Redigerer Mesoamerikansk ballspill

[[Fil:Monte Albán-12-05oaxaca024.jpg|thumb|Ballspillbane i [[Monte Albán]]]]
[[Fil:Chichén Itzá Goal.jpg|thumb|right|Ballspillmål i [[Chichén Itzá]] {{Byline|Kåre Thor Olsen}}]]
'''Mesoamerikansk ballspill''' var en [[Sport|idrett]] som ble praktisert i over 3000 år av [[førkolumbisk]]e folk i [[Mesoamerika]]. Ballspillet var ofte knytta til rituelle handlinger. Idretten forekom i flere ulike varianter opp gjennom årtusenene, og den moderne varianten av spillet, [[ulama]], spilles fremdeles av [[indianere|urfolk]] enkelte steder i [[Mexico]].

Det er funnet førkolumbiske ballspillbaner over hele Mesoamerika. Disse banene er av ulik størrelse, men alle er lange og smale med sidevegger som ballen kunne sprette mot. Mange av banene er godt bevart.

Spillets regler er ikke kjent, men tar man i betraktning den nåværende varianten ulama, ligna de sannsynligvis på [[volleyball]]reglene,<ref>Schwartz</ref> hvor meninga er å holde ballen i spill. Det fantes flere ulike varianter av ballspillet. De runde måla av stein er en seinere tilføyelse til spillet, og fins ikke på alle baner.

I den mest utbredte varianten av spillet slo spillerne ballen med hoftene. I noen varianter var det tillatt å bruke underarmene, [[rekkert]]er, [[balltre]] eller håndsteiner. Ballen var av robust [[gummi]] og veide opptil fire kilo eller mer. Størrelsen på ballen varierte veldig.

Ballspillet hadde viktige rituelle aspekter, og store kamper ble avholdt som rituelle begivenheter, ofte relatert til [[menneskeofring]]. Idretten ble også praktisert for moro skyld av barn, og kanskje også av kvinner.<ref>Hovedbeviset på at kvinner spilte ballspill er de mange kvinnelige ballspillerfigurene fra den formative perioden. I boka ''The Sport of Life and Death'', sier Michael Whittington følgende: «Det kan [derfor] se ut som om også kvinner spilte spillet – kanskje på lag bestående utelukkende av kvinner – eller deltok i en seremoni på ballspillbanen som vi ennå ikke forstår» (s. 186). I den samme boka hevder Gillett Griffin at selv om disse figurene har blitt «tolka av noen som kvinner, er spørsmålet om kvinnelige ballspillere i det gamle mesoamerikanske samfunnet, og rollen deres i spillet, fremdeles omstridt» (s. 158).</ref>

== Opprinnelse ==
[[Fil:Tidlige mesoamerikanske ballspillsteder.svg|right|thumb|Kart over steder hvor man har funnet tidlige ballspillbaner, baller eller figurer]]
Man veit ikke nøyaktig når og hvor det mesoamerikanske ballspillet oppsto, men det er sannsynlig at det skjedde før 1400 f.Kr. i de lavtliggende tropiske områdene hvor [[Castilla elastica|gummitreet]] vokser.<ref>Det er brei enighet om at spillet oppsto i de tropiske lavlanda, sannsynligvis ved golfkysten eller stillehavskysten: se f.eks. Shelton, ss. 109-110.</ref>

Et av spillets mulige opprinnelsessteder er lavlandet i [[Stillehavet|stillehavsregionen]] [[Soconusco]].<ref>Se Taladoire (2001) ss. 197-108.</ref> Her, i [[Paso de la Amada]], har arkeologer funnet en ballspillbane fra rundt 1400 f.Kr, og det er den eldste man så langt kjenner.<ref>Se Hill, Blake og Clark (1998); Schuster (1998).</ref>

Et annet mulig opprinnelsessted er [[det olmekiske kjerneområdet]], på [[Tehuantepeceidet]] langs [[Mexicogolfen|Golfkysten]].<ref>Miller og Taube (1993), s. 42</ref> Aztekerne omtalte folket som bodde i dette området som ''olmeca'' («gummifolket»), siden regionen var sterkt forbundet med [[lateks]]produksjon.<ref>Disse Golfkystinnbyggerne, [[olmeca-xicalanca]]ene, må ikke forveksles med [[Olmekere|olmekerne]], navnet som ble gitt av arkeologer på 1900-tallet til den innflytelsesrike sivilisasjonen som hadde dominert regionen tre tusen år tidligere.</ref> De eldste kjente gummiballene stammer fra ofringsmyra i [[El Manatí]], et tidlig [[olmekere|olmekisk]]-relatert sted i [[Río Coatzacoalcos]]' nedslagsfelt. Innbyggere i området, og seinere arkeologer, har funnet et dusin baller med diametere fra 10 til 22&nbsp;cm i ferskvannskilden der. Fem av disse ballene er datert til den tidligst kjente bosettingsperioden, omtrent 1700–1600 f.Kr.<ref>Ortiz og Rodríguez (1999), ss. 228-232.</ref>

Disse gummiballene ble funnet sammen med andre nedgravde offergaver, noe som tilsier at ballspillet allerede på dette tidspunktet hadde religiøse og rituelle konnotasjoner.<ref>Diehl, s. 27. Se også Uriarte, s. 41</ref> Et «[[Åk|steinåk]]» av den typen som ofte forbindes med mesoamerikanske ballspillbaner, skal også ha blitt funnet av lokale innbyggere på stedet. Dette er en ytterligere indikasjon på at gummiballene stammer fra ballspillet og ikke bare var del av en annen type offergave.<ref>Ortiz og Rodríguez (1999, s. 249); se også Ortiz, Rodríguez og Delgado (1992).</ref>

På det olmekiske utgravningsstedet [[San Lorenzo Tenochtitlán]], som befinner seg like i nærheten, har man også funnet en rekke [[figurin]]er av ballspillere som kan dateres så langt tilbake som til 1250–1150 f.Kr. I tillegg har man funnet en rudimentær ballspillbane datert til en seinere periode, rundt 600–400 f.Kr.<ref>Diehl, s. 32, selv om ikke alle er enige at det som er funnet i San Lorenzo er en ballspillbane.</ref>

Fra de tropiske lavlanda spredte spillet seg antakeligvis til det sentrale Mexico. Fra rundt år 1000 f.Kr. eller tidligere ble ballspillerfiguriner lagt i graver i [[Tlatilco]], og lignende figuriner fra samme periode har blitt funnet i det nærliggende [[Tlapacoya]].<ref>Bradley og Joralemon</ref> Det var også rundt denne perioden at de såkalte [[Xochipala]]-figurene ble produsert i [[Guerrero]]. Selv om det ikke har blitt funnet like gamle ballspillbaner i Tlatilco eller Tlapacoya, kan det likevel hende at spillet ble praktisert i disse områdene, på baner som har forsvunnet med åra.<ref>Ekholm, s. 242.</ref>

Det er beviser fra år 300 f.Kr. på at det på dette tidspunktet ble spilt ballspill over store deler av Mesoamerika, deriblant ballspillbaner i den sentrale Chiapasdalen (de nest eldste banene som er funnet, etter Paso de la Amada)<ref>Finca Acapulco, San Mateo og El Vergel, langs Grijalva, har baner som er datert til mellom 900 og 550 f.Kr. (Agrinier, s. 175).</ref> og i [[Oaxacadalen]], og keramikktablåer i det vestlige Mexico.

