Redigerer
Merkur
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Andrebetydninger}} {{Planetinfo}} '''Merkur''' ({{Astrosymb|Merkur|15px|lenke}}) er den innerste og minste<ref name="minst" group="lower-alpha" /> [[planet]]en i [[solsystemet]] og har en [[omløpstid]] rundt [[solen]] på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager. Merkurs [[bane]] har den høyeste [[eksentrisitet]]en av alle planetene i solsystemet, og den har den minste [[aksehelning]]en. Den fullfører tre rotasjoner rundt egen akse for hvert andre omløp rundt solen. [[Perihelium|Perihelpunktet]] av Merkurs bane [[presesjon|preseserer]] med overskytende 43 [[buesekund]]er per århundre, et fenomen som ble forklart på 1900-tallet av [[Albert Einstein]]s [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitetsteori]]. Den [[tilsynelatende størrelsesklasse]]n går fra -2,3 til 5,7, og sett fra [[jorden]] er Merkur en lys planet. Nærheten til solen (største [[elongasjon|vinkelavstand]] er 28,3°) gjør den vanskelig å observere fra jorden. Med mindre det er en [[solformørkelse]] kan den bare ses i [[tussmørke]]t ved daggry eller om kvelden fra den [[nordlige halvkule]]n, mens dens ekstreme [[elongasjon]] forekommer i [[deklinasjon]]er sør for [[himmelekvator]] slik at den kan sees fra gunstige steder ved moderate breddegrader ved en helt mørk himmel på den [[sydlige halvkule]]. Bakkebaserte teleskop viser kun en opplyst halvmåne med begrensede detaljer. Mye av informasjonen om planeten ble samlet av [[romsonde]]n [[Mariner 10]] (1974–76), som kartla rundt 45 % av overflaten. Fra 2011 til 2015 gikk romsonden [[MESSENGER]] i bane rundt Merkur, den kartla resten av overflaten og oppdaget bl.a. [[is]] på nordpolen. Utseendemessig er Merkur forholdsvis lik [[månen]]; den er [[Nedslagskrater|kraterbelagt]] med regioner med jevne sletter, har ingen [[Naturlig satellitt|naturlige satellitter]] og ingen nevneverdig [[atmosfære]]. Den har imidlertid, i motsetning til månen, en stor [[Planetkjerne|kjerne]] av [[jern]] som genererer et [[magnetfelt]] med styrke på rundt 1,1 % av [[Jordens magnetfelt|jordens]]. Planeten er usedvanlig kompakt på grunn av den relative størrelsen på kjernen. Overflatetemperaturen varierer fra -173 °C på bunnen av kratrene ved polene til 427 °C på de varmeste stedene i solsiden. Registrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet [[Kristi fødsel|f.Kr.]] Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter; det ene bare synlig ved [[soloppgang]], som de kalte [[Apollon]], og den andre bare synlig ved [[solnedgang]], som de kalte [[Hermes]]. Dagens navn på planeten kommer fra [[Romerriket|romerne]], som kalte den opp etter den [[romersk mytologi|guden]] [[Merkur (gud)|Merkur]], som de likestilte med den greske Hermes (Ἑρμῆς). Det [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for Merkur er <big>☿</big>, en stilisert versjon av Hermes' [[merkurstav]].<ref name="Duncan1946" group="L" /> == Indre struktur == Merkur er en av de fire [[Terrestrisk planet|terrestriske planetene]], og er et steinlegeme liksom jorden. Den er den minste av disse fire med en radius på {{Formatnum: 2439.7}} kilometer ved [[ekvator]]—som har en omkrets på {{Formatnum: 15329}} kilometer, ca. 38 % av jordens radius ved ekvator.<ref name="nssdcMercury" /> Planeten er mindre – om enn mer massiv – enn de største naturlige satellittene i solsystemet, [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] og [[Titan (måne)|Titan]]. Den består av ca. 70 % [[metall]]iske stoffer og 30 % [[silikat]]er.<ref name="Strom2003" group="L" /> Tettheten er den nest høyeste i solsystemet med 5,427 g/m³, marginalt mindre enn jordens 5,515 g/m³,<ref name="nssdcMercury" /> med en ukomprimert tetthet på 5,3 g/m³ mot jordens 4,4 g/m³.<ref name="Mercury" /> Merkurs høye tetthet kan brukes til å trekke konklusjoner om dens indre struktur. Mens jordens høye tetthet er et resultat av kompresjon av kjernen på grunn av den store vekten av de omkringliggende materiet, er Merkurs mindre, og dens indre regioner er mye mindre komprimert slik at kjernen må være relativt stor og rik på jern.<ref name="Lyttleton1969" /> [[Fil:Mercury Internal Structure.svg|miniatyr|venstre|Merkurs indre:<br />1) skorpe, 100–300 km tykk<br />2) mantelen, ca. 500–700 km tykk<br />3) kjerne, {{Formatnum:1800}} km radius]] [[Geolog]]er anslår at kjernen opptar 42 % av planetens volum mens jordens kjerne tar bare omtrent 17 % av sitt volum, og nyere forskning gir sterke indikasjoner på at Merkur har en flytende kjerne.<ref name="cornell" /><ref name="nrao" /> Rundt kjernen ligger en 500–700 km tykk [[mantel]] bestående av silikater.<ref name="Spohn2001" /><ref name="Gallant1986" /> Data fra Mariner 10 og jordbaserte observasjoner indikerer at [[jordskorpen|skorpe]]n er 100–300 km tykk.<ref name="anderson1" /> Mange smale høydedrag strekker seg opptil flere hundre kilometer i lengde. Det er antatt at de ble dannet da kjernen og mantelen avkjøltes og krympet i en periode hvor skorpen allerede hadde blitt forsteinet.<ref name="Schenk1994" /> Det antas at en kjempekollisjon med et himmellegeme med en diameter på flere hundre kilometer tidlig i Merkurs historie rev av så store deler av planeten at dens opprinnelige mantel forsvant og resulterte i en relativt tynn mantel sammenlignet med den store kjernen, selv om andre teorier finnes (se nedenfor).<ref name="Benz" /> [[Fil:Terrestrial planet size comparisons.jpg|thumb|De indre planetene, fra venstre; Merkur, [[Venus]], [[jorden]], [[Mars (planet)|Mars]]. Planetene er i skala til hverandre. {{Byline|NASA}}]] Merkur har det høyeste jerninnholdet av planetene i solsystemet, og flere [[hypotese]]r prøver å forklare dette. Den mest aksepterte forklaringen er at forholdet mellom [[silikat]]er og metaller i utgangspunktet var av størrelsesorden som [[kondritt]]meteorer og at massen var om lag 2,25 ganger sin nåværende masse,<ref name="Benz" /> men at planeten tidlig i solsystemets historie ble truffet av en [[planetesimal]] som hadde omtrent en sjettedel av Merkurs masse og flere hundre kilometer i diameter.<ref name="Benz" /> Nedslaget skal ha revet bort store deler av den opprinnelige skorpen og mantelen og etterlatt kjernen som en relativ stor komponent.<ref name="Benz" /> En tilsvarende [[nedslagsteorien|nedslagsteori]] har blitt foreslått for å forklare [[månen]]s dannelse.<ref name="Benz" /> En alternativ hypotese er at Merkur ble formet av [[Stjernetåke|soltåken]] før dens [[energi]] hadde stabilisert seg. Planeten ville da ha hatt om lag dobbelt så stor masse som nå. Når [[Protostjerne|protosolen]] trakk seg sammen ville temperaturen nær Merkur kunnet nådd opp til mellom {{Formatnum: 2500}} og {{Formatnum: 3500}} [[Kelvin]], og kanskje opp til så høyt som 10 000 Kelvin.<ref name="Cameron1985" /> Mange av overflatesteinene ville ha fordampet i slike temperaturer og dannet en atmosfære av fordampet stein som ble ført bort av [[solvind]]en.<ref name="Cameron1985" /> En tredje hypotese sier at friksjon med soltåken skyldes partikler som befant seg i nærheten av Merkurs [[akkresjon]]sskive ble ført bort av solvinden og bare etterlot seg tyngre materie.<ref name="Weiden1987" /> Alle disse hypotesene forutsier ulike overflatesammensetninger. En pågående og en kommende romferd, [[MESSENGER]] og ''[[BepiColombo]]'', har begge som mål å teste disse hypotesene.<ref name="MSGRgrayzeck" /><ref name="ESA pages" /> == Overflategeologi == {{Utdypende|Liste over geologiske formasjoner på Merkur{{!}}Geologiske formasjoner på Merkur}} [[Fil:Reprocessed Mariner 10 image of Mercury.jpg|thumb|Viden kjent bilde av Merkur {{Byline|Foto: Mariner 10, Astrogeology Team, U.S. Geological Survey|1975}}]] [[Fil:Mercury global map 2013-05-14 bright.png|thumb|Geodetisk kart over overflaten, fra MESSENGER og andre kilder {{Byline|USGS Astrogeology Science Center}}]] [[Fil:Mercury Caloris detailed.jpg|miniatyr|Calorisbassenget, et av de største nedslagskratrene i solsystemet. {{Byline|Mariner 10}}]] Merkurs overflate er generelt lik jordens måne i utseende, og viser store [[Månehav|hav-lignende]] sletter og store mengder [[Nedslagskrater|kratre]] som indikerer at den har vært geologisk inaktiv i milliarder av år. Vår kunnskap om Merkurs geologi har vært basert på [[#Mariner 10|Mariner 10s]] forbiflyvning i 1975 og [[#Jordbasert forskning|jordbasert forskning]], og planeten er den minst utforskede av de terrestriske planetene.<ref name="nrao" /> Når gjennomgangen av data fra MESSENGERs passering blir ferdig, vil denne kunnskapen øke. Blant annet har et uvanlig krater med strålende bølgedaler blitt oppdaget. Forskere kalte krateret «edderkoppen»,<ref name="Staff2008" /> men det fikk senere navnet [[Apollodorus (krater)|Apollodorus]]. Overflatestrukturenes navn kommer fra en rekke kilder. Navn fra mennesker er begrenset til avdøde. Kratre er oppkalt etter kunstnere, musikere, malere og forfattere som har gjort fremragende eller fundamentale bidrag innen sine felt. Rygger (''dorsa'') er oppkalt etter forskerne som har bidratt til studiene av Merkur, mens fordypninger, ''[[Fossa (geologi)|fossa]]'', er oppkalt etter arkitektoniske verk. Fjell (''montes'') er oppkalt etter ordet «het» på en rekke språk, og sletter (''planitiae'') er blant annet oppkalt etter navnet på gudene [[Merkur (gud)|Merkur]] og [[Odin]] på ulike språk. Klipper eller ''rupēs'' er oppkalt etter skip fra vitenskapelige ekspedisjoner. [[Dal]]er (''valles'') er oppkalt etter teleskopfasiliteter.<ref name="Nomenclature" /> [[Albedo]]-egenskaper refererer til områder med svært ulik reflektivitet sett fra teleskopiske observasjoner. Merkur har ''[[Dorsum|dorsa]]'' (også kalt ''rynke-rygger''), månelignende [[høyland]], Montes ([[fjell]]), Planitiae ([[slette]]r), Rupēs (sprekker) og Valles ([[dal]]er).<ref name="Blue" /><ref name="Dunne1978_7" group="L" /> Under og kort tid etter dannelsen for 4,6 milliarder år siden ble planeten bombardert av [[komet]]er og [[asteroide]]r over en periode kalt [[det sene tunge bombardementet]] som endte for rundt 3,8 milliarder år siden.<ref name="Strom1979" /> I denne perioden med intens dannelse av kratre tok planeten imot kollisjoner over hele overflaten,<ref name="Dunne1978_7" group="L" /> fordi ingen betydelig atmosfære bremset nedslagsobjektene.<ref name="Broadfoot" /> I løpet av denne tiden var planeten [[vulkan]]sk aktiv og sletter som [[Calorisbassenget]] ble fylt av [[magma]] fra planetens indre og ble til jevne sletter lignende [[månehav]]ene.<ref name="Staff2003" /><ref name="Head1981" /> Data fra [[MESSENGER]]s forbiflyvning i oktober 2008 økte vår forståelse av overflaten. Den er mer heterogen enn både [[Mars (planet)|Mars']] og [[månen]]s, som begge inneholder betydelige strekninger med tilsvarende geologi som hav og platåer.<ref name="awst169_18_18" /> === Nedslagsbasseng og kratre === Kratrene varierer fra noen små kuleformede hull til [[nedslagskrater|nedslagsbasseng]] med ringer på flere hundre kilometer i diameter. De finnes i alle stadier, fra relativt ferske til forfalte rester av kratre. Merkurs kratre skiller seg hårfint fra månens kratre ved at området som er dekket av oppvirvlet materiale er mye mindre, en konsekvens av at Merkurs gravitasjon ved overflaten er større enn månens.<ref name="Spudis01" /> [[Calorisbassenget]] har en [[diameter]] på {{Formatnum: 1550}} kilometer.<ref name="newscientist30012008" /> Nedslaget som skapte det forårsaket [[lava]]utbrudd og over 2 km høye fjell som konsentriske ringer rundt krateret. Ved Calorisbassengets [[Antipode|motpol]] er et stort område med uvanlig kupert terreng kjent som det «bisarre terrenget». En hypotese om dannelsen av dette merkelige geologiske området er at [[sjokkbølge]]r ble generert under nedslaget og for rundt planeten før de kolliderte ved motpolen og skapte dette unike terrenget.<ref name="Schultz1975" /> Som et alternativ har det blitt foreslått at dette terrenget ble formet som et resultat av en konvergens av utkastede materialer ved bassengets motpol.<ref name="Wieczorek2001" /> Totalt er ca. 15 bassenger av betydning blitt identifisert på den delen av Merkur som har blitt avbildet. [[Tolstoj (krater)|Tolstoj-bassenget]] er et 400 km bredt basseng med flere ringer rundt, et teppe av oppvirvlet materiale som strekker seg opptil 500 km fra kanten og en bunn som er fylt med glatte og jevne overflatematerialer. [[Beethoven (krater)|Beethoven-bassenget]] har en lignende størrelse på teppet av oppvirvlet materiale og en kant med en diameter på 625 km.<ref name="Spudis01" /> Liksom [[månen]] rammes Merkur sannsynligvis av de gjentakende virkningene av [[erosjon (astronomi)|erosjonsprosesser]]. [[Solvind]]en og [[Mikrometeoroide|mikrometeorittnedslag]] kan formørke albedoen og endre de reflekterende områdene på overflaten.<ref name="Denevi2008" /> === Sletter === [[Fil:Mercury's 'Weird Terrain'.jpg|thumb|Det såkalte «bisarre terrenget» ble dannet ved nedslaget i [[Calorisbassenget]] og dens motpol. {{Byline|NASA}}]] Der er to geologisk forskjellige sletteregioner på Merkur.