vinterstid, litt høyere sommerstid. Om sommeren ligger nattetemperaturen på 10–12 grader, om vinteren kan den gå ned mot null. Fra oktober til mai er det tørketid, og fra juni til september er det regntid. Det regner ikke hele tida, men det kommer kraftige kortvarige byger.

Årsmiddeltemperaturen ligger på 16,5 grader celsius. Årsmiddelnedbøren er 894 millimeter. Mai er den varmeste måneden med 18,6 grader, mens det i desember og januar er kaldest med 13,8 grader. Mest regn faller det i august med et snitt på 194 millimeter, mens det i januar kun faller 10 millimeter. Regntida på sommeren er likevel ikke svært ubehagelig, da regnet faller i kraftige, kortvarige skurer.

== Demografi ==
<div style="float:right;margin-right:2px;margin-left:10px;">
{| 
| valign="top" | '''Befolkningsutvikling i Det føderale distriktet'''
{| class="wikitable"
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-
| 1750 || align="right" | {{formatnum:131000}}
|-
| 1790 || align="right" | {{formatnum:137000}}
|-
| 1800 || align="right" | {{formatnum:168000}}
|-
| 1810 || align="right" | {{formatnum:180000}}
|-
| 1830 || align="right" | {{formatnum:205000}}
|-
| 1840 || align="right" | {{formatnum:170000}}
|-
| 1850 || align="right" | {{formatnum:205000}}
|-
| 1858 || align="right" | {{formatnum:242000}}
|-
| 1867 || align="right" | {{formatnum:250000}}
|-
| 1877 || align="right" | {{formatnum:300000}}
|-
| 1882 || align="right" | {{formatnum:329500}}
|-
| 1889 || align="right" | {{formatnum:329800}}
|-
| 20. oktober 1895 || align="right" | {{formatnum:474860}}
|}
| valign="top" | <br />
{| class="wikitable"
! style="background:#efefef;" | År
! style="background:#efefef;" | Innbyggere
|-		
| 28. oktober 1900 || align="right" | {{formatnum:541516}}
|-
| 27. oktober 1910 || align="right" | {{formatnum:720753}}
|-
| 30. november 1920 || align="right" | {{formatnum:906063}}
|-
| 15. mai 1930 || align="right" | {{formatnum:1229576}}
|-
| 6. mars 1940 || align="right" | {{formatnum:1757530}}
|-
| 6. juni 1950 || align="right" | {{formatnum:3050442}}
|-
| 8. juni 1960 || align="right" | {{formatnum:4870876}}
|-
| 28. januar 1970 || align="right" | {{formatnum:6874165}}
|-
| 4. juni 1980 || align="right" | {{formatnum:8831079}}
|-
| 12. mars 1990 || align="right" | {{formatnum:8235744}}
|-
| 5. november 1995 || align="right" | {{formatnum:8489007}}
|-
| 14. februar 2000 || align="right" | {{formatnum:8591309}} 
|-
| 1. januar 2005 || align="right" | {{formatnum:8657045}}
|}
|}
</div>
[[Fil:Zona Metropolitana de México.svg|venstre|mini|Kart over Mexico bys storbyområde, som strekker seg ut i delstatene [[México (delstat)|México]] og [[Hidalgo]].]]
[[Fil:Mexico Dic 06 209.jpg|venstre|mini|Boligblokker i [[Santa Fe (Mexico by)|Santa Fe]]]]
Selve sentrum av byen tilhører administrativt [[Mexicos føderale distrikt]] (D.F.), men byens forsteder omfatter en rekke kommuner i den omkringliggende delstaten [[México (delstat)|México]] og én kommune i delstaten [[Hidalgo]]. Det bor 8,9 millioner mennesker i Distrito Federal, men om man tar med mange forsteder og småbyer som nærmest er «spist opp», er innbyggertallet i det som kan regnes for en av verdens største byer, på over 20 millioner.

Den sterke veksten er en relativt ny utvikling. I Mexico by vises tydelig utviklingen av urbanisering i de siste årene. I 1950 hadde byen 3,1 millioner innbyggere. I 1970 var det allerede 6,9 millioner mennesker, og vekstraten i byområdet var om lag én million mennesker i året.

