Redigerer Metalogikk

'''Metalogikk''' er stuiden om den [[metateori|metateoretiske]] delen av [[logikk]]. Logikkstudier viser oss hvordan logiske systemer kan brukes til å konstruere gyldige og solide argumenter, mens metalogiske studier viser oss egenskapene til logiske systemer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Introduction to Logic|etternavn=Gensler|fornavn=Harry|utgiver=|år=2001|isbn=|utgivelsessted=|side=253|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Logikk omfatter hendelser som kan avledes ved hjelp av et logisk system; metalogikk omfatter hendelser som kan avledes og om de [[formelt språk|formelle språkene]] og systemene som brukes til å uttrykke disse hendelsene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Metalogic: An Introduction to the Metatheory of Standard First-Order Logic|etternavn=|fornavn=|utgiver=University of California Press|år=1971|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det mest grunnleggende innenfor metalogiske studier er formelle språk, formelle systemer, og deres tolkning. Studien av tolkningen til formelle systemer kalles [[modellteori]], og stuiden om deduktive systemer kalles [[bevisteori]].

==Historie==
Metalogiske spørsmål har blitt stilt siden [[Aristoteles]]' tid. Likevel var det ikke før 1800- og 1900-tallet, med tidlig studier av formelt språk, at forskningen av det fundamentale innenfor logikken begynte for fullt. I 1904 oppdaget [[David Hilbert]] at i forskningen i den grunnleggende matematikken hadde forutsetninger til logiske forestillinger, derfor ble det nødvendig med [[Metamatematikk|metamatematiske]] og metalogiske prinsipper.{{tr}} 

I dag er metalogikk og metamatematikk hovedsakelig synonymer.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metafilosofi]]
[[Kategori:Metalogikk]]
[[Kategori:Matematisk logikk]]