<ref name="Spudis01" /><ref name="WagWolIva01" /> De bølgende, kuperte slettene i regionene mellom kratrene daterer seg til før det tungt kraterbelagte terrenget, og er Merkurs eldste synlige flater.<ref name="Spudis01" /> Disse kraterslettene synes å ha utslettet mange tidligere kratre og de viser en generell mangel på mindre kratre, under ca. 30 km i diameter.<ref name="WagWolIva01" /> Det er uklart om de er av vulkansk opprinnelse eller stammer fra nedslag.<ref name="WagWolIva01" /> Disse kraterslettene er omtrent jevnt fordelt over hele planetens overflate Glatte sletter er vidstrakte flate områder som fyller fordypninger av ulike størrelser og har en stor likhet med [[månehav]]ene. Blant annet fyller de en bred ring rundt Calorisbassenget. I motsetning til månehavene har de glatte slettene samme [[albedo]] som de eldre kraterslettene. Til tross for mangelen på utvetydig vulkanske egenskaper, støtter lokaliseringen og deres avrundede, lobate form en vulkansk opprinnelse.<ref name="Spudis01" /> Alle glatte sletter ble dannet vesentlig senere enn Calorisbassenget. Dette er dokumentert av betydelig mindre tetthet av kratre enn på teppet av oppvirvlet materiale ved Caloris.<ref name="Spudis01" /> Bunnen av Calorisbassenget er fylt av en geologisk ulik og flat slette, brutt opp av rygger og brudd i et grovt polygonalt mønster. Det er ikke klart om det er vulkansk lava indusert av nedslaget eller et stort stykke av smeltet masse.<ref name="Spudis01" /> [[Fil:Merc fig2sm.jpg|thumb|Radarbilde av Merkurs nordpol {{Byline|NASA}}]] Uvanlig mange bølger krysser hverandre på slettene. Det antas at da planetens indre ble avkjølt trakk den seg sammen og overflaten begynte å deformeres. Bølgene på andre objekter, slik som kratre og jevne overflater, indikerer at de er yngre.<ref name="Dzurisun1978" /> Merkur viser også tegn til vesentlige tidevannskrefter forårsaket av solen. [[Tidevannskrefter|Tidevannskreftene]] er ca. 17 % sterkere enn de månen skaper på jorden.<ref name="Van Hoolst2003" /> === Overflatetemperaturer === Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen er {{Konverter|442.5|K|°C|0}},<ref name="nssdcMercury" /> men varierer mellom {{Konverter|100|K|°C|0}} om natten og {{Konverter|700|K|°C|0}} om dagen.<ref name="ESAs&t" /> Den store variasjonen skyldes mangelen på en atmosfære og en bratt temperaturgradient mellom ekvator og polene. Punktet under solen når 700 k under [[perihelium|perihel]] og faller til {{Konverter|500|K|°C|0}} ved [[aphelium|aphel]].<ref name="Lewis2004s463" group="L" /> På den mørke siden av planeten er temperaturen i gjennomsnitt {{Konverter|110|K|°C|0}}.<ref name="Murdock1970" /> Sollyset på overflaten varierer fra 4,59–10,61 ganger [[Solstråling#Solarkonstanten|solarkonstanten]] (1,370 W·m<sup>−2</sup>).<ref name="Lewis2004s461" group="L" /> === Polaris === Det er observert [[is]] i polare strøk. Bunnen av de dype kratrene nær polene blir aldri utsatt for direkte sollys, og temperaturen der forblir under {{Konverter|102|K|°C|0}}, godt under den globale gjennomsnittstemperaturen.<ref name="Ingersoll1992" /> Den 8. og 23. august 1991 ble det gjennom ''[[Goldstone Deep Space Communications Complex]]'' og teleskopet ''[[Very Large Array]]'' observert flekker med svært høy radarreflektivitet nær polene.<ref name="Slade1992" /> Is reflekterer [[radar]] klart,<ref name="Slade1992" /> og ble tidlig ansett som den mest sannsynlige forklaringen på de reflekterende områdene.<ref name="Williams2005" /> Refleksjoner fra [[silikat]]er eller [[svovel]] var også foreslåtte forklaringer.<ref name="Williams2005" /> Den 29. november 2012 bekreftet NASA at bilder fra romsonden [[MESSENGER]] hadde påvist at kratre ved nordpolen inneholdt is.<ref name="NYTimes2012-11-28" /><ref name="IceonMercury" /> [[Fil:North pole of Mercury -- NASA.jpg|thumb|Sammensatt bilde av nordpolen, hvor det er påvist større mengder is i permanente mørke kratere.<ref name="NYTimes2012-11-28" />{{Byline|Messenger, november 2012}}]] De isete områdene er antatt å inneholde rundt 10<sup>14</sup>–10<sup>15</sup> kg med is,<ref name="Zahnle1" /> og kan være dekket av et lag med [[regolitt]] som hindrer [[sublimasjon|sublimering]].<ref name="Harmon2001" /> Til sammenligning veier den [[Antarktika|antarktiske]] innlandsisen ca. 4{{E|18}} kg, og [[Mars (planet)|Mars']] sørlige polkalott inneholder ca. 10<sup>16</sup> kg vann.<ref name="Zahnle1" /> Man vet ennå ikke hvordan isen kom til Merkur, men sannsynligvis stammer den fra en kollisjon med [[komet]]er.<ref name="Zahnle1" /> == Eksosfære == {{Utdypende|Merkurs atmosfære}} Merkur er for liten og varm til at gravitasjonen beholder noen betydelig [[atmosfære]] over en lengre periode. En «tynn overflatebundet [[eksosfære]]»<ref name="Domingue" /> består blant annet av [[hydrogen]], [[helium]], [[oksygen]], [[natrium]], [[kalsium]] og [[kalium]]. Eksosfæren er ustabil, og [[atom]]ene forsvinner kontinuerlig og erstattes av nye fra flere ulike kilder. Hydrogen- og helium-atomer kommer trolig fra [[solvind]]en, og [[Diffusjon|sprer]] seg inn i [[magnetosfære]]n før de forsvinner tilbake til verdensrommet. Nedbrytning av det [[Radioaktivitet|radioaktive materiet]] innenfor Merkurs skorpe er en annen kilde til helium og til natrium og kalium. [[MESSENGER]] fant høye andeler av kalsium, helium, [[hydroksid]], [[magnesium]], oksygen, kalium, [[silisium]] og natrium. Der finnes også vanndamp, frigitt av en kombinasjon av prosesser; kometer treffer overflaten, oppvirvlede atomer lager vann av hydrogen fra solvinden og oksygen fra steiner, og sublimerer med reservoarer av vannholdig is i de polare kratrene som har permanent skygge.<ref name="Hunten1988" group="L" /> Påvisningen av høye mengder vannrelaterte ioner som O<sup>+</sup>, OH<sup>-</sup>, og H<sub>2</sub>O<sup>+</sup> var en overraskelse.<ref name="Hunten1988" group="L" /><ref name="Lakadawalla2008" /> På grunn av mengdene av disse ionene i Merkurs rommiljø, antar forskere at disse [[molekyl]]ene ble sprengt opp fra overflaten eller eksosfæren av solvinden.<ref name="Zurbuchen2008" /><ref name="UoM" /> Natrium, kalium og kalsium ble oppdaget i atmosfæren på 1980- og 90-tallet, og antas å hovedsakelig stamme fra fordampede overflatestein som har blitt truffet av mikrometeorittnedslag.<ref name="Killen2007" /> I 2008 ble magnesium oppdaget av MESSENGER-sonden.<ref name="McClintock2009" /> Studier indikerer at utslippet av natrium til tider er lokalisert i punkter som tilsvarer planetens magnetiske poler. Dette antyder en vekselvirkning mellom magnetosfæren og planetens overflate.<ref name="chaikin1" group="L" /> == Magnetfelt og magnetosfære == {{Utdypende|Merkurs magnetfelt}} [[Fil:Mercury Magnetic Field NASA.jpg|thumb|Graf som viser den relative styrke på Merkurs magnetfelts {{Byline| NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington.}}]] Til tross for den lille størrelsen og den langsomme rotasjonen på 59 dager, har Merkur et betydelig og tilsynelatende globalt [[magnetfelt]]. Mariner 10 målte styrken til ca. 1,1 % av [[jordens magnetfelt]],<ref name="russell_luhmann1997" /> og ved ekvator er den rundt 300 [[Tesla|nT]].<ref name="Seeds2004" group="L" /><ref name="Williams2005_1" /> Magnetfeltet er [[dipol]]art liksom jordens,<ref name="chaikin1" group="L" /> men i motsetning til jorden er Merkurs poler nesten på linje med spinnaksen.<ref name="qq" /> Målinger fra Mariner 10 og MESSENGER indikerer at styrken og formen på det magnetiske feltet er stabil.<ref name="qq" /> Det er sannsynlig at dette magnetiske feltet er dannet på samme måte som jordens, gjennom en [[dynamo]]effekt som følge av sirkulasjon i den jernrike, flytende kjernen.<ref name="Gold2007" /><ref name="Christensen" /> Forskere er usikre på om kjernen fortsatt er flytende.<ref name="Spohn2005" /> Nyere data støtter i økende grad teorien om at kjernen i alle fall er delvis flytende.<ref name="Margot2007" /> Dette kan skyldes tidevannseffektene i perioder med høy [[eksentrisitet]].<ref name="Spohn2001" /> Magnetfeltet kan også være en rest av en tidligere generatoreffekt som nå har opphørt. Magnetfeltet avskjermer [[solvind]]en rundt planeten og danner en [[magnetosfære]] som er sterk nok til å holde på plasma fra solvinden, selv om den er liten nok til å få plass inne i jordkloden.<ref name="chaikin1" group="L" /> Dette bidrar til erosjon på overflaten.<ref name="qq" /> Mariner 10 oppdaget lavenergi-plasma i magnetosfæren på planetens mørke side. Utbrudd av energiske partikler i magnetohalen, indikerer en dynamisk kvalitet i magnetosfæren.<ref name="chaikin1" group="L" /> Da MESSENGER passerte planeten for andre gang, 6. oktober 2008, oppdaget den at magnetfeltet kan være ekstremt «lekk». Sonden støtte på magnetiske «tornadoer» – vridde bundter av magnetiske felt som forbinder de planetariske magnetfeltene til det interplanetariske rom – som var opptil 800 km brede eller en tredjedel av planetens radius. Disse «tornadoene» dannes når magnetiske felt fraktet med solvinden kobles med Merkurs eget magnetfelt. Når solvinden blåser forbi Merkurs magnetfelt blir disse koblede magnetfeltene fraktet med solvinden og vrir seg til virvellignende strukturer. Disse vridde, magnetiske fluksrørene, kjent som [[flux transfer event]], danner åpne vinduer i magnetfeltet hvor solvind kan trenge gjennom og treffe overflaten direkte.<ref name="NASA060209" /> Prosessen med å forbinde det interplanetariske og det planetariske magnetfeltet, kalt [[magnetisk omkobling]], er vanlig i [[kosmos]]. I jordens magnetfelt genererer dette magnetiske tornadoer. MESSENGERs observasjoner viser at omkoblingen er ti ganger høyere på Merkur, og at nærheten til solen bare står for rundt en tredjedel av omkoblingene.<ref name="NASA060209" /> == Omløpsbane og rotasjon == [[Fil:ThePlanets Orbits Mercury PolarView.svg|left|thumb|Datagenererte bilder av Merkurs bane (gul) rundt solen (planeten ikke er i målestokk) for en periode i 2006]] [[Fil:Mercuryorbitsolarsystem.gif|thumb|Animasjon av Merkurs og jordens omløp rundt solen.]] [[Fil:ThePlanets Orbits Mercury EclipticView.svg|thumb|left|Merkurs bane sett fra oppstigende knute (nederst) og fra 10° over (øverst)]] Merkurs omløpsbane er den mest [[Eksentrisitet|eksentriske]] av [[planet]]ene; eksentrisiteten er 0,21 og den har en avstand fra [[solen]] som varierer mellom 46 millioner og 70 millioner [[kilometer]]. Det tar tilnærmet 88 dager for Merkur å ferdes en gang rundt solen. Bildet til venstre viser effektene av eksentrisiteten ved å vise plassering av Merkur inntegnet med et intervall på fem dager sammen med en sirkulær bane med samme [[radius]]. Den høyere hastigheten når planeten er nær perihel, det vil si ved den korteste avstanden til Solen, er godt synlig. Denne varierende avstanden til solen, kombinert med en unik 3:2-[[baneresonans]] av planetens rotasjon rundt sin akse resulterer i en kompleks variant av overflatetemperaturen.<ref name="Strom2003" group="L" /> Denne resonansen gjør at et enkelt døgn på Merkur varer i to Merkur-år, eller ca.176 jorddøgn, hvor planetens overflate opplever 88 jorddager med solskinn og 88 jorddager med natt.<ref name="compare" /> Banen har en helling på 7° i forhold til planet til jordens bane ([[ekliptikken]]), som vist i den nederste delen av bildet til venstre. [[Merkurpassasje]]r (når Merkur befinner seg på en linje mellom jorden og solen) er derfor ganske sjeldne tross den korte omløpstiden. I gjennomsnitt oppstår disse passasjene hvert syvende år.<ref name="Espenak2005" /> Aksehellingen er tilnærmet null;<ref name="Cosmic1" group="L" /> de beste målte verdiene er så lave som 0,027°.<ref name="Margot2007" /> Det er betydelig mindre enn [[Jupiter]] som har den nest minste aksehellingen av alle planetene med 3,1 °. Dette betyr at en observatør på [[Ekvator|Merkurs ekvator]] aldri vil se solen gå mer enn 2,1 [[bueminutt]]er over horisonten.<ref name="Margot2007" /> Terminatoren, linjen som markerer overgangssonen mellom planetens sol- og skyggeside, beveger seg ikke raskere enn rundt 3.5 km/t, betraktelig saktere enn på jorden hvor linjen beveger seg med 1600 km/t.<ref>[https://books.google.no/books?id=iR_UDwAAQBAJ&pg=PA312&dq=%22is+moving+at+about+3.5+km/hour%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwijkcq-lZ_wAhVCs4sKHQ5LAG0Q6AEwAHoECAAQAg#v=onepage&q=%22is%20moving%20at%20about%203.5%20km%2Fhour%22&f=false Spacefarers: How Humans Will Settle the Moon, Mars, and Beyond]</ref> Visse steder på overflaten vil en observatør, på én enkelt Merkur-dag, kunne se solen stige halvveis, for så å gå ned før den går opp igjen. Dette er et resultat av at Merkurs banehastighet ca. fire dager før perihel er nøyaktig lik dens rotasjonshastighet slik at solens tilsynelatende bevegelse opphører; ved perihel overstiger Merkurs vinkelbanehastighet hastigheten til vinkelrotasjonen. Dermed synes solen å bevege seg i en [[Retrograd bevegelse|retrograd retning]]. Fire dager etter perihel fortsetter solens normale tilsynelatende bevegelse ved disse stedene.