Redigerer Merseburgerformelen

{{referanseløs}}
[[Fil:Merseburger zaubersprueche farbig.jpg|thumb|250px|Første og andre merseburgerformel. Merseburger Domstiftsbibliothek, Codex 136, f. 85r.]]
Første og andre '''merseburgerformel''' er to [[trollformel|trollformler]] som ble oppdaget i et originalt [[håndskrift]] som befant seg i [[Merseburg]] i [[Sachsen]]. Håndskriftet, som også inneholder [[pønitens]]er, historiske notiser og [[kronikat]], er datert til omkring år 900. Funnet av ''Die Merseburger Zaubersprüche'' (= «den merseburgske trylleformel») var en sensasjon som først ble presentert vitenskapelig gjennom en artikkel av [[Jacob Grimm]] i 1842.
[[Fil:Idise by Emil Doepler.jpg|thumb|300px|«[[Diser]]» av [[Emil Doepler]], 1905.]]
{|
| bgcolor=#F0F0F0 |
'''Første merseburgerformel'''<br />
Eiris sazun idisi,<br />
sazun hera duoder.<br />
suma hapt heptidun,<br />
suma heri lezidun<br />
suma clubodun umbi<br />
cuoniouuidi:<br />
insprinc haptbandun,<br />
inuar uigandun.

|&nbsp; &nbsp; &nbsp; ||
Vår [[oversettelse]]:<br />
En gang satt [[diser|disene]]<br />
på dette sted og annetsteds.<br />
Noen festet lenker,<br />
noen hindret hæren,<br />
noen løsnet båndene<br />
for de tapre,<br />
sprang ut av lenkene,<br />
unnslapp fienden.<br />
|}
[[Fil:Wodan Heilt Balders Pferd by Emil Doepler.jpg|300px|thumb|«Odin helbreder Balders fole» av Emil Doepler.]]
Begge formlene ble av Jacob Grimm satt i direkte forbindelse med historisk kjente krigshendelser i området:
{|
| bgcolor=#F0F0F0 |
'''Andre merseburgerformel'''<br />
Phol ende uuodan<br />
uuorun zi holza.<br />
du uuart demo balderes uolon<br />
sin uuoz birenkit.<br />
thu biguol en sinthgunt,<br />
sunna era suister;<br />
thu biguol en friia,<br />
uolla era suister;<br />
thu biguol en uuodan,<br />
so he uuola conda:<br />
sose benrenki,<br />
sose bluotrenki,<br />
sose lidirenki:<br />
ben zi bena,<br />
bluot zi bluoda,<br />
lid zi geliden,<br />
sose gelimida sin.

|&nbsp; &nbsp; &nbsp; ||
Vår oversettelse:<br />
Balder og Odin<br />
red i skogene<br />
hvor Balders fole<br />
vrikket sin fot.<br />
Den ble helbredet av<br />
Sinthgunt og Sol,<br />
hennes søster,<br />
så gjorde Frøya<br />
[og] hennes søster [[Fulla|Volla]].<br /><ref>[https://heimskringla.no/wiki/Den_anden_Merseburgerformel Ulike oversettelser av andre merseburgerformel]</ref>
Den ble helbredet av Odin<br />
som best han kunne:<br />
Og bein-vred<br />
og blod-vred<br />
og lemlestelse.<br />
Bein i bein<br />
blod i blod<br />
lem mot lem<br />
som om de var sammenklistret.<br />
|}
== Noen norske varianter av «andre merseburgerformel» ==
Andre merseburgerformel er gjennom [[svartebok|svartebøkenes]] avskrifttradisjoner kjent over store deler av Europa. Trylleformelen er som regel knyttet til plager med hestebein (vrikking, forstuing og brudd). Tallrike eksempler på formelen er også kjent gjennom norske svartebøker. [[Anton Christian Bang]] omtaler formeltypen under overskriften «[[Odin]] og Folebenet», men de hellige helbredere er som regel [[Jesus]] og [[St. Mikael]].

Formelen starter gjerne med en eksposisjon hvor en eller flere hellige personer er ute på vandring, dernest følger selve maningen: «''utu Merg og Bein''», med omtale av forvisningsstedet: «''inn i Berg og Stein!''» og til sist signingen med navnet på [[treenigheten]] og eventuelt opplesning av [[Fader vår]]. Her er en variant fra [[Lom]] nedtegnet ca. 1860 (''NBO Ms folio 580 XIIId''. [[Johan Theodor Storaker]]s samlinger):
{|
| bgcolor=#F0F0F0 |
'''For Rena'''<br />
Jesus reid over breidan Bru,<br />
Fæk Folen Rena i Foten.<br />
Jesus steig sjølv taa:<br />
«E ska deg sjølv lækje:<br />
utu Merg og Bein<br />
inn i Berg og Stein!»<br />
Tri Guds ord. Amen.<br />
|}
I mange varianter legger en større vekt på selve maningen, slik som i denne svarteboksformelen fra omkring 1780, funnet på [[Jeløya]] ved [[Moss]]. Svarteboka ble beslaglagt og sendt til professor [[Moltke Moe]] (1859–1913) i 1893 av [[lensmann]] i Rygge og Moss herred, Kristian August Olsen. (''UiO NFS Moltke Moe 106 I nr. 128''):
{|
| bgcolor=#F0F0F0 |
'''For Vred'''<br />
Jesus red over breden Bro,<br />
da vrednede hans Folefod.<br />
Jesus steg taa,<br />
saa paa,<br />
lagde i Led<br />
det som før var i Vred.<br />
Han satte Ben imod Ben<br />
Led imod Led,<br />
Sener mod Sener,<br />
[[Brusk]] mod Brusk,<br />
[[Blod]] mod Blod,<br />
og fik saa Bod.<br />
|}
Alfred Georg Ludvig Lehmanns [[oversettelse]] fra 1896:<Ref>[https://heimskringla.no/wiki/Den_anden_Merseburgerformel «Andre Merseburgformel», ''heimskringla.no]</ref>
{|
| bgcolor=#F0F0F0 |
''Fol og [[Odin|Wodan]] dro til skogs<br />
''da fikk Balders hest sin fot forvridd;<br />
''da [[galder|galdret]] over den Sindgund '' (ukjent gudinnne)<br />
''Sunnas'' (solgudinnens?) ''søster.<br />
''Da galdret over den Frøya, Fullas søster.<br />
''Da besvor den Wodan som bare han det forstod,<br />
''såvel beinvridd som blodvridd og leddvridd,<br />
''bein til bein, blod til blod,<br />
''ledd til ledd, som om det var limt.<ref>Lars Grundvad v/museet Sønderskov: «Draupnir fundet ved Fæsted», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' august 2022 (s. 16)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Reidar Th. Christiansen|Christiansen, Reidar Th.]], ''Die finnischen und nordischen Varianten des zweiten Merseburgerspruches. Eine vergleichende Studie''. (FF. Comunications No. 18) Hamnia 1914.
* Schumacher, Meinolf, Geschichtenerzählzauber. Die „Merseburger Zaubersprüche“ und die Funktion der „historiola“ im magischen Ritual. Rüdiger Zymner (ed.), ''Erzählte Welt – Welt des Erzählens. Festschrift für Dietrich Weber'', Köln 2000, ISBN 3-934977-01-4, pp.&nbsp;201–215 [https://pub.uni-bielefeld.de/download/1860109/2905487 PDF]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magi]]
[[Kategori:Folkeminne]]