Redigerer Mestersangerne fra Nürnberg

{{infoboks klassisk verk||tittel=Mestersangerne fra Nürnberg|verk=Die Meistersinger von Nürnberg|format=[[Opera]]|komponist=[[Richard Wagner]]|sjanger=[[Opera]] |periode=[[Romantikken (musikk)|Romantikken]]|lengde=ca. 4 timer 20 minutter|satser=3|tekst=||bilde=Eugen Gura as Hans Sachs.gif|bildetekst=Eugen Gura som Hans Sachs, 1882|nummer=[[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 96|libretto=Richard Wagner|urfremføring=21. juni 1868, [[Bayerische Staatsoper|Nationaltheater München]]|Språk=Tysk}}
{{Wagners opera}} 
'''''Mestersangerne fra'' ''Nürnberg''''' (tysk originaltittel ''Die Meistersinger von Nürnberg''), [[Wagner-Werk-Verzeichnis|WWV]] 96, er et [[musikkdrama]], dvs. en [[opera]], i tre akter med libretto og musikk av [[Richard Wagner]].  [[Orkesterleder|Dirigenten]] [[Hans von Bülow]] ledet urfremføringen [[21. juni]] [[1868]] i  [[Nasjonalteateret i München]], i de samme lokalene som i dag huser den [[Bayerische Staatsoper|bayerske statsoperaen]].

Vanlig spilletid er rundt fire og en halv time, en av de lengste spilltidene for operaer som jevnlig fremføres.

Handlingen utspiller seg i [[Nürnberg]] på midten av [[16. århundre|1500-tallet]]. På denne tiden var Nürnberg en [[Fri riksstad|fri riksstat]] og et av [[renessansen]]s kultursentra i [[Nord-Europa]]. Historien dreier seg om skomakeren og dikteren [[Hans Sachs]] (1494–1576) og byens mestersangerlaug, en forening av amatørdiktere og musikere som primært besto av mestere innen ulike håndverk. Mestersangerne utviklet et intrikat system av regler for komposisjon og fremføring av [[Lied|sanger]] og verket kan sees på som en [[parodi]] på denne pedantiske og håndverksmessig inspirerte tilnærmingen til musikkutøvelse.

''Mestersangerne fra'' ''Nürnberg'' inntar en unik posisjon blant Wagners verk. Ved siden av den tidlige og umodne ''[[Das Liebesverbot]]'' er verket Wagners eneste [[komedie]]. Et for Wagner uvanlig trekk er at historien utspiller seg i historisk veldefinert tid og sted, og uten at overnaturlige krefter er i sving i en mytisk eller legendarisk epoke. Verket er den eneste modne Wagner-operaen basert på en helt original historie skrevet av ham selv, likevel inkorporerer den mange av de konvensjonene som Wagner avfeide i sine essayer om operateori: [[rim]], [[arie]]r, [[Sangkor|kor]], en [[kvintett]] og til og med en [[ballett]].

== Bakgrunn og komposisjon ==
Wagners selvbiografi ''Mein Leben'' beskrev opprinnelsen til ''Die Meistersinger''.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|oclc=29024201}}</ref> Under et opphold i [[Mariánské Lázně|Marienbad]] i [[1845]] leste han Georg Gottfried Gervinus ''Geschichte der deutschen Dichtung'' (Historien om tysk poesi) som inneholdt kapitler om mestersang og om Hans Sachs.

<blockquote>«Noen få notiser i Gervinus' historie over tysk litteratur fikk meg til å danne meg et særlig levende bilde av Hans Sachs og Mestersangerne fra Nürnberg. Spesielt ble jeg fascinert av «Markøren» (''der Merker'') og hans rolle under mestersangernes framføringer.<ref>«Markørens» oppgave var å kontrollere at mestersangernes lover og regler for kunstutøvelse ble overholdt.</ref> Uten nærmere kjennskap til Sachs og hans samtidige poeter tenkte jeg under en spasertur ut en komisk scene der skomakeren – i egenskap av populær håndverkmessig dikter – med hammeren på lesten gir Markøren en praktisk leksjon ved å tvinge ham til å synge og med det tar hevn for hans brudd på de pedantiske reglene.»<ref>''Aus wenigen  Notizen  in  Gervinus'  Geschichte  der  deutschen  Litteratur  hatten die  Meisiersinger  von  Nürnberg,  mit  Hans  Sachs,  für  mich  ein  besondres Leben  gewonnen.  Namentlich  ergötzte  mich  schon  der  Name  des «Merkers»,  sowie  seine  Funktion  beim  Meistersingen,  ungemein.  Ohne irgend  Näheres  von  Sachs  und  den  ihm  zeitgenössischen  Poeten  noch  zu kennen,  kam  mir  auf  einem  Spaziergange  die  Erfindung  einer  drolligen Scene  an,  in  welcher  der  Schuster,  mit  dem  Hammer  auf  den  Leisten, dem  zum  Singen  genöthigten  Merker,  zur  Revanche  für  von  diesem  verübte pedantische  Unthaten,  als  populär  handwerkerlicher  Dichter  eine Lektion  giebt.''</ref><ref>Richard Wagner: [https://archive.org/details/meinleben02wagngoog ''Mein Leben''] s. 360f, archive.org</ref></blockquote>

Gervinus' bok nevner også diktet ''Die Wittenbergisch Nachtigall'' ([[Nattergal]]en fra [[Wittenberg]]) av den historiske [[Hans Sachs]]. Diktets åpningslinjer, som omhandler [[Martin Luther]] og hans protestantiske reformasjon, ble brukt av Wagner i akt 3, scene 5 når publikum hyller Sachs: ''«Wacht auf, es nahet gen den Tag; ich hör 'singen im grünen Hag ein wonnigliche Nachtigall»'' («Våkn opp, det gryr av dag; jeg hører en salig nattergal synge i den grønne lunden»).

I tillegg til dette, la Wagner til en scene hentet fra sitt eget liv, der et tilfelle av personforveksling førte til et nesten-opprør: dette skulle være grunnlaget for finalen i andre akt.