<ref name="Strom2003" group="L" /> === Spinn-bane-resonans === [[Fil:Mercury's orbital resonance.svg|thumb|Etter en runde har Merkur rotert 1,5 ganger, så etter to fulle omløp er samme halvkule igjen belyst.]] I mange år var det antatt at Merkur var synkront [[Bundet rotasjon|tidevannslåst]] med solen, med én [[rotasjon]] for hvert omløp og alltid den samme siden rettet mot solen på samme måte som den samme siden av månen alltid vender mot jorden. [[Radar]]observasjoner i 1965 viste imidlertid at planeten har en 3:2 spinn-bane-resonans, der den roterer tre ganger for hvert andre omløp rundt solen. Eksentrisiteten i banen gjør resonansen stabil – ved perihel, når tidevannskreftene fra solen er sterkest, står solen nærmest stille på Merkurs himmel.<ref name="Liu1965" /> Den opprinnelige grunnen til at astronomer trodde den var synkront låst var at når Merkur var best plassert for observasjoner, var det alltid på nesten samme tidspunkt i dens 3:2 resonans og dermed ble den samme delen av planeten synlig. Dette er fordi Merkurs rotasjonsperiode tilfeldigvis er nesten nøyaktig halvparten av den synodiske perioden med hensyn på jorden. På grunn av Merkurs 3:2 spinn-bane-resonans varer et [[soldøgn]] (lengden mellom to [[Meridian (astronomi)|meridian]][[Astronomisk passasje|passasjer]] av solen) ca. 176 jorddager.<ref name="Strom2003" group="L" /> En [[Siderisk tid|siderisk dag]] (perioden av rotasjonen) varer ca. 58,7 jorddager.<ref name="Strom2003" group="L" /> Simuleringer indikerer at [[baneeksentrisitet]]en varierer [[kaosteori|kaotisk]] fra nær null (sirkulær) til mer enn 0,45 over millioner av år på grunn av [[perturbasjon]] fra andre planeter.<ref name="Strom2003" group="L" /><ref name="Correia2009" /> Dette er tenkt å forklare Merkurs 3:2 spinn-bane-resonans (snarere enn den mer vanlige 1:1) siden denne tilstanden er mer sannsynlig å oppstå i løpet av en periode med høy eksentrisitet.<ref name="Correia2004" /> Numeriske simuleringer viser at en påvirkning på baneresonansen fra Jupiter kan føre til at eksentrisiteten til Merkurs bane øker til et punkt hvor det er 1 % sjanse for at planeten kan kollidere med Venus i løpet av de neste fem milliarder år.<ref name="Laskar2009" /> === Forståelsen av perihel === [[Fil:Merkur bane periheldreing.png|thumb|Dreiingen av Merkurs [[perihelium]]. Banens eksentrisitet og presesjonsrate er sterkt overdrevet. Mellom de enkelte framstilte perihelposisjonene ligger det i virkeligheten {{Formatnum: 58000}} omløp rundt solen.]] I 1859 oppdaget den franske matematikeren og astronomen [[Urbain Le Verrier]] at Merkurs perihel [[Presesjon|dreier]] på en måte som avviker fra det [[Newtons bevegelseslover|Newtons lover om bevegelse]] forutsetter. For å forklare dette avviket foreslo han, blant en rekke andre mulige forklaringer, at en annen planet kanskje kunne eksistere i en bane nærmere solen.<ref name="Verrier1859" /> En annen framsatt forklaring var at solen er flattrykt ved polene. [[Neptun (planet)|Neptun]] ble funnet etter å studere forstyrrelser i [[Uranus|Uranus' bane]], og dette ledet astronomer til å fatte tiltro til en slik forklaring. Den hypotetiske planeten ''[[Vulkan (planet)|Vulkan]]'' ble aldri funnet.<ref name="Baum1997" group="L" /> Merkurs perihel preseserer med {{Formatnum:5600}} buesekunder per århundre. Newtonsk mekanikk, med påvirkningen fra andre planeter tatt i betraktning, spår en presesjon på {{Formatnum:5557}} buesekunder per århundre.<ref name="Clemence1947" /> På begynnelsen av 1900-tallet ga imidlertid [[Albert Einstein]]s [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitetsteori]] en fullstendig beskrivelse av presesjonen.<ref name="wudka1998" /> Merkurs presesjon skyldes masseekspansjon, og bekreftet en av Einsteins teorier. Merkur er litt tyngre ved perihelium enn ved aphelium, ettersom det der beveger seg raskere. Effektene er svært små; forskjellen i periheliums inntreffelse ifølge de respektive teoriene er bare 42,98 [[buesekund]]er per århundre. Tilsvarende, men mye mindre, er effektene for andre planeter; 8,62 buesekunder per århundre for [[Venus]], 3,84 for [[jorden]], 1,35 for [[Mars (planet)|Mars]] og 10,05 for [[1566 Icarus]].<ref name="Gilvarry1953" /><ref name="Anonymous" /> == Observasjon == {{refforbedreavsnitt|dato=2023-08}} [[Fil:Mercury in color c1000 700 430.png|miniatyr|høyre|Første fargebilde fra MESSENGER {{Byline|Foto:NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington|14. januar 2008}}]] Merkurs [[tilsynelatende størrelsesklasse]] varierer mellom -2,6<ref Name="MallamaSky" /> (lysere enn den lyseste stjernen [[Sirius]]) til +5,5.<ref name="ephemeris" /> Disse ekstremtilfellene inntreffer når Merkur befinner seg nær solen på himmelen.<ref name="ephemeris" /> Observasjoner av Merkur er kompliserte på grunn av dens nærhet til [[solen]] da den nesten hele tiden drukner i sollyset. Merkur kan bare observeres over en kort periode om morgenen eller kvelden. [[Hubble Space Telescope|Romteleskopet Hubble]] kan ikke observere Merkur i det hele da sikkerhetsprosedyrer forhindrer teleskopet fra å peke for nært solen.<ref name="Baumgardner2000" /> Merkur synes å ha [[Månefase|faser]], som [[månen]] når den observeres fra jorden. Den er ''ny'' ved nedre konjunksjon og ''full'' i øvre konjunksjon. Planeten har en tendens til å være usynlig ved disse anledningene på grunn av den relative nærheten til solen.{{citation needed|Har en tendens? Er det ikke sånn hver gang?|dato=2023-08}} Den første og siste kvartalsvise fasen inntreffer ved den største østlige og vestlige [[elongasjon]]en.{{citation needed|Første ved østlige og siste ved vestlige? Er det ikke omvendt? Og er det noen kilder som kaller disse "kvartalsvise"?|dato=2023-08}} Merkurs avstand fra solen varierer da henholdsvis fra 17,9° ved [[perihelium]] til 27,8° i [[aphelium]].<ref name="elongation" /><ref name="MercHorizons" /> Ved den største vestlige elongasjonen stiger Merkur på sitt tidligste før solen, og på den største østlige elongasjonen stiger den på sitt seneste etter solen.<ref name="RASC2007" group="L" />{{citation needed|Dette står sikkert i kilden, men er det sant? Er det sånn i Oslo i januar 2023 og november/desember 2023 ifølge [[Almanakk for Norge]] 2023 og [[Himmelkalenderen]] 2023? Og hvorfor er det interessant at Merkur stiger på sitt seneste etter solen? Kan man observere planeten da?|dato=2023-08}} Merkur er i nedre konjunksjon gjennomsnittlig hver 116. dag,<ref name="nssdcMercury" /> men dette intervallet kan variere fra 105–129 dager på grunn av planetens eksentriske omløpsbane. Merkur kan komme så nær jorden som 77,3 [[Gigameter|Gm]].<ref name="nssdcMercury" /> Avstanden i 871 f.Kr. var den første på {{Formatnum:41000}} år som var nærmere enn 82,2 Gm, noe som har skjedd 68 ganger siden da. Neste gang avstanden vil være innenfor 82,1 Gm er i år 2679 og innen 82 Gm i 4487. Den vil ikke nå nærmere jorden enn 80 Gm før år 28622.<ref name="avstand" /> Dens periode med [[retrograd bevegelse]] sett fra jorden kan variere 8–15 dager på begge sider av lavere konjunksjon.{{citation needed|Er det noen kilder som kaller dette "lavere konjunksjon"?|dato=2023-08}} Denne lange avstanden kommer fra planetens høye [[baneeksentrisitet]].<ref name="Strom2003" group="L" /> Merkur ses oftere fra jordens [[Sydlige halvkule|sørlige halvkule]] enn fra den [[nordlige halvkule]]n. Dette fordi den maksimale elongasjonen vest for solen alltid oppstår når det er tidlig vår på den sørlige halvkulen, mens den maksimale østlige elongasjonen oppstår når det er senvinteren på den sørlige halvkulen.<ref name="RASC2007" group="L" />{{citation needed|Dette med årstidene er sikkert riktig, men er det det som er poenget? Har det ikke å gjøre med Merkurs [[aphel]]?|dato=2023-08}} I begge disse tilfellene er Merkurs vinkel til [[ekliptikken]] på sitt største, noe som gjør at den begynner å stige flere timer før solen i de landene som tilhører det sørlige tempererte området, slik som [[Argentina]] og [[New Zealand]].<ref name="RASC2007" group="L" /> I de nordlige tempererte områdene stiger imidlertid Merkur aldri over horisonten når himmelen er mer eller mindre mørk. Merkur kan, som mange andre planeter og de mest lyssterke [[stjerne]]ne, sees under en total [[solformørkelse]].<ref name="eclipse" /> Merkur ses som lysest fra jorden når den er i full fase.{{citation needed|Kan man se den fra jorden da? Er den ikke på baksiden av solen?|dato=2023-08}} Selv om planeten er lenger borte i den fulle fasen enn når den er en månesigd, kompenserer det større belyste området for den større avstanden.<ref Name="MallamaSky" /> Det motsatte er tilfelle for [[Venus]], som ser ut til å være lysere når den er bare en tynn sigd.<ref Name="MallamaSky" /><ref name="Espenak1996" /> == Studier av Merkur == === Tidlige observasjoner === De tidligste kjente observasjonene av Merkur stammer fra [[MUL.APIN]]-tavler, og ble mest sannsynlig laget av en [[assyria|assyrisk]] astronom rundt 14. århundre f.Kr.<ref name="Schaefer2007" /> [[Kileskrift|Kilenavnet]] som angir Merkur på Mul.alpin-tavlene er transkribert som Udu.Idim.Gu\u<sub>4</sub>.Ud («den hoppende planeten»).<ref name="udu" group="lower-alpha" /><ref name="Hermann1989" /> Babylonske registreringer av Merkur dateres tilbake til det første årtusenet f.Kr. [[Babylon]]erne kalte planeten ''[[Nebo]]'' etter en budbringer fra gudene i [[Babylonsk mytologi|deres mytologi]]<ref name="JHU history" /> og [[Assyro-babylonsk litteratur|deres litteratur]]. [[Antikkens Hellas|Antikkens grekere]] fra [[Hesiod]]s tid kjente planeten som Στίλβων (''Stilbon''), som betyr «den skinnende», og Ἑρμάων (''Hermaon'').<ref name="Lidell1996" group="L" /> Senere grekere kalte planeten ''[[Apollon]]'' da den ble synlig på morgenhimmelen og ''[[Hermes]]'' da den dukket opp på kveldshimmelen.<ref name="Dunne1978_1" group="L" /> Rundt det 4. århundre f.Kr. forstod imidlertid greske astronomer at disse to navnene refererte til det samme himmellegemet. Romerne oppkalte planeten etter den raske budbringeren [[Merkur (gud)|Merkur]] (latinsk ''Mercurius''), som de likestilte med det greske Hermes siden den forflyttet seg over himmelen raskere enn noen annen planet.<ref name="Dunne1978_9" group="L" /><ref name="Antoniadi" group="L" /> Den romersk-egyptiske astronomen [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] skrev om muligheten for planetpassasjer over solens overflate i verket ''Planetary Hypotheses''. Han foreslo at ingen passasje hadde blitt observert enten fordi planetene, som Merkur, var for små til å sees, eller fordi passasjene var for sjeldne.<ref name="Goldstein1996" /> [[Fil:Shatir500.jpg|thumb|left|[[Ibn al-Shatir]]s modell for Merkur viser multiplikasjonen av [[episyklus]]er ved bruk av [[Tusi-par]], og eliminerer den ptolemeiske ekstentrisiteten og [[Episyklus#Ekvant|ekvanten]].]] I det [[Kinas historie#Oldtidshistorien|gamle Kina]] var Merkur kjent som Chen Zing (辰星), timestjernen. Den var forbundet med retningen nord og vannets fase i [[De fem elementene|wu xing]].<ref name="Kelley2004" group="L" /> Moderne kinesisk, koreansk, japansk og vietnamesisk kultur refererer imidlertid til planeten bokstavelig talt som «vannstjernen» (水星) basert på de fem elementene.<ref name="De Groot1912" group="L" /><ref name="Crump1992" group="L" /><ref name="Hulbert1909" group="L" /> [[Hinduistisk mytologi]] brukte navnet [[Budha]] for Merkur, og denne guden var tenkt å presidere over [[onsdag]].<ref name="Pujari2006" group="L" /> Guden [[Odin]] fra [[germansk religion]] ble assosiert med planeten Merkur og onsdag.<ref name="Bakich2000" group="L" /> [[Mayaer|Mayaene]] kan ha presentert Merkur som en ugle (eller kanskje fire ugler, to for morgenaspektet og to for kvelden), som fungerte som en budbringer til underverdenen.<ref name="Milbrath1999" group="L" /> I gammel indisk astronomi anslår ''[[Surya Siddhanta]]'', en indisk astronomisk tekst fra det 5. århundre, diameteren på Merkur til {{Konverter|3008|mi|km|0}}, en feil på mindre enn 1 % fra dagens aksepterte diameter på {{Konverter|3032|mi|km|0}}. Dette anslaget ble imidlertid basert på en unøyaktig gjetning av planetens [[vinkeldiameter]] på 3,0 [[bueminutt]]er. I den [[Islamsk astronomi|islamske astronomien]] beskrev den [[Al-Andalus|andalusiske]] astronomen [[Abū Ishāq Ibrāhīm al-Zarqālī]] i det 11. århundret deferenten i Merkurs geosentriske bane som oval, likt et egg eller en [[pinjekjerne]]. Denne innsikten påvirket imidlertid ikke hans astronomiske teori eller beregninger.<ref name="Samsó1994" /><ref name="Hartner1955" /> I det 12. århundret observerte [[Avempace|Ibn Bajjah]] «to planeter som sorte flekker foran solen». I det 13. århundret foreslo astronomen [[Qotb al-Din Shirazi]] ved [[Maragha-observatoriet]] dette til å være en [[Merkurpassasje|Merkur-]] og/eller [[Venuspassasje]].<ref name="Ansari2002" /> De fleste slike rapporter om passeringer fra middelalderen ble senere antatt å være observasjoner av [[solflekk]]er.