Historisk, og siden tiden før spanjolene kom, har [[Mexicodalen]] vært et av de tettest befolkede områdene i Mexico. Da Distrito Federal ble opprettet i 1824, ble Mexico bys urbane område utvidet omtrent til området som i dag utgjør bydelen [[Cuauhtémoc (administrativt distrikt)|Cuauhtémoc]]. På begynnelsen av det 20. århundre begynte overklassen å migrere til sør og vest, og snart ble de små byene [[Mixcoac]] og [[San Ángel]] innlemmet i det voksende byområdet. Ifølge folketellingen i 1921 var 54,78 % av byens befolkning regnet som ''mestizos'' (innfødt blandet med europeisk blod), 22,79 % var europeiske, og 18,74 % urbefolkning.<ref>{{Cite web |url=http://www.houstonculture.org/hispanic/census.html |title=The Hispanic Experience – Indigenous Identity in Mexico |publisher=Houstonculture.org |accessdate=17. april 2011 |archive-date=2009-08-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090804090647/http://www.houstonculture.org/hispanic/census.html |url-status=yes }}</ref> I 1921 hadde Mexico by mindre enn én million innbyggere.

Inntil 1990-tallet var Distrito Federal den mest folkerike føderale enheten i Mexico, men siden da har folketallet holdt seg stabilt på rundt 8,7 millioner. Byens vekst har strukket seg utover grensene til Det føderale distriktet til 59 kommuner i delstatn [[México (delstat)|México]] og én i delstaten [[Hidalgo (delstat)|Hidalgo]].<ref name="CONAPOzm2005">[http://www.conapo.gob.mx/publicaciones/dzm2005/index.htm Consejo Nacional de Población, México; Delimitación de las zonas metropolitanas de México 2005]. Retrieved September 27, 2008.    {{Wayback|url=http://www.conapo.gob.mx/publicaciones/dzm2005/index.htm |date=20081206100054 }}</ref> Med en befolkning på om lag 20,1 millioner innbyggere (2010)<ref name="Innbyggere ZMVM" /> er det et av de mest folkerike storbyområdene i verden. Likevel er den årlige veksttakten i [[ZMVM|stobyområdet i Mexico by]] mye lavere enn for andre store urbane tettbebyggelser i Mexico,<ref name="sintesis">[http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/proyectos/conteos/conteo2005/sintesis.pps Síntesis de Resultados del Conteo 2005] INEGI</ref> et fenomen som mest sannsynlig skyldes en desentraliseringspolitikk innført av miljøhensyn. Nettoinnflyttingen til Distrito Federal i perioden 1995 til 2000 var negativ.<ref>{{Cite web |url=http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mpob62&c=3883&e=09 |title=Tasa de emigración, inmigración y migración neta de las entidades federativas |publisher=Inegi.gob.mx |accessdate=17. april 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130510155316/http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mpob62&c=3883&e=09 |archivedate=2013-05-10 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130510155316/http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mpob62&c=3883&e=09 |arkivdato=2013-05-10 |url-status=død }}</ref>

[[Urfolk i Mexico|Urbefolkninger]] utgjør ca. 18,74 % av byens befolkning. Disse har innvandret til hovedstaden på jakt etter bedre økonomiske muligheter. [[Nahuatl]], [[Otomí (språk)|otomí]], [[mixtekisk]], [[zapotekisk]] og [[Mazahua (språk)|mazahua]] er de urspråkene som snakkes av flest i Mexico by.<ref>[http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen23&c=4169&e=09 Población de 5 y más años hablante de lengua indígena por principales lenguas, 2005]   {{Wayback|url=http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen23&c=4169&e=09 |date=20110722062155 }} INEGI</ref>

På den annen side er Mexico by hjem for store samfunn av innvandrere, særlig fra Nord-Amerika ([[USA]] og [[Canada]]), fra Sør-Amerika (hovedsakelig fra [[Argentina]] og [[Colombia]], men også fra [[Brasil]], [[Chile]], [[Uruguay]] og [[Venezuela]]), fra Mellom-Amerika og Karibia (hovedsakelig fra [[Cuba]], [[Guatemala]], [[El Salvador]], [[Haiti]] og [[Honduras]]), fra Europa (hovedsakelig fra [[Spania]], [[Tyskland]] og [[Sveits]], men også fra [[Tsjekkia]], [[Frankrike]], [[Italia]], [[Irland]], [[Nederland]], [[Polen]] og [[Romania]]),<ref name="extranjeros">{{Cite web |url=http://redalyc.uaemex.mx/redalyc/pdf/151/15103202.pdf |title=Asociaciones de Inmigrantes Extranjeros en la Ciudad de México. Una Mirada a Fines del Siglo XX |format=PDF |accessdate=17. april 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090704104421/http://redalyc.uaemex.mx/redalyc/pdf/151/15103202.pdf |archivedate=2009-07-04 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090704104421/http://redalyc.uaemex.mx/redalyc/pdf/151/15103202.pdf |arkivdato=2009-07-04 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://redalyc.uaemex.mx/redalyc/pdf/151/15103202.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-04 |arkiv-dato=2009-07-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090704104421/http://redalyc.uaemex.mx/redalyc/pdf/151/15103202.pdf |url-status=unfit }}</ref><ref>{{Cite web |url=http://historiamexicana.colmex.mx/pdf/13/art_13_1938_16335.pdf |title=Los extranjeros en México, la inmigración y el gobierno ¿Tolerancia o intolerancia religiosa? |format=PDF |accessdate=17. april 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090327124211/http://historiamexicana.colmex.mx/pdf/13/art_13_1938_16335.pdf |archivedate=2009-03-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090327124211/http://historiamexicana.colmex.mx/pdf/13/art_13_1938_16335.pdf |arkivdato=2009-03-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://historiamexicana.colmex.mx/pdf/13/art_13_1938_16335.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-04 |arkiv-dato=2009-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327124211/http://historiamexicana.colmex.mx/pdf/13/art_13_1938_16335.pdf |url-status=yes }}</ref> fra Midtøsten (hovedsakelig fra [[Egypt]], [[Libanon]] og [[Syria]])<ref>{{Cite web|url=http://confines.mty.itesm.mx/articulos2/GarciaRE.pdf |title=Los árabes de México. Asimilación y herencia cultural |format=PDF |accessdate=17. april 2010 |language=spansk |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090327124211/https://confines.mty.itesm.mx/articulos2/GarciaRE.pdf |archivedate=2009-03-27 }}</ref>, og nylig fra Asia (hovedsakelig fra [[Kina]] og [[Sør-Korea]]).<ref>{{Cite web |url=http://www.esmas.com/noticierostelevisa/mexico/443030.html |title=Conmemoran 100 años de inmigración coreana |publisher=Esmas.com |accessdate=17. april 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100122103834/http://www.esmas.com/noticierostelevisa/mexico/443030.html |archivedate=2010-01-22 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100122103834/http://www.esmas.com/noticierostelevisa/mexico/443030.html |arkivdato=2010-01-22 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.esmas.com/noticierostelevisa/mexico/443030.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-04 |arkiv-dato=2010-01-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100122103834/http://www.esmas.com/noticierostelevisa/mexico/443030.html |url-status=yes }}</ref> Historisk, helt siden [[Ny-Spania]]-tiden, har mange [[Filippinene|filippinere]] slått seg ned i byen og blitt integrert i det meksikanske samfunnet. Selv om ingen offisielle tall har blitt rapportert, er anslagene for hver av disse samfunnene er ganske betydelige. Mexico by er hjem til den største bestanden av personer fra USA bosatt i utlandet. Gjeldende anslag er så høyt som at {{formatnum:600000}} amerikanere fra USA bor i Mexico by, mens det amerikanske ''Bureau of Consular Affairs'' i 1999 estimerte at over {{formatnum:440000}} mennesker fra landet bodde i Mexico bys storbyområde.<ref>{{Cite web|author=Carl Franz and Lorena Havens |url=http://www.peoplesguide.com/1pages/retire/work/bil-maste/%232americans.html |title=How Many Americans Live in Mexico? |publisher=Peoplesguide.com |accessdate=17. april 2010}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.overseasdigest.com/amcit_nu2.htm |title=Private American Citizens Residing Abroad |publisher=Overseasdigest.com |accessdate=17. april 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100326040310/http://www.overseasdigest.com/amcit_nu2.htm |archivedate=2010-03-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100326040310/http://www.overseasdigest.com/amcit_nu2.htm |arkivdato=2010-03-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.overseasdigest.com/amcit_nu2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-04 |arkiv-dato=2010-03-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100326040310/http://www.overseasdigest.com/amcit_nu2.htm |url-status=yes }}</ref>

De fleste (90,5 %) av beboerne i Mexico by er romersk-katolske, noe som er høyere enn den nasjonale prosentandelen, selv om den har vært synkende de siste tiårene.<ref>[http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mrel07&c=4140&e=09 Volumen y porcentaje de la población de 5 y más años católica por entidad federativa, 2000] {{Wayback|url=http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mrel07&c=4140&e=09 |date=20120425205640 }} INEGI</ref> Mange andre religioner og filosofier praktiseres også i byen: mange forskjellige typer [[protestantisme|protestantiske]] grupper, ulike typer [[Jødedommen|jødiske samfunn]], [[buddhisme|buddhistiske]], [[islam|muslimske]] og andre [[åndelig]]e og [[filosofisk]]e grupper, samt et økende antall ikke-religiøse.

== Historie ==
Mexico by ligger i Anáhuac-dalen, også kalt [[Mexicodalen]], hvor kulturer har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren var [[Teotihuacán]], som blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger er [[Tula]], som blomstret tidlig i den europeiske middelalderen.

=== Tenochtitlan === 
[[Fil:Murales Rivera - Markt in Tlatelolco 3.jpg|left|thumb|[[Tenochtitlan]] sett fra markedet i [[Tlatelolco]]. Maleri av [[Diego Rivera]].]]
[[Aztekerne]] la en gang i middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøya [[Aztlán]]. Da de så en ørn spise en slange på en øy i [[Texcocosjøen]], så de det som et tegn på at de hadde nådd fram til målet. Dermed grunnla de sin hovedstad [[Tenochtitlan]] her, noe som tidfestes til år [[1325]]. Som aggressive krigere tok de snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de store deler av kulturområdet [[Mellom-Amerika]].

Den byen som møtte de spanske erobrerne i [[1519]], kunne måle seg med de største europeiske byene, og var dominert av en rekke [[pyramide]]r, hvorav den største var viet til guden [[Huitzilopochtli]]. Her kunne de drive et rikt jordbruk på kunstige øyer av [[siv (planter)|siv]], hvor de dyrket [[grønnsak]]er. [[Molo]]anlegg knyttet byen til [[forstad|forsteder]] på [[fastland]]et rundt, og [[dike]]r beskyttet byen mot [[oversvømmelse]]r. Naboøya [[Tlatelolco]] fungerte som det store markedet i byen. Innbyggertallet i Tenochtitlan er blitt anslått til 200–300&nbsp;000.

=== Den spanske erobringen ===
[[Fil:Hernán Cortés Retrato Portrait 17th century.png|right|thumb|upright|[[Hernán Cortés]]]]
Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlan om spanjolenes ankomst i 1519 må ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongen [[Moctezuma II|Moctezuma]] å invitere dem til hovedstaden. Spanjolene under [[Hernán Cortés]], samt mange tusen allierte krigere fra [[Tlaxcala]] og Golfkysten, tilbragte vinteren 1519–20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kalles ''La noche triste'', den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte i [[Tlaxcala de Xicohténcatl|Tlaxcala]]. Samtidig ble Tenochtitlan herjet av [[Kopper (sykdom)|kopper]], en ukjent sykdom i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.

=== Tenochtitlans fall ===
[[Fil:Templo Mayor 2007.JPG|thumb|left|Rester fra gamle [[Tenochtitlan]]]]
I april [[1521]] ble byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100&nbsp;000 stammekrigere fra [[Tlaxcala]], Gulfkysten og andre fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og sjøsatt i Texcocosjøen. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret og langsomt nedkjempet. Først [[13. august]] [[1521]] opphørte kampene, og kanskje 40&nbsp;000 mennesker ble massakrert i bydelen [[Tlatelolco]], forsvarernes siste skanse.

=== Hovedstad i Ny-Spania ===
Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene. Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for Visekongedømmet [[Ny-Spania]], og sammen med [[Lima]] i [[Visekongedømmet i Peru|Peru]] den viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestre [[USA]], [[Mellom-Amerika]], øyene i [[Karibia]] og [[Filippinene]] ble styrt fra Mexico by. Universitetet [[UNAM]] stammer fra 1551, og er blant de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enorme ''Catedral Metropolitana'' fra 1573. Under erobringen var imidlertid dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.

=== Frigjøringskrig ===
Opprøret mot spanjolene i [[1810]] startet i delstaten [[Guanajuato (delstat)|Guanajuato]]. 30. oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret av [[Agustín I av Mexico|Agustín de Iturbide]]. På dette tidspunktet hadde byen 160&nbsp;000 innbyggere, og var den største i Amerika.

=== Selvstendighet ===
[[Fil:Angel de la Independencia Mexico City.jpg|høyre|mini|Monumentet [[El Ángel de la Independencia]] i [[Paseo de la Reforma]] er et viktig symbol på landets selvstendighet.]]
De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet seg kun langsomt. Under [[Maximilian av Mexico|keiser Maximilian]] og diktatoren [[Porfirio Díaz]] fra 1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut; eksempler er den enorme avenyen [[Paseo de la Reforma]] og kulturpalasset [[Palacio de Bellas Artes|Bellas Artes]]. [[Den meksikanske revolusjon]]en fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.

Byen har i det [[20. århundre]] hatt en eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke lenger like sterk. 

Mexico by var vertsby for de [[Sommer-OL 1968|19. olympiske sommerleker]] i oktober [[1968]]. Lekene ble imidlertid skjemmet av [[tlatelolcomassakeren|massakeren]] på protesterende studenter i [[Tlatelolco]] den [[2. oktober]], få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker drept av et [[Jordskjelvet i Mexico 1985|jordskjelv]] som målte 8,5 på Richters skala.

== Severdigheter ==

=== Centro histórico ===
[[Fil:MexicoCathédrale.jpeg|thumb|right|Katedralen med [[Plaza de la Constitución|Zócalo]], Mexico bys torg, i forgrunnen]]
Sentralt i Mexico by er [[Plaza de la Constitución]]. Ved dette torget ligger byens gamle [[Mexico bys katedral|katedral]], ruiner fra den gamle Tenochtitlan og [[Palacio Nacional (Mexico)|Palacio Nacional]]. Rundt ligger [[Mexico bys historiske sentrum|Centro histórico]], det historiske sentrum, et område fylt av kirker, palasser og hus i kolonistil. Det historiske sentrum står på [[UNESCOs verdensarvliste]]. Mot vest ligger [[Alameda Central]], et åpent parkområde med palasset [[Palacio de Bellas Artes|Bellas Artes]], hovedbygningen for scenekunst i Mexico. Ved hjørnet av parken står også [[Torre Latinoamericana]], en skyskraper som har vært et landemerke for byen i over 50 år.

=== Reforma ===
Byens sentrale gate er [[Paseo de la Reforma]]. Denne 12 kilometer lange [[bulevard]]en ble opprinnelig anlagt av [[keiser]] [[Maximilian av Mexico|Maximilian]] på [[1860-tallet]]. Langs bulevarden ligger flere berømte monumenter, av disse er [[El Ángel de la Independencia]] det mest kjente. «Uavhengighetsengelen», ble reist i [[1910]] for å feire hundreårsjublileet for Mexicos uavhengighet, og er sterkt inspirert av [[Siegessäule]] i [[Berlin]]. Sør for Reforma finner man strøket [[Zona Rosa]], byens underholdningskvarter, med gater oppkalt etter europeiske storbyer ([[Calle Oslo]] er en liten bakgate), og elegant shopping og uteliv.

=== Chapultepec ===
[[Fil:Mexico.DF.Chapultepec.02.jpg|thumb|Paseo de la Reforma sett fra [[Castillo de Chapultepec]]. Til venstre er Mexicos høyeste bygning, [[Torre Mayor]].]]
Den berømte høyden [[Chapultepec]], «Gresshoppehaugen», ligger i utkanten av sentrum. På høyden ligger den 6 km² store [[park]]en med samme navn, med [[Chapultepec-slottet]] midt i, hvor man har god utsikt over Paseo de la Reforma. Chapultepec var et viktig sted allerede i aztekertiden, og har siden hatt en sentral rolle i landets historie. I dag er parken et populært rekreasjonsområde for byens borgere, og inneholder bl.a. byens historiske museum og en [[Zoológico de Chapultepec|zoologisk hage]].

Det nasjonale antropologiske museet, [[Museo Nacional de Antropología]], har en bred presentasjon av landets pre-kolumbianske kulturer i første etasje. I andre etasje er de samme kulturene presentert slik de er i dag. Dette er en av verdens flotteste arkeologiske museer, og ofte kan man se representanter for [[totonaker]]folket vise frem [[Danza de los Voladores|«voladores»-seremonien]].

=== Coyoacán og UNAM ===
Området [[Coyoacán]] i sør, som tidligere var en egen by, er et annet trivelig område med restauranter, butikker og et stort marked. Her finner man både huset til malerekteparet [[Diego Rivera]] og [[Frida Kahlo]], og huset der [[Lev Trotskij]] ble myrdet i [[1941]]. I sør ligger også universitetsområdet til [[UNAM]], med monumentale veggmalerier fra denne kunstformens blomstringstid i første halvdel av det 20. århundre, og [[Estadio Olímpico Universitario|olympiastadion]] fra 1968 som nå fungerer som hjemmebane for fotballaget [[Club Universidad Nacional|Pumas de la UNAM]].

=== Tlatelolco ===
Like nord for sentrum ligger området [[Tlatelolco]]. Ved [[Plaza de las Tres Culturas]], «De tre kulturers plass», ligger ruinene av en aztekisk bosetning, den aller siste i byen som ble nedkjempet av spanjolene. Plassens to andre kulturer representeres av en 1600-tallskirke og utenriksdepertamentets moderne kontorbygninger. På plassen fant [[Tlatelolcomassakdren]] sted i [[1968]]. I Tlatelolco står også den kjente bygninga [[Torre Insignia]].

=== Guadalupe ===
[[Fil:Our Lady of Guadalupe.JPG|thumb|left|150px|Vår Frue av Guadalupe, i basilikaen ''Santuário de la Nuestra Señora de Guadalupe]] 
Nord i byen ligger [[Vår Frue av Guadalupe-helligdommen|Guadalupe]], det viktigste [[valfart]]sstedet i Amerika. Her viste [[jomfru Maria]] seg i [[1531]], og i dag regnes den mørkhudete «Vår Frue av Guadalupe» som Mexicos og hele det amerikanske dobbeltkontinents vernehelgen, og likeså vernehelgen for [[Filippinene]]. Hennes katolske minnedag er den [[12. desember]].

=== Xochimilco ===
[[Fil:Xochimilco.jpg|right|thumb|Kanalene i Xochimilco]]
I det sørøstre hjørnet av byen ligger bydelen [[Xochimilco]]. Her er deler av [[Texcocosjøen]] ennå bevart, og her kan man se kanaler mellom såkalte ''chinampas'', hager som flyter på kunstige øyer. Her er det populært å leie fargerike båter, ''trajineras'', for å dra på kanaltur.

=== Teotihuacán ===
Nordøst for kjempebyen, i [[México (delstat)|delstaten México]], ligger ruinene av oldtidsbyen [[Teotihuacán]], som blomstret ca. 100–600 e.Kr., og mest kjent er sol- og månepyramidene. Stedet står på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]].

== Idrett ==
:''Se også: [[Fotball i Mexico by]], [[Ishockey i Mexico by]]''
Mexico by har vært vertsby for flere store idrettsarrangementer. Byen arrangerte [[Sommer-OL 1968|de olympiske leker i 1968]] og mange av kampene under [[VM i fotball]] i [[Fotball-VM 1970|1970]] og [[Fotball-VM 1986|1986]]. Den arrangerte dessuten [[panamerikanske leker]] i 1955 og 1975, [[sentralamerikanske og karibiske leker]] i 1926, 1954 og 1990, og [[Universiaden]] i 1979.

[[Fil:Estadio Azteca 07a.jpg|right|thumb|[[Estadio Azteca]]]]
I Mexico by ligger flere av landets største og viktigste idrettsarenaer. Blant disse er [[Estadio Azteca]], [[Estadio Olímpico Universitario]] og [[Estadio Azul]]. På Estadio Azteca er det spilt to VM-finaler i fotball, og er et av verdens største. [[Ciudad Deportiva de la Magdalena Mixihuca]], som ligger øst i byen, ble bygd til OL i 1968 og er Latin-Amerikas største idrettskompleks. Her ligger det flere idrettsarenaer, som [[Autódromo Hermanos Rodríguez]], [[Foro Sol]] og [[Palacio de los Deportes]]. På Autódromo Hermanos Rodríguez arrangeres det årlige [[Formel 1]]- og [[NASCAR]]-løp. Byen har tre lag i [[Primera División de México|den meksikanske fotballigaen]]: [[Club América|América]], [[Club Universidad Nacional|Pumas]] og [[Cruz Azul]]. Mexico by har flere ishaller av internasjonal standard hvor det blir spilt [[ishockey]], blant annet [[Pista San Jerónimo]] og [[Pista Lomas Verdes]]. Byen har arrangert flere [[ishockey-VM]]. Det beste laget gjennom tidene i den meksikanske [[baseball]]igaen, [[Diablos Rojos del México]], er også fra Mexico by, og spiller hjemmekampene sine på Foro Sol.

== Økonomi ==
[[Fil:Bolsa Mexicana de Valores.png|høyre|mini|upright|Mexicos børs, [[Bolsa Mexicana de Valores]], som ligger langs [[Paseo de la Reforma]].]]
Mexico by er et av de viktigste økonomiske senterne i Amerika. Det føderale distriktet produserer 21,8 % av landets bruttonasjonalprodukt.<ref name="INEGI2">{{Cite web |url=http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=cuna14&c=1669 |title=Producto interno bruto por entidad federativa. Participación sectorial por entidad federativa. |language=spansk |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070714181238/http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=cuna14&c=1669 |archivedate=2007-07-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070714181238/http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=cuna14&c=1669 |arkivdato=2007-07-14 |url-status=død }}</ref> Ifølge en studie utført av [[PricewaterhouseCoopers]] har byen et bruttonasjonalprodukt på 390 milliarder USD, noe som gjør den til verdens åttende rikeste by, og den rikeste i Latin-Amerika.<ref name="PWHC" /> Den har en av verdens raskest voksende økonomier, og i 2019 var den dobbelt så høy som i 2008.<ref name="furness">{{Cite journal|last=Furness|first=Charlie|year=2008|month=April|title=Boomtown|journal=Geographical|volume=80|issue=4|pages=36–45|id=0016741X}}</ref>

Mexico by er den byen i landet som genererer mest penger både innen industrisektoren (15,8 % av hele landet) og sørvissektoren (25,3 %). På grunn av det begrensa arealet er inntektene fra landbruket i Det føderale distriktet lavest av alle landets føderale enheter.<ref name="INEGI2" />

== Transport ==
{{Se også|Mexico bys metro}}
Metropolen er etter forholdene overraskende lett å ta seg fram i. Et av verdens største [[Mexico by undergrunnsbane|t-banesystemer, metroen]], forbinder alle deler av Distrito Federal med hverandre, og rekker også ut i forstedene. Det er et av de reneste og billigste metrosystemene i verden. For å lette bruken for analfabeter har alle stasjonene sitt eget symbol som lett kan gjenkjennes. Langs de lange, rette avenyene går det hyppige busser, og ellers er den foretrukne kommunikasjonsformen «microbús», små busser som går i faste ruter. [[Mexico by internasjonale lufthavn|Den internasjonale flyplassen]], Benito Juárez, ligger i den østlige delen av byområdet, og kan nås med t-bane.

Utenlandske turister bør unngå å vinke inn [[Drosjetransport i Mexico|uregistrerte taxier fra gaten]], da man kan risikere ran eller i verste fall kidnapping. «Sitios» fra holdeplasser eller radiotaxi er tryggest.

[[Fil:Metrobús Set Dominguez.jpg|venstre|mini|[[Metrobús]] langs [[Avenida de los Insurgentes]]]]
I juni 2005 ble den såkalte «[[metrobús]]» innført. Disse bussene har fått en reservert fil langs [[Avenida de los Insurgentes]], slik at de unngår all trafikken. Mikrobussene ble fjernet fra denne ruten, og man håpet dermed å redusere forurensningen og samtidig gi passasjerene kortere reisetid. I desember 2008 åpnet man en andre metrobúslinje langs Eje 4 Sur, som krysser den første linja ved stasjonen Nuevo León, og i februar 2011 åpnet linje tre langs Eje 1 Poniente.

Mexico by er forbundet til resten av landet med seks bompengefinansierte motorveier, som leder til [[Santiago de Querétaro|Querétaro]], [[Pachuca]], [[Cuernavaca]], [[Puebla (by)|Puebla]], [[Toluca]] og [[Texcoco]]. Det er også mindre veier til de samme byene hvor man ikke betaler bompenger.

Byen har fire hovedbussterminaler. De befinner seg nord ([[Terminal Central de Autobuses del Norte]]), sør ([[Terminal Central de Autobuses del Sur]]), øst ([[Terminal de Autobuses de Pasajeros de Oriente]]) og vest ([[Terminal Central de Autobuses del Poniente]]) i byen, og betjener bussruter til og fra hver sin himmelretning.

== Politikk ==

Siden Mexico by har vært sete for den føderale regjeringen i Mexico har byen et spesielt styresett. Tradisjonelt har det ikke vært noe [[ordfører]], [[byråd]] eller [[bystyre]] i byen, da den har blitt styrt direkte av [[president]]en.

Dette systemet ble omgjort på [[1980-tallet]], på grunn av økende misnøye med manglende [[lokaldemokrati]]. Det politiske systemet ble reformert, og byen fikk endelig sin egen ordfører.

Dagens ordfører er den venstreorienterte [[Marcelo Ebrard]]. Ordførerens makt er imidlertid begrenset, så en annen viktig politisk figur i byens styre er landets president [[Felipe Calderón]].

== Storbyproblemer ==
[[Fil:Ciudad.de.Mexico.City.Distrito.Federal.DF.Paseo.Reforma.Skyline.jpg|høyre|mini|Mexico by i 2013.]]
Som en av verdens største byer har Mexico by mange problemer, blant disse er fattigdom, trafikk og forurensing.

På grunn av de høye fjellene rundt byen er det lite vind, og dermed blåser ikke forurensingen bort, men blir liggende som et lokk over byen. Verst er forurensingen mellom februar og juni, mens det er best forhold i juli og august, i regntiden. Ulike tiltak har blitt satt i verk for å redusere forurensingene, noen mer vellykkede enn andre. I en periode forbød man biler med registreringsnummer som endte på hhv. par- og oddetall å kjøre på bestemte ukedager. Imidlertid skaffet folk seg da to biler. Mer vellykket har det vært å stille strengere krav til motorene og bensinen. Forurensingen ligger i dag på nivå med de fleste andre storbyer.<ref>[https://docs.google.com/spreadsheet/pub?hl=en_GB&key=0AonYZs4MzlZbdG1BdDU0RVI3anhBWFFzZkFraGhEOHc&hl=en_GB&gid=3 World Pollution]</ref>

Kriminaliteten eksploderte i Mexico by som følge av den økonomiske krisen i 1994, og følelsen av utrygghet spredde seg i brede lag av folket. I 2003 ble over 3000 tilfeller av kidnapping politianmeldt, noe som gjorde Mexico by til den byen i verden med nest flest kidnappinger. En større politistyrke og et mer effektivt politiarbeid har imidlertid redusert kriminaliteten betydelig, og nivået kan nå sammenlignes med det i storbyer i USA. Med enkle forholdsregler kan likevel turister føle seg nokså trygge, ettersom de fleste kidnappingsofre tilhører landets middel- og overklasse.

== Se også ==
* [[Liste over Mexico bys høyeste bygninger]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{wikivoyage|Mexico City}}
* [http://www.imagenesaereasdemexico.com/ Mexico by sett fra luften, en samling oversiktsbilder av byen]
* {{UrbanRail|am/mexi/mexico.htm}}

{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mexico by| ]]
[[Kategori:Vertsbyer for sommer-OL]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1521]]