<blockquote>«Ut av denne situasjonen utviklet det seg et opprør som gjennom rop og skrik og en uforklarlig vekst i antall deltakere i kampen snart antok en virkelig demonisk karakter. Det så ut for meg som om hele byen ville bryte ut i et opprør... Så plutselig hørte jeg et kraftig dunk, og som om ved magi spredte hele folkemengden seg i alle retninger... En av borgerne hadde felt en av de mest støyende opprørerne... Og det var effekten av dette som hadde spredt alle så plutselig.»<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26012618|tittel=My life|etternavn=Wagner|fornavn=Richard|dato=1992|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-80481-6|utgave=1st Da Capo Press ed|utgivelsessted=New York|oclc=26012618}}</ref></blockquote>

Dette første utkastet til historien ble datert «[[Mariánské Lázně|Marienbad]],16. juli 1845». Wagner skrev senere i ''Eine Mitteilung en meine Freunde'' (1851) (En kommunikasjon til mine venner)<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/863339061|tittel=The art-work of the future and other works|etternavn=1813-1883.|fornavn=Wagner, Richard,|dato=1994|utgiver=University of Nebraska Press|isbn=0-8032-9752-1|oclc=863339061}}</ref> at ''Die Meistersinger'' skulle være en [[Komedie|komisk]] opera, som følger en [[Tragedie|tragisk]] opera, det vil si ''[[Tannhäuser]]''. Akkurat som athenerne hadde fulgt en tragedie med et komisk [[satyrspill]], så ville Wagner følge ''Tannhäuser'' med ''Die Meistersinger'': De hadde til felles at begge operaene inneholdt sangkonkurranser.

== Ferdigstillelse og premiere ==
[[Fil:Luzern Haus Tribschen.JPG|miniatyr|venstre|[[Tribschen]] i Sveits, hvor Wagner fullførte ''Die Meistersinger'' i 1867|upright]]
[[Fil:Nuremberg chronicles - Nuremberga.png|miniatyr|Et bilde fra [[Nürnbergkrøniken]] (1493) viser [[Nürnberg]] i [[renessansen]]|upright]]
Etter å ha fullført scenariet begynte Wagner å skrive [[libretto]]en mens han bodde i [[Paris]] i [[1862]], og fulgte dette ved å komponere [[Ouverture|overturen]]. Overturen ble offentlig framført i [[Leipzig]] den [[2. november]] [[1862]] og dirigert av komponisten selv. komposisjonen av første akt ble startet våren [[1863]] i den [[wien]]ske forstaden [[Penzing]], men operaen i sin helhet var ikke ferdig før i oktober [[1867]], da Wagner bodde i [[Tribschen]] nær [[Luzern]]. Disse årene var noen av Wagners vanskeligste: Paris-produksjonen av ''[[Tannhäuser]]'' i 1861 var en fiasko, Wagner ga opp håpet om å fullføre ''[[Nibelungenringen]]'', 1864-produksjonen av ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' i Wien ble avlyst etter 77 generalprøver, og til slutt i 1866 døde Wagners første kone, Minna. Senere skrev [[Cosima Wagner]] om denne tiden: «Når fremtidige generasjoner søker forfriskning i dette unike verket, måtte de spare en tanke for tårene som smilene oppsto fra.»

Premieren ble gitt ved [[Bayerische Staatsoper|Königliches Hof- und National-Theater]], [[München]], [[21. juni]] [[1868]]. Produksjonen var sponset av [[Ludwig II av Bayern|Ludwig II i Bayern]] og dirigenten var [[Hans von Bülow]]. [[Franz Strauss]], faren til komponisten [[Richard Strauss]], spilte [[valthorn]] under premieren, til tross for hans ofte uttrykte motvilje mot Wagner, som var til stede på mange av øvelsene. Wagners hyppige forstyrrelser og avvik gjorde at øvelsene ble en svært langtekkelig affære. Etter en 5-timers prøve ledet Franz Strauss en [[streik]] av orkesteret og sa at han ikke kunne spille mer. Til tross for disse problemene var premieren en triumf, og operaen ble hyllet som et av Wagners mest suksessrike verk. På slutten av den første forestillingen etterlyste publikum Wagner, som dukket opp foran kongelogen, som han hadde delt med kong Ludwig. Wagner bukket for folkemengden og brøt hoffprotokollen, som fastslo at bare monarken kunne tale til et publikum fra logen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/11000587|tittel=Richard Wagner : his life, his work, his century|etternavn=Gregor-Dellin|fornavn=Martin|dato=1983|utgiver=Collins|isbn=0-00-216669-0|utgivelsessted=London|side=376|oclc=11000587}}</ref>

== Roller ==
[[Fil:Hans sachs.jpg|miniatyr|[[Hans Sachs]] (1494-1576), illustrasjon fra 1854|upright]]
{| class="wikitable"
|+Roller, stemmeleie, rollebesetning ved premieren
!Rolle
!Stemmeleie
!Rollebesetning, 21. juni 1868 
Dirigent: [[Hans von Bülow]]
|-
|Eva, ''Pogners datter''
|[[sopran]]
|Mathilde Mallinger
|-
|David, ''Sachs' læregutt''
|[[tenor]]
|Max Schlosser
|-
|Walther von Stolzing, ''en ung ridder fra Franken''
|tenor
|Franz Nachbaur
|-
|Sixtus Beckmesser, ''notarius, mestersanger''
|[[baryton]]
|Gustav Hölzel
|-
|[[Hans Sachs]], ''skomaker, mestersanger''
|bass-baryton
|Franz Betz
|-
|Veit Pogner, ''gullsmed, mestersanger''
|[[Bass (stemme)|bass]]
|Kaspar Bausewein
|-
|    ''biroller:''
|-
|Magdalena, ''Evas amme''
|sopran
|Sophie Dietz
|-
|Kunz Vogelgesang, ''pelsmaker, mestersanger''
|tenor
|Karl Samuel Heinrich
|-
|Balthasar Zorn, ''tinnmaker, mestersanger''
|tenor
|Bartholomäus Weixlstorfer
|-
|Augustin Moser, ''skredder, mestersanger''
|tenor
|Michael Pöppl
|-
|Ulrich Eisslinger, ''kjøpmann, mestersanger''
|tenor
|Eduard Hoppe
|-
|Fritz Kothner, ''baker, mestersanger''
|baryton
|Karl Fischer
|-
|Nachtwächter, ''vekter''
|bass
|Ferdinand Lang
|-
|Konrad Nachtigall, ''blikkenslager, mestersanger'' 
|bass
|Eduard Sigl
|-
|Hermann Ortel, ''såpekoker, mestersanger''
|bass
|Franz Thoms
|-
|Hans Foltz, ''koppersmed, mestersanger''
|bass
|Ludwig Hayn
|-
|Hans Schwarz, ''strømpevever, mestersanger''
|bass
|Leopold Grasser
|-
| colspan="3" |''Borgere av alle laug og deres koner, svenner, lærlinger, unge kvinner, Nürnbergs folk ([[kor]])''
|}

