Redigerer Mesolitikum

[[Fil:OpgravingStevoort.jpg|thumb|Mesolittisk mikrolitter.]]
'''Mesolitikum''' eller '''mesolittisk tid''' ([[gresk]]: μεσος, ''mesos'', «midtre, mellom» + λιθος, ''lithos'', «stein»)<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=Mesolithic «mesolithic (adj.)»]; [http://www.etymonline.com/index.php?term=meso-&allowed_in_frame=0 «meso-»]; [http://www.etymonline.com/index.php?term=lithic&allowed_in_frame=0 «lithic (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er en [[arkeologi]]sk betegnelse for epoken mellom [[paleolitikum|paleolittisk]] og [[neolittisk tid]]. I dette tidsrommet lever menneskene som [[Nomade|nomadiske]] [[jegere og samlere]], men etter hvert, mot slutten av perioden, peker mange trekk ved leveviset mot trekk man også kjenner fra [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen), slik som nedbrenning av skog, overgang fra nomadisk til [[sedentær]] bosetning og lignende. I [[Norden]] faller alle [[Jegere og samlere|jeger-sankerkulturene]] innenfor mesolittisk tid, også de norske [[Komsakulturen|komsa]]-, [[Fosnakulturen|fosna]]- og [[nøstvet]]kulturene. Den aller første bosetningsperioden, for mer enn 10&nbsp;000 år siden, benevnes nå gjerne for [[pionerbosetningen]].

== Terminologi ==
{{steinalderen}}
Mesolittisk har ulik tidsstrekning for ulike deler av [[Eurasia]]. Betegnelsen ble opprinnelig gitt til tiden etter [[pleistocen]] og før bondesteinalderen i nordvestlige Europa for tiden mellom 10&nbsp;000 til 5&nbsp;000 f.Kr., men arkeologisk materiell kultur fra [[Levanten]] og [[Midtøsten]] for tiden mellom 20&nbsp;000 til 9&nbsp;500 f.Kr. betegnes også som mesolittisk. Betegnelsen [[epipaleolitisk tid]] benyttes ofte for områder utenfor Nord-Europa, men ble også tidligere benyttet som synonymt av franske arkeologer fram til [[1960-tallet]].

Da [[Hodder Westropp]] introduserte begrepet mesolittisk i 1866 som en teknologi mellom paleolittisk og neolittisk førte betegnelse umiddelbart til faglig strid. En britisk retning ledet av [[John Evans (arkeolog)|John Evans]] benektet at det var behov for en mellomliggende periode. Tidsaldrene blandet seg sammen som fargene i regnbuen, hevdet han. En europeisk retning ledet av [[Louis Laurent Gabriel de Mortillet]] forsikret at det var et mellomrom mellom tidligere og senere. [[Edouard Piette]] hevdet å ha fylt et mellomrom med sin oppdagelse av [[azilienkulturen]], datert til epoken [[Allerød-interstadialen]]. Den svenske arkeologen [[Knut Stjerna]] kom med et alternativ med epipaleolitisk tid, en fortsettelse av paleolittisk teknologi. Ved [[Vere Gordon Childe]]s verk ''The Dawn of Europe'' (1947), som bedyret mesolittisk tid, hadde tilstrekkelig med data blitt samlet inn for å avgjøre at mesolittisk faktisk var nødvendig som epoke og var også en overgang og en mellomliggende epoke mellom paleolittisk og neolittisk tid.<ref>Linder, F. (1997): ''Social differentiering i mesolitiska jägar-samlarsamhällen''. Institutionen för arkeologi och antik historia, Uppsala: Uppsala universitet.</ref>

I moderne [[arkeologi]]sk forskning hvor fokuset på klimatiske variasjoner er mer framtredende enn det tidligere fokuset på kulturelle «typer» og «perioder», går et viktig skilleleinje i den aktuelle perioden mellom istiden [[pleistocen]] og varmeperioden [[holocen]], hvor jordbruket er den kulturelle hovedskillelinjen og [[yngre dryas]] er den ytre klimatiske. Begreper som ''mesolitikum'' om overgangsperioden mellom steinalderen ''(paleolitikum)'' og jordbrukssteinalderen ''(neolitikum)'', samt annen «fininndeling» av tidsepokene ''(PPNA, PPNB)'', er omstridt i moderne arkeologi, og fokuset på kulturelle «perioder» er i økende grad i ferd med å utgå fra faglitteraturen.