<ref name="Goldstein1969" /> Astronomen [[Nilakantha Somayaji]] (1444–1544) ved [[Kerala-skolen for astronomi og matematikk|Kerala-skolen]] i [[India]] utviklet en delvis heliosentrisk planetmodell hvor Merkur gikk i bane rundt solen, som igjen gikk i bane rundt jorden. Denne lignet på det [[tychonisk system|Tychoniske systemet]] som ble foreslått av [[Tycho Brahe]] mot slutten av det 16. århundre.<ref name="Ramasubramanian1994" /> === Jordbasert forskning === [[Fil:Mercury transit 1.jpg|thumb|[[Merkurpassasje]]. Merkur er den lille prikken i den nedre delen i midten av bildet, foran solen. Det mørket området på venstre side av solen er en [[solflekk]]. {{Byline|Mila Zinkova, 8. november 2006}}]] Den første observasjonen av Merkur fra [[teleskop]] ble gjort av [[Galileo Galilei]] tidlig på 1600-tallet. Selv om han observerte [[Venus]]' [[Planetarisk fase|faser]] var ikke teleskopet sterkt nok til å vise Merkurs faser. I 1631 gjorde [[Pierre Gassendi]] de første observasjonene av en transitt av en planet da han så Merkur krysse [[solen]], akkurat som det hadde blitt forutsagt av [[Johannes Kepler]]. I 1639 studerte [[Giovanni Battista Zupi|Giovanni Zupi]] planeten i et teleskop og oppdaget at Merkur hadde faser som månen og Venus. Disse observasjonene viste at Merkur kretset rundt solen.<ref name="Strom2003" group="L" /> En svært sjelden begivenhet er når en planet passerer foran en annen sett fra jorden, noe som kalles for [[okkultasjon]]. Det går flere hundre år mellom de tilfellene hvor Merkur og Venus okkulterer hverandre. Den hittil eneste observerte okkultasjonen mellom disse planetene ble observert av [[John Bevis]] ved [[Greenwich-observatoriet]] 28. mai 1737.<ref name="Sinnott1986" /> Neste okkultasjon vil finne sted i 2133.<ref name="Ferris2003" group="L" /> De naturlige vanskelighetene med å observere Merkur gjør at den er mindre observert enn de øvrige planetene. På 1800-tallet gjorde [[Johann Hieronymus Schröter|Johann Schröter]] observasjoner av overflatedetaljer på Merkur og hevdet å ha observert 20 km høye fjell. [[Friedrich Bessel]] brukte Schröters tegninger til å feilaktig anslå rotasjonsperioden til 24 timer og en aksehelning på 70 °.<ref name="sao188r" /> I 1880-årene kartla [[Giovanni Schiaparelli]] planeten mer nøyaktig og foreslo at Merkurs rotasjonstid var 88 dager, det samme som omløpsperioden på grunn av tidevannslåsninger.<ref name="Holden1890" /> Dette fenomenet kalles [[bundet rotasjon]], og gjelder for [[månen]]. Arbeidet med å kartlegge overflaten ble fortsatt av [[Eugène Michel Antoniadi]] som tegnet kart over planeten. I 1934 utga han en bok som inkluderte både kart og sine egne observasjoner.<ref name="chaikin1" group="L" /> Antoniadi gav også overflatetrekk navn som var generelt akseptert frem til [[romsonde]]r kom med fotografier av planeten.<ref name="SP-432(2)" /> [[Sovjetunionen|Sovjetiske]] forskere ved [[Instituttet for radioteknikk og elektronikk]] ved [[det russiske vitenskapsakademi]]et, ledet av [[Vladimir Kotelnikov]], ble i juni 1962 de første til å motta radarsignaler fra Merkur, og til å starte radarobservasjoner av planeten.<ref name="Evans2000" /><ref name="Moore2000" group="L" /><ref name="Butrica1996" group="L" /> Tre år senere konkluderte observasjoner av amerikanerne [[Gordon Pettengill]] og R. Dyce, som brukte det 300 meter store [[radioteleskop]]et ved [[Arecibo-observatoriet]] i [[Puerto Rico]], at rotasjonsperioden var rundt 59 dager.<ref name="Pettengill1965" /><ref name="Weisstein" /> Teorien om at rotasjonen var bunden var utbredt og det var et stort sjokk da radioobservasjoner satte spørsmål ved dette på 1960-tallet. Hvis Merkur skulle ha en låst rotasjon ville den mørke siden være ekstremt kald, men målinger av radiostråling viste at den var mye varmere enn antatt. Astronomer var motvillige til å sette teorien om Merkurs låste rotasjon til side og foreslo alternative mekanismer som sterke vinder som spredte varmen til baksiden for å forklare observasjonene,<ref name="Murray1977" group="L" /> men i 1965 viste samstemte radioobservasjoner av planeten at rotasjontiden var ca. 59 dager.<ref name="Colombo1965" /> Den italienske astronomen [[Giuseppe Colombo]] bemerket at verdien av rotasjonen var omtrent to tredjedeler av omløpstiden, og foreslo at omløps- og rotasjonsperiodene var låst i en 3:2 snarere enn en 1:1 resonans.<ref name="Colombo1965" /> Data fra Mariner 10 bekreftet dette i ettertid.<ref name="SP-423" /> Det viser at Schiaparellis og Antoniadis kart ikke var «feil». I stedet fikk astronomene se de samme egenskapene for hvert andre omløp og registrerte dem, men så bort fra de man ser i mellomtiden når Merkurs andre side var mot solen siden omløpsgeometrien gjorde at disse observasjonene ble gjort under dårlige lysforhold.<ref name="sao188r" /> Jordbaserte observasjoner kastet ikke mye mer lys over den innerste planeten, men [[radioastronomi|radioastronomer]] som brukte [[interferometri]] i [[mikrobølge]]lengder, en teknikk som muliggjør fjerning av solstråling, var i stand til å skjelne fysiske og kjemiske egenskaper i de underliggende lagene i en dybde på flere meter.<ref name="Golden" /><ref name="Mitchell" /> Det var ikke før romsonder besøkte Merkur at man forstod dens mest grunnleggende egenskaper. Nyere teknologiske fremskritt har imidlertid ført til bedre jordbaserte observasjoner. I 2000 fikk man høyoppløselige [[lucky imaging]]-observasjoner fra [[Mount Wilson Observatory]] som gav det første synet av deler av Merkur som Mariner 10 aldri fotograferte.<ref name="Dantowitz2000" /> Senere avbildinger har vist tegn til et stort nedslagsbasseng med doble ringer, større enn [[Calorisbassenget]], på den halvkulen som Mariner 10 ikke fotograferte. Det har uformelt blitt kalt ''Skinakasbassenget''.<ref name="Ksa06" /> Det meste av planeten er kartlagt av radarteleskopet Arecibo, med 5 km oppløsning, inkludert is i skyggelagte kratre ved polene.<ref name="Harm06" /> === Forskning med romsonder === Å utforske Merkur fra jorden innebærer betydelige teknologiske utfordringer ettersom planeten sirkler mye nærmere sola enn jorden. Et romskip må ferdes over 91 millioner kilometer inn i solens [[tyngdekraft|gravitasjonelle]] [[potensialbrønn]]. Merkur har en [[omløpshastighet]] på 48 km/s mens jordens omløpshastighet er 30 km/s. Dermed må romfartøyet gjøre en stor endring i [[hastighet]]en (Δ''v'') for å komme i en [[Hohmann-bane]] som passerer nær Merkur sammenlignet med hastighetsendringen som kreves for oppdrag på andre planeter.<ref name="Dunne1978_4" group="L" /> Den [[potensiell energi|potensielle energien]] som frigjøres ved å forflytte seg nedover solens potensialbrønn blir til [[kinetisk energi]], og for å gjøre noe annet enn å raskt passere Merkur kreves det en annen, stor endring i hastigheten. For å lande trygt eller gå inn i en stabil omløpsbane behøves rakettmotorer. På grunn av planetens begrensede atmosfære er nedbremsing ved hjelp av luftmotstanden utelukket. En reise til Merkur krever mer rakettdrivstoff enn det som kreves for å [[Unnslipningshastighet|unnslippe]] solsystemet. Kun to romsonder har besøkt planeten så langt.<ref name="JPLprofile1" /> En foreslått tilnærmingsmetode ville innebære å bruke [[solseil]] for å oppnå en Merkur-synkron bane rundt solen.<ref name="Leipold1996" /> ==== Mariner 10 ==== [[Fil:Mariner10.gif|miniatyr|Mariner 10 var den første sonden til å besøke den innerste planeten {{Byline|NASA}}]] [[Fil:Mercury Mariner10.jpg|miniatyr|Merkur sett fra Mariner 10 {{Byline|NASA}}]] {{Hovedartikkel|Mariner 10}} Den første romsonden som passerte Merkur var [[NASA]]s Mariner 10 som besøkte Merkur tre ganger mellom 1974 og 1975.<ref name="Dunne1978_9" group="L" /> Romskipet brukte Venus' gravitasjon til å endre sin egen banehastighet, slik at den kunne nærme seg Merkur og ble dermed den første til å bruke denne såkalte «[[gravitasjonsslynge]]n», og ble også det første NASA-oppdraget til å besøke flere planeter.<ref name="Dunne1978_4" group="L" /> Mariner 10 tok de første nærbildene av Merkurs overflate, som umiddelbart viste dens mange kratre. Bildene avdekket også mange forskjellige geologiske strukturer, slik som gigantiske ''arr'' som senere ble antatt å være et resultat av at planeten krympet noe i størrelse ettersom jernkjernen avkjøltes.<ref name="Phillips1976" /> På grunn av lengden på Mariner 10s omløpsperiode ble den samme siden av planeten opplyst ved hver av romsondens passeringer. Dette gjorde observasjoner fra begge sider av planeten umulig,<ref name="ESA2" /> og mindre enn 45 % av overflaten ble kartlagt.<ref name="USATMessenger" /> 27. mars 1974 begynte instrumentene å registrere store mengder uventet [[ultrafiolett stråling]] nær Merkur. Dette førte til en antatt identifisering av «Merkurs måne». Kort tid senere ble kilden til den overskytende ultrafiolette strålingen identifisert som stjernen 31 [[Begeret|Crateris]], og «månen» passerte inn i historiebøkene som en fotnote. Sonden passerte nær Merkur 29. mars 1974 i en avstand av 704 km, 21. september 1974 i en avstand av 48 069 km og 16. mars 1975 i en avstand av 327 km fra overflaten.<ref name="AtlasM10" /> Ved første passering oppdaget sondens instrumenter et [[Magnetfelt|magnetisk felt]]. Dette kom som en overraskelse. Planetgeologer hadde trodd at rotasjonen var for treg til å generere en tilstrekkelig signifikant [[dynamo]]effekt for å opprettholde et magnetisk felt. Den andre passeringen ble hovedsakelig brukt til fotografering, mens den tredje ga mer informasjon om magnetfeltet. Informasjonen avdekket at magnetfeltet var svært likt jordens og støtet bort [[solvind]]en rundt planeten. Opprinnelsen til magnetfeltet er fortsatt usikker, og det finnes flere konkurrerende hypoteser.<ref name="Ness1" /> 25. mars 1975 gikk Mariner 10 tom for drivstoff. Banen kunne da ikke lengre kontrolleres og det ble besluttet å la romsonden slå av seg selv.<ref name="Dunne1978_8" group="L" /> Det antas at Mariner 10 fortsatt kretser rundt solen og passerer nær Merkur med få måneders mellomrom.<ref name="Grayzeck2008" /> ==== MESSENGER ==== {{Hovedartikkel|MESSENGER}} [[Fil:MESSENGER Assembly.jpg|thumb|MESSENGER forberedes for oppskyting {{Byline|NASA}}]] NASA-sonden MESSENGER (MErcury Surface, Space ENvironment, GEochemistry, and Ranging) ble skutt opp 3. august 2004 fra [[Cape Canaveral]] om bord i en [[Delta II|Boeing Delta II]]-rakett. MESSENGER gjorde flere nærpasseringer av planeter før den gikk inn i den riktige banen for å kunne kretse rundt Merkur. Romsonden passerte jorden (over det sentrale Kina) 2. august 2005 i en avstand av 2 348 km. Deretter passerte den Venus 24. oktober 2006 i en avstand av 2 987 km og 5. juni 2007 i en avstand av 313 km.<ref name="Spaceref" /> Tre passeringer av Merkur fant sted 14. januar 2008, 6. oktober 2008,<ref name="MessCountdown" /> og 29. september 2009,<ref name="MMN" /> alle tre i en avstand av 200 km. Det meste av halvkulen som ikke ble kartlagt av Mariner 10, ble kartlagt under disse passeringene. 17. mars 2011 gikk romsonden inn i bane rundt Merkur i en avstand av 197 km for å kartlegge resten av overflaten,<ref name="insertion" /> og det første bildet fra banen ble innhentet 29. mars 2011. Det nominelle oppdraget med kartleggingen var opprinnelig et terrestrisk år.<ref name="MessCountdown" /> Da dette tidsrommet løp ut 17. mars 2012, og sonden hadde samlet nærmere 100,000 bilder, ble oppdraget utvidet til 17. mars 2013.<ref name="jhuap14">{{Cite press release |url=http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |title=MESSENGER Provides New Look at Mercury's Landscape, Metallic Core, and Polar Shadows |date=21. mars 2012 |publisher=Johns Hopkins University |accessdate=22. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130513081020/http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |archivedate=2013-05-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130513081020/http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |arkivdato=2013-05-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-07 |arkiv-dato=2013-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130513081020/http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |url-status=unfit }}</ref> Den 11. juli 2013 hadde sonden fullført 2,151 omløp og tatt mer enn 170,000 bilder. Den 30. april 2015 ble oppdraget avsluttet, ved at MESSENGER krasjlandet på Merkur. Romsonden var konstruert for å øke kunnskapen på seks sentrale områder; Merkurs høye tetthet, dens geologiske historie, magnetfeltets natur, kjernens struktur, om der finnes [[is]] ved polene og hvor den tynne atmosfæren kommer fra. Romsonden hadde utstyr til å fotografere Merkur i en høyere oppløsning enn det Mariner 10 gjorde. Sonden bar også med seg [[Spektrometer|spektrometre]] for å studere grunnstoffene i kjernen og [[Magnetometer|magnetometre]] å måle ladde partiklers hastighet. Detaljerte målinger av romsondens hastighet når den kretser ga informasjon om Merkurs indre struktur.