== Orkestrering ==
[[Fil:DR 1933 502 Nothilfe Wagner Meistersinger.jpg|miniatyr|Meistersinger: tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer]]
''Die Meistersinger von Nürnberg'' er komponert for følgende instrumenter:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|oclc=26547092}}</ref>

* [[pikkolofløyte]], 2 [[tverrfløyte]]r, 2 [[obo]]er, 2 [[klarinett]]er, 2 [[fagott]]er
* 4 [[valthorn]], 3 [[trompet]]er, 3 [[trombone]]r, [[tuba]]
* [[pauke]], [[stortromme]], [[cymbal]]er, [[triangel]], [[Klokkespill|glockenspiel]]
* [[harpe]]
* første- og andre[[fiolin]]er, [[bratsj]]er, [[cello]]er, and [[kontrabass]]er

''Sceneorkester:''

* flere trompeter og valthorn, [[signalhorn]], [[lutt]], [[militærtromme]], [[orgel]] (akt 1)

== Handling ==
Operaen foregår i [[Nürnberg]] på midten av [[1500-tallet]].

=== Første akt ===
'''Forspillet''' er et av Wagners mest kjente konsertstykker. [https://www.youtube.com/watch?v=2Avt5jJxRs4 Lytt] ([[Herbert von Karajan]] og [[Sächsische Staatskapelle Dresden|Staatskapelle Dresden]])
[[Fil:マイスタージンガーの動機.png|miniatyr|Åpningen av ouverturen i C-dur, introduserer «mestersangernes tema»]]
[[Fil:Richard Wagner - die meistersinger von nurnberg - overture.ogg|miniatyr|Ouverturen, fremført av Skidmore College Orchestra]]

[[Fil:Nürnberg Katharinenruine 001.jpg|miniatyr|[[St. Katharinakatedralen]] i Nürnberg – i ruiner etter andre verdenskrig – hvor første akt av operaen finner sted.{{byline|Allie Caulfield}}]]
'''Scene 1''' foregår inne i [[St. Katharinakatedralen|Katharinenkirche]] i [[Nürnberg]], [[sankthans]] eller midtsommeraften. Etter forspillet slutter akkurat en [[gudstjeneste]] med sangen ''Da zu dir der Heiland kam'' (Da frelseren kom til deg), en imponerende [[pastisj]] av en luthersk [[koral]], idet Walther von Stolzing, en ung ridder fra [[Franken]], henvender seg til Eva Pogner, som han hadde møtt tidligere, og spør henne om hun er forlovet med noen. Eva og Walther har blitt forelsket ved første øyekast, men hun informerer ham om at faren hennes, gullsmed og mestersanger Veit Pogner, har avtalt å gifte henne bort til vinneren av laugets sangkonkurranse på selveste sankthansaften, som er neste dag. Evas amme Magdalena får David, Hans Sachs' lærling, til å fortelle Walther om mestersangernes kunst. Håpet er at Walther skal kvalifisere seg som mestersanger under laugmøtet, tradisjonelt holdt i kirken etter messen, og dermed kvalifiserere seg til sangkonkurransen til tross for sin fullstendige uvitenhet om mesterlaugets regler og normer.

'''Scene 2''' foregår også i kirken. Mens de andre lærlingene rydder kirken til møtet, advarer David Walther om at det ikke er lett å bli mestersanger; det tar mange år med læring og øvelse. David holder en forvirrende forelesning om mestersangernes regler for å sang og komposisjon (flere av melodiene han beskriver var ekte mestersanger fra perioden). Walther blir forvirret av de kompliserte reglene. Men er fast bestemt på å prøve å vinne en plass i lauget uansett.

'''Scene 3''': De første mestersangerne ankommer kirken, inkludert Evas velstående far Veit Pogner og notarius Sixtus Beckmesser. Beckmesser, en smart teknisk sanger som forventer å vinne konkurransen uten motstand, er bekymret over å se at Walther er gjest hos Pogner og har til hensikt å delta i konkurransen. I mellomtiden introduserer Pogner Walther for de andre mestersangerne når de ankommer. Bakeren Fritz Kothner, som fungerer som formann for dette møtet, leser opp navnene. Pogner, som henvender seg til forsamlingen, kunngjør tilbudet om datterens hånd til vinneren av sangkonkurransen. Når Hans Sachs hevder at Eva burde ha noe å si i saken, er Pogner enig i at Eva kan avvise vinneren av konkurransen, men hun må fortsatt gifte seg med en mestersanger. Et annet forslag fra Sachs om at byfolk, snarere enn mestere, skulle bli bedt om å dømme vinneren av konkurransen, avvises av de andre mestrene. Pogner introduserer formelt Walther som kandidat for opptak i mesterlauget. På spørsmål fra Kothner om bakgrunnen hans, uttaler Walther at læreren hans i poesi var verkene til [[Walther von der Vogelweide]], som han hadde studert i sitt eget private bibliotek i Franken. Lærerne hans i musikk var fuglene og selve naturen. Motvillig er mestrene enige om å godkjenne han, forutsatt at han kan fremføre en mestersang av sin egen komposisjon. Walther velger kjærlighet som tema for sangen sin, og skal derfor bedømmes av Beckmesser alene, laugets «markør» for verdslige saker. Ved signalet om å begynne (''Fanget an!''), Lanserer Walther i en ny friform-melodi (''So rief der Lenz in den Wald''), som bryter alle mestringsangernes regler, og sangen hans blir stadig avbrutt når Beckmesser riper kritt på tavlen sin, og ondsinnet noterer det ene regelbruddet etter det andre. Når Beckmesser har dekket hele tavlen med symboler på Walthers feil, avbryter han sangen og argumenterer for at det ikke nytter å fullføre den. Sachs prøver å overbevise mesterne om å la Walther fortsette, men Beckmesser ber sarkastisk Sachs om å slutte å prøve å sette politikk og i stedet for gjøre ferdig hans (Beckmessers) nye sko, som er forfalt. Walther hever stemmen over mesterens argument, og avslutter sangen sin, men mestrene avviser ham, og han løper ut av kirken.