== Vesenstrekk ==
To beslektede fenomener karakteriserte omtrentlig de siste 30&nbsp;000 årene av pleistocen og den gamle steinalderen (paleolittisk tid) i Europa. Det første var ankomsten av mennesker, [[homo sapiens]], for rundt 40&nbsp;000 år siden. Det andre var den kreative framgangen i teknologi, utstyr og redskaper, råmaterialer, kunst og dekorasjon som kom i denne perioden. Mot slutten av pleistocen og den gamle steinalderen for rundt 10&nbsp;000 år siden fortsatte jegere og samlere ha framgang i et varmere klima i ettertiden av istiden, men deres tid ebbet ut. Jordbruket hadde oppstått i [[Midtøsten]] og spredte seg langsomt mot [[Europa]], nådde sørøst rundt 7&nbsp;000 f.Kr. og deretter nordøst rundt 4&nbsp;000 f.Kr.<ref>Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', Oxford University Press, s. 56-57</ref>

Begynnelsen og avslutningen på mesolittisk tid varierer mellom de ulike geografiske regioner. Childes syn var at begrepet generelt dekket perioden mellom slutten på pleistocen og begynnelsen på neolittisk tid. Paleolittisk tid var preget av jegere og samlere mens i neolittisk hadde domestisering av planter og dyr skjedd. En del mesolittiske folk fortsatte som jegere og samlere, mens andre praktiserte de innledende stadiene av domestisering. Sauer var blant de første dyrene som menneskene domestiserte, først i [[Mesopotamia]] for mellom ni og elleve tusen år siden.<ref>Krebs, Robert E.; Krebs, Carolyn A. (2003): ''Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoveries of the Ancient World''. Westport, CT: Greenwood Press.</ref><ref>Ensminger, M.E.; Parker, R.O. (1986): ''Sheep and Goat Science'', 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc.</ref> Redskapstyper er avgjørende for å fastsette tidsepoken: mesolittiske folk framstilte [[Steinverktøy|sammensatte redskaper]] (steinspisser på spyd og piler) fra avkappede stein i livsformen V ([[mikrolitt]]. Paleolittiske folk hadde anvendt livsformene I-IV og neolittiske folk hadde i stor grad forlatt avkappede mikrolitter til fordel for polerte steinredskaper.

== Levanten ==
=== Mesolittisk 1 ===
Den første perioden, kjent som mesolittisk 1 (kebarankulturen; ca. 20&nbsp;000 til 12&nbsp;150 f.Kr.) fulgte [[aurignackulturen]] (øvre paleolittiske tid) gjennom hele Levanten. Ved slutten av aurignackulturen skjedde det gradvis endringer i steinindustrien. Små steinredskaper kalt for mikrolitter kunne bli funnet for første gang. Mikrolittene i denne kulturperioden adskilte seg stort fra gjenstandene som ble framstilt i aurignackulturen. Denne første perioden, mesolittisk 1, kalles også for [[epipaleolitisk tid]].

Fra 20&nbsp;000 til 18&nbsp;000 f.Kr. hadde klimaet og miljøet endret seg, og en overgangsperiode begynte. Levanten ble mer gold og skogsvegetasjonen trakk seg tilbake for å bli erstattet av [[steppe]]r. Den kalde og tørre perioden endte med begynnelsen av mesolittisk 1. Jegere og samlere i aurignackulturen måtte endre sitt levevis og deres bosetningsmønstre for å tilpasse seg endrete forhold. Nye typer av bosetninger og ny steinindustri utviklet seg.

Folkene i små arkeologiske steder i Levanten etterlot ikke mer enn deres bearbeidede steinredskaper. Steinindustrien besto av små steinredskaper, ofte kun 10&nbsp;mm brede, som fungerte som kniver, skraper, sigder og lignende. Noen få redskaper av bein ble også avdekket, men generelt er det avdekket langt færre mesolittiske steder i Asia enn neolittiske.

