Redigerer Metis

{{Infoboks gud
|navn= Metis
|bilde= Winged goddess Louvre F32.jpg
|bildetekst= Metis, muligens avbildet i vasemaleri som bevinget gudinne
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Μῆτις
|foreldre= [[Okeanos]] og [[Tethys]]
|søsken= 
|make= [[Zevs]]
|barn= [[Athene]], Poros
|aspekt= 
|bosted= [[Olympen]]
|symboler= 
|tekster= [[Homer]]<br />[[Platon]]<br />[[Ovid]]<br />[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]
|andremytologier= 
}}
'''Metis''' ([[gresk]]: Μῆτις, «visdom», «dyktighet») var i henhold til [[gresk mytologi]] en av de opphavelige guddommer, en av [[titaner|titanene]], og antagelig også oppfattet som en [[Okeanidene|okeanide]] i den forstand at hun var født av [[Okeanos]] og hans søster-hustru [[Tethys]] ved en tidligere mytologisk tidsalder enn [[Zevs]] og hans søsken. Metis var den første store maken til Zevs,<ref>Detienne, M. og Vernant, J.-P. (1974): ''Les Ruses de l'intelligence: la Mètis des Grecs'', Paris. ISBN 2-08-081036-7.</ref> og var også hans kusine.<ref name="Brown">Brown, Norman O. (1952): "The Birth of Athena" i: ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' '''83''', s. 130–143.</ref> I [[Homer]]s [[epos]] er Zevs titulert som ''Mêtieta'', «den kloke rådgiver».<ref>[http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin///lexindex?db=lsj&lang=greek&display=&fugopo/lemos=&lookup=mhti/eta ''Mêtieta'']{{Død lenke}} i: Liddell-Scott-Jones: ''Lexicon of Classical Greek''</ref><ref>[http://panini.northwestern.edu/AnaServer?eumaios+125636+essay.anv 11.6.3.  Zeus] {{Wayback|url=http://panini.northwestern.edu/AnaServer?eumaios+125636+essay.anv |date=20140203131557 }}, Eumaios: a collaborative website for Early Greek epic</ref> Metis var «mor» til gudinnen [[Athene]].

== Visdom ==
På epoken for [[Antikkens greske filosofi|gresk filosofi]] på 400-tallet f.Kr. hadde Metis blitt titangudinnen for visdom og dype tanker, men hennes navn var opprinnelig tilknyttet «magisk listighet» og var betraktet som likt tilknyttet til både [[luring]]aspektene til [[Promethevs]] (Προμηθεύς, «den kloke» eller «forutseenhet») som til «den kongelige ''metis''» til Zevs.<ref name="Brown" /> [[Stoisme|Stoiske]] kommentatorer teoretisert Metis [[allegori]]sk som legemliggjøringen av klokskap, visdom og gode råd, og i denne formen ble hun overtatt av [[renessansen]].<ref>Cook, A.B. ([1914] 1940): ''Zeus'', notert hos Brown (1952), s. 133, note.</ref>

Det greske ordet ''metis'' innebærer en kvalitet som kombinerer både visdom og listighet. Denne kvaliteten var betraktet som meget beundringsverdig og ble ansett av [[athen]]erne som en av de fremste karaktertrekkene til det athenske vesen. Metis var den ene som ga Zevs den legedrikk eller gift som fikk [[Kronos]] til kaste opp Zevs' søsken, og således bidro til å innføre [[De tolv olympiske guder|olympiernes herredømme]] i himmelen.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheke]]'', 1.2.1; Hesiod: ''[[Theogonien]]'' 471.</ref>

== Trussel ==
Metis var både en trussel mot Zevs samtidig som hun var en uunnværlig støtte.<ref>Brown, Norman O. (1952): "The Birth of Athena", s. 133</ref>

[[Hesiod]] skrev at «Zevs lå med Metis, men umiddelbart fryktet han følgene. Det hadde blitt spådd at Metis ville føde særdeles mektige barn: den første, Athene, og den andre, en sønn mer mektig enn Zevs selv, som ville til sist velte Zevs.»<ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'', [https://en.wikisource.org/wiki/Theogony 886–900], ''Wikisource''</ref>