Det er funnet baner så langt sør som [[Nicaragua]], og muligens så langt nord som [[Arizona]] i [[Amerikas forente stater|USA]].<ref>Bevisene for ballspillbaner hos [[hohokam]] er ikke akseptert av alle forskere, og selv de som støtter teorien, innrømmer at banene er merkbart forskjellige fra de i Mesoamerika; de er ovale, med en konkav (ikke flat) overflate. Se Wilcox (1991).</ref>

== Spillet ==
[[Fil:Ulama 37 (Aguilar).jpg|thumb|En moderne [[ulama]]spiller i [[Sinaloa]]. Påkledninga ligner den som de aztekiske spillerne brukte. {{Byline|Manuel Aguilar-Moreno / CSULA Ulama Project}}|300x300pk]]
Som man kan forvente av et spill som har blitt praktisert over en så lang periode av så mange kulturer, har detaljene variert over tid og fra sted til sted, så det mesoamerikanske ballspillet kan kanskje helst ses på som en familie av beslekta idretter. Det kalles ''juego de pelota'' på [[spansk]], ''pitz'' på [[klassisk maya]] og ''ullamaliztli'' på [[klassisk nahuatl]].

Hoftevarianten er generelt sett den som vanligvis regnes som det ekte mesoamerikanske ballspillet,<ref>Orr, s. 749.</ref> og forskerne tror at denne varianten var den opprinnelige, og kanskje den eneste, som ble spilt på de oppmurte ballspillbanene.<ref>Cohodas.</ref> Det er sterke arkeologiske beviser på varianter av spillet hvor ballen ble slått med trestokker (for eksempel en mural i Teotihuacán som viser et spill som minner om [[landhockey]]), rekkerter, balltrær, håndsteiner og underarmene, kanskje av og til også en kombinasjon av disse. De ulike spilltypene hadde sine egne ballstørrelser, utstyr, baner og regler.

Kampene ble spilt både mellom to enkeltpersoner og mellom to lag med flere spillere.<ref>Den aztekiske krøniken [[Toribio de Benavente Motolinia|Motolinia]] fra 1600-tallet sier at kampene ble spilt av tomanslag mot tomannslag, tremannslag mot tremannslag, og også tomannslag mot tremannslag (fra Shelton, s. 107).</ref> Noen kamper ble spilt på midlertidige baner for moro skyld, mens andre var formelle forestillinger på store steinbaner og førte til menneskeofring.

Selv uten menneskeofring kunne spillet være brutalt, og det var ofte alvorlige skader forårsaka av den harde og tunge ballen. Dagens hofte-[[ulama]]spillere har «kroniske [[hematom]]er»,<ref>{{Kilde www |url=http://www.calstatela.edu/academic/anthro/jbrady/ulama/photo3ab.htm |tittel=Cal State L.A. |besøksdato=2009-12-26 |arkiv-dato=2008-03-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080319010915/http://www.calstatela.edu/academic/anthro/jbrady/ulama/photo3ab.htm |url-status=yes }}</ref> mens den spanske krønikeren [[Diego Durán]] skrev for nesten 500 år siden at noen hematomer var så alvorlige at de måtte stikkes opp. Han fortalte også at noen spillere ble drept når ballen «traff dem i munnen eller magen eller tarmene».<ref>Blanchard, s. 107, siterer Durán (1971), ss. 315-316.</ref>

=== Regler ===
Man veit lite om reglene i de forskjellige variantene av ballspillet. I ulama minner reglene om volleyball uten nett,<ref>Noble, s. 65.</ref> hvor hvert lag holder seg på hver sin banehalvdel. I den vanligste varianten av ulama slås ballen fram og tilbake med hoftene helt til et av laga mislykkes i å slå den tilbake eller den slås ut av banen.

I [[Mesoamerikansk kronologi|den postklassiske perioden]] begynte mayaene å plassere vertikale steinringer på hver side av banen ved midtstreken, og ballen skulle slås gjennom en av dem for å skåre. Denne måten å spille på ble overtatt av de seinere [[Toltekere|toltekiske]] og [[Aztekere|aztekiske]] kulturene.

I det aztekiske ballspillet som spanjolene var vitne til på 1500-tallet, mista laget poeng når man lot ballen sprette mer enn to ganger før man sendte den tilbake til det andre laget, når man lot ballen gå ut av banen eller når man prøvde å sende den gjennom en av steinringene uten å lykkes.<ref>Day, s. 66, som siterer Diego Durán og Bernardino de Sahagún.</ref> Ifølge 1500-tallskrønikeren [[Motolinía]], fikk man poeng hvis ballen traff endeveggen på den motsatte sida av banen, mens den endelige seieren gikk til det laget som fikk ballen gjennom en ring.<ref>Shelton, s. 107-108, som siterer Motolinia.</ref> Det var imidlertid sjelden man klarte å få ballen gjennom en ring – ringene i Chichen Itza, for eksempel, befant seg seks meter over bakken – og de fleste kampene ble vunnet på poeng.<ref>Smith, s. 232.</ref>

=== Påkledning og utstyr ===

Påkledinga, hodeplagga og hanskene, alt som ikke var av stein, har for lengst forsvunnet, og forskerne må basere seg på kunstverk – malerier og tegninger, steinrelieffer og figuriner – for å vite hvordan de førkolumbiske ballspillerne var kledd og hvilket utstyr de brukte. Påkledninga og utstyret varierte betraktelig både i type og størrelse. For eksempel kan man se hatter og masker på flere relieffer i [[Dainzú]], mens muraler i Teotihuacán viser menn som spiller med kjepper og skjørt.<ref>Taladoire (2003).</ref>

Den grunnleggende påkledninga i hoftespillet besto i et hofteklede, av og til supplert med hoftebeskyttere av lær. Hoftekleder er funnet på de eldste ballspillerfigurinene fra Tlatico, Tlapacoya og olmekerkulturen, og kan ses på en tegning av [[Christoph Weiditz]] fra 1528. De brukes også sammen med hoftebeskyttere av dagens ulamaspillere.