=== Mesolittisk 2 ===
Den andre perioden, mesolittisk 2, er også kalt for [[natufisk kultur]]. Endringen fra foregående periode kan bli datert mer nøyaktig. Den seneste dato fra et sted fra mesolittisk 1 i Levanten er fra 12 150 f.Kr. Den eldste dato fra et natufisk sted synes per 2010-2016 å være rundt 11 140 f.Kr. i det området som i dag er [[Israel]], [[Palestina]], [[Syria]] og [[Libanon]].<ref>Edwards, Phillip C. (2012): [https://books.google.no/books?id=xTAyAQAAQBAJ&pg=PA63&lpg=PA63&dq=The+earliest+date+from+a+Natufian+site&source=bl&ots=7vdNS_iGCJ&sig=RlLSlfyvQ4xhXHi7SNBoC9Ussz4&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwifx4aNoYDRAhUJBSwKHWKLDrcQ6AEIJTAC#v=onepage&q=The%20earliest%20date%20from%20a%20Natufian%20site&f=false ''Wadi Hammeh 27, an Early Natufian Settlement at Pella in Jordan''], BRILL, s. 63</ref><ref>[http://www.tf.uni-kiel.de/matwis/amat/iss/kap_a/advanced/ta_1_2i.pdf ''Early Places With Metals: Rosh Horesha, Shanidar Cave''] (PDF)</ref> Den perioden er karakterisert av de første, begynnende forsøkene på landbruk som senere oppsto for fullt i den neolittiske perioden (bondesteinalderen).<ref>Bar-Yosef, Ofer (1998): [http://www.columbia.edu/itc/anthropology/v1007/baryo.pdf «The Natufian Culture in the Levant, Threshold to the Origins of Agriculture»] (PDF), ''Evolutionary Anthropology'' '''6''' (5): 159–177. doi:[https://dx.doi.org/10.1002%2F(SICI)1520-6505(1998)6%3A5%3C159%3A%3AAID-EVAN4%3E3.0.CO%3B2-7 10.1002/(SICI)1520-6505(1998)6:5<159::AID-EVAN4>3.0.CO;2-7]</ref> [[Karbondatering]] har plassert natufisk kultur i tiden mellom 12 500 og 9 500 f.Kr., rett før slutten på [[pleistocen]].<ref>Munro, Natalie D. (2003): [http://www.anth.uconn.edu/faculty/munro/assets/Mitteilungen.pdf «Small game, the Younger Dryas, and the transition to agriculture in the southern Levant»] {{Wayback|url=http://www.anth.uconn.edu/faculty/munro/assets/Mitteilungen.pdf |date=20200602105430 }} (PDF), ''Mitteilungen der Gesellschaft für Urgeschichte''. '''12''', s. 47–71.</ref> Det eldste kjente slaget skjedde i mesolittisk tid på et sted i [[oldtidens Egypt]] som er arkeologisk kjent «Gravlund 117» ([[Jebel Sahaba]]) i dagens [[Sudan]].<ref>Mukherjee, Sukanya (1. august 2014): [http://www.hexapolis.com/2014/08/01/archaeological-studies-suggest-earliest-human-warfare-took-place-sudan-13000-years-ago/ «Archaeological studies show that the earliest human warfare took place in Sudan, some 13,000 years ago»] {{Wayback|url=http://www.hexapolis.com/2014/08/01/archaeological-studies-suggest-earliest-human-warfare-took-place-sudan-13000-years-ago/ |date=20161224232811 }}, ''Hexapolis''</ref>

Natufisk kultur er vanligvis delt inn to underperioder: Tidlig natufisk (12 500–10 800 f.Kr.; Christopher Delage gir ca. 13 700 til 11 500 f.Kr.)<ref>Delage, Christopher (1. juni 2004): ''The Last Hunter-gatherers in the Near East'', British Archaeological Reports,</ref> og sen natufisk (10 800–9500 f.Kr.). Sen natufisk skjedde sannsynlig i tandem med [[yngre dryas]].