=== Andre akt ===
[[Fil:Max Staegemann as Hans Sachs.jpg|miniatyr|upright|Max Staegemann (1843-1905) som Hans Sachs (ca 1870-75)]]'''Kveld.''' På gatehjørnet ved Pogners og Sachs hus. Et lindetre ([[Lindeslekten|tilia]]) står utenfor Pogners hus, et [[syrin]]tre foran Sachs'. (Wagner skildrer begge musikalsk: syrinen for sin duft, med horn under tremolo-fioliner i scene 3; linden for sin skygge, gitt sitt eget motiv og brukt som dekke under den avbrutte flukten i scene 5.) Lærlinger stenger skodder.
'''Scene 1''': David informerer Magdalena om Walthers fiasko. I sin skuffelse drar Magdalena uten å gi David maten hun hadde tatt med til ham. Dette vekker latterliggjøring fra de andre lærlingene, og David er i ferd med å slå på dem når Sachs ankommer og kaster lærlingen sin inn i verkstedet.

'''Scene 2''': Pogner kommer med Eva og de starter en samtale: Eva er nølende med å spørre om resultatet av Walthers prøvelse, og Pogner er i tvil om det var lurt å tilby datterens hånd i ekteskap i sangkonkurransen. Da de kommer inn i huset deres, dukker Magdalena opp og forteller Eva om ryktene om Walthers fiasko. Eva bestemmer seg for å spørre Sachs om saken.

'''Scene 3''': Når skumringen faller, tar Hans Sachs plass foran huset sitt for å jobbe med nye sko til Beckmesser. Han funderer over sangen til Walther, som har gjort et dypt inntrykk på ham "Was duftet doch der Flieder", kjent som ''Flieder (syrin)-monologen''.

'''Scene 4''': Eva nærmer seg Sachs, og de diskuterer morgendagens sangkonkurranse. Eva er lite entusiastisk ovenfor Beckmesser, som ser ut til å være den eneste kvalifiserte deltakeren. Hun antyder at hun ikke ville hatt noe imot at Sachs, en enkemann, skulle vinne konkurransen. Selv om han ble rørt, protesterer Sachs at han ville være for gammel for henne. Etter ytterligere overtalelse, beskriver Sachs Walthers fiasko under laugmøtet. Dette får Eva til å storme sint av gårde, og bekrefter Sachs mistanke om at hun har blitt forelsket i Walther. Eva blir stanset av Magdalena, som informerer henne om at Beckmesser kommer for å synge en [[serenade]] til henne. Eva, fast bestemt på å søke etter Walther, ber Magdalena om å kle seg ut som henne (Eva) ved soveromsvinduet.

[[Fil:August Knapp und Ottilie Ottiker in Die Meistersinger von Nürnberg Mannheim um 1875.jpg|miniatyr|upright|August Knapp (Hans Sachs) og Ottilie Ottiker (Eva), under en forestilling av ''Die Meistersinger'' ved Nationaltheater Mannheim (ca. 1875)]]
'''Scene 5''': Akkurat når Eva er i ferd med å dra, dukker Walther opp. Han forteller henne at han har blitt avvist av mestersangerne, og de to forbereder seg på å rømme. Imidlertid har Sachs overhørt planene deres. Mens de går forbi, lyser han opp gaten med lykten sin og tvinger dem til å gjemme seg i skyggen av Pogners hus. Walther bestemmer seg for å konfrontere Sachs, men blir avbrutt av Beckmessers ankomst.

'''Scene 6''': Når Eva og Walther trekker seg lenger inn i skyggene, begynner Beckmesser sin serenade. Sachs avbryter ham ved å skyte inn i en høylytt skomakersang og hamrer sålene på de halvferdige skoene. Irritert, ber Beckmesser Sachs om å stoppe, men skomakeren svarer at han må fullføre herdingen av sålene på skoene, hvis forsinkelse Beckmesser offentlig hadde klaget over (i akt 1). Sachs tilbyr et kompromiss: han vil være stille og la Beckmesser synge, men han (Sachs) vil være Beckmessers "markør", og markere hver av Beckmessers musikalske eller poetiske feil ved å slå en av sålene med hammeren. Beckmesser, som har sett noen ved Evas vindu (Magdalena i forkledning), har ikke tid til å krangle. Han prøver å synge serenaden sin, men han gjør så mange feil (melodien setter gjentatte ganger aksenter på feil stavelse av ordene) at Sachs etter gjentatte slag gjør ferdig skoene. David våkner og ser at Beckmesser tilsynelatende forfører Magdalena. Han angriper Beckmesser i sjalusi. Hele nabolaget blir vekket av støyen. De andre lærlingene rykker ut i slåsskamp, og situasjonen utarter seg til et fullstendig opprør. I forvirringen prøver Walther å flykte med Eva, men Sachs skyver Eva inn i hjemmet sitt og drar Walther inn i sitt eget verksted. Stillheten gjenopprettes like brått som det ble brutt. En ensom skikkelse går gjennom gaten - nattevakten, han ringer timen.