<ref name="MESSENGER" /> ==== BepiColombo ==== {{Hovedartikkel|BepiColombo}} [[Japan]] har sammen med [[European Space Agency]] skutt opp et romskip kalt ''BepiColombo'' som vil kretse rundt Merkur med to romsonder: en for å kartlegge planeten og den andre for å studere dens [[magnetosfære]].<ref name="ESAColumboGoAhead" /> Den opprinnelige planen omfattet også et landingsfartøy, men det ble fjernet. Sondene ble skutt opp med en [[Ariane 5]]-rakett 20. oktober 2018. Som MESSENGER, vil BepiColombo utføre nærpasseringer av planeter og passere Merkur et par ganger. Sondene vil plasseres i bane rundt Merkur i 2024 og vil studere Merkur i om lag ett år.<ref name="ESAColumboGoAhead" /><ref name="Bepitelegraph1" /> Sondene vil bære med seg utstyr som ligner på MESSENGERs, inkludert flere spektrometre som vil studere planeten i flere ulike bølgelengder;<ref name="Objectives" /> [[Infrarød stråling|infrarød]], [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett]], [[Røntgenstråling|røntgen]] og [[Gammastråling|gamma]]. I tillegg til målinger av selve planeten vil BepiColombo undersøke den [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitetsteorien]] med bedre nøyaktighet. Sonden er oppkalt etter [[Giuseppe Colombo|Giuseppe (Bepi) Colombo]], en forsker som var den første til å fastslå karakteristikken til Merkur baneresonans med [[Solen]] og som i 1974 var involvert i planleggingen av Mariner 10.<ref name="ESA pages" /> == Noter og referanser == ;Noter <references group="lower-alpha"> <ref name="inklinasjon" group="lower-alpha">7.005° mot [[ekliptikken]], 3.38° mot solens ekvator og 6.34° mot det konstante planet</ref> <ref name="minst" group="lower-alpha">[[Pluto]] var tidligere den minste [[planet]]en i [[solsystemet]], men ble i 2006 omklassifisert til [[dvergplanet]]</ref> <ref name="udu" group="lower-alpha">Noen kilder angir kileskriften som «MUL». «MUL» er et kileskrifttegn som ble brukt i de [[Sumeriske skrifter|sumeriske skriftene]] for å utpeke en stjerne eller planet, men det betraktes ikke som en del av selve navnet. «4» er et referansenummer i det sumero-akkadiske translitterasjonssystemet for å angi hvilke av flere stavelser et visst kileskrifttegn mest sannsynlig utpeker.</ref> </references> ;Litteraturhenvisninger <references group="L"> <!-- Sortert alfabetisk etter<ref name=""> --> <ref name="Antoniadi" group="L">[[#Antoniadi|Antoniadi]], s. 9–11</ref> <ref name="Bakich2000" group="L">[[#Bakich|Bakich]]</ref> <ref name="Baum1997" group="L">[[#Baum|Baum]]</ref> <ref name="Butrica1996" group="L">[[#Butrica|Butrica]], kap. 5</ref> <ref name="chaikin1" group="L">[[#Beatty|Beatty]]</ref> <ref name="Cosmic1" group="L">[[#Biswas|Biswas]], s. 176</ref> <ref name="Crump1992" group="L">[[#Crump|Crump]], s. 39–40</ref> <ref name="De Groot1912" group="L">[[#De Groot|De Groot]], s. 300</ref> <ref name="Duncan1946" group="L">[[#Duncan|Duncan]]</ref> <ref name="Dunne1978_1" group="L">[[#Dunne|Dunne]], kap. 1</ref> <ref name="Dunne1978_4" group="L">[[#Dunne|Dunne]], kap. 4</ref> <ref name="Dunne1978_7" group="L">[[#Dunne|Dunne]], kap. 7</ref> <ref name="Dunne1978_8" group="L">[[#Dunne|Dunne]], kap. 8</ref> <ref name="Dunne1978_9" group="L">[[#Dunne|Dunne]], kap. 9</ref> <ref name="Ferris2003" group="L">[[#Ferris|Ferris]]</ref> <ref name="Hulbert1909" group="L">[[#Hulbert|Hulbert]], s. 426</ref> <ref name="Hunten1988" group="L">[[#Hunten|Hunten]], s. 562–612</ref> <ref name="Kelley2004" group="L">[[#Kelley2004|Kelley]]</ref> <ref name="Lewis2004s461" group="L">[[#Lewis|Lewis]], s. 461</ref> <ref name="Lewis2004s463" group="L">[[#Lewis|Lewis]], s. 463</ref> <ref name="Lidell1996" group="L">[[#Liddell|Liddell]], s. 690 og 1646</ref> <ref name="Milbrath1999" group="L">[[#Milbrath|Milbrath]]</ref> <ref name="Moore2000" group="L">[[#Moore|Moore]], s. 483</ref> <ref name="Murray1977" group="L">[[#Murray|Murray]]</ref> <ref name="Pujari2006" group="L">[[#Pujari|Pujari]]</ref> <ref name="RASC2007" group="L">[[#Kelly2007|Kelly]]</ref> <ref name="Seeds2004" group="L">[[#Seeds2004|Seeds]]</ref> <ref name="Strom2003" group="L">[[#Strom|Strom]]</ref> </references> ;Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l. <references> <!-- Sortert alfabetisk etter<ref name=""> --> <ref name="anderson1">{{Cite journal|last=Anderson|first=J. D.|coauthors=''et al.''|date=1996-07-10|title=Shape and Orientation of Mercury from Radar Ranging Data|journal=Icarus|volume=124|issue=2|pages=690–697|publisher=Academic press|doi=10.1006/icar.1996.0242|bibcode=1996Icar..124..690A|language=engelsk}}</ref> <ref name="Anonymous">{{Kilde www|forfatter=Anonymous|url=http://www.mathpages.com/rr/s6-02/6-02.htm|tittel=6.2 Anomalous Precession|verk=Reflections on Relativity|utgiver=MathPages|besøksdato=2011-06-14|språk=en}}</ref> <ref name="Ansari2002">{{Cite conference|title=History of oriental astronomy: proceedings of the joint discussion-17 at the 23rd General Assembly of the International Astronomical Union, organised by the Commission 41 (History of Astronomy), holdt i [[Kyoto]], 25–26. august 1997|first=S. M. Razaullah|last=Ansari|publisher=Springer Science+Business Media|year=2002|isbn=1402006578|page=137}}</ref> <ref name="AtlasM10">{{Cite book|url=http://history.nasa.gov/SP-423/sp423.htm|title=Atlas of Mercury|publisher=[[NASA]] Office of Space Sciences|author=Merton E. Davies, et al.|year=1978|chapter=Mariner 10 Mission and Spacecraft|chapterurl=http://history.nasa.gov/SP-423/mariner.htm|accessdate=2011-06-26|language=engelsk|archive-date=2011-03-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20110309045046/http://history.nasa.gov/SP-423/sp423.htm}}</ref> <ref name="avstand">{{Kilde www |url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |tittel=Solex 10 |kommentar=[http://home.comcast.net/~kpheider/SolexMerc.txt Resultatfil] |utgiver=Universita degli Studi di Napoli Federico II |besøksdato=2011-06-14 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/5gOzK38bc?url=http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ |arkivdato=2009-04-29 }}</ref> <ref name="awst169_18_18">{{Cite journal|first=Jefferson|last=Morris|date=2008-11-10|title=Laser Altimetry|journal=Aviation Week & Space Technology|volume=169|issue=18|page=18|quote=Merkurs skorpe er mer analogt med en marmorert kake enn en lagdelt kake.|language=engelsk}}</ref> <ref name="Baumgardner2000">{{Cite journal|last=Baumgardner|first=Jeffrey|coauthors=Mendillo, Michael; Wilson, Jody K.|title=A Digital High-Definition Imaging System for Spectral Studies of Extended Planetary Atmospheres. I. Initial Results in White Light Showing Features on the Hemisphere of Mercury Unimaged by ''Mariner'' 10|url=https://archive.org/details/sim_astronomical-journal_2000-05_119_5/page/2458|journal=The Astronomical Journal|year=2000|volume=119|issue=5|pages=2458–2464|doi=10.1086/301323|bibcode=2000AJ....119.2458B}}</ref> <ref name="Bepitelegraph1">{{Cite news|url=http://www.telegraph.co.uk/earth/main.jhtml?view=DETAILS&grid=&xml=%2Fearth%2F2008%2F01%2F18%2Fscimerc118.xml|title=Star Trek-style ion engine to fuel Mercury craft|author=Fleming, Nic|publisher=The Telegraph|date=2008-01-18|accessdate=2011-06-26|language=engelsk|archivedate=2021-02-20|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210220131414/http://www.telegraph.co.uk/earth/main.jhtml?view=DETAILS&grid=&xml=%2Fearth%2F2008%2F01%2F18%2Fscimerc118.xml|url-status=yes}}</ref> <ref name="Benz">{{Cite journal|title=Collisional stripping of Mercury’s mantle|author=Benz, W.; Slattery, W. L.; Cameron, A. G. W.|journal=Icarus|volume=74|issue=3|pages=516–528|year=1988|doi=10.1016/0019-1035(88)90118-2|bibcode=1988Icar...74..516B|language=engelsk}}</ref> <ref name="Blue">{{Kilde www|utgivelsesdato=2008-04-11|url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/|tittel=Gazetteer of Planetary Nomenclature|utgiver=US Geological Survey|besøksdato=2011-05-31|språk=en|forfatter=Blue, Jennifer}}</ref> <ref name="Broadfoot">{{Cite journal|last=Broadfoot|first=A. L.|coauthors=S. Kumar, M. J. S. Belton, og M. B. McElroy|title=Mercury's Atmosphere from Mariner 10: Preliminary Results|journal=Science|volume=185|issue=4146|date=1974-07-12|pages=166–169|doi=10.1126/science.185.4146.166|pmid=17810510|bibcode=1974Sci...185..166B|language=engelsk}}</ref> <ref name="Cameron1985">{{Cite journal|title=The partial volatilization of Mercury|author=Cameron, A. G. W.|journal=Icarus|volume=64|issue=2|pages=285–294|year=1985|doi=10.1016/0019-1035(85)90091-0|bibcode=1985Icar...64..285C|language=engelsk}}</ref> <ref name="Christensen">{{Cite journal|last=Christensen|first=Ulrich R.|title=A deep dynamo generating Mercury's magnetic field|journal=Nature|year=2006|volume=444|pages=1056–1058|doi=10.1038/nature05342|pmid=17183319|issue=7122|bibcode=2006Natur.444.1056C|language=engelsk}}</ref> <ref name="Clemence1947">{{Cite journal|first=G. M.|last=Clemence|title=The Relativity Effect in Planetary Motions|journal=Reviews of Modern Physics|volume=19|issue=4|pages=361–364|year=oktober 1947|doi=10.1103/RevModPhys.19.361|bibcode=1947RvMP...19..361C|language=engelsk}}</ref> <ref name="Colombo1965">{{Cite journal|last=Colombo|first=G.|title=Rotational Period of the Planet Mercury|journal=Nature|volume=208|issue=5010|pages=575|year=1965|doi=10.1038/208575a0|bibcode=1965Natur.208..575C|language=engelsk}}</ref> <ref name="compare">{{Kilde www|tittel=Space Topics: Compare the Planets: Mercury, Venus, Earth, The Moon, and Mars |utgiver=Planetary Society |url=http://www.planetary.org/explore/topics/compare_the_planets/terrestrial.html |besøksdato=2011-06-12 |språk=en |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060902180515/http://www.planetary.org/explore/topics/compare_the_planets/terrestrial.html |arkivdato=2006-09-02 |url-status=død }}</ref> <ref name="cornell">{{Cite news|first=Lauren|last=Gold|title=Mercury has molten core, Cornell researcher shows|date=2007-05-03|publisher=Cornell University|url=http://www.news.cornell.edu/stories/May07/margot.mercury.html|work=Chronicle Online|accessdate=2008-05-12|language=engelsk}}</ref> <ref name="Correia2004">{{Cite journal|last=Correia|first=Alexandre C. M.|coauthors=Laskar, Jacques|year=2004|title=Mercury’s capture into the 3/2 spin–orbit resonance as a result of its chaotic dynamics|journal=[[Nature]]|volume=429|pages=848–850|doi=10.1038/nature02609|pmid=15215857|issue=6994|bibcode=2004Natur.429..848C|language=engelsk}}</ref> <ref name="Correia2009">{{Cite journal|last=Correia|first=Alexandre C.M|coauthors=Laskar, Jacques|title=Mercury's capture into the 3/2 spin-orbit resonance including the effect of core-mantle friction|journal=Icarus|year=2009|doi=10.1016/j.icarus.2008.12.034|arxiv=0901.1843|volume=201|issue=1|pages=1|bibcode=2009Icar..201....1C|language=engelsk}}</ref> <ref name="Dantowitz2000">{{Cite journal|last=Dantowitz|first=R. F.|coauthors=Teare, S. W.; Kozubal, M. J.|title=Ground-based High-Resolution Imaging of Mercury|journal=Astronomical Journal|volume=119|issue=4|pages=2455–2457|year=2000|bibcode=2000AJ....119.2455D|doi=10.1086/301328|language=engelsk}}</ref> <ref name="Denevi2008">{{Cite journal|title=Albedo of Immature Mercurian Crustal Materials: Evidence for the Presence of Ferrous Iron|journal=Lunar and Planetary Science|volume=39|year=2008|pages=1750|last=Denevi|first=B. W.|coauthors=Robinson, M. S.|bibcode=2008LPI....39.1750D|language=engelsk}}</ref> <ref name="Domingue">{{Cite journal|author=Domingue, Deborah L. ''et al.''|title=Mercury's Atmosphere: A Surface-Bounded Exosphere|journal=Space Science Reviews|volume=131|issue=1–4|pages=161–186|year=2009|month=august|doi=10.1007/s11214-007-9260-9|bibcode=2007SSRv..131..161D|language=engelsk}}</ref> <ref name="Dzurisun1978">{{Cite journal|last=Dzurisin|first=D.