I mange kulturer hadde spillerne ytterligere beskyttelse i form av en tjukk hofteholder, sannsynligvis lagd av fiber eller tre, dekka av stoff eller lær. På grunn av materialene de var lagd av, har ingen av disse hofteholderne blitt bevart, men man har funnet et «åk» av stein. Det har feilaktig blitt kalt dette av tidlige arkeologer på grunn av likheten med et [[åk]]; steinåket var sannsynligvis for tungt til å kunne brukes under spillet, og ble antakelig bare brukt før og etter kampene i rituelle handlinger.<ref>Scott, s. 54.</ref> I tillegg til å gi en viss beskyttelse mot ballen, kan hofteholderen og åket også ha hjulpet til å slå ballen med større styrke enn bare med hofta. I tillegg hadde noen spillere brystbeskyttere som kaltes ''palmas'', som ble satt inn i åket og sto opp foran brystet.

Man kan også se knebeskyttere hos spillere fra mange områder og tidsepoker, og de blir også brukt av underarms-ulamaspillere i dag. En type strømpebånd kan også ses ofte. Det ble båret rett under kneet eller rundt ankelen, men det er ikke kjent hvilken funksjon det hadde. På det antatte ballspillerrelieffet fra Dainzú fra rundt 500 f.Kr., samt på de aztekiske spillerne som ble tegna av Weiditz 2000 år seinere, kan man se hansker.<ref>Dainzú-hanskene drøftes i Taladoire (2003). Se også Blanchard, s. 107.</ref> Hjelmer og forseggjorte hodeplagg (sannsynligvis bare brukt i rituelle sammenhenger) er også vanlige i framstillinger av ballspillere. Hodeplagg er særlig framtredende på mayiske malte vaser og på figuriner fra [[Jainaøya]]. Mange ballspillere fra [[Mesoamerikansk kronologi|den klassiske perioden]] (200–900 e.Kr.) har knebeskytter på høyre kne og ikke på det venstre, og har den høyre underarmen innsurra.

== Ballen ==
[[Fil:Xiuhtecuhtli, Codex Borgia, 14, w rubber balls offering.jpg|right|thumb|I denne detaljen fra Codex Borgia, fra slutten av 1400-tallet, bærer den aztekiske guden Xiuhtecuhtli en gummiball til et tempel. På ballen står det en [[quetzal]]fjær, som var en del av offergava.]]
Man er ikke sikre på størrelsen og vekta til ballene som ble brukt i ballspillet. Det er funnet flere dusin baller, men disse ble opprinnelig brukt som offergaver, og det fins ikke beviser for at de noen gang ble brukt til å spille med. Noen av disse offerballene ble lagd kun for å brukes som offergaver.<ref>Filloy Nadal, s. 22.</ref>

Ved å basere seg på ballene som brukes i moderne ballspill, de gamle gummiballene og andre arkeologiske funn, tror de fleste forskere at hofteballene var omtrent 20&nbsp;cm i diameter, omtrent som en volleyball, og veide mellom tre og fire kilo, rundt 15 ganger mer enn en luftfylt volleyball.<ref>Schwartz sier at ballen som brukes av dagens spillere veier 8 lbs.</ref> Ballen som ble brukt i hånd- og kjepp-variantene av mesoamerikansk ballspill var antakelig litt større og tyngre enn en moderne basketball.<ref>Filloy Nadal, s. 30; Leyenaar (2001), s. 125-126.</ref>

Noen mayaillustrasjoner viser baller på én meter eller mer i diameter. Det er akademisk konsensus om at disse illustrasjonene er overdrevne eller symbolske, akkurat som hodeplagga til de portretterte spillerne.<ref>Coe et al., s. 109; Cohodas, s. 259.</ref>

== Banen ==
Ballspillet ble som oftest spilt på store, oppmurte baner. Formen på banene endra seg bemerkelsesverdig lite i løpet av 2700 år. Det er identifisert over 1300 mesoamerikanske ballspillbaner, over 60&nbsp;% av dem de siste 20 åra.<ref>Taladoire (2001), s. 98. Merk at litt over 200 ballspillbaner identifisert i det sørvestlige USA ikke er regnet med i denne totalen, siden de befinner seg utafor Mesoamerika og det er uklart hvorvidt de ble brukt til ballspilling.</ref> Selv om det er enorm variasjon i størrelsen, har alle banene samme form: et langt, smalt spilleområde med sidevegger med horisontale og skrå (eller mer sjeldent, vertikale) overflater. Veggene ble ofte dekorert og malt i friske farger. De eldste banene hadde spilleområder med åpne ender, mens yngre baner hadde lukkede ender, noe som gir dem en [[Fil:I, heavily serifed.png|10px|I]]-form når de ses ovenfra.

[[Fil:Ballspillbaner tverrsnitt.svg|thumb|left|300px|Tverrsnitt av noen av de mest typiske ballspillbanene]]
Selv om forholdet mellom lengde og bredde holdt seg ganske konstant på 4:1,<ref>Quirarte, s. 209-210.</ref> var det svært stor variasjon i størrelsen på banene. Spilleområdet på Den store ballspillbanen i Chichen Itza, som er Mesoamerikas definitivt største, er 96,5 meter langt og 30 meter bredt, mens Den seremonielle banen i [[Tikal]] bare er 16 ganger 5 meter.<ref>Taladoire (2001), s. 100. Merk at Taladoire gir måla til spilleområdet, mens andre inkluderer benkene og tribunene (se f.eks. Quirarte, ss. 205-208). Interessant nok tror man at ingen av de to nevnte banene ble brukt til å spille på (Scarborough, s. 137).</ref>

Over hele Mesoamerika ble ballspillbaner bygd og brukt i mange generasjoner. Selv om man har funnet ballspillbaner i de fleste av de største ruinområdene, er de ikke jevnt fordelt verken tidsmessig eller geografisk. For eksempel har den seinklassiske byen [[El Tajín]], den største byen i den ballspillgale kulturen [[klassisk Veracruz]], minst 18 baner, mens [[Cantona]], en nærliggende by fra samme tid, har aller flest med 24.<ref>Day, s. 75.</ref> I nordlige [[Chiapas]]<ref>Taladoire og Colsenet.</ref> og det nordlige mayiske lavlandet<ref>Kurjack, Maldonado C., Robertson.</ref>, på sin side, er det relativt få, og enkelte store byer, blant annet [[Teotihuacán]], [[Bonampak]] og [[Tortuguero (Tabasco)|Tortuguero]], har ikke en eneste ballspillbane, selv om det er funnet illustrasjoner av ballspillet der.<ref>Taladoire (2001), s. 99.</ref>

[[Fil:Xochicalco ballcourt 2.jpg|right|thumb|En av de tre ballspillbanene i [[Xochicalco]]]]
Steder med godt bevarte ballbaner er blant annet [[Tikal]], [[Yaxha]], [[Copán]], [[Iximche]], [[Monte Albán]], [[Uxmal]], [[Mixco Viejo]], [[Zaculeu]] og [[Xochicalco]].