=== Tredje akt; scene 1-4 ===
Forspill, en meditativ orkesterinnledning som benytter musikk fra to sentrale episoder som senere skal høres i akt 3: Sachs [[monolog]] i første scene «''Wahn! Wahn!''» og «''Die Wittenbergisch Nachtigall''», koralen sunget av byfolket for å hylle Sachs i scene 5. [https://www.youtube.com/watch?v=EZy_kZjM0GQ Lytt] ([[Herbert von Karajan]] og [[Sächsische Staatskapelle Dresden|Staatskapelle Dresden]])
[[Fil:Richard Wagner Galerie Seite 104.jpg|miniatyr|Hans Sachs i sitt verksted, illustrasjon av Wilhelm von Kaulbach (1876)|upright]]
'''Scene 1''': Verkstedet til Sachs: ved daggry leser Sachs en stor bok. Tapt i konsentrasjon, svarer han ikke når David kommer tilbake fra å levere Beckmessers sko. Til slutt klarer David å tiltrekke seg mesterens oppmerksomhet, og de diskuterer de kommende festlighetene - det er sankthansaften, Hans Sachs' navnedag. David resiterer versene sine for Sachs, og drar for å forberede seg til festivalen. Igjen alene grubler Sachs over gårsdagens opprør. «Wahn! Wahn! Überall Wahn!» (Galskap! Galskap! Overalt galskap!). Hans forsøk på å forhindre en romantisk flukt hadde endt med sjokkerende vold. Likevel er han fast bestemt på å få vanviddet til å virke i hans favør denne dagen.

'''Scene 2''': Sachs gir Walther en interaktiv leksjon om historien og filosofien rundt musikk og mestersang, og lærer ham å moderere sin sang i henhold til ånden (om ikke den strenge ordlyden) i mesternes regler. Walther demonstrerer sin forståelse ved å komponere to vers av en ny premiesang i en mer akseptabel stil enn hans tidligere innsats fra akt 1. Sachs skriver ned de nye versene mens Walther synger dem. En siste del gjenstår å komponere, men Walther utsetter oppgaven. De to mennene forlater rommet for å kle seg til festivalen.

'''Scene 3''': Beckmesser, fremdeles forslått etter opptøyene kvelden før, kommer inn i verkstedet. Han finner manuskriptet med premiesangen, skrevet med Sachs håndskrift, og viser (feilaktig) at Sachs i hemmelighet planlegger å delta i konkurransen om Evas hånd. Skomakeren kommer inn i rommet igjen og Beckmesser konfronterer ham med versene og spør om han har skrevet dem. Sachs bekrefter at håndskriften er hans, men presiserer ikke at han ikke var forfatteren, men bare tjente som skribent. Imidlertid fortsetter han med å si at han ikke har til hensikt å fri til Eva eller delta i konkurransen, og han presenterer manuskriptet til Beckmesser som en gave. Han lover å aldri gjøre krav på sangen for seg selv, og advarer Beckmesser om at det er en veldig vanskelig sang å tolke og synge. Beckmesser, hvis tillit er gjenopprettet ved muligheten til å bruke vers skrevet av den berømte Hans Sachs, ignorerer advarselen og skynder seg for å forberede seg til sangkonkurransen. Sachs smiler over Beckmessers dårskap, men uttrykker håp om at Beckmesser vil lære å bli bedre i fremtiden.

'''Scene 4''': Eva ankommer verkstedet. Hun leter etter Walther, men later til å ha feil på en sko som Sachs laget for henne. Sachs innser at skoen passer perfekt, men later til å sette i gang med å endre sømmen. Mens han arbeider, forteller han Eva at han nettopp har hørt en vakker sang, som bare mangler en slutt. Eva gråter da Walther kommer inn i rommet, høytidelig kledd for festivalen, og synger den tredje og siste delen av premiesangen. Paret blir overveldet av takknemlighet for Sachs, og Eva ber Sachs tilgi henne for å ha manipulert følelsene hans. Skomakeren børster dette av med spøkefulle klager over hans lodd som skomaker, dikter og enkemann. Endelig innrømmer han imidlertid overfor Eva at han til tross for sine følelser for henne er bestemt på å unngå skjebnen til kong Marke (en referanse til en annen Wagner-opera, ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', der en gammel mann prøver å gifte seg en mye yngre kvinne), og derved overbringer han sin velsignelse over elskerne. David og Magdalena dukker opp. Sachs kunngjør for gruppen at en ny mestersang er født, som etter mestersangerens regler skal døpes. Ettersom en lærling ikke kan tjene som et vitne for dåpen, fremmer han David til rang som svenn med den tradisjonelle ørefiken (og ved dette promoterer ham også som brudgom og Magdalena som brud). Deretter døper han premiesangen «Morgendrømsangen» (Selige Morgentraumdeut-Weise). Etter å ha feiret sin lykke med en utvidet [[kvintett]], «Selig, wie die Sonne meines Glückes lacht» - som avslutter de første fire scenene i akt 3 - drar gruppen til festivalen.

=== Tredje akt; scene 5 ===
[[Fil:Richard Wagner - Preisleid from Die Meistersinger von Nürnberg sung by Leo Slezak 3.ogg|miniatyr|Premiesangen «Morgenlich leuchtend im rosigen Schein», sunget av [[Leo Slezak]]. Edison Records 1910]]
Denne scenen tar omtrent 45 minutter av de to timene i akt 3, og utgjør nærmest en akt i seg selv. Den er atskilt fra de foregående fire scenene av «Verwandlungsmusik», et transformerende mellomspill.

Scenen foregår på en eng ved [[Pegnitz]]elven. Det er [[sankthans]].

[[Fil:The master-singers of Nuremberg (1912) (14775412261).jpg|miniatyr|upright|''Die Meistersinger'' akt 3, illustrasjon fra 1912]]
Forskjellige laug deltar og skryter av sine bidrag til Nürnbergs fremgang; Wagner skildrer tre av dem: skomakerne, hvis kor «Sankt Krispin, lobet ihn!» bruker signaturropet «streck! streck! streck!»; skredderne, som synger refrenget «Als Nürnberg belagert war, meck! meck! meck!»; og bakerne, som avskårer skredderne med «Hungersnot! Hungersnot!», og «beck! beck! beck!». Dette fører til «Tanz der Lehrbuben», eller lærlingenes dans. Mestersangerne selv ankommer med pomp og prakt: «mesterens prosesjon». Publikum synger lovord til Hans Sachs, den mest elskede og berømte av mestersangere; her gir Wagner et oppkvikkende kor, «Wach ’auf, es nahet gen den Tag», ved å bruke ord skrevet av den historiske [[Hans Sachs|Sachs]], og knytter de musikalsk til «Die Wittenbergisch Nachtigall».