|date=1978-10-10|title=The tectonic and volcanic history of Mercury as inferred from studies of scarps, ridges, troughs, and other lineaments|journal=Journal of Geophysical Research|volume=83|issue=B10|pages=4883–4906|bibcode=1978JGR....83.4883D|doi=10.1029/JB083iB10p04883|language=engelsk}}</ref> <ref name="eclipse">{{Kilde www|utgivelsesdato=2003-01-22|tittel=Total Solar Eclipse of 2006 March 29|utgiver=Department of Physics at Fizik Bolumu in Turkey|forfatter=Tunç Tezel|url=http://www.physics.metu.edu.tr/~aat/TSE2006/TSE2006.html|besøksdato=2011-06-14|språk=en}}</ref> <ref name="elongation">{{Kilde www|tittel=Mercury Chaser's Calculator|utgiver=Fourmilab Switzerland|forfatter=Walker, John|url=http://www.fourmilab.ch/images/3planets/elongation.html|besøksdato=2011-06-14|språk=en|kommentar=se på 1964 og 2013}}</ref> <ref name="ephemeris">{{Kilde www|forfatter=Espenak, Fred|dato=1996-07-25|url=http://eclipse.gsfc.nasa.gov/TYPE/mercury2.html|tittel=Twelve Year Planetary Ephemeris: 1995–2006|verk=NASA Reference Publication 1349|utgiver=NASA|besøksdato=2011-06-14|språk=en}}</ref> <ref name="ESA pages">{{Kilde www |url=http://sci.esa.int/science-e/www/area/index.cfm?fareaid=30 |tittel=''ESA Science & Technology: BepiColombo'' |besøksdato=2011-05-31 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5lvL9Lu86?url=http://sci.esa.int/science-e/www/area/index.cfm?fareaid=30 |arkivdato=2009-12-10 |språk=en |url-status=død }}</ref> <ref name="ESA2">{{Kilde www|url=http://sci.esa.int/science-e/www/category/index.cfm?fcategoryid=4586 |tittel=BepiColumbo - Background Science |besøksdato=2011-06-26 |utgiver=European Space Agency |språk=en |url-status=død |arkivurl=http://arquivo.pt/wayback/20160520023050/http://sci.esa.int/science-e/www/category/index.cfm?fcategoryid=4586 |arkivdato=2016-05-20 }}</ref> <ref name="ESAs&t">{{Kilde www|tittel=Background Science|verk=BepiColombo|utgiver=European Space Agency|utgivelsesdato=2010-08-06|url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=47055|besøksdato=2011-05-29|språk=en}}</ref> <ref name="ESAColumboGoAhead">{{Kilde www|url=http://www.esa.int/esaSC/SEMC8XBE8YE_index_0.html|tittel=ESA gives go-ahead to build BepiColombo|besøksdato=2011-06-26|utgivelsesdato=2007-02-26|utgiver=[[European Space Agency]]|språk=en}}</ref> <ref name="Espenak1996">{{Kilde www|forfatter=Espenak, Fred |år=1996 |url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/TYPE/venus2.html |tittel=NASA Reference Publication 1349; Venus: Twelve year planetary ephemeris, 1995–2006 |verk=Twelve Year Planetary Ephemeris Directory |utgiver=NASA |besøksdato=2011-06-14 |språk=en |arkiv_url=https://archive.today/20120717023942/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/TYPE/venus2.html |arkivdato=2012-07-17 |url-status=død }}</ref> <ref name="Espenak2005">{{Kilde www|forfatter=Espenak, Fred|utgivelsesdato=2005-04-21|url=http://eclipse.gsfc.nasa.gov/transit/catalog/MercuryCatalog.html|tittel=Transits of Mercury|utgiver=NASA/Goddard Space Flight Center|besøksdato=2011-06-12|språk=en}}</ref> <ref name="Evans2000">{{Cite journal|first= J. V.|last=Evans|coauthors=Brockelman, R. A.; Henry, J. C.; Hyde, G. M.; Kraft, L. G.; Reid, W. A.; Smith, W. W.|title=Radio Echo Observations of Venus and Mercury at 23 cm Wavelength|year=1965|journal=Astronomical Journal|volume=70|bibcode=1965AJ.....70..486E|pages=487–500|doi=10.1086/109772|language=engelsk}}</ref> <ref name="Gallant1986">Gallant, R. 1986. ''The National Geographic Picture Atlas of Our Universe''. National Geographic Society, 2nd edition.</ref> <ref name="Gilvarry1953">{{Cite journal|last=Gilvarry|first=J. J.|title=Relativity Precession of the Asteroid Icarus |journal=Physical Review|year=1953|volume=89|issue=5|pages=1046|doi=10.1103/PhysRev.89.1046|bibcode=1953PhRv...89.1046G|language=engelsk}}</ref> <ref name="Gold2007">{{Kilde www|forfatter=Gold, Lauren|utgivelsesdato=2007-05-03|url=http://www.news.cornell.edu/stories/May07/margot.mercury.html|tittel=Mercury has molten core, Cornell researcher shows|utgiver=Cornell University|besøksdato=2011-06-03|språk=en}}</ref> <ref name="Golden">Golden, Leslie M., A Microwave Interferometric Study of the Subsurface of the Planet Mercury (1977). Ph.D Dissertation, University of California, Berkeley</ref> <ref name="Goldstein1969">{{Cite journal|last=Goldstein|first=Bernard R.|year=desember 1969|title=Some Medieval Reports of Venus and Mercury Transits|journal=Centaurus|volume=14|issue=1|pages=49–59|doi=10.1111/j.1600-0498.1969.tb00135.x|bibcode=1969Cent...14...49G|language=engelsk}}</ref> <ref name="Goldstein1996">{{Cite journal|author=Goldstein, Bernard R.|title=The Pre-telescopic Treatment of the Phases and Apparent Size of Venus|journal=Journal for the History of Astronomy|page=1|year=februar 1996|bibcode=1996JHA....27....1G|language=engelsk}}</ref> <ref name="Grayzeck2008">{{Kilde www|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/nmc/spacecraftDisplay.do?id=1973-085A|tittel=''NSSDC Master Catalog Display: Mariner 10''|utgivelsesdato=2008-04-02|besøksdato=2007-03-20|språk=en|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180908063158/https://nssdc.gsfc.nasa.gov/nmc/spacecraftDisplay.do?id=1973-085A|arkivdato=2018-09-08|url-status=død}}</ref> <ref name="Harm06">{{Cite journal|author=Harmon, J. K. et al.|title=Mercury: Radar images of the equatorial and midlatitude zones|journal=Icarus|volume=187|issue=2|pages=374|year=2007|bibcode=2007Icar..187..374H|doi=10.1016/j.icarus.2006.09.026|language=engelsk}}</ref> <ref name="Harmon2001">{{Cite journal|author=Harmon, J. K.; Perillat, P. J.; Slade, M. A.|title=High-Resolution Radar Imaging of Mercury's North Pole|journal=Icarus|volume=149|issue=1|pages=1–15|year=2001|month=januar|doi=10.1006/icar.2000.6544|bibcode=2001Icar..149....1H|language=engelsk}}</ref> <ref name="Hartner1955">{{Cite journal|first=Willy|last=Hartner|title=The Mercury Horoscope of Marcantonio Michiel of Venice|url=https://archive.org/details/sim_vistas-in-astronomy_1955_1/page/84|journal=Vistas in Astronomy|volume=1|year=1955|pages=84–138|bibcode=1955VA......1...84H|doi=10.1016/0083-6656(55)90016-7|language=engelsk}} på s. 118-122.</ref> <ref name="Head1981">{{Cite journal|last=Head|first=James W.|coauthors=Solomon, Sean C.|title=Tectonic Evolution of the Terrestrial Planets|journal=Science|year=1981|volume=213|issue=4503|pages=62–76|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/213/4503/62|doi=10.1126/science.213.4503.62|accessdate=2011-05-31|pmid=17741171|bibcode=1981Sci...213...62H|language=engelsk}}</ref> <ref name="Hermann1989">{{Cite journal|first=Hermann|last=Hunger|coauthors=Pingree, David|title=MUL.APIN: An Astronomical Compendium in Cuneiform|journal=Archiv für Orientforschung|volume=24|publisher=Verlag Ferdinand Berger & Sohne Gesellschaft MBH|location=Austria|year=1989|page=146|language=engelsk}}</ref> <ref name="Holden1890">Holden E.S. (1890), ''Announcement of the Discovery of the Rotation Period of Mercury [by Professor Schiaparelli],'' Publications of the Astronomical Society of the Pacific, v. 2, s. 79</ref> <ref name="IceonMercury">{{Cite web|url=http://uk.reuters.com/article/2012/11/29/us-space-mercury-idUKBRE8AS17F20121129|title=NASA probe reveals organics, ice on Mercury|publisher=Reuters|date=29. november 2012|accessdate=29. november 2012|archive-date=2013-06-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20130618235812/http://uk.reuters.com/article/2012/11/29/us-space-mercury-idUKBRE8AS17F20121129|url-status=yes}}</ref> <ref name="Ingersoll1992">{{Cite journal|author=Ingersoll, Andrew P.; Svitek, Tomas; Murray, Bruce C.|title=Stability of polar frosts in spherical bowl-shaped craters on the moon, Mercury, and Mars|journal=Icarus|volume=100|issue=1|pages=40–47|month=november|year=1992|bibcode=1992Icar..100...40I|doi=10.1016/0019-1035(92)90016-Z|language=engelsk}}</ref> <ref name="insertion">{{Kilde www|utgivelsesdato=2011-03-17|tittel=Celebrating Mercury Orbit|utgiver=NASA Multimedia|forfatter=Paul E. Alers|url=http://www.nasa.gov/multimedia/imagegallery/image_feature_1897.html|besøksdato=2011-05-29|språk=en}}</ref> <ref name="JHU history">{{Kilde www |url=http://btc.montana.edu/messenger/elusive_planet/ancient_cultures_2.php |tittel=''Mercury and ancient cultures'' (2002), JHU / APL |besøksdato=2011-03-30 |arkiv-dato=2012-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120723001225/http://www.messenger-education.org/elusive_planet/ancient_cultures_2.php |url-status=yes }}</ref> <ref name="JPLprofile1">{{Kilde www|url=http://solarsystem.jpl.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Mercury&Display=OverviewLong|tittel=Mercury|besøksdato=2011-06-26|utgivelsesdato=2008-05-05|utgiver=[[NASA]] Jet Propulsion Laboratory|språk=en|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110721050537/http://solarsystem.jpl.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Mercury&Display=OverviewLong|arkivdato=2011-07-21}}</ref> <ref name="Killen2007">{{Cite journal|last=Killen|first=Rosemary|coauthors=Cremonese, Gabrielle; Lammer, Helmut ''et al.''|title=Processes that Promote and Deplete the Exosphere of Mercury|year=2007|journal=Space Science Reviews|volume=132|issue=2-4|pages=433–509|doi=10.1007/s11214-007-9232-0|ref=Killen2007|bibcode=2007SSRv..132..433K|language=engelsk}}</ref> <ref name="Ksa06">{{Cite journal|author = L. V. Ksanfomality|title=Earth-based optical imaging of Mercury| journal= Advances in Space Research |volume= 38|issue = 4|pages= 594|year= 2006|bibcode= 2006AdSpR..38..594K|doi=10.1016/j.asr.2005.05.071|language=engelsk}}</ref> <ref name="Lakadawalla2008">{{Cite news |first=Emily |last=Lakdawalla |date=2008-07-03 |title=MESSENGER Scientists 'Astonished' to Find Water in Mercury's Thin Atmosphere |url=http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |accessdate=2011-06-03 |language=engelsk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080707035106/http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |archivedate=2008-07-07 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-02 |arkiv-dato=2008-07-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080707035106/http://www.planetary.org/news/2008/0703_MESSENGER_Scientists_Astonished_to.html |url-status=yes }}</ref> <ref name="Laskar2009">{{Cite journal|author=Laskar, J.; Gastineau, M.|date=2009-06-11|title=Existence of collisional trajectories of Mercury, Mars and Venus with the Earth|journal=Nature|volume=459|pages=817–819|doi=10.1038/nature08096|bibcode=2009Natur.459..817L|pmid=19516336|issue=7248}}</ref> <ref name="Leipold1996">{{Cite journal|last=Leipold|first=M.|coauthors=Seboldt, W.; Lingner, S.; Borg, E.; Herrmann, A.; Pabsch, A.; Wagner, O.; Bruckner, J.|title=Mercury sun-synchronous polar orbiter with a solar sail|year=1996|month=juli|journal=Acta Astronautica|volume=39|issue=1|pages=143–151|doi=10.1016/S0094-5765(96)00131-2|language=engelsk}}</ref> <ref name="Liu1965">{{Cite journal|last=Liu|first=Han-Shou|coauthors=O'Keefe, John A.|title=Theory of Rotation for the Planet Mercury|journal=Science|year=1965|volume=150|issue=3704|pages=1717|doi=10.1126/science.150.3704.1717|pmid=17768871|bibcode=1965Sci...150.1717L|language=engelsk}}</ref> <ref name="Lyttleton1969">Lyttleton, R.A. (1969), ''On the Internal Structures of Mercury and Venus,'' Astrophysics and Space Science, v.5, s. 18</ref> <ref Name="MallamaSky">{{Cite journal|author=Mallama, A.|title=Planetary magnitudes|journal=Sky and Telescope|volume=121(1)|pages=51–56|year=2011|language=engelsk}}</ref> <ref name="Margot2007">{{Cite journal|last=Margot|first=L.J.|coauthors=Peale, S. J.; Jurgens, R. F.; Slade, M. A.; Holin, I. V.|title=Large Longitude Libration of Mercury Reveals a Molten Core|journal=Science|year=2007|volume=316|pages=710–714|doi=10.1126/science.1140514|bibcode=2007Sci...316..710M|pmid=17478713|issue=5825|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/summary/sci;316/5825/702|language=engelsk}}</ref> <ref name="McClintock2009">{{Cite journal|last=McClintock|first=William E.|coauthors=Vervack Jr., Ronald J.; Bradley, E. Todd ''et al.''|title=MESSENGER Observations of Mercury’s Exosphere: Detection of Magnesium and Distribution of Constituents|journal=Science|year=2009|volume=324|doi=10.1126/science.1172525|pages=610–613|bibcode=2009Sci...324..610M|pmid=19407195|issue=5927|language=engelsk}}</ref> <ref name="meanplane">{{Kilde www|utgivelsesdato=2009-04-03 |tittel=The MeanPlane (Invariable plane) of the Solar System passing through the barycenter |url=http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |besøksdato=2011-06-14 |språk=en |kommentar=Produsert med [http://chemistry.unina.it/~alvitagl/solex/ Solex 10], skrevet av Aldo Vitagliano |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090420194536/http://home.comcast.net/~kpheider/MeanPlane.gif |arkivdato=2009-04-20 |url-status=død }}</ref> <ref name="MercHorizons">{{Kilde www|tittel=Mercury Elongation and Distance |url=http://home.comcast.net/~kpheider/Mercury.txt |besøksdato=2011-06-14 |språk=en |kommentar=Nummer generert ved bruk av Solar System Dynamics Groups [http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi?find_body=1&body_group=mb&sstr=1 Horizons On-Line Ephemeris System] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110512152841/http://home.comcast.net/~kpheider/Mercury.txt |arkivdato=2011-05-12 |url-status=død }}</ref> <ref name="Mercury">{{Kilde www |url=http://astrogeology.usgs.gov/Projects/BrowseTheGeologicSolarSystem/MercuryBack.html |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5lvKoyIPl?url=http://astrogeology.usgs.gov/Projects/BrowseTheGeologicSolarSystem/MercuryBack.html |arkivdato=2009-12-10 |tittel=Mercury |utgiver=U.S. Geological Survey |besøksdato=2011-03-30 |språk=en |url-status=død }}</ref> <ref name="MessCountdown">{{Kilde www|url=http://messenger.jhuapl.edu/gallery/sciencePhotos/image.php?gallery_id=2&image_id=115 |tittel=Countdown to MESSENGER's Closest Approach with Mercury |besøksdato=2011-06-26 |utgivelsesdato=2008-01-14 |utgiver=Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130513080731/http://messenger.jhuapl.edu/gallery/sciencePhotos/image.php?gallery_id=2&image_id=115 |arkivdato=2013-05-13 }}</ref> <ref name="MESSENGER">{{Kilde www |url=http://messenger.jhuapl.edu/ |tittel=Johns Hopkins University’s MESSENGER mission web pages |besøksdato=2007-03-20 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5lvL6O6bG?url=http://messenger.jhuapl.edu/ |arkivdato=2009-12-10 |språk=en |url-status=død }}</ref> <ref name="Mitchell">Mitchell, David L. and De Pater, Imke, Microwave Imaging of Mercury’s Thermal Emission at Wavelengths from 0.3 to 20.5 cm (1994). Icarus, 110, 2-32</ref> <ref name="MMN">{{Kilde www|url=http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=136 |tittel=MESSENGER Gains Critical Gravity Assist for Mercury Orbital Observations |besøksdato=2011-06-26 |utgivelsesdato=2009-09-30 |utgiver=MESSENGER Mission News |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130510175510/http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=136 |arkivdato=2013-05-10 }}</ref> <ref name="MSGRgrayzeck">{{Kilde www|url=http://messenger.jhuapl.edu/|tittel=MESSENGER Web Site|utgiver=Johns Hopkins University|besøksdato=2011-05-31|språk=en|forfatter=Grayzeck, Ed}}</ref> <ref name="Murdock1970">{{Cite journal|last=Murdock|first=T. L.