I et forsøk på å komme disse forferdelig følgene i forkjøpet, lurte Zevs henne til å forvandle seg til en [[flue]] og straks svelget han henne.<ref>[http://www.paleothea.com/Myths/BirthAthena.html The Birth of Athena]; [http://www.buzzle.com/articles/greek-goddess-athena-wisdom-war.html Greek Goddess Athena]</ref> Han var for seint ute. Metis hadde allerede avlet et barn. Hun begynte å framstille en hjelm og en kappe for sin ufødte datter. Hamringen hun drev på med skaffet Zevs store hodesmerter, og [[Hefaistos]], metallarbeidets gud, kom til redning med å kløyve Zevs hode med en øks.<ref>Pindar: ''Sjuende olympiske ode'', første skriftlige oppvisningen av denne ikoniske framstillingen som A.B. Cook har vist først opptrådte på gresk vasemaleri på 500-tallet f.Kr.; tidligere var det [[Eileithyia]] som ledsaget Zevs ved fødselen.</ref> Eller han rammet hodet med en hammer ved elven [[Triton (gresk mytologi)|Triton]]. I uansett tilfelle førte det til at [[Athene]] ble født. Hun hoppet ut fra Zevs' hode, allerede fullvoksen, bevæpnet og i utrustning.

== Reproduksjonsmyter ==
Den mannlige guden Zevs var således [[surrogatmor]] for sin datter. De fleste antikke poeter og mytografer representerer Athene som «morløs datter» og nevner ikke Metis' bidrag.

Likhetene mellom Zevs som svelget Metis og [[Kronos]] som svelget sine barn, har blitt påpekt av flere forskere. Det har også ført til en del strid i henhold til myter om reproduksjon og fraværet av behovet for en kvinne for reproduksjon.<ref>King, H. (2001): «Reproduction Myths». The Oxford University Press. Oxford University Press Online. York University. 24. oktober 2011</ref> Mens [[medisin]]ske tekster fra 400- og 300-tallet f.Kr. diskuterte om mannen ganske enkelt plantet et frø i kvinnen, eller om kvinnen selv bidro til frødannelsen ved en [[embryo]], fremmet greske [[myte]]r langt mer fantasirike syn på reproduksjon ved å kunne nekte kvinnen deltagelse i prosessen.

I henhold til Hesiod ble Metis svelget av Zevs på råd fra [[Uranos]] og [[Gaia|Ge]].<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Titan/TitanisMetis.html Metis], ''Theoi Project''</ref> som avslørte for ham skjebnen.

== Mytens videreføring ==
I henhold til [[Platon]]<ref>Platon: ''Symposium'', s. 203, b.</ref> født Metis en sønn ved navn [[Poros (mytologi)|Poros]] (Πόρος «ressurs» eller «mye»). For Platon var denne Poros en personifisering av rådsnarhet og oppfinnsomhet. Platons «Metis» er åpenbart avledet fra den opphavelige gudinne [[Thetis]] («skapelse») fra poeten [[Alkman]]s [[kosmogoni]].<ref name="Theoi" />

Hesiods redegjørelse er fulgt av Akusilaos fra [[Argos]] og den [[Orfisme|orfiske]] tradisjon som satte Metis på en trone ved siden av [[Eros]] som [[Kosmogoni|de primære kosmiske krefter]]. I den orfiske [[skapelsesmyte]] er skapelsen ånd Fanes svelget av Zevs, noe som er en åpenbar ekko eller [[synkretisme]] av myten om Metis.<ref name="Theoi" />

[[Metis (måne)]], den innerste av de kjente [[Naturlig satellitt|månene]] til [[planet]]en [[Jupiter]],

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bolen, Jean Shinoda (2009): [http://books.google.no/books?id=VShRSIKCt_cC&pg=PA75&dq=goddess+of+wisdom&hl=en&ei=DkegTselG-LL0QGL1NSUBQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=goddess%20of%20wisdom&f=false ''Goddesses in Everywoman: A New Psychology of Women''], HarperCollins
* Livingstone, Glenys (2005): [http://books.google.no/books?id=3B5FNsa1tUIC&dq=metis+goddess+of+wisdom&source=gbs_navlinks_s&redir_esc=y ''PaGaian Cosmology: Re-inventing Earth Based Goddess Religion''], iUniverse

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://theoi.com/Titan/TitanisMetis.html «Metis»], ''Theoi Project''

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Titansk guddom]]
[[Kategori:Nymfer]]
[[Kategori:Visdomsgudinner]]