== Europa ==
[[Fil:Sépulture de Teviec Global.jpg|right|thumb|To skjeletter av kvinner mellom 25 og 45 år, datert til mellom 6740 og 5680 før vår tid. Begge døde av voldelig død. De er funnet ved [[Téviec]], [[Frankrike]] i 1938.]]
Mesolittisk tid begynte med varmeperioden i [[holocen]] for rundt 11 660 år før vår tid og endte med begynnelsen på landbruket, en tid som varierer for hver geografiske region. Regioner som hadde største miljømessige virkninger, som den siste istid, hadde et langt mer utpreget mesolittisk tid og som varte i tusenvis av år.<ref>Conneller, Chantal, et al. (2016): [http://intarch.ac.uk/journal/issue42/12/index.html «The Resettlement of the British Landscape: Towards a chronology of Early Mesolithic lithic assemblage types»], ''Internet Archaeology'' '''42'''. DOI: [http://dx.doi.org/10.11141/ia.42.12 10.11141/ia.42.12]</ref> I nordlige Europa var samfunnene i stand til å leve godt på rik tilgang på mat fra myrområder som skapt av varmere klima. Slike forhold frambrakte særegen menneskelig aktivitet som er bevart i den materielle kulturen, eksempelvis i [[maglemosekulturen]] og [[azilienkulturen]]. Disse gode forhold forsinket endringer og begynnelsen på neolittisk tid fram til så sent som 5000–4000 f.Kr. i nordlige Europa.

Det eneste stedet i Europa som ikke lenger eksisterer er et landområdet som nå ligger på bunnen av [[Norskehavet]]. Dette en gang eksisterende landområdet for rundt 11 000 år siden har fått navnet [[Doggerland]]. Det området knyttet hva som i dag er [[Storbritannia]] landfast med [[Belgia]] og [[Nederland]], nordlige [[Tyskland]] og [[Danmark]]. Norskerenna skilte området fra [[Norge]]. Det totale området som oppsto etter istiden med varmere klima var på størrelse med [[California]]. Opprinnelige var det preget av [[permafrost]] og [[tundra]] da isen trakk seg tilbake, men med varmere klima mot slutten av [[pleistocen]] ble den fylt med skoger av furu og bjørketrær, og deretter iblandet med eiketrær. Men etterhvert som isen fortsatt smeltet steg havnivået og la langsomt  Doggerland under vann. Storbritannia ble revet løs fra det europeiske kontinentet en gang rundt 6 500 f.Kr. og Doggerbankene, en region av Doggerland ble en øy i løpet av denne perioden, men forsvant under vann en gang etter 5 000 f.Kr. Området var preget av både dyreliv og mennesker i sen paleolittisk og tidlig mesolittisk tid. Siden 1930-tallet har fiskere dokumentert dette livet ved at rekke menneskeskapte gjenstander er blitt trukket opp fra sjøbunnen, blant annet skallen av en [[mammut]]. Mesolittiske jegere og samlere har oppholdt seg i området på jakt etter det rike dyrelivet og fra dets kystområder.<ref>Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', s. 92-93</ref>

Etterhvert som den «neolittiske pakke» (jordbruk, tamdyr, polerte steinøkser, langhus av tømmer og keramikk) spredte seg i Europa, ble den mesolittiske leveviset til jegere og samlere stadig mindre og marginalisert og forsvant til sist helt. Mesolittiske tilpasninger som fasteboplasser framfor [[Nomade|nomadisk]] liv, økt befolkningsstørrelse og utnyttelse av planter som mat er sitert som bevis på overgangen til jordbruket.<ref>Price, T. Douglas (2000): ''Europe's First Farmers'', Cambridge University Press, s. 5.</ref> I et eksempel fra Blätterhöhle ved den tyske byen [[Hagen]], synes det som om etterkommerne fra mesolittiske folk opprettholdt en livsstil basert på jakt i mer enn 2 000 år etter at landbruksamfunnene hadde kommet til området. Parallelle samfunn eksisterte flere steder i lang tid.<ref>Bollongino, Ruth; Nehlich, Olaf; et al. (10. oktober 2013): [http://www.sciencemag.org/content/early/2013/10/09/science.1245049 «2000 Years of Parallel Societies in Stone Age Central Europe»], ''Science'', DOI: 10.1126/science.1245049</ref> I nordøstlige Europa fortsatt levevis som jegere og samlere helt inn i [[middelalderen]] i regioner mindre egnet eller helt uegnet for jordbruk.

