Redigerer Meteora

:''Se også [[Meteora (film)]]''
{{Infoboks verdensarven
|tittel= Meteora
| navn2 = Μετέωρα
|bilde=Ιερά Μονή Ρουσάνου και Αγίου Νικολάου Αναπαυσά, Μετέωρα.jpg
|bildetekst=Meteora og landskapet rundt, 2014
|land=Hellas
|sted=
|år=1988
|sone=Europa
|kriterium=I, II, IV, V og VII
|nr=445
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 39.4251
| lengdegrad = 21.3752
|koordinatregion=GR
}}
'''Meteora''' ([[gresk]]: Μετέωρα, «hengende i luften»)<ref>Andre tolkninger er «ventende i luften» eller «i himmelen over», [[etymologi]]sk beslektet med ordet [[metoritt]]; jf. [http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Meteora&searchmode=none «meteor (n.)»], Online Etymology Dictionary</ref> er et av de største og det aller viktigste kompleksene til de [[Den gresk-ortodokse kirke|gresk-ortodokse]] [[kloster|klostre]] i Hellas, nest etter klosteret på [[Athos]].<ref name="meteora">Sofianos, D.Z. (1991): «Metéora» i: ''Holy Monastery of Great Meteoro''.</ref> De seks klostrene lokalisert i nordvestlige enden av sletten i [[Thessalia]] i [[Hellas]] i nærheten av elven [[Piniós (Thessalia)|Pineios]] og fjellet [[Pindos]] og den nærmeste byen er [[Kalambaka]]. Klostrene er bygget på høye naturlige klipper av [[sandstein]]. [[Jordskjelv]] har med tiden skapt loddrette sprekker i de opp til 400 meter høye klippene.<ref name="orthodoxwiki">[http://orthodoxwiki.org/Meteora «Meteora»], ''Orthodoxwiki''</ref> Klostrene ble en del av [[UNESCO]]s [[Verdensarven|liste over verdens natur- og kulturarv]] i [[1988]] under kriteriene I, II, IV, V og VII.<ref>[http://whc.unesco.org/en/criteria/ The Criteria for Selection], UNESCO</ref><ref>[http://whc.unesco.org/en/list/455/documents/ Meteora], UNESCO</ref>

== Historie ==
[[Fil:Holy Monastery of Rousanou.jpg|thumb|left|upright|Rousanouklosteret]]

Theopetra-grottene 5&nbsp;km sør for Meteora hadde bosetning på 4000-tallet f.Kr.<ref name="Radiocarbon">Facorellis, Y.; Kyparissi-Apostolika, N. & Maniatis, Y. (2001): «The cave of Theopetra, Kalambaka: radiocarbon evidence for 50,000 years of human presence» i: ''Radiocarbon'' '''43''' (2B), s. 1029-1048</ref> De eldste kjente menneskeskapte strukturer er funnet innenfor en [[Forhistorie|forhistorisk]] [[grotte]] i sentrale Hellas, i henhold til det greske kulturdepartement. Strukturen er en steinmur som blokkerte totredjedeler av ankomsten til Theopetra-grotten ved Kalambaka i nordenden av sletten på Thessalia. Den ble reist for rundt 23 000 år siden, antagelig som beskyttelse mot kalde vinder. Denne tiden tilsvarer den kaldeste perioden i den siste [[istid]]en.<ref name="Radiocarbon"/> Den har vært [[arkeologi]]sk undersøkt siden 1987 og grotten er velkjent blant [[Paleontologi|paleontologer]] da den ble benyttet og var bebodd uavbrutt fra [[Paleolitikum|paleolittisk tid]] (eldste steinalder) og framfor, det vil si for 50 000 til 5000 år siden.<ref>Lorenzi, Rossella (5. april 2010): [https://web.archive.org/web/20120731012230/http://news.discovery.com/history/oldest-man-made-structure-found-in-greek-cave.html Oldest Man-Made Structure Found in Greek Cave], ''DiscoveryNews'', arkivert via Archive.org</ref>

På [[800-tallet]] flyttet en gruppe meget dedikerte [[Askese|asketiske]] [[eremitt]]munker opp til oldtidens tårn. De var de første menneskene som bosatte Metéora. De levde i hulrom og sprekker i fjelltårnet, en del nådde 550 meter over sletten. Den største høyden, kombinert med brattheten til klippeveggene, holdt alle unntatt de mest dedikerte besøkende unna. Innledningsvis førte eremittene et liv i ensomhet, kom kun sammen på søndagene og særskilte religiøse dager og ba sammen i et kapell som ble bygd ved foten av et berg kjent som Dhoupiani. Så tidlig som på 1000-tallet er det antatt at eremittmunker levde i hulene og sprekkene i berget.<ref name="meteora"/>

