Redigerer Mesoderm

'''Mesoderm''' er et av tre [[kimlag]] som finnes på [[embryo|fosterstadiet]] hos [[Bilaterier|alle dyr med tosidig symmetri]]. De to andre lag er [[ektoderm]] (utvendig lag) og [[endoderm]] (innvendig lag), med mesoderm som det midtre lag mellom dem.<ref name="RFB2004Mesoderm" /><ref name="Langman's Medical Embryology 2010">Langman's Medical Embryology, 11th edition. 2010.</ref> Mesodermen vil gjennom [[fosterutvikling]]en gi opphav til nesten alle deler av kroppen, inkludert [[bindevev]], [[muskler]] og [[mesothelium]], og også de alle fleste [[blodceller]] og store deler av [[immunforsvaret]]. Mesothelium kler innsiden av [[bukhulen]] og [[hjertepose]]n og utsiden av [[innvoller|innvollene]] og er en del av [[gonade]]ne (resten blir [[kjønnscelle]]r).<ref name="RFB2004Mesoderm">{{cite book| author=Ruppert, E.E., Fox, R.S., and Barnes, R.D. | title=Invertebrate Zoology | url=https://archive.org/details/isbn_9780030259821 | chapter=Introduction to Bilateria | pages=[https://archive.org/details/isbn_9780030259821/page/217 217]–218 | publisher=Brooks/Cole| edition=7th | isbn=0-03-025982-7 | year=2004}}</ref>

==Dannelse==
Under de tidlige stadiene av fosterutviklingen vil de cellene som skal bli mesoderm skiller seg fra fosterets øvrige celler ved hjelp av signalstoffer mellom cellene. Når mesodermen først er dannet, får den en fram- og bakende gjennom signalene fra et sentrum som styrer hele dyrets lengdeakse hos [[bilateralia|dyr med tosidig symmetri]].<ref name="Kimelman-2004-p363">{{cite book|author=Kimelman, D. & Bjornson, C.|chapter=Vertebrate Mesoderm Induction: From Frogs to Mice|editor=Stern, Claudio D.|title=Gastrulation: from cells to embryo|publisher=CSHL Press|year=2004|isbn=978-0-87969-707-5|page=363|url=http://books.google.com/books?id=ljAKtC-iIrIC&pg=PA363}}</ref> Hos [[nesledyr]], som ikke har [[bilateral symmetri]], dannes det heller ikke virkelig mesoderm, og mellomrommet mellom endoderm og ektoderm er fylt med en geleé uten faste cellestrukturer.<ref>{{cite journal|last1=Seipel|first1=Katja|last2=Schmid|first2=Volker|title=Evolution of striated muscle: Jellyfish and the origin of triploblasty|journal=Developmental Biology|date=juni 2005|volume=282|issue=1|pages=14–26|doi=10.1016/j.ydbio.2005.03.032|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0012160605002095|accessdate=24. september 2015}}</ref> Når mesiderm er dannet, vil den styre vekst av andre strukturer, slik som neuralplaten, forløperen til [[nervesystem]]et.

==Vev med utgangspunkt i mesoderm==
Mesoderm dannet samtidig som [[gastrulasjon]], der dyret får en [[munn]]. Etter gastrulasjonen består fosteret av et indre og et ytre lag med [[celle]]r (endoderm og ektoderm). Mesodermen oppstår som utposninger mellom disse, i det området som skal bli dyrets ryggside. Det er tre viktige komponenter, paraksiale mesoderm, mellom-mesoderm og sideplatene.

Hos dyr med [[segment (zoologi)|segmentert kroppsbygning]] slik som [[leddormer]], [[leddyr]] og [[ryggstrengdyr]] danner den paraksiale mesodermen [[somitt]]er (de primitive segmentene). Selve somittene gir opphav til muskelvev, [[skjelett]] ([[brusk]] og [[beinvev]]) og underhuden.<ref name="RFB2004Mesoderm" /><ref name="Langman's Medical Embryology 2010"/> Signalene son leder til dannelse av somitter kommer fra omkringliggende vev slik som [[ryggstreng]]en, neuralrøret (forstadiet til [[sentralnervesystemet]]) og [[hud]]en. Mellom-mesodermen forbinder somittene med sideplaten. Den ender opp som det [[urogenitalsystem]]et ([[nyre]]r, [[gonade]]r, deres tilknyttede kanaler) og [[binyre]]ne.

De mesodermale sideplatene gi opphav til [[hjerte]], [[blodkar]] og [[blodcelle]]r i [[sirkulasjonssystemet]] og underhuden på lemmene.<ref name="Scott-2010">{{cite book|author=Scott, Gilbert|title=Developmental biology|publisher=Sinauer Associates|edition=ninth|place=USA|year= 2010}}</ref> Andre deler av kroppen med opphav i mesoderm er musklene i [[tunge]]n (''somites occipitalis''), ansikts-, tygge og svelgemusklene, bindevev, lærhuden, [[dura mater]] og [[røde blodlegemer|røde-]] og [[hvite blodceller]].<ref name="Dudek-2009">{{cite book|author=Dudek, Ronald W.|title=High-yield. Embryology|publisher=Lippincott Williams & Wilkins|edition= 4th|year=2009}}</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologisk vev]]