Premiekonkurransen begynner. Beckmesser prøver å synge versene han hadde fått fra Sachs. Imidlertid roter han til ordene «Morgen ich leuchte» og klarer ikke å tilpasse dem til en passende melodi, og ender opp med å synge så klønete at publikum ler ham av. Før han stormer vekk i sinne, roper han at sangen ikke engang var hans: Hans Sachs lurte ham til å synge den. Publikum er forvirret. Hvordan kunne den store Hans Sachs ha skrevet en så dårlig sang? Sachs forteller dem at sangen ikke er hans egen, og at den faktisk er en vakker sang som mestrene vil elske når de hører den sunget riktig. For å bevise dette kaller han et vitne: Walther. Folket er så nysgjerrig på sangen (riktig formulert som «Morgenlich leuchtend im rosigen Schein») at de lar Walther synge den, og alle blir dypt rørt til tross for dens nyvinning.

De erklærer Walther som vinner, og mestersangerne vil gjøre ham til medlem av lauget på stedet. Først blir Walther fristet til å avvise tilbudet, men Sachs griper inn igjen og forklarer at kunst, selv av en banebrytende karakter som Walthers, bare kan eksistere innenfor en kulturell tradisjon, hvis tradisjon kunsten opprettholder og forbedrer. Walther er overbevist; han går med på å bli medlem. Pogner plasserer den symbolske mestermedaljen rundt halsen, Eva tar hånden hans, og folket synger igjen lovordene til Hans Sachs, den kjære mestersangeren i Nürnberg.

== Tolkninger av karakteren Beckmesser ==
Mye kritisk oppmerksomhet har vært rettet mot den påståtte [[antisemittisme]]n i Wagners karakterisering av Beckmesser siden ideen ble fremmet av den [[Marxisme|marxistiske]] kritikeren [[Theodor Adorno]].<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/857114333|tittel=The Wagners : the dramas of a musical dynasty|etternavn=Nike.|fornavn=Wagner,|dato=2001|utgiver=Princeton University Press|isbn=0-691-08811-X|sider=100-101|oclc=857114333}}</ref> Wagnerforsker Barry Millington har fremmet ideen om at Beckmesser representerer en [[Jøder|jødisk]] [[stereotypi]], hvis ydmykelse av den ariske Walther er en representasjon på scenen av Wagners antisemittisme.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=304|oclc=26547092}}</ref> Millington argumenterte i 1991 i ''Nuremberg Trial: Is There Anti-Semitism in Die Meistersinger?'' (''Nürnbergprosessen: fins det antisemittisme i Die Meistersinger?'') at vanlige antisemittiske stereotypier som var utbredt i [[Tyskland]] på [[19. århundre|1800-tallet]], var en del av operaens "ideologiske struktur" og at Beckmesser legemliggjorde disse umiskjennelige antisemittiske egenskapene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Wagner Washes Whiter|publikasjon=The Musical Times|doi=10.2307/1004263|url=http://dx.doi.org/10.2307/1004263|dato=1996|fornavn=Barry|etternavn=Millington|serie=1846|bind=137|sider=5|issn=0027-4666|besøksdato=2021-05-02}}</ref> Millingtons artikkel skapte betydelig debatt blant Wagner-forskere, inkludert Charles Rosen,<ref>{{Kilde avis|tittel=Wagner's Anti-Semitism {{!}} by Barry Millington {{!}} The New York Review of Books|url=https://www.nybooks.com/articles/1993/06/10/wagners-anti-semitism/|besøksdato=2021-05-02|issn=0028-7504|språk=en|fornavn=Charles|etternavn=Rosen|fornavn2=Barry|etternavn2=Millington}}</ref> Hans Rudolph Vaget,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Wagner, Anti-Semitism, and Mr. Rose: Merkwurd'ger Fall!|publikasjon=The German Quarterly|doi=10.2307/407470|url=http://dx.doi.org/10.2307/407470|dato=1993|fornavn=Hans Rudolf|etternavn=Vaget|serie=2|bind=66|sider=222|issn=0016-8831|besøksdato=2021-04-28}}</ref> Paul Lawrence Rose,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Wagner Problem in the History of German Antisemitism|publikasjon=The German Quarterly|doi=10.2307/408245|url=http://dx.doi.org/10.2307/408245|dato=1995|fornavn=Paul Lawrence|etternavn=Rose|serie=3|bind=68|sider=304|issn=0016-8831|besøksdato=2021-04-28}}</ref> og Karl A. Zaenker.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Bedeviled Beckmesser: Another Look at Anti-Semitic Stereotypes in "Die Meistersinger von Nurnberg"|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1431579|url=http://dx.doi.org/10.2307/1431579|dato=1999|fornavn=Karl A.|etternavn=Zaenker|serie=1|bind=22|sider=1|issn=0149-7952|besøksdato=2021-04-28}}</ref>

Forskerne [[Dieter Borchmeyer]], Udo Bermbach og Hermann Danuser støtter tesen om at Wagner ikke hadde til hensikt å henvise til jødiske stereotypier ved karakteren Beckmesser, men heller å kritisere (akademisk) pedanteri generelt. De peker på likheter med Malvolio-figuren i [[William Shakespeare|Shakespeares]] komedie [[Helligtrekongersaften (skuespill)|''Twelfth Night'']] (''Helligtrekongersaften'').<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/213506574|tittel=Schwerpunkt Wagner und das Komische.|dato=2007|utgiver=Königshausen & Neumann|isbn=978-3-8260-3714-6|utgivelsessted=Würzburg|oclc=213506574}}</ref>

En relatert oppfatning hevder at Beckmesser ble designet for å parodiere den anerkjente kritikeren [[Eduard Hanslick]], som forgudet musikken til [[Johannes Brahms|Brahms]] og hadde liten respekt for Wagner. Det opprinnelige navnet til Beckmesser-karakteren var «Veit Hanslich», og vi vet at Wagner inviterte Hanslick til sin første høytlesing av librettoen, men om karakteren fortsatt hadde «Hanslich»-navnet da Hanslick hørte den, er uklart.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/259386906|tittel=Wagner's Meistersinger : performance, history, representation|dato=2002|utgiver=University of Rochester Press|isbn=978-1-58046-616-5|utgivelsessted=Rochester, N.Y.|oclc=259386906}}</ref> Denne andre tolkningen av Beckmesser kan henge sammen med antisemittisme-tolkningen ovenfor, da Wagner angrep Hanslick som «av grasiøst skjult jødisk opprinnelse» i sin reviderte utgave av essayet ''[[Das Judenthum in der Musik]].''