Ballspillbanene var offentlige rom, og i tillegg til selve ballspillet ble de brukt til en rekke ulike kulturelle arrangementer og rituelle aktiviteter, slik som musikkforestillinger og festivaler. Avbildninger viser ofte musikere som spiller under ballspillkamper, og [[votivgave]]r som ble begravd på hovedbanen i [[Tenochtitlan]] omfatter miniatyrfløyter, [[okarina]]er og trommer. En førkolumbisk keramikkbit fra vestlige Mexico viser noe som ser ut som en brytekamp på en ballbane.<ref>Day, s. 69.</ref>

== Kulturelle aspekter ==
=== Krigføring ===
Ballspillet var et ritual som var en svært viktig del av de mesoamerikanske kulturene, og hadde andre formål ut over det reint idrettslige. [[Fray Juan de Torquemada]], en spansk misjonær og historiker fra 1500-tallet, forteller at den aztekiske herskeren [[Āxāyacatl]] spilte en kamp mot [[Xihuitlemoc]], [[Xochimilco]]s leder, hvor han vedda årslønna si mot flere [[chinampa]]er i Xochimilco.<ref>Taladoire (2001), s. 97</ref> [[Fernando de Alva Cortés Ixtlilxochitl|Ixtlilxochitl]], en samtidig av Torquemada, forteller at [[Topiltzin]], [[Toltekere|toltekernes]] konge, spilte mot tre motstandere, hvorav vinneren skulle bli tildelt all makta.<ref>Fortalt av Santley, et al., s. 14-15.</ref>

Disse eksemplene og flere andre er gitt av mange forskere som har kommet med overbevisende argumenter for at ballspillet fungerte som en måte å unngå eller løse konflikter på uten å gå til krig, ved å løse uoverenskomster gjennom en ballspillkamp istedenfor et slag.<ref>Se for eksempel Taladoire og Colsenet («Vi mener at ballspillet ble brukt som erstatning for og som et symbol på krig.», s. 174), Fox eller Gillespie (s. 340).</ref> Over tid utvida ballspillets rolle seg til ikke bare å omfatte ekstern mekling, men også til å bli en metode for å løse stridigheter og konflikter innad i samfunnet.<ref>Kowalewski, et al., s. 43.</ref>

Denne teorien om spillet som «grensebevarende» eller «konfliktløsende» kan også forklare en del av den irregulære distribusjonen av ballspillbaner. Det virker å være en negativ korrelasjon mellom graden av politisk sentralisering og antall ballspillbaner på et sted.<ref>Santley et al., s. 14.</ref> For eksempel [[Aztekere|Det aztekiske riket]], med en sterk, sentralisert [[stat]]smakt og få eksterne rivaler, hadde forholdsvis få baner, mens den midtklassiske byen [[Cantona]], med sine 24 ballspillbaner, hadde mange ulike kulturer under en relativt svak statsmakt.<ref>Day, s. 76, og Taladoire (2001), s. 114.</ref>

Andre forskere støtter disse argumentene ved å peke på avbildningene av krigføring som er funnet på ballspillbanene. Den sørøstlige veggen på den sørlige ballspillbanen i El Tajín viser for eksempel en ballspiller som blir kledd i en krigsuniform.<ref>Wilkerson, s. 59.</ref> Krigsfanger er også en viktig del av ikonografien på ballspillbaner. Det er for eksempel flere keramikkfigurer som viser krigsfanger som holder baller, banen i [[Tonina]] var dekorert med skulpturer av krigsfanger, og man har funnet illustrasjoner av krigsfanger inne i baller i Yaxchilan og Tikal. Den moderne varianten ulama var «inntil nylig forbundet med krigføring, og mange rester av denne assosiasjonen fins fortsatt.»<ref>[[California State University]], [http://www.calstatela.edu/academic/anthro/jbrady/ulama/photohi.htm Department of Anthropology] {{Wayback|url=http://www.calstatela.edu/academic/anthro/jbrady/ulama/photohi.htm |date=20131004222321 }}.</ref>

=== Menneskeofring ===
[[Fil:Jugador de pelota decapitado. Museo de Jalapa. México.jpg|mini|Stelen med en halshugd ballspiller fra klassisk Veracruz-byen Aparicio (700–900 e.Kr.)]]
[[Fil:Panel9SBCTajin.JPG|miniatyr|En av flere muraler fra den sørlige ballspillbanen i El Tajín, som viser ofring av en ballspiller]]
Sammenhengen mellom menneskeofring og ballspillet oppsto relativt seint, ikke tidligere enn den klassiske perioden.<ref>Se f.eks. Kubler, s. 147 eller Miller.</ref> Denne forbindelsen var særlig sterk i [[klassisk Veracruz]]-kulturen og mayakulturene, hvor de mest eksplisitte illustrasjonene av menneskeofring kan ses på veggene til ballspillbanene, for eksempel i El Tajín (850–1100 e.Kr.)<ref>María Uriarte, s. 46</ref> og Chichen Itza (900–1200 e.Kr.), eller den kjente stelen med en halshugd ballspiller fra klassisk Veracruz-byen Aparicio (700–900 e.Kr.). Det postklassiske religiøse og historiske mayadokumentet [[Popol Vuh]] relaterer også menneskeofring til ballspillet.

Fanger ble ofte avbilda i mayisk kunst, og man antar at disse ble ofra etter at de hadde tapt en arrangert rituell ballspillkamp.<ref>Se blant annet Schele og Miller, som sier at «det ville ikke vært overraskende hvis kampen var fiksa», s. 249.</ref> Mange illustrasjoner på banene i El Tajín og Chichen Itza viser ofring av ballspillere, muligens kapteinene til de tapende laga.<ref>Cohodas, s. 255, eller Gillespie, s. 321.</ref> Halshugging er spesielt forbundet med ballspillet; avkuttede hoder og hodeskaller er ofte avbilda i ballspillkunst fra den seine klassiske perioden og forekommer mange ganger i Popol Vuh. Det har også blitt spekulert i om de ble brukt som baller.<ref>Schele og Miller, som hevder at «[ofrede personers] avkuttede hoder av og til ble brukt til å spille med», s. 243.</ref>

=== Symbolisme ===
I El Tajín ofra man ballspillere for å forsikre seg om at det ikke skulle bli slutt på [[pulque]], en alkoholholdig drikk framstilt av [[Amerika-agave|agave]]. Fruktbarhet var et viktig tema i ballspillet helt fra begynnelsen av; ballspillerfiguriner fra den formative perioden, som ofte kunne være kvinner, har ofte [[mais]]symboler.<ref>Se Bradley, som har funnet ut at en heva, rund prikk, et U-forma symbol med en prikk i midten eller hevede U- eller V-formede områder representerer mais.</ref>

Solas bevegelse er forbundet med fruktbarhet, og man tror den sprettende ballen representerte sola, og ofringa av en ballspiller døden til sola, som deretter ville bli gjenfødt.<ref>Analogien med ballen som en representasjon for sola er vanlig i litteratur om ballspillet. Se blant annet Gillespie eller Blanchard. Noen forskere mener at ballen ikke representerer sola, men månen.</ref> I sin inherente dualitet representerer ballspillkampene en kamp mellom dag og natt,<ref>Cohadas, s. 255.</ref> og/eller en kamp mellom livet og underverdenen.<ref>Taladoire og Closenet, s. 173.</ref> Målringene av stein sies å symbolisere soloppgang og solnedgang, eller [[jevndøgn]].