|coauthors=Ney, E. P.|title=Mercury: The Dark-Side Temperature|journal=[[Science]]|year=1970|volume=170|issue=3957|pages=535–537|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/170/3957/535|doi=10.1126/science.170.3957.535|accessdate=2011-06-02|pmid=17799708|bibcode=1970Sci...170..535M|language=engelsk}}</ref> <ref name="nasa">{{Kilde www|utgivelsesdato=2009-05-28|forfatter=Kirk, Munsell|medforfattere=Smith, Harman; Harvey, Samantha|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Mercury&Display=Facts|tittel=Mercury: Facts & Figures|verk=Solar System Exploration|utgiver=NASA|besøksdato=2011-06-14|språk=en|arkiv-dato=2014-04-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140408125609/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Mercury&Display=Facts|url-status=død}}</ref> <ref name="NASA060209">{{Kilde www|forfatter=Bill, Steigerwald|utgivelsesdato=2009-06-02|tittel=Magnetic Tornadoes Could Liberate Mercury's Tenuous Atmosphere|utgiver=NASA Goddard Space Flight Center|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/messenger/multimedia/magnetic_tornadoes.html|besøksdato=2011-06-03|språk=en|arkiv-dato=2012-05-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120518035510/http://www.nasa.gov/mission_pages/messenger/multimedia/magnetic_tornadoes.html|url-status=yes}}</ref> <ref name="newscientist30012008">{{Cite news|url=http://space.newscientist.com/article/dn13257-bizarre-spider-scar-found-on-mercurys-surface.html|title=Bizarre spider scar found on Mercury's surface|date=2008-01-30|publisher=NewScientist.com news service|first=David|last=Shiga|language=engelsk|accessdate=2011-06-01|archivedate=2008-05-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080504095306/http://space.newscientist.com/article/dn13257-bizarre-spider-scar-found-on-mercurys-surface.html|url-status=yes}}</ref> <ref name="Ness1">{{Cite journal|last=Ness|first=Norman F.|year=1978|month=mars|title=Mercury - Magnetic field and interior|journal=Space Science Reviews|volume=21|issue=5|pages=527–553|bibcode=1978SSRv...21..527N|doi=10.1007/BF00240907|language=engelsk}}</ref> <ref name="NYTimes2012-11-28">{{Cite news |url = https://www.nytimes.com/2012/11/30/science/space/mercury-home-to-ice-messenger-spacecraft-findings-suggest.html |title = On Closest Planet to the Sun, NASA Finds Lots of Ice |publisher = [[The New York Times]] |first = Kenneth |last = Chang |date = 2012-11-29 |page = A3 |archivedate = 2012-11-29 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20130530163905/http://www.nytimes.com/2012/11/30/science/space/mercury-home-to-ice-messenger-spacecraft-findings-suggest.html |url-status = død |quote = Sean C. Solomon, the principal investigator for Messenger, said there was enough ice there to encase Washington, D.C., in a frozen block two and a half miles deep. |accessdate = 2013-06-08 }}</ref> <ref name="Nomenclature">{{Kilde www|url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/Page/Categories|tittel=Planetary Names: Categories for Naming Features on Planets and Satellites|språk=en|besøksdato=2011-07-25}}</ref> <ref name="nrao">{{Cite news|last=Finley|first=Dave|date=2007-05-03|title=Mercury's Core Molten, Radar Study Shows|publisher=National Radio Astronomy Observatory|url=http://www.nrao.edu/pr/2007/mercury/|accessdate=2011-05-31|language=engelsk}}</ref> <ref name="nssdcMercury">{{Kilde www|tittel=Mercury Fact Sheet |url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html |utgiver=[[NASA]] Goddard Space Flight Center |utgivelsesdato=2007-11-30 |besøksdato=2011-05-30 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151106171436/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html |arkivdato=2015-11-06 }}</ref> <ref name="Objectives">{{Kilde www|url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=31350|tittel=Objectives|besøksdato=2011-06-26|utgivelsesdato=2006-02-21|utgiver=European Space Agency|språk=en}}</ref> <ref name="Pettengill1965">{{Cite journal|last=Pettengill|first=G. H.|coauthors=Dyce, R. B.|title=A Radar Determination of the Rotation of the Planet Mercury|journal=[[Nature]]|volume=206|issue=1240|pages=451–2|year=1965|doi=10.1038/2061240a0|bibcode=1965Natur.206Q1240P|language=engelsk}}</ref> <ref name="Phillips1976">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/20oct_transitofmercury.html|tittel=NASA 2006 Transit of Mercury|besøksdato=2011-06-26|verk=SP-423 Atlas of Mercury|utgiver=NASA|språk=en|dato=oktober 1976|forfatter=Phillips, Tony|arkiv-dato=2008-03-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080325090336/http://www.nasa.gov/vision/universe/solarsystem/20oct_transitofmercury.html|url-status=yes}}</ref> <ref name="qq">{{Kilde www|forfatter=Staff |utgivelsesdato=2008-01-30 |url=http://messenger.jhuapl.edu/gallery/sciencePhotos/image.php?page=2&gallery_id=2&image_id=152 |tittel=Mercury’s Internal Magnetic Field |utgiver=NASA |besøksdato=2011-06-03 |språk=en |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130331042307/http://messenger.jhuapl.edu/gallery/sciencePhotos/image.php?page=2&gallery_id=2&image_id=152 |arkivdato=2013-03-31 }}</ref> <ref name="Ramasubramanian1994">{{Cite journal|author=Ramasubramanian, K.; Srinivas, M. S.; Sriram, M. S.|title=Modification of the Earlier Indian Planetary Theory by the Kerala Astronomers (c. 1500 AD) and the Implied Heliocentric Picture of Planetary Motion|journal=Current Science|volume=66|year=1994|pages=784–790|format=pdf|url=http://www.physics.iitm.ac.in/~labs/amp/kerala-astronomy.pdf|accessdate=2011-06-24|language=engelsk|archivedate=2010-12-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101223145939/http://www.physics.iitm.ac.in/~labs/amp/kerala-astronomy.pdf}}</ref> <ref name="russell_luhmann1997">{{Kilde www|forfatter=Russell, C. T.; Luhmann, J. G.|utgivelsesår=1997|tittel=Mercury: Magnetic Field and Magnetosphere|utgiver=Space Physics Center, UCLA Institute of Geophysics and Planetary Physics|url=http://www-spc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/merc_mag/|besøksdato=2011-06-29|språk=en|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100719051016/http://www-spc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/merc_mag/|arkivdato=2010-07-19|url-status=død}}</ref> <ref name="sao188r">{{Cite journal|last=Colombo|first=G.|coauthors=Shapiro, I. I.|title=The Rotation of the Planet Mercury|journal=SAO Special Report #188R|bibcode=1965SAOSR.188.....C|volume=188|date=november 1965|language=engelsk}}</ref> <ref name="Samsó1994">{{Cite journal|author=Samsó, Julio; Mielgo, Honorino|bibcode=1994JHA....25..289S|title=Ibn al-Zarqālluh on Mercury|journal=Journal for the History of Astronomy|volume=25|year=1994|pages=289–96 [292]|language=engelsk}}</ref> <ref name="Schaefer2007">{{Cite journal|title=The Latitude and Epoch for the Origin of the Astronomical Lore in Mul.Apin|first=Bradley E.|last=Schaefer|journal=American Astronomical Society Meeting 210, #42.05|year=mai 2007|volume=38|bibcode=2007AAS...210.4205S|pages=157|publisher=American Astronomical Society|language=engelsk}}</ref> <ref name="Schenk1994">{{Cite journal|title=Lobate Thrust Scarps and the Thickness of Mercury’s Lithosphere|author=Schenk, P.; Melosh, H. J.;|journal=Abstracts of the 25th Lunar and Planetary Science Conference|volume=1994|pages=1994LPI....25.1203S|bibcode=1994LPI....25.1203S|date=mars 1994 }}</ref> <ref name="Schultz1975">{{Cite journal|last=Schultz|first=Peter H.|coauthors=Gault, Donald E.|year=1975|title=Seismic effects from major basin formations on the moon and Mercury|journal=Earth, Moon, and Planets|volume=12|issue=2|pages=159–175|doi=10.1007/BF00577875|bibcode=1975Moon...12..159S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Seidelmann2007">{{Cite journal|last=Seidelmann|first=P. Kenneth|coauthors=Archinal, B. A.; A’hearn, M. F.; et al.|title=Report of the IAU/IAGWorking Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006|journal=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|volume=90|issue=3|pages=155–180|year=2007|doi=10.1007/s10569-007-9072-y|url=http://adsabs.harvard.edu/doi/10.1007/s10569-007-9072-y|accessdate=2007-08-28|bibcode=2007CeMDA..98..155S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Sinnott1986">R.W. Sinnott, Meeus, J. (1986), ''John Bevis and a Rare Occultation'' Sky and Telescope, v. 72, s. 220</ref> <ref name="Slade1992">{{Cite journal|last=Slade|first=M. A.|coauthors=Butler, B. J.; Muhleman, D. O.|year=1992|title=Mercury radar imaging — Evidence for polar ice|journal=[[Science]]|volume=258|issue=5082|pages=635–640|doi=10.1126/science.258.5082.635|pmid=17748898|bibcode=1992Sci...258..635S|language=engelsk}}</ref> <ref name="SP-423">{{Kilde www |url=http://history.nasa.gov/SP-423/mariner.htm |tittel=SP-423 Atlas of Mercury |besøksdato=2007-03-09 |utgiver=NASA |arkiv_url=https://www.webcitation.org/5lvKvWVBc?url=http://history.nasa.gov/SP-423/mariner.htm |arkivdato=2009-12-10 |språk=en |url-status=død }}</ref> <ref name="SP-432(2)">{{Kilde www|url=http://history.nasa.gov/SP-423/surface.htm|tittel=MARINER 10 MISSION AND SPACECRAFT|besøksdato=2011-03-30|språk=en|utgiver=NASA|arkiv-dato=2013-07-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130704220309/http://history.nasa.gov/SP-423/surface.htm|url-status=yes}}</ref> <ref name="Spaceref">{{Kilde www|url=http://www.spaceref.com/news/viewsr.html?pid=18956|tittel=MESSENGER Engine Burn Puts Spacecraft on Track for Venus|besøksdato=2011-06-26|utgiver=SpaceRef.com|språk=en|dato=2005}}</ref> <ref name="Spohn2001">{{Cite journal|author=Spohn, Tilman; Sohl, Frank; Wieczerkowski, Karin; Conzelmann, Vera|title=The interior structure of Mercury: what we know, what we expect from BepiColombo|journal=Planetary and Space Science|volume=49|issue=14–15|pages=1561–1570|doi=10.1016/S0032-0633(01)00093-9|bibcode=2001P&SS...49.1561S|year=2001|language=engelsk}}</ref> <ref name="Spohn2005">Spohn, T., Breuer, D. (2005), ''Core Composition and the Magnetic Field of Mercury,'' American Geophysical Union, Spring Meeting 2005</ref> <ref name="Spudis01">{{Cite journal|first=P. D.|last=Spudis|title=The Geological History of Mercury|journal=Workshop on Mercury: Space Environment, Surface, and Interior, Chicago|year=2001|pages=100|bibcode=2001mses.conf..100S|language=engelsk}}</ref> <ref name="Staff2003">{{Kilde www|forfatter=Staff|utgivelsesdato=2003-08-05|url=http://astrogeology.usgs.gov/Projects/BrowseTheGeologicSolarSystem/MercuryBack.html|tittel=Mercury|utgiver=U.S. Geological Survey|besøksdato=2011-05-31|språk=en|arkiv-dato=2009-12-10|arkiv-url=https://www.webcitation.org/5lvKoyIPl?url=http://astrogeology.usgs.gov/Projects/BrowseTheGeologicSolarSystem/MercuryBack.html|url-status=død}}</ref> <ref name="Staff2008">{{Cite news|author=Staff|title=Scientists see Mercury in a new light|url=http://www.sciencedaily.com/releases/2008/02/080201093149.htm|publisher=Science Daily|date=2008-02-28|accessdate=2011-05-31|language=engelsk}}</ref> <ref name="Strom1979">{{Cite journal|author=Strom, Robert|year=september 1979|volume=24|title=Mercury: a post-Mariner assessment|journal=Space Science Reviews|pages=3–70|bibcode=1979SSRv...24....3S|doi=10.1007/BF00221842|language=engelsk}}</ref> <ref name="UoM">{{Cite news|publisher=University of Michigan|date=2008-07-10|title=Instrument Shows What Planet Mercury Is Made Of|url=http://newswise.com/articles/view/542209/|accessdate=2011-06-02|language=engelsk}}</ref> <ref name="USATMessenger">{{Cite news|url=http://www.usatoday.com/tech/news/2004-08-16-mercury-may-shrink_x.htm|title=MESSENGER to test theory of shrinking Mercury|publisher=USA Today|author=Tariq Malik|date=2004-08-16|accessdate=2008-05-23|language=engelsk}}</ref> <ref name="Van Hoolst2003">{{Cite journal|author=Van Hoolst, T., Jacobs, C.