== Mottagelse ==
[[Fil:Stamps of Germany (BRD) 1968, MiNr 566.jpg|miniatyr|høyre|[[Vest-Tyskland|Vesttysk]] frimerke fra 1968, utgitt i anledning verkets 100-årsjubileum.|215x215pk]]
''Die Meistersinger'' ble entusiastisk mottatt ved premieren i 1868, og ble bedømt til å være Wagners mest umiddelbart tiltalende verk. [[Eduard Hanslick]] skrev i ''Die Neue Freie Presse'' etter premieren: «Blendende scener av farge og prakt, ensembler fulle av liv og karakter utfolder seg foran tilskuerens øyne, og gir han neppe tid til å veie hvor mye og hvor lite av disse effektene er av musikalsk opprinnelse.»

I løpet av et år etter premieren ble operaen spilt over hele [[Tyskland]], i [[Dresden]], [[Dessau]], [[Karlsruhe]], [[Mannheim]], [[Weimar]], [[Hannover]] og [[Wien]], samt i [[Berlin]] etter i [[1870]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|sider=137-138|oclc=29024201}}</ref> Den var en av de mest populære og fremtredende tyske operaene under [[Tysklands samling]] i [[1871]], og til tross for operaens overordnede advarsel mot kulturell selvsentrering ble ''Die Meistersinger'' et sterkt symbol på patriotisk tysk kunst. [[Hans Sachs|Hans Sachs']] siste advarsel i avslutningen av akt 3 om behovet for å bevare tysk kunst fra utenlandske trusler var et samlingspunkt for tysk [[nasjonalisme]], spesielt under den [[Den fransk-tyske krig|den fransk-prøyssiske krigen]].

''Die Meistersinger'' ble tidlig fremført også utenfor Tyskland, og spredte seg over hele Europa og over hele verden:<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|side=138|oclc=29024201}}</ref>

Operaen ble fremført ved gjenåpningen av [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]] i [[1924]] etter at den ble nedstengt under [[første verdenskrig]]. Publikum reiste seg på beina under den siste talen til [[Hans Sachs|Hans sachs]], og sang ''[[Deutschlandlied|Deutschland über Alles]]'' etter at operaen var ferdig.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|side=140|oclc=29024201}}</ref>

Operaen ble ofte brukt som en del av [[Nasjonalsosialisme|nazistenes]] [[propaganda]]. Den [[21. mars]] [[1933]] ble grunnleggelsen av [[Tysklands historie (1933–1945)|Det tredje riket]] feiret med en forestilling av operaen i nærværet av [[Adolf Hitler]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29024201|tittel=Richard Wagner, Die Meistersinger von Nürnberg|etternavn=Warrack|fornavn=John|dato=1994|isbn=0-521-44444-6|utgivelsessted=Cambridge|side=141|oclc=29024201}}</ref> Forspillet til akt 3 spilles over videosnutter av gamle [[Nürnberg]] i begynnelsen av ''[[Viljens triumf]] (1935)'' av [[Leni Riefenstahl]] som skildrer nazistenes partikongress i [[1934]]. Under [[andre verdenskrig]] var ''Die Meistersinger'' den eneste operaen som ble presentert i [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth]] i 1943–1944.

Assosiasjonen av ''Die Meistersinger'' med nazismen førte til en av de mest kontroversielle sceneproduksjonene av verket. Den første Bayreuth-produksjonen av ''Die Meistersinger'' etter andre verdenskrig fant sted i [[1956]], da [[Wieland Wagner]], komponistens barnebarn, forsøkte å distansere verket fra tysk nasjonalisme ved å presentere det i nesten abstrakte termer, ved å fjerne enhver referanse til [[Nürnberg]] fra scenen. Produksjonen ble kalt ''Die Meistersinger ohne Nürnberg'' (Mestersangerne uten Nürnberg).

== Innspillinger (utvalg) ==
Blant de mange innspillingene av operaen har spesielt de av [[Georg Solti]] for [[Decca Records]] (1975<ref>{{Kilde www|url=https://www.gramophone.co.uk/reviews/review?slug=wagner-die-meistersinger-von-nürnberg-24|tittel=Wagner Die Meistersinger von Nürnberg|besøksdato=2022-06-13|språk=en|verk=Gramophone}}</ref> og 1997), [[Herbert von Karajan]] (1951 og 1970)<ref>{{Kilde www|url=https://www.classicstoday.com/review/review-3423/|tittel=Wagner: Die Meistersinger/Karajan - Classics Today|besøksdato=2022-06-06|språk=en-US}}</ref> og [[Wolfgang Sawallisch]] (1993)<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/records-scoring-high-marks-for-musical-mastery-edward-seckerson-and-stephen-johnson-on-sawallisch-s-new-recording-of-wagner-s-die-meistersinger-1417155.html|tittel=RECORDS: Scoring high marks for musical mastery: Edward Seckerson and|besøksdato=2022-06-06|dato=1994-07-29|språk=en|verk=The Independent}}</ref> – alle utgitt av [[EMI]] – fått gode kritiske anmeldelser. Under en sending av «BBC Radio 3 - CD-Review, Building a Library» den 20. juni 2015 valgte musikkhistoriker Nicholas Baragwanath [[Rafael Kubelík]]s innspilling fra 1967 – nylig gjenutgitt av Arts Archives-etiketten – som det beste tilgjengelige valget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/programmes/p02v5pqn|tittel=BBC Radio 3 - CD Review, Building a Library: Wagner: Die Meistersinger von Nurnberg;, Wagner: Die Meistersinger von Nurnberg|besøksdato=2022-06-06|språk=en-GB|verk=BBC}}</ref>