Ved å spille ball deltok man i å vedlikeholde universets kosmiske orden og den rituelle gjenskapelsen av livet. Det var et spill som reflekterte livet ved at det inneholdt både hell, ferdigheter og juks. Laginnsatsen fikk individene til å samhandle og dele en felles kultur, og framheva menneskenes plass i universet.

== Ballspillet i de mesoamerikanske sivilisasjonene ==
=== Mayaene ===
[[Fil:GreatBallCourt-interior.jpg|right|thumb|Den store ballspillbanen i [[Chichen Itza]] {{Byline|Brian Snelson}}]]
Man har dechiffrert flere ord i [[klassisk maya]] som har med ballspillet å gjøre: Selve spillet ble kalt ''pitz'', og orda for ball og ballspiller (''pitziil'') er avleda fra denne rota.<ref>Zender.</ref>

Den mayiske tvillingmyten som fortelles i [[Popol Vuh]], understreker hvor viktig spillet var for mayaene som noe mer enn bare en idrett. Historien begynner med at [[De mayiske heltetvillingene|heltetvillingenes]] far, [[Hun Hunahpu]], og onkel, Vucub Hunahpu, spiller ball i nærheten av underverdenen, [[Xibalba]].<ref>Dette utdraget fra ''Popol Vuh'' kan finnes i Christensons oversettelse, eller i hvilket som helst annet verk om ''Popol Vuh''.</ref> Herrene av underverdenen irriterer seg over bråket fra ballspillinga, og Xibalbas øverste herrer, En Død og Sju Død, sender ut ugler for å lure de to til å dra til Xibalbas ballspillbane, som ligger i den vestlige enden av underverdenen. Brødrene sovner og blir fanga og ofra av Xibalbas herrer, og blir deretter brent på ballspillbanen. Hun Hunahpu blir halshugd, og hodet hans blir hengt i et frukttre, som bærer de første [[kalebass]]ene. Hun Hunahpus hode spytter i hendene til ei gudinne som går forbi, og hun blir gravid med heltetvillingene Hunahpu og Xbalanque.

Heltetvillingene finner etter hvert ballspillutstyret i farens hus og begynner å spille, igjen til Xibalbas herrers irritasjon, som inviterer dem til å spille i underverdenen. Hunahpu blir halshugd av flaggermus, men broren hans bruker en [[Squash (frukt)|skvåsj]] som erstatning for Hunahpus hode, som nå brukes som ball av Xibabas herrer, helt til han får tatt det tilbake og plassert det tilbake på Hunahpus skuldre. Tvillingene spiller deretter mot Xibalbas herrer og vinner. De lykkes imidlertid ikke i å gjenopplive faren sin, og begraver ham på Xibalbas ballspillbane.

Tvillingmyten er en viktig motivasjon for å tolke ballspillet fra et mytologisk perspektiv. Den relaterer ballspillet til døden: banen ble et overgangssted, et stadium mellom liv og død. Langs midtlinja til baner fra den klassiske perioden avbilda man mytiske scener relatert til ballspillet, ofte omslutta av en [[firblading]] som symboliserte åpninga til en portal til en annen verden. Heltetvillingene selv er imidlertid vanligvis ikke representert i disse scenene, med bildet av [[Vucub Caquix]] som holder Hunahpuas avskårede arm, på banen i Copán, som et viktig unntak.

=== Teotihuacán ===
[[Fil:Tepantitla mural, Ballplayer B Cropped.jpg|right|thumb|Ballspiller fra muralene i Tepantitla {{Byline|Daquella Manera}}]]
Man har ennå ikke identifisert noen ballspillbane i [[Teotihuacán]], noe som gjør det til den klart største byen fra den klassiske perioden uten bane. Ballspillet ser ut til å ha vært nærmest ikke-eksisterende ikke bare i Teotihuacán, men også i områder som [[Matacapan]] og [[Tikal]], som var under teotihuacansk innflytelse.<ref>Taladoire (2001), s. 109, som sier at Matacapan og Tikal bygde ballspillbaner, men bare etter Teotihuacáns fall.</ref>

Til tross for mangelen på bane var ikke ballspillet ukjent i Teotihuacán. Muralene i [[Tepantitla]]-komplekset viser en rekke mindre scener som synes å portrettere flere typer ballspill, blant annet en kamp med to spillere på en oppmurt bane med åpne ender, spillere med kjepper på en åpen bane bane med steinmonumenter som endemarkører, og separate avbildninger av spillere.<ref>Taladoire (2001), s. 112.</ref>

Det spekuleres i om spillet med kjepper utkonkurrerte hofte-ballspillet i Teotihuacán og Teotihuacán-influerte byer, og at hoftespillet tok tilbake posisjonen som den viktigste idretten i disse områdene først etter Teotihuacáns fall.<ref>Taladoire (2001), s. 113.</ref>

=== Aztekerne ===
Den [[Aztekere|aztekiske]] varianten av ballspillet kalles ''ullamaliztli''.<ref>Ordet for spillet på nahuatl, ''ōllamaliztli'' {{IPA|[oːllamaˈlistɬi]}}) ble ofte stava ''ullamaliztli'' – ortografien med «u» er en gal transkripsjon som kommer av at vokalkvaliteten til /ō/ på nahuatl høres litt ut som spansk /u/.</ref> Ordet er avleda fra verbet ''ōllama'' («å spille ball»), som på sin side kommer fra substantivet ''ōlli'' («gummi»). Selve ballen ble kalt ''ōllamaloni'', og banen ble kalt ''tlachtli''.<ref>Interessant nok kommer navnet på dagens by [[Taxco]] i delstaten [[Guerrero]] fra nahuatl-ordet ''tlachco'', som betyr «på ballspillbanen».</ref> I aztekernes hovedstad [[Tenochtitlan]] ble den største banen kalt ''Teotlachco'' («På den hellige ballspillbanen»); her var det flere viktige ritualer som fant sted under festivalene i måneden panquetzaliztli, blant annet en ofring av fire krigsfanger til ære for [[Huitzilopochtli]] og budbringeren hans [[Payna]].