|year=2003|title=Mercury's tides and interior structure|jorunal=Journal of Geophysical Research|volume=108|pages=7|language=engelsk}}</ref> <ref name="Verrier1859">{{Kilde www|forfatter=U. Le Verrier|utgivelsesår=1859|url=http://www.archive.org/stream/comptesrendusheb49acad#page/378/mode/2up|tittel=Lettre de M. Le Verrier à M. Faye sur la théorie de Mercure et sur le mouvement du périhélie de cette planète|verk=Comptes rendus hebdomadaires des séances de l'Académie des sciences (Paris)|sider=379-383|språk=fr|kommentar=På s.383 i den samme utgaven blir Le Verriers rapport fulgt av en annen entusiastisk anbefaling til astronomer, fra Faye, om å søke for et tidligere uoppdaget intra-merkurielt objekt.}}</ref> <ref name="WagWolIva01">{{Cite conference|author=Wagner, R. J.; Wolf, U.; Ivanov, B. A.; Neukum, G.|title=Application of an Updated Impact Cratering Chronology Model to Mercury's Time-Stratigraphic System|booktitle=Workshop on Mercury: Space Environment, Surface, and Interior. Proceedings of a workshop held at The Field Museum.|date=april 2001|location=Chicago, IL|publisher=Lunar and Planetary Science Institute|page=106|bibcode=2001mses.conf..106W|language=engelsk}}</ref> <ref name="Weiden1987">{{Cite journal|title=Iron/silicate fractionation and the origin of Mercury|author=Weidenschilling, S. J.|journal=Icarus|volume=35|issue=1|pages=99–111|year=1987|doi=10.1016/0019-1035(78)90064-7|bibcode=1978Icar...35...99W|language=engelsk}}</ref> <ref name="Weisstein">{{Kilde www|url=http://scienceworld.wolfram.com/astronomy/Mercury.html|tittel=Mercury|språk=en|besøksdato=2011-06-25|forfatter=Eric W. Weisstein}}</ref> <ref name="Wieczorek2001">{{Cite journal|last=Wieczorek|first=Mark A.|coauthors=Zuber, Maria T.|title=A Serenitatis origin for the Imbrian grooves and South Pole-Aitken thorium anomaly|journal=Journal of Geophysical Research|year=2001|volume=106|issue=E11|pages=27853–27864|url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2001/2000JE001384.shtml|accessdate=2011-06-01|doi=10.1029/2000JE001384|bibcode=2001JGR...10627853W|language=engelsk}}</ref> <ref name="Williams2005">{{Kilde www|forfatter=Williams, David R.|utgivelsesdato=2005-06-02|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/ice/ice_mercury.html|tittel=Ice on Mercury|utgiver=NASA Goddard Space Flight Center|besøksdato=2011-06-03|språk=en}}</ref> <ref name="Williams2005_1">{{Kilde www|forfatter=Williams, David R.|utgivelsesdato=2006-01-06|url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/planetfact.html|tittel=Planetary Fact Sheets|utgiver=NASA National Space Science Data Center|besøksdato=2011-06-03|språk=en}}</ref> <ref name="wudka1998">{{Kilde www|forfatter=Wudka, Jose|utgivelsesdato=1998-09-24|tittel=Precession of the perihelion of Mercury|verk=Physics 7: Relativity and Cosmology|utgiver=Department of Physics & Astronomy, University of California, Riverside|url=http://physics.ucr.edu/~wudka/Physics7/xNotes_www/node98.html|besøksdato=2011-05-29|språk=en}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> <ref name="Zahnle1">{{Cite journal|last=Rawlins|first=K|coauthors=Moses, J. I.; Zahnle, K.J.|title=Exogenic Sources of Water for Mercury's Polar Ice|journal=Bulletin of the American Astronomical Society|year=1995|volume=27|bibcode=1995DPS....27.2112R|pages=1117|language=engelsk}}</ref> <ref name="Zurbuchen2008">{{Cite journal|author=Zurbuchen, Thomas H. ''et al.''|title=MESSENGER Observations of the Composition of Mercury’s Ionized Exosphere and Plasma Environment|journal=Science|volume=321|issue=5885|pages=90–92|month=juli|year=2008|doi=10.1126/science.1159314|pmid=18599777|bibcode=2008Sci...321...90Z|language=engelsk}}</ref> </references> == Litteratur == * {{Kilde bok|forfatter=Antoniadi, Eugène Michel|medforfattere=Oversatt fra fransk av Moore, Patrick|utgivelsesår=1974|tittel=The Planet Mercury|forlag=Keith Reid Ltd|utgivelsessted=Shaldon, Devon|isbn=0-904094-02-2|språk=engelsk|ref=Antoniadi}} * {{Kilde bok|forfatter=Bakich, Michael E.|utgivelsesår=2000|tittel=The Cambridge Planetary Handbook|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-63280-3|språk=engelsk|ref=Bakich}} * {{Kilde bok|forfatter=Baum, Richard|medforfattere=Sheehan, William|tittel=In Search of Planet Vulcan, The Ghost in Newton's Clockwork Machine|utgivelsesår=1997|isbn=0-306-45567-6|forlag=Plenum Press|utgivelsessted=New York|språk=engelsk|ref=Baum}} * {{Kilde bok|forfatter=Beatty, J. Kelly|medforfattere=Petersen, Carolyn Collins; Chaikin, Andrew|tittel=The New Solar System|utgivelsesår=1999|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-64587-5|språk=engelsk|ref=Beatty}} * {{Kilde bok|forfatter=Biswas, Sukumar|utgivelsesår=2000|tittel=Cosmic Perspectives in Space Physics|forlag=Springer|serie=Astrophysics and Space Science Library|isbn=0-7923-5813-9|språk=engelsk|ref=Biswas}} * {{Kilde bok|tittel=To See the Unseen: A History of Planetary Radar Astronomy|url=http://history.nasa.gov/SP-4218/sp4218.htm|forfatter=Butrica, Andrew J.|forlag=[[NASA]] History Office, Washington D.C.|utgivelsesår=1996|kapittel=5|kapittelurl=http://history.nasa.gov/SP-4218/ch5.htm|isbn=0-16-048578-9|språk=engelsk|ref=Butrica|besøksdato=2011-06-24|arkiv-dato=2007-08-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070823124845/http://history.nasa.gov/SP-4218/sp4218.htm|url-status=yes}} * {{Kilde bok|forfatter=Crump, Thomas|utgivelsesår=1992|tittel=The Japanese numbers game: the use and understanding of numbers in modern Japan|verk=Nissan Institute/Routledge Japanese studies series|forlag=Routledge|isbn=0415056098|språk=engelsk|ref=Crump}} * {{Kilde bok|forfatter=De Groot, Jan Jakob Maria|utgivelsesår=1912|tittel=Religion in China: universism. a key to the study of Taoism and Confucianism|verk=American lectures on the history of religions|utgave=10|forlag=G. P. Putnam's Sons|url=http://books.google.com/books?id=ZAaP7dyjCrAC&pg=PA300|språk=engelsk|ref=De Groot}} * {{Kilde bok|tittel=Astronomy: A Textbook|forfatter=Duncan, John Charles|utgivelsesår=1946|forlag=Harper & Brothers|sitat=Symbolet for Merkur representerer en kaducé, en tryllestav med to slanger tvinnet rundt den, som ble båret av budbringere for gudene.|språk=engelsk|ref=Duncan}} * {{Kilde bok|tittel=The Voyage of Mariner 10 — Mission to Venus and Mercury|forfatter=Dunne, J. A. and Burgess, E.|forlag=NASA History Office|utgivelsesår=1978|url=http://history.nasa.gov/SP-424/|språk=engelsk|ref=Dunne|besøksdato=2011-03-30|arkiv-dato=2011-05-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110524161325/http://history.nasa.gov/SP-424/|url-status=yes}} * {{Kilde bok|forfatter=Ferris, Timothy|utgivelsesår=2003|tittel=Seeing in the Dark: How Amateur Astronomers|forlag=Simon and Schuster|isbn=0-684-86580-7|språk=engelsk|ref=Ferris}} * {{Kilde bok|forfatter=Hulbert, Homer Bezaleel|utgivelsesår=1909|tittel=The passing of Korea|forlag=Doubleday, Page & company|url=http://books.google.com/books?id=fxwpAAAAYAAJ&pg=PA426|språk=engelsk|ref=Hulbert}} * {{Kilde bok|forfatter=Hunten, D. M.; Shemansky, D. E.; Morgan, T. H.|utgivelsesår=1988|forlag=University of Arizona Press|isbn=0-8165-1085-7|kapittel=The Mercury atmosphere|tittel=Mercury|kapittelurl=http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/Mercury/MercuryCh17.pdf|side=562–612|språk=engelsk|ref=Hunten|besøksdato=2011-06-02|arkiv-dato=2010-06-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100625021113/http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/Mercury/MercuryCh17.pdf|url-status=død}} * {{Kilde bok|forfatter=Kelley, David H.|medforfattere=Milone, E. F.; Aveni, Anthony F.|utgivelsesår=2004|tittel=Exploring Ancient Skies: An Encyclopedic Survey of Archaeoastronomy|forlag=Birkhäuser|isbn=0-387-95310-8|språk=engelsk|ref=Kelley2004}} * {{Kilde bok|tittel=Observer's Handbook 2007|forfatter=Kelly, Patrick|forlag=Royal Astronomical Society of Canada|utgivelsesår=2007|isbn=0-9738109-3-9|språk=engelsk|ref=Kelly2007}} * {{Kilde bok|forfatter=Lewis, John S.|utgivelsesår=2004|tittel=Physics and Chemistry of the Solar System|utgave=2|forlag=Academic Press|isbn=978-0-12-446744-6|url=http://books.google.com/?id=ERpMjmR1ErYC&pg=RA1-PA461&lpg=RA1-PA461&dq=solar-constant+mercury+-wikipedia+-wiki+-encyclopedia|språk=engelsk|ref=Lewis}} * {{Kilde bok|forfatter=Liddell, H.G. og Scott, R|medforfattere=''rev.'' H.S. Jones og R. McKenzie|tittel=Greek–English Lexicon, with a Revised Supplement|utgave=9|utgivelsesår=1996|forlag=Clarendon Press|utgivelsessted=Oxford|isbn=0-19-864226-1|språk=engelsk}} * {{Kilde bok|forfatter=Milbrath, Susan|utgivelsesår=1999|tittel=Star Gods of the Maya: Astronomy in Art, Folklore and Calendars|forlag=University of Texas Press|isbn=0-292-75226-1|språk=engelsk|ref=Milbrath}} * {{Kilde bok|forfatter=Moore, Patrick|tittel=The Data Book of Astronomy|utgivelsesår=2000|forlag=CRC Press|utgivelsessted=New York|url=http://books.google.com/books?lr=&as_brr=3&q=kotelnikov+1962+mercury&btnG=Search+Books|isbn=0-7503-0620-3|språk=engelsk|ref=Moore}} * {{Kilde bok|forfatter=Murray, Bruce C.|medforfattere=Burgess, Eric|utgivelsesår=1977|tittel=Flight to Mercury|forlag=Columbia University Press|isbn=0-231-03996-4|språk=engelsk|ref=Murray}} * {{Kilde bok|forfatter=Pujari, R.M.|medforfattere=Kolhe, Pradeep; Kumar, N. R.|utgivelsesår=2006|tittel=Pride of India: A Glimpse Into India's Scientific Heritage|forlag=Samskrita Bharati|isbn=81-87276-27-4|språk=engelsk|ref=Pujari}} * {{Kilde bok|tittel=Astronomy: The Solar System and Beyond|forfatter=Seeds, Michael A.|utgivelsesår=2004|isbn=0-534-42111-3|forlag=Brooks Cole|utgave=4|språk=engelsk|ref=Seeds2004}} * {{Kilde bok|forfatter=Strom, Robert G.|medforfattere=Sprague, Ann L.|utgivelsesår=2003|tittel=Exploring Mercury: the iron planet|forlag=Springer|isbn=1-85233-731-1|språk=engelsk|ref=Strom}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Portal3|Astronomi}} * [http://www.astronomi.no/DNP//nineplanets/mercury.html Informasjon om Merkur fra «De ni planetene»] {{Wayback|url=http://www.astronomi.no/DNP//nineplanets/mercury.html |date=20110610222420 }} – Astronomi.no * [https://web.archive.org/web/20151106171436/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/mercuryfact.html Merkury Fact Sheet] – [[NASA]] {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://history.nasa.gov/SP-423/sp423.htm Atlas over Merkur] {{Wayback|url=http://history.nasa.gov/SP-423/sp423.htm |date=20110309045046 }} – NASA {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/SystemSearch2.jsp?System=Mercury Gazeteer of Planetary Nomenclature - Mercury (USGS)] – Planetarynames {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-49-mercury/ Ep. 49: Mercury] – Astronomy Cast {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.geody.com/?world=mercury Geody Mercury] – geody.com – Søkemotor som støtter NASA World Wind, Celestia og andre applikasjoner {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://btc.montana.edu/MESSENGER/Interactives/ANIMATIONS/Day_On_Mercury/day_on_mercury_full.htm A Day On Mercury] {{Wayback|url=http://btc.montana.edu/MESSENGER/Interactives/ANIMATIONS/Day_On_Mercury/day_on_mercury_full.htm |date=20080512003707 }} – btc.montana.edu – Flash-animasjon {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.psrd.hawaii.edu/Archive/Archive-Mercury.html Archive of Mercury Articles] – Planetary Science Research Discoveries {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.esa.int/export/esaSC/120391_index_0_m.html BepiColombo overview] – [[ESA]] – ESAs Merkur-oppdrag {{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://messenger.jhuapl.edu/ MESSENGER] – NASA – NASAs Merkur-oppdrag {{Språkikon|engelsk|engelsk}} {{Solsystem}} {{Astronomi}} {{Universet}} {{Portal|Astronomi}} {{Utmerket}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Merkur| ]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Terrestriske planeter]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:AE
(
rediger
)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Andrebetydninger
(
rediger
)
Mal:Astronomi
(
rediger
)
Mal:Astrosymb
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Citation needed
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite conference
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite press release
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:E
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hovedartikkel
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks planet
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde konferanse
(
rediger
)
Mal:Kilde pressemelding
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Konverter
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Planetinfo
(
rediger
)
Mal:Planetinfo/Merkur
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Portal3
(
rediger
)
Mal:Refforbedreavsnitt
(
rediger
)
Mal:Solsystem
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Universet
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Convert
(
rediger
)
Modul:Convert/data
(
rediger
)
Modul:Convert/text
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Portal3
(
rediger
)
Modul:Portal3/bilder
(
rediger
)
Modul:PropertyLink
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon