Redigerer Metrikk

:''For bruk av ''metrikk'' i matematikk, se [[metrikk (matematikk)]] og [[metrisk rom]]''.

'''Versemål''' eller '''metrikk''' (av gresk: «mål») er et begrep innen [[verselære]]. Et versemål betegner den [[rytme]]n og det [[rim]]mønsteret som en [[verselinje]] eller et [[dikt]] har. Det å fastslå et dikts [[verserytme]] kalles å [[skandere]].

==Rytme==
Rytmen kan kalles den musikalske delen av diktet, da den kan få et (godt) dikt til å minne om sang. Det er ikke nødvendig å ha rim og rytme samtidig, tvert imot er det mange eksempler på dikt som har bare rytme og ikke rim. Rimskjemaet som sådant er en relativt ny «oppdagelse» innen europeisk diktekunst. Heksameterne (som både [[Homer]]s [[Iliaden]] og [[Odysseen]] er skrevet i) har for eksempel intet fast rimskjema, men dens virkning beror på den gjennomgående rytmen, en rytme som skal ligge nær opp til den naturlige talerytmen, som en systematisering av den. Således er det lagt inn «pustepauser» etter hver linje og gjerne midt på linjene også. En god rytme kan sies å være en manifestasjon av rytmer i mennesket selv, iallfall i klassisk diktning.

En kan skille mellom tre ulike rytmiske prinsipper:
*aksentuerende
*kvantifiserende
*stavelsestellende (syllabisk)

I norsk og andre [[germanske språk]] går det viktigste skillet i den språklige rytmen mellom betonte og ubetonte [[stavelse]]r, etter såkalt aksentuerende prinsipp. Noen stavelser har trykk, andre er trykklette. I et dikt med et fast rytmeskjema ser en da på den regelmessige vekslinga mellom trykktunge og trykklette stavelser. I [[gammelgresk]] er det mer fruktbart å skille mellom korte og lange stavelser, og i antikkens metrikk hadde en følgelig et tilsvarende system, men etter et kvantifiserende prinsipp. I [[romanske språk]] er skillet mellom trykktung og trykklett underordna; i stedet teller en stavelser i hver linje, og versene er syllabiske.

Fra den greske verselæren har vi overtatt et skille mellom flere ulike ''verseføtter'' og deres betegnelser (X = trykktung, x = trykklett):
*[[troké]]: Xx (vite)
*ditroké: XxXx (overvinne)
*[[jambe]]: xX (papir)
*dijambe: xXxX (latinkvarter)
*[[spondé]]: XX (påfugl)
*[[daktyl]] (daktylos): Xxx (hendene)
*[[anapest]]: xxX (appelsin)
*[[peon]]: Xxxx (avbetaling)
*[[amfibrakk]]: xXx (isteden)
*[[bakkier]]: XXx (stilsikker)
*[[korjambe]]: XxxX: (underforstått)
*[[versus adonius]]: XxxXx (kjærlighetsbrevet)

Et vers (en verselinje) kan da for eksempel betegnes «firfotet jambe» (xXxXxXxX), «trefotet daktyl» (XxxXxxXxx) osv. Et vers kan ha ''opptakt'', dvs. en trykklett stavelse før en begynner å telle verseføtter. Videre kan et vers ha [[sesur]], dvs. en pause som i lengde utgjør for en stavelse.

De klassiske greske hovedversemåla er [[jambisk trimeter]] og [[trokeisk tetrameter]]. I trokeiske og jambiske vers bestod hver versefot av en ditroké eller en dijambe, og trimeteret hadde da seks jamber og tetrameteret åtte trokéer. [[Heksameter]]et og [[pentameter]]et hadde en mer kompleks oppbygning. Disse versemåla er [[stikisk]]e eller rapsodiske versemål – det vil si at versene ikke samler seg i avsnitt eller strofer.