For aztekerne hadde det religiøs betydning å spille ballspillet, men mens mayaene så på spillet som en kamp mellom underverdenens herrer og de jordiske motstanderne deres, så aztekerne på det som en kamp mellom nattkreftene leda av månen og stjernene representert av gudinna [[Coyolxauhqui]] og sønnene hennes, de 400 [[Huitznahuah]], på den ene sida, og sola, personifisert ved [[Huitzilopochtli]], på den andre sida.<ref>De La Garza og Izquierdo (1980), s. 315.</ref> I tillegg til å ha en viktig rituell og mytisk betydning, var ballspillet også en idrett og et tidsfordriv som ble praktisert for moro skyld, selv om det aztekiske spillet hovedsakelig var et privilegium for de mest velstående.<ref>Wilkerson, s. 45 og andre, men dette er på ingen måte et universelt syn: Santley et al. sier at «spillet ble spilt av nesten alle mannlige ungdommer og voksne, både adelige og vanlige borgere.» (s. 9).</ref>
[[Fil:Weiditz Trachtenbuch 010-011.jpg|miniatyr|Aztekiske ullamaliztlispillere som opptrer for kong Karl V i Spania, tegna av Christoph Weiditz i 1528]]
Unge aztekere lærte å spille ballspill på [[calmecac]]-skolen, og de beste kunne bli så kjente at de kunne spille profesjonelt. Det ble arrangert kamper i forskjellige bydeler og markeder, og det ble ofte gambla med store summer. [[Diego Durán]], en tidlig spansk krøniker, sier at «disse stakkarslige menneskene [...] solgte barna sine for å vedde og brukte til og med seg selv som innsats og ble slaver».<ref>Durán siteres i Smith (2003), s. 233. Motolinia, en annen spansk krøniker, nevnte også den voldsomme gamblinga som fulgte kampene (Motolinia, s. 320).</ref>

Siden gummitreet ''[[Castilla elastica]]'' ikke fantes på det aztekiske høylandet, mottok aztekerne vanligvis baller og gummi som tributt fra lavtliggende områder hvor treet vokste. [[Codex Mendocino]] forteller at det ble importert 16&nbsp;000 rågummiklumper til Tenochtitlan fra de sørlige provinsene hvert halvår, men ikke alt ble brukt til å produsere baller.

I 1528, like etter den spanske erobringa, sendte [[Hernán Cortés]] en gruppe aztekiske ballspillere til [[Spania]] for å opptre for [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]], hvor de ble tegna av tyskeren Christoph Weiditz.<ref>De La Garza og Izquierdo (1980), s. 325.</ref> Ved sida av fascinasjonen for sine eksotiske gjester ble europeerne forbløffa over de sprettende gummiballene.

=== Karibia ===
Ballspillet [[batey]] som spilles på mange [[Karibien|karibiske]] øyer, blant annet [[Cuba]] og [[Puerto Rico]], kan være en moderne variant av det mesoamerikanske ballspillet, og er kanskje nedarva fra mayaene.<ref>Alegria.</ref>

== Referanser ==
[[Fil:05.Copán (38).JPG|right|thumb|Ballspillbanen i [[Copán]] {{Byline|José Porras}}]]
[[Fil:Pelotaspieler 1.jpg|right|thumb|Markørstein fra ballspillbanen i Chincultic som viser en spiller i aksjon {{Byline|	

Wolfgang Sauber}}]]
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite journal|author=Alegría, Ricardo E. |year=1951 |title=The Ball Game Played by the Aborigines of the Antilles|url=https://archive.org/details/sim_american-antiquity_1951-04_16_4/page/348 |journal=American Antiquity|location=Menasha, WI |publisher=Society for American Archaeology|volume=16|issue=4 |pages=348–352 |doi=10.2307/276984 |oclc=27201871}} 
* {{Cite book| author=Berdan, Frances F. |year=2005 |title=The Aztecs of Central Mexico: An Imperial Society'' | url=https://archive.org/details/isbn_2900534627286 |series=Case Studies in Cultural Anthropology |edition=2nd |publisher=Thomson Wadsworth |location=Belmont CA |isbn=0-534-62728-5 |oclc=55880584}}
* {{Cite book| author=Blanchard, Kendall |year=2005 |title=The Anthropology of Sport|publisher=Bergin & Garvey|edition=Revised|isbn=0897893298}}
* {{Cite book|author=Bradley, Douglas E. |year=1997 |title=Life, Death and Duality: A Handbook of the Rev. Edmund P. Joyce, C.S.C. Collection of Ritual Ballgame Sculpture |series=Snite Museum of Art Bulletin, Vol. 1 |location=Notre Dame, IN|publisher=University of Notre Dame |oclc=39750624}}
* {{Cite book|author=Bradley, Douglas E. |coauthors=og Peter David Joralemon |year=1993 |title=The Lords of Life: The Iconography of Power and Fertility in Preclassic Mesoamerica |edition=utstillingskatalog, 2. februar – 5. april 1992 |location=Notre Dame, IN|publisher=Snite Museum of Art, University of Notre Dame |oclc=29839104}}
* California State University, Los Angeles, Department of Anthropology, [http://www.calstatela.edu/academic/anthro/jbrady/ulama/proyectoulama.htm "Proyecto Ulama 2003"] {{Wayback|url=http://www.calstatela.edu/academic/anthro/jbrady/ulama/proyectoulama.htm |date=20131005154551 }}, besøkt 1. januar 2010.
* {{Cite book|author=Carrasco, David |coauthors=og Scott Sessions |year=1998 |title=Daily Life of the Aztecs: People of the Sun and Earth |url=https://archive.org/details/dailylifeofaztec00carr |series=The Greenwood Press "Daily Life Through History" series {{ISSN|1080-4749}} |publisher=Greenwood Press |location=Westport CT |isbn=0-313-29558-1 |oclc=37552549}}
* {{Cite book|author=Christenson, Allen J. |year=2007 |title=Popol Vuh: The Sacred Book of the Maya: The Great Classic of Central American Spirituality|publisher=University of Oklahoma Press |isbn=978-0806138398}}
* {{Cite book|author=Coe, Michael D. | coauthors=Dean Snow og Elizabeth P. Benson |year=1986 |title=Atlas of Ancient America |url=https://archive.org/details/atlasofancientam00coem |location=New York|publisher=Facts on File  |isbn=0-8160-1199-0 |oclc=11518017}} 
* {{Cite book|author=Colas, Pierre | coauthors=og Alexander Voss |year=2006 |chapter=A Game of Life and Death - The Maya Ball Game |pages=[https://archive.org/details/mayadivinekingso0000unse/page/186 186]–191 |editor=Nikolai Grube (red.) |others=Eva Eggebrecht og Matthias Seidel (ass. red.) |title=Maya: Divine Kings of the Rain Forest |url=https://archive.org/details/mayadivinekingso0000unse |location=Cologne, Germany |publisher=Könemann |isbn=3-8331-1957-8 |oclc=71165439}} 
* {{Cite book|author=Day, Jane Stevenson |year=2001 |chapter=Performing on the Court|title=The Sport of Life and Death: The Mesoamerican Ballgame |url=https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic |editor=E. Michael Whittington (red.) |edition=Published in conjunction with an exhibition of the same name organized by the Mint Museum of Art, Charlotte, NC. |location=New York |publisher=Thames & Hudson  |pages=[https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic/page/65 65]–77 |isbn=0-500-05108-9 |oclc=49029226}}
* {{Cite book|author=Diehl, Richard | year=2004 |title=The Olmecs: America's First Civilization |url=https://archive.org/details/olmecsamericasfi0000dieh |series=Ancient peoples and places series|publisher=Thames & Hudson |location=London |isbn=0-500-02119-8 |oclc=56746987}} 
* {{Cite book|author=Ekholm, Susanna M. |year=1991 |chapter=Ceramic Figurines and the Mesoamerican Ballgame |editor=Vernon Scarborough og David R. Wilcox (red.) |others=|title=The Mesoamerican Ballgame|location=Tucson|publisher=University of Arizona Press|pages=241–249|isbn=0-8165-1180-2 |oclc=22765562}} 
* {{Cite journal |author=Espinoza, Mauricio |year=2002 |title=El Corazón del Juego: El Juego de Pelota Mesoamericano como Texto Cultural en la Narrativa y el Cine Contemporáneo |url=http://www.denison.edu/collaborations/istmo/n04/proyectos/corazon.html |journal=Istmo |volume=4 |issn=1535-2315 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070524065929/http://www.denison.edu/collaborations/istmo/n04/proyectos/corazon.html |archivedate=2007-05-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070524065929/http://www.denison.edu/collaborations/istmo/n04/proyectos/corazon.html |arkivdato=2007-05-24 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://www.denison.edu/collaborations/istmo/n04/proyectos/corazon.html |date=20070524065929 }}
* {{Cite book|author=Filloy Nadal, Laura |year=2001 |chapter=Rubber and Rubber Balls in Mesoamerica |title=The Sport of Life and Death: The Mesoamerican Ballgame |url=https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic |editor=E. Michael Whittington (red.) |edition=Published in conjunction with an exhibition of the same name organized by the Mint Museum of Art, Charlotte, NC. |location=New York |publisher=Thames & Hudson |pages=[https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic/page/20 20]–31 |isbn=0-500-05108-9|oclc=49029226}}
* {{Cite journal|author=Garza Camino, Mercedes de la |coauthors=og Ana Luisa Izquierdo |year=1980 |title=El ''Ullamaliztli'' en el Siglo XVI |journal=Estudios de Cultura Náhuatl |volume=14 |pages=315–333 |issn=0071-1675}} 
* {{Cite book|author=Foster, Lynn V. |year=2002 |title=Handbook to Life in the Ancient Maya World |url=https://archive.org/details/handbooktolifein0000fost |publisher=Facts On File |series=Facts on File Library of World History |location=New York |isbn=0-816-04148-2}}
* {{Cite journal|author=Hill, Warren D. |coauthors=Michael Blake og John E. Clark |year=1998 |title=Ball court design dates back 3,400 years |journal=Nature |volume=392 |pages=878 |doi=10.1038/31837}}
* {{Cite journal|author=Hosler, Dorothy |coauthors=Sandra Burkett, og Michael Tarkanian |date=1999-06-18 |title=Prehistoric Polymers: Rubber Processing in Ancient Mesoamerica |journal=Science |volume=284 |issue=5422 |pages=1988 |doi=10.1126/science.284.5422.1988 |pmid=10373117}}
* {{Cite book|author=Kurjack, Edward B. |coauthors=Ruben Maldonado C., og Merle Greene Robertson|year=1991|chapter=Ballcourts of the Northern Maya Lowlands|editor=Vernon Scarborough og David R. Wilcox (red.) |others=|title=The Mesoamerican Ballgame|location=Tucson|publisher=University of Arizona Press|isbn=0-8165-1180-2 |oclc=22765562}}
* {{Cite book|author=Leyenaar, Ted|year=2001|chapter=The Modern Ballgames of Sinaloa: a Survival of the Aztec Ullamaliztli |pages=[https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic/page/97 97]–115|title=The Sport of Life and Death: The Mesoamerican Ballgame |url=https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic|editor=E. Michael Whittington (red.) |edition=Publisert i sammenheng med en utstilling med samme navn organisert av Mint Museum of Art i Charlotte, NC. |location=New York |publisher=Thames & Hudson |isbn=0-500-05108-9|oclc=49029226}}
* {{Cite book|author=McKillop, Heather I. |year=2004 |title=The Ancient Maya: New Perspectives |publisher=ABC-CLIO |location=Santa Barbara, CA |isbn=1-57607-697-0 |oclc=56558696}}
* {{Cite journal|author=Metropolitan Museum of Art |year=2002 |title=Recent Acquisitions, A selection 2001-2002 |journal=The Metropolitan Museum of Art Bulletin |volume=LX |issue=2 |issn=0026-1521}}
* {{Cite book|author=Miller, Mary Ellen | year=2001 |chapter=The Maya Ballgame: Rebirth in the Court of Life and Death|title=The Sport of Life and Death: The Mesoamerican Ballgame |url=https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic |edition=Publisert i sammenheng med en utstilling med samme navn organisert av Mint Museum of Art i Charlotte, NC. |location=New York |publisher=Thames & Hudson |pages=[https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic/page/20 20]–31 |isbn=0-500-05108-9|oclc=49029226}}
* {{Cite book|author=Miller, Mary Ellen | coauthors=og Simon Martin |year=2004 |title=Courtly Art of the Ancient Maya |url=https://archive.org/details/courtlyartofanci00mill |location=London |publisher=Thames & Hudson |isbn=0-500-05129-1 |oclc=54799516}} 
* {{Cite book|author=Miller, Mary Ellen | coauthors=og Karl Taube |year=1993 |title=The Gods and Symbols of Ancient Mexico and the Maya: An Illustrated Dictionary of Mesoamerican Religion |url=https://archive.org/details/godssymbolsofanc0000mill |publisher=Thames & Hudson |location=London |isbn=0-500-05068-6 |oclc=27667317}} 
* {{Cite book|author=Motolinia, Toribio de Benavente | year=1903 |title=Memoriales|url=https://archive.org/details/memorialesdefra01sngoog |location=Paris}}  
* {{Cite book|author=Noble, John |year=2006 |title=Mexico|url=https://archive.org/details/mexico2006nobl |publisher=Lonely Planet|location=|isbn=1740597443}}  
* {{Cite book|author=Orr, Heather |year=2005 |chapter=Ballgames: The Mesoamerican Ballgame |title=Encyclopedia of Religion |editor=Lindsay Jones (red.) |publisher=Macmillan Reference, Vol. 2|location=Detroit|pages=749–752 }}
* {{Cite book |author=Ortíz C., Ponciano |coauthors=og María del Carmen Rodríguez |year=1999 |chapter=Olmec Ritual Behavior at El Manatí: A Sacred Space |chapterurl=http://www.doaks.org/Social/social09.pdf |format=[[Portable Document Format|PDF]] online reproduction |edition=Dumbarton Oaks etexts |title=Social Patterns in Pre-Classic Mesoamerica: a symposium at Dumbarton Oaks, 9 and 10 October 1993 |editor=David C. Grove og Rosemary A. Joyce (red.) |publisher=Dumbarton Oaks Research Library and Collection |location=Washington, DC |pages=225–254 |isbn=0-88402-252-8 |oclc=39229716 |accessdate=2007-06-08 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070221182955/http://www.doaks.org/Social/social09.pdf |archivedate=21. februar 2007 }} 
* {{Cite book|author=Ortíz C., Ponciano |coauthors=María del Carmen Rodríguez og Alfredo Delgado |year=1992 |chapter=Las ofrendas de El Manatí y su posible asociación con el juego de pelota: un yugo a destiempo |title=El juego de pelota en Mesoamérica: raíces y supervivencia |editor=María Teresa Uriarte (red.) |publisher=SigloXXI Editores og Casa de Cultura, Gobierno del Estado de Sinaloa |location=México D.F. |pages=55–67|isbn=968-23-1837-8}} 
* {{Cite book|author=Quirarte, Jacinto |year=1977 |chapter=The Ballcourt in Mesoamerica: Its Architectural Development|title=Pre-Columbian Art History|url=https://archive.org/details/precolumbianarth0000unse_m3z0 |editor=Alan Cordy-Collins og Jean Stern (red.) |publisher=Peek Publications|location=Palo Alto, California|pages=[https://archive.org/details/precolumbianarth0000unse_m3z0/page/191 191]–212|isbn=0-917962-41-9}}
* {{Cite book|author=Santley, Robert M., Berman, Michael J. og Alexander, Rami T.|year=1991|chapter=The Politicization of the Mesoamerican Ballgame and Its Implications for the Interpretation of the Distribtion of Ballcourts in Central Mexico|editor=Vernon Scarborough og David R. Wilcox (red.) |others=|title=The Mesoamerican Ballgame|location=Tucson|publisher=University of Arizona Press|isbn=0-8165-1180-2 |oclc=22765562}}
* {{Cite book|author=Schele, Linda; Miller, Mary Ellen | year=1986 | title= The Blood of Kings: Dynasty and Ritual in Maya Art|publisher=Kimball Art Museum|location= Fort Worth, Texas}}
* {{Cite journal|author=Schuster, Angela M.H. |year=1998 |month=juli/august |title=Newsbriefs: Mesoamerica's Oldest Ballcourt |url=http://www.archaeology.org/9807/newsbriefs/ballcourt.html |journal=Archaeology |volume=41 |issue=4 |issn=0003-8113 |accessdate=2007-06-08}}
* {{Cite news|author=Schwartz, Jeremy |title=Indigenous groups keep ancient sports alive in Mexico |url=http://www.statesman.com/news/content/news/stories/world/12/19/1219mexoldsports.html |publisher=Austin American-Statesman |accessdate=1. januar 2010 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Cite book|author=Scott, John F |year=2001 |chapter=Dressed to Kill: Stone Regalia of the Mesoamerican Ballgame|title=The Sport of Life and Death: The Mesoamerican Ballgame |url=https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic |edition=Published in conjunction with an exhibition of the same name organized by the Mint Museum of Art, Charlotte, NC. |location=New York |publisher=Thames & Hudson |pages=[https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic/page/51 51]–63 |isbn=0-500-05108-9}}
* {{Cite book|author=Shelton, Anthony A. |chapter=The Aztec Theatre State and the Dramatization of War|editor=Tim Cornell og Thomas B. Allen (red.)|year=2003 |title=War and Games|location=New York|publisher=Boydell Press|isbn=978-0851158709}} 
* {{Cite book|author= Smith, Michael E.|title=The Aztecs|url= https://archive.org/details/aztecs0002smit|publisher=Blackwell Publishers|location=Oxford|year=2003}}
* {{Cite book|author=Taladoire, Eric |year=2001 |chapter=The Architectural Background of the Pre-Hispanic Ballgame |title=The Sport of Life and Death: The Mesoamerican Ballgame |url=https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic |edition=Published in conjunction with an exhibition of the same name organized by the Mint Museum of Art, Charlotte, NC. |location=New York |publisher=Thames & Hudson |pages=[https://archive.org/details/sportoflifedeath00emic/page/n100 97]–115 |isbn=0-500-05108-9|oclc=49029226}}
* Taladoire, Eric (2003) [http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=DC6E94E592F567966284E1376A6828D8.tomcat1?fromPage=online&aid=186662 Could We Speak of the Super Bowl at Flushing Meadows?: La pelota mixteca, a third pre-Hispanic ballgame, and its possible architectural context], ''Ancient Mesoamerica'' (2003), 14: 319-342, besøkt 1. januar 2010.
* {{Cite book|author=Taladoire, Eric og Benoit Colsenet|year=1991|chapter='Bois Ton Sang, Beaumanior':The Political and Conflictual Aspects of the Ballgame in the Northern Chiapas Area|editor=Vernon Scarborough og David R. Wilcox (red.) |others=|title=The Mesoamerican Ballgame|location=Tucson|publisher=University of Arizona Press|isbn=0-8165-1180-2 |oclc=22765562}}
* {{Cite book|author=Wilcox, David R. |year=1991 |chapter=The Mesoamerican Ballgame in the American Southwest|pages=101–125 |editor=Vernon Scarborough og David R. Wilcox (red.) |others=|title=The Mesoamerican Ballgame|location=Tucson|publisher=University of Arizona Press|isbn=0-8165-1180-2 |oclc=22765562}} 
* {{Cite book|author=Wilkerson, S. Jeffrey K.|year=1991|chapter=Then They Were Sacrificed: The Ritual Ballgame of Northeastern Mesoamerica Through Time and Space|editor=Vernon Scarborough og David R. Wilcox (red.) |others=|title=The Mesoamerican Ballgame|location=Tucson|publisher=University of Arizona Press|isbn=0-8165-1180-2 |oclc=22765562}}
* {{Cite journal |author=Zender, Mark |year=2004 |title=Glyphs for “Handspan” and “Strike” in Classic Maya Ballgame Texts |url=http://www.mesoweb.com/pari/publications/journal/404/Handspan.pdf |journal=The PARI Journal |volume=IV |issue=4 |issn=0003-8113 |accessdate=2010-01-01 |archivedate=2008-09-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080910095804/http://www.mesoweb.com/pari/publications/journal/404/Handspan.pdf }}
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

{{Anbefalt}}

[[Kategori:Ballsport]]
[[Kategori:Mesoamerika]]