== Nord-Europa ==
En av de viktigste og mest kjente mesolittiske steder i Europa ligger under 3 meter med vann mellom [[Jylland]] og øya [[Fyn]] i [[Danmark]], nærmere bestemt [[Tybrind Vig]]. Ettersom Danmark ligger på en geologisk linje som heller, stiger den nordøstlige delen av landet mens den sørvestlige delen synker. Smeltingen av isen etter istiden har gjort at enkelte deler av Danmark har høyere vannstand nå enn i fortiden. Mesolittiske steder i sørvest har således havnet under vann. Stedet ble oppdaget av dykkere i 1972 og utforskning fra 1978.<ref name="Bonsall">Bonsall, Clive (2007): [http://www.academia.edu/297660/Late_Mesolithic_coastal_fishing_practices_the_evidence_from_Tybrind_Vig_Denmark_2007_ «Late Mesolithic coastal fishing practices: the evidence from Tybrind Vig, Denmark»], ''Academia.edu''</ref> Til tross for vanskeligheter med utgravninger under vann, er stedet rikt. Det er bemerkelsesverdig både grunnet mengden av funn og at ved at det er godt bevart grunnet forholdene som ligger oksygenfrie segmenter som har bevart selv organisk materiale.<ref>Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', Oxford University Press, s. 109</ref><ref name="torben_malm">Malm, Torben: [https://www.abc.se/~pa/publ/tybrind.htm «Excavating submerged Stone Age sites in Denmark – the Tybrind Vig example»] {{Wayback|url=https://www.abc.se/~pa/publ/tybrind.htm |date=20161208062731 }}</ref>

Det var en bosetning som ble jevnlig benyttet mellom 5 500 og 4 000 f.Kr., og tilhørende [[ertebøllekulturen]]. Klimaet i Atlanterhavet var varmere og mer fuktig enn i dag, og Europa var dekket av skoger. Kysten av Østersjøen var ofte oversvømmet til et nivå som var fem til seks meter høyere enn nå. Ertebøllebefolkningene bosatte seg i nærheten av strendene, på øyer, langs elver og elveutløp hvor de var fri fra tett skog. Hovedernæringen besto av utnyttelse av skalldyr og fisk, men i henhold til kaloriinntak var jakt på [[elg]], [[rådyr]], [[villsvin]] og [[urokse]] (europeisk bison) mer viktig. Med unntak av domestisering av [[hund]]er og bruk av keramikk, hadde ertebøllesamfunnet ikke tilpasset seg  en neolittisk levesett.<ref>[http://www.aggsbach.de/2010/09/the-ertebølle-lifestyle/ «The Ertebølle lifestyle»] {{Wayback|url=http://www.aggsbach.de/2010/09/the-erteb%C3%B8lle-lifestyle/ |date=20161225080437 }}, ''Aggsbach's Paleolithic Blog'', 7. september 2010</ref>

I sin tid hadde Tybrind Vig-bosetningen ligget nær kysten, men i dag ligger den rundt 250 meter unna.<ref name="Bonsall"/>  Det meste som er funnet er bevisst kastet eller tapt i vannet i årenes løp, og det meste har vært utstyr knyttet til matsanking.<ref name="torben_malm"/> Det er utstyr for jakt og fiske, reise og transport, levninger av byttedyr, planter for dets næringsverdi og råmaterialer. En komplett bue gjort av [[alm]], 3&nbsp;cm i diameter ved dets midtpunkt, 1,66 meter lang, noe som er gjennomsnitthøyden på en mesolittisk mann. Det var også mengder av pilspisser, steinflak fra [[flint]], to økser, og en del redskaper for å skrape og kutte.<ref name="Price_110">Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', Oxford University Press, s. 110</ref>

[[Keramikk]] ble framstilt i Nord-Europa i løpet av sen mesolittisk tid. Keramikk er normalt antatt å være en neolittisk teknologi, karakteristisk for landsbylivet. Selv om innbyggerne ved Tybrind Vig var jegere og samlere framstilte de mengder av keramiske krukker og kar i ulike størrelser for koking og lagring. Det er antatt kunsten å framstille keramisk steingods kom østfra, med opprinnelse i [[Kina]] og [[Mongolia]]. I tillegg framstilte disse tidlige danskene små ovale skåler som fungerte som lamper ved å brenne fett eller olje i en veke.<ref name="Price_110"/> Det har også blitt avdekket mange organiske funn, som normalt brytes raskt ned og forsvinner. På steinalderboplassen er det avdekket gamle tekstiler, trolig laget av linde- eller pilebast, tregjenstander og flettede kurver.<ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2613&Category.ID=1367 «Organisk materiale fra fortiden – det store mysteriet»] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2613&Category.ID=1367 |date=20160303190546 }}, Terra Buskerud, ''Historieboka.no''</ref>

Bosetningen drev på med aktivt fiske, blant annet etter [[torsk]], [[flyndre]], [[sandflyndre]], [[rødspette]], [[pigghai]] og [[trepigget stingsild]] som det mest vanlige.<ref name="Bonsall"/> Analyse av karbonisotoper av både menneskebein og av matlevninger fra stedet dokumenterer en overvekt av maritime arter i dietten.<ref>[http://www.aggsbach.de/2013/10/tybrind-vig-more-than-stone-tools/ «Tybrind Vig: More than Stone Tools»] {{Wayback|url=http://www.aggsbach.de/2013/10/tybrind-vig-more-than-stone-tools/ |date=20161224232954 }}, ''Aggsbach's Paleolithic Blog'', 29.oktober 2013</ref> De benytte ulike, avanserte former for fisketeiner og havteiner som settes på bunnen. To typer har blitt identifisert ved Tybrind Vig; den første en rund, innsnevret teine, og den andre en innsnevret felle med delvis sirkelrund åpning, gjort av tre. Selv om det ikke er påvist fiskegarn, er det avdekket flere tekstilfragmenter med en teknikk som antyder at fiskegarn faktisk ble framstilt. Fiskegarn av plantefiber har blitt påvist ved flere steder rundt Østersjøen fra sen mesolittisk tid.<ref name="Bonsall"/> Det ble også fisket ved hjelp av fiskespyd for å spidde fisken, noe som antydet ved flere hundre gjenstander av tre, og det synes som det var to varianter, en kort utgave og en lengre. Det har i tillegg blitt funnet rundt ti fiskekroker. De er opptil tre cm lange, formet som en U og framstilt av horn fra [[kronhjort]]. Snøre ble framstilt av plantefibre.<ref name="Bonsall"/>

Tybrind Vig er unik ved et antall paddelårer som er funnet. Rundt ti stykker er avdekket, gjort av ask, med stort hjerteformet blad. I tillegg har fire av dem dekorasjoner. De dekorerte hadde lange skaft og svært tynne åreblader på rundt 30&nbsp;cm i diameter. De kan ha vært statussymboler og dekorasjonene markerte eierskap.<ref name="Bonsall"/> Tre [[stokkebåt]]er har blitt funnet, en komplett og to delvise eksempler. Det er en form for [[båt]] som lages ved å hule ut en trestamme. Den komplette var framstilt fra en lind, 9,5 meter lang og fordypningen var på 50–65&nbsp;cm bred og rundt 30&nbsp;cm dyp.<ref>Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome'', Oxford University Press, s. 111</ref>

== Keramiske mesolitikum ==
I nordøstlige Europa, Sibir, og bestemte steder i sørlige Europa og Nord-Afrika, kan en «keramisk mesolitikum» bli adskilt i tiden 7 000-3 850 f.Kr. Russiske arkeologer foretrekker å beskrive keramiske kulturer som neolittiske, selv jordbruk er fraværende. Denne keramiske mesolittiske kulturen kan bli funnet perifert til de fastboende neolittiske kulturene. Den keramiske kulturen frambrakte en særegen type keramikk med runde knapphåndtak og med runde, utsvingede former, framstilt med metoder som ikke ble benyttet av neolittiske bønder.<ref>[http://www.ancientresource.com/lots/holyland_artifacts/holyland_pottery.html?&cuid=1b3bafcee8fb4dbc9156a775d5051bdc «Biblical-Period Pottery Artifacts from the Holy Land»], ''Ancient Resource''</ref><ref>[https://www.boundless.com/art-history/textbooks/boundless-art-history-textbook/prehistoric-art-2/the-mesolithic-period-46/mesolithic-art-278-1910/ «Mesolithic Art»] {{Wayback|url=https://www.boundless.com/art-history/textbooks/boundless-art-history-textbook/prehistoric-art-2/the-mesolithic-period-46/mesolithic-art-278-1910/ |date=20161224165029 }}, ''Boundless''</ref> Selv om hvert geografiske område av keramiske mesolitikum utviklet individuelle stiler, antyder felles trekke en enkel og felles opprinnelse.<ref>de Roever, Jutta Paulina (2004): ''Swifterbant-aardewerk, een analyse van de neolithische nederzettingen bij Swifterbant, 5e millennium voor Christus'', Barkhuis & Groningen University Library, Groningen. [http://dissertations.ub.rug.nl/FILES/faculties/arts/2004/j.p.de.roever/thesis.pdf Sammendrag på engelsk] {{Wayback|url=http://dissertations.ub.rug.nl/FILES/faculties/arts/2004/j.p.de.roever/thesis.pdf |date=20080227223520 }} (PDF), s. 162–163</ref>

Den eldste manifestasjonen av denne typen keramikk kan bli funnet i regionen rundt [[Bajkalsjøen]] i sørlige [[Sibir]]. Den opptrådte i [[samarakulturen]] ved [[Volga]] i nåværende Russland ca. 7 000 f.Kr.,<ref>Anthony, D. W. (2007): «Pontic-Caspian Mesolithic and Early Neolithic societies at the time of the Black Sea Flood: a small audience and small effects» i: Yanko-Hombach, V.; Gilbert, A.A.; Panin, N. & Dolukhanov, P. M., red: ''The Black Sea Flood Question: changes in coastline, climate and human settlement'', s. 245-370 (361)</ref><ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse, The Wheel and Language'', s. 148-149, s. 480, note 19.</ref> og spredte seg derfra via [[Dnepr-Donets-kulturen]] til [[narvakulturen]] i den østlige delen av [[Østersjøen]]. Deretter spredte den seg vestover langs kysten til den nådde [[ertebøllekulturen]] i Danmark og den tilsvarende Ellerbek-kulturen i nordlige Tyskland, og til den beslektede  [[swifterbantkulturen]] i Nederland.<ref>Gronenborn, Detlef (2007): «Beyond the models: Neolithisation in Central Europe» i: ''Proceedings of the British Academy'', 144 , s. 73-98 (87).</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Delage, Christopher (1. juni 2004): ''The Last Hunter-gatherers in the Near East'', British Archaeological Reports, ISBN 978-1-84171-389-2.
* Ensminger, M.E.; Parker, R.O. (1986): ''Sheep and Goat Science'', 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc. ISBN 0-8134-2464-X.
* Krebs, Robert E.; Krebs, Carolyn A. (2003): ''Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoveries of the Ancient World''. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-31342-3.
* Price, T. Douglas (2013): ''Europe before Rome. A site-by-site Tour of the Stone, Bronze, and Iron Age'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-991470-8.
* Srejovic, Dragoslav (1972): ''Europe's First Monumental Sculpture: New Discoveries at Lepenski Vir''. ISBN 0-500-39009-6.

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Mesolithic|Mesolittisk tid}}
* [http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/ Eldre steinalder], om [[steinalderen i Norge]], hos [[Norgeshistorie.no]]
*[http://www.yurope.com/people/nena/Vir/ Official Lepenski Vir Site], Serbia
*[https://web.archive.org/web/20070312140701/http://www.york.ac.uk/depts/arch/Mesolithic/index.htm Mesolithic Miscellany — Newsletter and Information on the European Mesolithic]
* Mesolittiske steder i Mandla (Madhya Pradesh), India, oppdaget av Babul Roy: [http://highland.trf.or.th/News1/SEAnews/SEAnewletter/SEAN15$.pdf Southeast Asian Archaeology International Newsletter Issue No. 15 July 2003] {{Wayback|url=http://highland.trf.or.th/News1/SEAnews/SEAnewletter/SEAN15$.pdf |date=20170201234219 }} (PDF)
*[http://www.anthropark.wz.cz/aagalery.htm Picture Gallery of the Paleolithic (reconstructional palaeoethnology)],  Libor Balák at the Czech Academy of Sciences, the Institute of Archaeology in Brno, The Center for Paleolithic and Paleoethnological Research
*[http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/library/cba/rr20.cfm Gazetteer of Mesolithic sites in England and Wales with a gazetteer of Upper Palaeolithic sites in England and Wales] {{Wayback|url=http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/library/cba/rr20.cfm |date=20091209194934 }}, J.J. Wymer & C.J. Bonsall, 1977, Council for British Archaeology Research Report No 20.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Steinalderen]]
[[Kategori:Arkeologiske perioder]]