For å få fram versemålet i et dikt tydelig, kan en også ''skandere'' teksten, dvs. å overdrive skillet mellom trykklette og trykktunge stavelser.

==Rim==
Man kan skille mellom [[enderim]], [[midtrim]], [[innrim]] og [[startrim]]. Et enderim kan være:

:''Der bode en underlig gråsprængt en''
:''på den yderste nøgne ø; -''
:''han gjorde visst intet menneske mén''
:''hverken på land eller sjø;''
::(Fra [[Terje Vigen]] av [[Henrik Ibsen|Ibsen]])

Enderimene her er en-mén og ø-sjø.

Midtrim kan være:
:''Han fant dens eier''
:''og vant en seier''

Der vant og fant er midtrim.

Kjederim er likeledes når rimene fordeles nedover i diktet, men ikke som en rekke av midtrim eller enderim. For eksempel:

:''Han løp så fort,''
:''forbi det hele.''
:''Ikke dvele, natten kommer''
:''i en sommer som svant bort.''

Altså her rekken hele-dvele-kommer-sommer, og dessuten sluttes kjeden med bort-fort.

Dessuten har vi [[stavrim]], [[halvrim]], [[assonans]] og [[bokstavrim]] eller [[alliterasjon]]. Et «ekte» rim skal ha samme vokal, som i stor og bor. Stor og ber derimot er halvrim, da vokalen er byttet om. På norsk har [[André Bjerke]] gjort et poeng av å vise hvor virkningsfulle også halvrim og ulike [[assonans]]er (flere ord med lik vokal) kan være, f.eks. i det kjente barnediktet «[[Farao på ferie]]» (allerede tittelen inneholder et halvrim). [[Bokstavrim]] er når ord innledes med samme konsonant eller med (ulik) vokal; andre former for alliterasjon, f.eks. den walisiske [[cynghanedd]] kan involvere flere enn bare innledende konsonanter.

Enderim kan forekomme i forskjellige mønster. Typiske mønster er [[versepar]] med lik utgang (AA BB CC osv.), [[parrim]] (ABAB), [[balladerim]] (xAxA) og [[omfavnelsesrim]], også kalt kiastisk rim (ABBA), der A og B tilsvarer verselinjer som rimer (A-ord på A-ord, B-ord på B-ord) og x er verslinjer som ikke rimer med andre. Noen diktformer har større og mer kompliserte rimmønster: mest kjent er [[sonette]]formen (i hovedsak ABBA CDDC EFFE GH GH eller ABBA CDDC DEF DEF, men flere undervarianter finnes).

Man snakker også om mannlig og kvinnelig rim eller utgang, der førstnevnte betyr at man slutter en linje med en tung stavelse (lang og gang f.eks.), mens kvinnelig slutter på en trykklett stavelse (f.eks. henge og lenge). Når rimmønster angis, bruker en små bokstaver på trykksvak utgang og store på trykksterk.

Rimet i sin nåværende form (typisk enderim i ulike kombinasjoner) kan sies å stamme fra middelalderens [[trubadur]]-diktning og [[minnesang]], som igjen hadde arabisk diktning som forbilde. Kjent er også [[parsifal]]-diktningen, som er en av de første større europeiske diktverk der man kan finne enderim. Antikkens gresk og romerske lyrikk hadde ikke rim.

==Diktformer==
Typiske diktformer er [[heksameter]], [[sonett]], [[limerick (vers)|limerick]], den indiske og persiske [[gasel]] og den japanske [[haiku]]-formen.
==Kilder==
* André Bjerke: ''Versekunsten, rytme og rim'', Ascehoug 2000 (1. utgave 1980).
* Hallvard Lie: ''Norsk verslære'', Universitetsforlaget 1967.

== Eksterne lenker ==
* [http://home.no.net/vegtam/dikt/rim.html Om ulike rim]
* [https://web.archive.org/web/20060427235638/http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/ibsen/terje-vigen.html Terje Vigen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metrikk| ]]