Redigerer Metall

:''Andre betydninger: Musikksjangeren [[Heavy metal]]''

[[Fil:Zr,40.jpg|thumb|Metallet [[zirkonium]]]]
'''Metall''' er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Metaller kan ha forskjellige egenskaper. [[Wolfram]] er ekstremt hardt og har et veldig høyt smeltepunkt. I motsetning er [[kalium]] veldig mykt, kan formes med hendene, og smelter ved 63,38 ℃. [[Kvikksølv]] er det eneste kjente metallet som er flytende ved romtemperatur. Metaller generelt gjenkjennes ofte ved den metalliske glansen.

At metaller har vært svært viktige for [[menneske]]nes utvikling, ser man i metallnavnene på tidsaldre som [[jernalderen]] og [[bronsealderen]].

En [[legering]] er en blanding av ulike [[grunnstoff]]er som oppfører seg som et metall og inneholder minst ett, men gjerne flere ulike, metalliske grunnstoffer.

== Metaller i kjemien ==

Innen [[kjemi]]en defineres et metall som et [[grunnstoff]] som lett gir fra seg [[elektron]]er og som danner [[metallbinding]]er. Denne typen binding, der elektroner holder til i en slags sky rundt [[kation]]er, gir metallene deres viktige egenskaper. 

I [[Periodesystemet|det periodiske systemet]] blir metallene skilt fra [[ikke-metall]]ene med ei skrå linje fra [[Bor (grunnstoff)|bor]] til [[polonium]]. Stoffene som ligger på denne linja er [[halvmetall]]er, mens stoffene nedenfor og til venstre for den er metaller. Selv om de tar opp størsteparten av den periodiske tabellen, utgjør metallene mindre enn 1/4 av stoffmengden på [[Jorda]], og det er uvanlig å finne metaller fritt i naturen.

Fysiske egenskaper:
*høy tetthet
*høyt smeltepunkt
*metallglans
*gode ledere for elektrisitet
*gode varmeledere
*harde, men kan hamres, bøyes og formes
*noen er magnetiske
*kan danne blandinger som kalles legeringer

== Grupper av metaller ==
*[[Alkalimetall]]er
*[[Jordalkalimetall]]er
*[[Transisjonsmetall]]er ([[sjeldne jordmetaller]])
*[[Lantanoider]]
*[[Aktinoider]]
*[[Edelt metall|Edle metaller]]
*[[Uedelt metall|Uedle metaller]]

== Kjente metaller ==

{|
| width="10%" valign="top" |
*[[Aluminium]]
*[[Bly]]
*[[Gull]]
*[[Jern]]
*[[Kobber]]
| width="10%" valign="top" |
*[[Magnesium]]
*[[Mangan]]
*[[Nikkel]]
*[[Platina]]
*[[Plutonium]]
| width="10%" valign="top" |
*[[Sink]]
*[[Sølv]]
*[[Tinn (grunnstoff)|Tinn]]
*[[Titan (grunnstoff)|Titan]]
*[[Uran]]
|}

== Metallisk glans ==
Metaller oppviser en egen slags [[glans]] som er svært typisk for metaller. Årsaken til denne glansen ligger i at metaller er svært gode [[motstand (resistans)|elektriske ledere]]. Det kan ses at metaller leder [[elektrisk strøm|strøm]]. Når [[lys]], som er energi i form av elektromagnetiske bølger, treffer metalloverflaten blir det [[elektromagnetisk induksjon|indusert]] strømmer og [[magnetfelt]]er som motsetter seg at energien trenger inn i metallet. Energien blir derfor kastet tilbake uten å bli redusert vesentlig; lyset blir [[Refleksjon (fysikk)|reflektert]]. Refleksjonen følger lovene for refleksjon av bølger. Noen metaller [[Elektromagnetisk absorpsjon|absorberer]] en liten del av energien ved karakteristiske lys[[frekvens]]er som er bestemt av metallets atomære oppbygging. Dette er opphav til forskjellige metallers forskjellige egenfarger.

Lys kan reflekteres som bølge av andre årsaker enn elektrisk ledningsevne, som for eksempel av en vannflate.

Noen spesielle plastposer har også metallisk glans. Posens viktigste egenskap er at den er [[antistatisk]]; det vil si at elektriske ladninger ikke kan dannes ved gnidning av plastmaterialet. Posene er bygd opp som laminater der ett av sjiktene er gjort elektrisk ledende. Posene brukes til å pakke inn [[elektronikk|elektroniske]] komponenter som ellers ville kunne skades ved små gnistoverslag fra akkumulert [[statisk elektrisitet]].

Flere metaller reagerer med [[luft]]ens [[oksygen]] og danner et ikke-ledende [[oksidsjikt]] som absorberer lys og kan ha en annen [[farge]] enn metallet selv. [[Bly]] kan tjene som eksempel; det kan ikke ses at bly er en elektrisk leder før sjiktet fjernes.

== Metaller i våpenskjold ==
I [[heraldikk]] og [[våpenskjold]] er ''metaller'' et eget begrep og betyr bare [[gull]] og [[sølv]]. Disse metallene kan være på [[skjold (heraldikk)|skjold]]ets bunn, som bakgrunn til [[felt (heraldikk)|felt]] i oppdelte skjold, eller på [[figur]]er. Eksempler er en gull-[[løve]] på [[rød]] bunn i [[Norges riksvåpen]], et rødt [[kors]] lagt på et sølv kors på blå bunn i [[Islands riksvåpen]], og 2. felt med rød løve innenfor rød liljebord på gull bunn for [[Skottland]] i [[Storbritannias riksvåpen]]. 

I avbildninger av våpenskjold gjengis ofte gull og sølv som [[gul]]t og [[hvit]]t når gull og sølv er dyrere eller mer komplisert å framstille. På tøyduk slik som i [[flagg]], brukes gult og hvitt.

I alle våpenskjold skal det være enten gull eller sølv, sammen med minst en av fargene rødt, [[blå]]tt, [[svart]] og [[grønt]] samt [[purpur]] som er sjelden. Til sammen kalles metallene og fargene for [[tinkturer]]. Regelen om at alle våpenskjold skal ha sølv og/eller gull, har sammenheng med at våpenskjold er [[kjennetegn]] som skal ses tydelig på avstand. Da vil gull og sølv være lyse, mens fargene er mørkere, og sammen gir dermed metall og farge en [[kontrast]]virkning. Av denne grunn er det også en gammel, heraldisk hovedregel som sier at i våpenskjold skal det "ikke være farge på farge eller metall på metall". Stort sett blir disse reglene overholdt i våpenskjold helt fra [[middelalderen]] i alle [[europeisk]]e land, selv om det finnes en del unntak, slik som gullskjeftet sølv[[øks]] i labbene til [[den norske løve]].

Ordene gull og sølv brukes [[adjektiv]]isk i fagmessige beskrivelser av våpenskjold, såkalte [[blasonering]]er. Dette ser vi bl.a. i fastsettingene av norske [[kommunevåpen]] fra nyere tid.

== Se også ==
*[[Korrosjon]]

==Litteratur==
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987
* [[Jan Raneke]] (redaktør): ''Nordisk heraldisk terminologi'', Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}
{{Spire}}

[[Kategori:Periodesystemets grupper]]
[[Kategori:Metaller]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]