{| class="wikitable"
!År
!Rollebesetning
(Sachs, Walther, Beckmesser, David, Eva, Magdalena, Pogner)
!Dirigent
Orkester
!Etikett<ref>{{Kilde www|url=https://www.operadis-opera-discography.org.uk/CLWAMEIS.HTM|tittel=Innspillinger av Die Meistersinger von Nürnberg hos operadis-opera-discography.org.uk|besøksdato=2021-11-05|verk=www.operadis-opera-discography.org.uk|arkiv-dato=2021-11-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211105080034/https://www.operadis-opera-discography.org.uk/CLWAMEIS.HTM|url-status=yes}}</ref>
|-
|1936
|[[Friedrich Schorr]], René Maison, Eduard Habich, Hans Clemens, 
Elisabeth Rethberg, Karin Branzell
|Artur Bodanzky
Metropolitan Opera Orchestra and Chorus 
|Music and Arts / <br>Guild Immortal Performances
|-
|1944
|Paul Schöffler, August Seider, Erich Kunz, Peter Klein, 
Irmgard Seefried, Else Schürhoff, Herbert Alsen
|[[Karl Böhm]]
Wiener Philharmoniker
|Arkadia / Preiser / Cantus 
|-
|1951
|Otto Edelmann, Hans Hopf, Erich Kunz, Gerhard Unger, 
[[Elisabeth Schwarzkopf]], Ira Malaniuk, [[Gottlob Frick]]
|[[Herbert von Karajan]]
Chor und Orchester der Bayreuther Festspiele 
|[[EMI]]
|-
|1967
|[[Thomas Stewart]], [[Sándor Kónya]], Thomas Hemsley, Gerhard Unger, 
[[Gundula Janowitz]], [[Brigitte Fassbaender]], [[Franz Crass]]
|[[Rafael Kubelík]]
Chor und Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks
|Arts Music / Calig / Myto
|-
|1968
|Norman Bailey, Alberto Remedios, Derek Hammond-Stroud, Gregory Dempsey, 
Margaret Curphey, Ann Robson
|Reginald Goodall
Sadler's Wells Orchestra & Chorus 
|Chandos (sunget på engelsk)
|-
|1970
|[[Theo Adam]], [[René Kollo]], Geraint Evans, [[Peter Schreier]], 
[[Helen Donath]], Ruth Hesse, [[Karl Ridderbusch]]
|[[Herbert von Karajan]]
Chor der Staatsoper Dresden, Rundfunkchor Leipzig, Staatskapelle Dresden
|EMI
|-
|1975
|Norman Bailey, [[René Kollo]], [[Bernd Weikl]], Adolf Dallapozza, 
Hannelore Bode, Julia Hamari, [[Kurt Moll]]
|Sir [[Georg Solti]]
Wiener Philharmoniker
|[[Decca Records|Decca]]/London.
|-
|1976
|[[Dietrich Fischer-Dieskau]], [[Plácido Domingo]], Roland Hermann, Horst Laubenthal, 
Catarina Ligendza, [[Christa Ludwig]], Peter Lagger
|[[Eugen Jochum]]
Chor und Orchester der Deutschen Oper Berlin 
|[[Deutsche Grammophon]]
|-
|1993
|[[Bernd Weikl]], Ben Heppner, Siegfried Lorenz, Deon van der Walt, 
[[Cheryl Studer]], Cornelia Kallisch
|[[Wolfgang Sawallisch]]
Chor und Orchester der Bayerischen Staatsoper
|EMI
|-
|1997
|[[José van Dam]], [[Ben Heppner]], Alan Opie, Herbert Lippert, 
[[Karita Mattila]], Iris Vermillon
|Sir [[Georg Solti]]
Chicago Symphony Orchestra 
|Decca/London
|-
|2001
|[[James Morris]], Ben Heppner, Thomas Allen, Matthew Polenzani, 
Karita Mattila, Jill Grove, [[René Pape]]
|[[James Levine]]
Metropolitan Opera 
|Deutsche Grammophon
|}

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[Dieter Borchmeyer]] (1982) ''Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung'', Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: ''Drama and the World of Richard Wagner'', Princeton (Princeton University Press) 2003, ISBN 978-0-691-11497-2.
* [[Carl Dahlhaus]] (1972) ''Wagners Konzeption des musikalischen Dramas'', Regensburg (Bosse), 2. Auflage: München/Kassel (dtv/Bärenreiter) 1990.
* Barry Millington (ed.) (1992). ''The Wagner Compendium: A Guide to Wagner's Life and Music''. Thames and Hudson, London. ISBN 0-02-871359-1
*Nicholas Vaszonyi (ed.) (2002), ''Wagner's Meistersinger. Performance, History, Representation'', Rochester/NY (Univ. of Rochester Press) ISBN 978-158-046168-9.
*John Warrack (1994). ''Die Meistersinger von Nürnberg''. Cambridge Opera Handbooks. Cambridge University Press. ISBN 9780521444446
*Olaf Waage (1931) ''Studier over Richard Wagners Die Meistersinger von Nürnberg'' (Studier fra Sprog- og Oldtidsforskning, 158.)
*[[Richard Wagner]]: ''Mein Leben'' tr. Andrew Gray, ''My Life'', New York, 1992 ISBN 0-306-80481-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [[scores:Die Meistersinger von Nürnberg, WWV 96 (Wagner, Richard)|Partitur]] hos [[International Music Score Library Project]]
* [https://web.archive.org/web/20080404164721/http://www.rwagner.net/libretti/meisters/e-t-meisters.html Libretto] på tysk og engelsk
* [https://www.bbc.co.uk/programmes/p02v5pqn Wagner: Die Meistersinger von Nurnberg] hos [[BBC]] Radio 3: CD Review: 20. juni 2015, anbefalte innspillinger av operaen (engelsk)
* [https://www.youtube.com/watch?v=2Avt5jJxRs4 Ouverturen] og [https://www.youtube.com/watch?v=EZy_kZjM0GQ forspillet til akt 3] – [[Herbert von Karajan]] og [[Sächsische Staatskapelle Dresden|Staatskapelle Dresden]] (1970)

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Operaer av Richard Wagner]]
[[Kategori:Operaer på tysk]]
[[Kategori:Uroppføringer av musikk i 1868]]
[[Kategori:Operaer fra 1860-årene]]
[[Kategori:Renessansen]]