Den nøyaktige datoen for etableringen av klostrene er ikke kjent.<ref name="orthodoxwiki"/> Ved slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet hadde et uutviklet kloster kalt Skete av Stagoi formet seg, sentrert rundt den fortsatt eksisterende kirken til Theotokos («Guds mor»).<ref name="meteora"/> Ved slutten av 1100-tallet hadde et asketisk samfunnet flokket seg til Meteora. Da de [[Tyrkere|tyrkiske]] [[muslim]]ene økte angrepene på [[Det osmanske riket|Det bysantinske riket]] på 1300-tallet ble klostrene på halvøya Athos beleiret av tyrkerne. Da munkene hadde hørt om fjellskogen i sentrale Hellas, forlot Athanasius Koinovitis sammen med to andre munker [[Ivironklosteret]] på Athos i [[1344]] for å finne et nytt hjem. De fant de utilgjengelige bergtårnet Meteora som ville tjene som et ideelt tilfluktssted og beskyttelse mot muslimske angrep. De bosatte seg på toppen av et berg kalt Stylos («søyle»).<ref name="orthodoxwiki"/> I tiden fra 1356 til 1372 grunnla han det store Meteoronklosteret på den brede berghyllen. Den var perfekt for munker i urolige tider og de hadde fullstendig kontroll over adkomsten til klosteret. Den eneste ankomsten var å klatre en lang stige som munkene kunne trekke opp om de følte seg truet.

Ved slutten av 1300-tallet ble Det bysantinske rikets 800 år lange styre over nordlige Hellas økende truet av tyrkiske angripere som aktet å legge den fruktbare sletten i Thessalia under seg. Munker som trakk seg vekk fra den tyrkiske okkupasjonen søkte blant annet til den utilgjengelige fjellsøylen Meteora og mer enn tyve klostre ble bygget fra 1300-tallet.<ref name="meteora"/>

[[Fil:Moni Agiou Stephanou BW 2017-10-07 10-59-13.jpg|thumb|Klosteret ''Agiou Stephanou'' er bebodd av [[nonne]]r.]]
[[Fil:Meteora distant larger 01.jpg|thumb|Varlaámklosteret]]
I [[1517]] bygget Nektarios og Theophanes klosteret Varlaám som eide, ble det hevdet, fingeren til [[Johannes Døperen|den hellige Johannes]] og skulderbladet til [[Apostelen Andreas|den hellige Andreas]].

Ankomst til klostrene var opprinnelig og helt bevisst gjort vanskelig. Det krevde enten lange stiger bundet sammen eller store nett som heiste opp både varer som folk. Det krevde håndfast tro da tauene ble erstattet, ble det sagt, kun «når Herren lot dem bryte».<ref>Jeffries, Barney: [http://travelwithachallenge.com/Greece-Meteora.htm Meteora: Greece's spiritual pinnacles, «suspended in the air»!] {{Wayback|url=http://travelwithachallenge.com/Greece-Meteora.htm |date=20130905155631 }}</ref> I ordene til UNESCO: «Nettet som de uforferdete pilegrimene ble heist opp vertikalt langs den 373 meter høye klippen hvor Varlaámklosteret dominerte dalen, symboliserer skjørheten til et tradisjonelt levevis som er truet av utryddelse.»<ref>[http://www.missionredpla.net/motoblog/2012/06/13/further-into-greece/ Further into Greece…] {{Wayback|url=http://www.missionredpla.net/motoblog/2012/06/13/further-into-greece/ |date=20120831072922 }}, inkluder også store bilder av stedet</ref><ref>[http://www.protectedplanet.net/sites/18862 Meteora World Heritage Site] {{Wayback|url=http://www.protectedplanet.net/sites/18862 |date=20131015124105 }}, inkluderer også kart</ref> På 1920-tallet ble det derimot gjort endringer og trappetrinn ble hogd inn i fjellet, noe som gjorde det mulig å komme opp via en bro nedenfra.<ref name="orthodoxwiki"/>

Av de opprinnelig 24 klostrene gjenstår det i dag seks:<ref name="orthodoxwiki"/>
* Store Meteoronklosteret (Transfigurasjonens kloster) 
* Varlaámklosteret 
* Sankt Stephanosklosteret (kvinnekloster) 
* Den hellige treenighetens kloster
* Sankt Nikolas Anapafsas Monastery 
* Rousanouklosteret (kvinnekloster)

Fire består av munker og to av nonner. Hver av klostrene har færre enn 10 beboere. De er i dag også turistattraksjoner.

== I populærkultur ==
Trinity-klosteret ble brukt som innspillingssted for James Bond-filmen ''[[Kun for dine øyne]]'' (1981).

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://whc.unesco.org/en/list/455 Meteora], UNESCO
* [http://orthodoxwiki.org/Meteora Meteora], Orthodoxwiki
* [http://www.greecetravel.com/meteora/monasteries.html Profiler og bilder av hvert kloster]
* [http://www.meteora-greece.com En lokal side] med informasjon over klostrene og området.
* [http://www.edwebproject.org/balkans/meteora.html Meteora bildegalleri] av [Andy Carvin, mars 2001.

{{Verdensarven Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Hellas]]
[[Kategori:Verdensarven i Hellas]]
[[Kategori:Ortodokse klostre]]
[[Kategori:Klostre i Hellas]]