Redigerer Meråkerbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Meråkerbanen
| bilde = Togmedvogner-29694-471.jpg
| bildetekst = Tog til Bodø på Meråkerbanens opprinnelig trasé ved Være øst for Ranheim
| type = Jernbane
| system = Enkeltsporet uelektrifisert bane
| status = 
| start = [[Trondheim sentralstasjon]]
| slutt = [[Storlien stasjon]] 
| stasjoner = 9
| åpnet = 1881
| nedlagt = 
| eier = Jernbaneverket
| operatører = [[SJ Norge]], [[CargoNet]]
| type trafikk = Passasjerer og gods
| lok = [[NSB type 92]]
| lengde = 70,69 km (til riksgrensen)
| lengde dobbeltspor = 
| høyeste hastighet = 90 km/t,<br />- krengetog 100
| største stigning = ø 19 ‰ (Gudå&ndash;Storlien)
| krysningsspor = 
| broer = 60
| tunneler = 1
| planoverganger = 54
}}
'''Meråkerbanen''' er en jernbanestrekning som grener av fra [[Nordlandsbanen]] ved [[Hell stasjon]], før den går gjennom [[Stjørdalen]] og [[Meråker]] kommune og deretter til grensen ved [[Storlien stasjon]] i [[Sverige]].

Linjen ble tatt i bruk i 1881, og opprinnelig regnet man også strekningen fra Hell til Trondheim som en del av Meråkerbanen.<ref>[https://www.banenor.no/reisende/Banene/Merakerbanen/ BaneNor.no - Banene, Meråkerbanen] (Besøkt 20. mars 2022)</ref> Banen trafikkeres av [[Nabotåget]] som går mellom Trondheim og Storlien. Banen har også noe godstrafikk, særlig tømmer.<ref>{{Kilde www
 |url=https://www.jernbanedirektoratet.no/no/jernbanesektoren/jernbanenettet-i-norge/banestrekningene/merakerbanen/
 |tittel=Meråkerbanen
 |besøksdato=2021-05-03
 |forfatter=
 |utgiver=[[Jernbanedirektoratet]]
 |dato=2018-07-18
}}</ref> Meråkerbanen er delvis elektrifisert med planlagt ferdigstillelse i desember 2025.

== Bakgrunn ==
Etableringen av banestrekningen hadde sammenheng med et svensk ønske om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön fra 1840.<ref name="TR">Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 75-92</ref><ref>Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: ''Historisk årbok 2015'', utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene</ref> Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.<ref name="TR"/> I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.<ref name="TR"/>

I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom [[Trøndelag]] og [[Jämtland]]. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80&nbsp;km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til [[Norske Skog]] i Skogn. Den 4,4&nbsp;km lange [[Gevingåsen tunnel]] på den opprinnelige Meråkerbanen ble åpnet i august 2011, og  forkortet banestrekningen med 1&nbsp;627 meter.

Fra 6. januar 2008 regnes strekningen (Trondheim) – [[Hell stasjon|Hell]] til [[Nordlandsbanen]], slik at Meråkerbanen etter [[Jernbaneverket]]s definisjon er strekningen (Hell) – ([[Storlien]]).<ref>Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.</ref> Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av [[UNECE]] som internasjonal hovedtransportstrekning.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.unece.org/trans/wp24/documents/AGTCmap.pdf
 |tittel=IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES
 |besøksdato=2010-11-22
 |forfatter=
 |utgiver=[[UNECE]]
 |dato=2009-05-23
}}</ref>

På svensk side har strekningen vært elektrifisert siden 1945 og kravet om elektrifisering av den norske strekningen er gammel. Det ble i 2014 vedtatt å elektrifisere denne banen med byggestart i 2017, men planen ble stanset. [[Bane NOR]] opplyste i juni 2020 at de skal jobbe med delelektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen for 2 mrd. kr, med oppstart i januar 2021 og ferdigstilling i desember 2024.<ref name="el-meråker">{{Webbref|http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2014/Klare-for-gronne-spor-i-Trondelag/ |titel=Klare for grønne spor i Trøndelag}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=https://jernbanemagasinet.no/artikler/112-kilometer-jernbane-elektrifiseres-i-trondelag/
 |tittel=Fra diesel til strøm i Trøndelag
 |besøksdato=2021-05-03
 |forfatter=
 |utgiver=[[Jernbanemagasinet]]
 |dato=2019-12-12
}}</ref><ref>[https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/55-milliarder-investeres-pa-tronderbanen/ banenor.no] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/55-milliarder-investeres-pa-tronderbanen/ |date=20200604160747 }} - ''5,5 milliarder investeres på Trønderbanen'' (04.06.2020)</ref> I 2024 ble tidspunkt for elektrifisering utsatt til desember 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondelag/i/gwdRl9/endelig-nye-tog-paa-disse-troenderske-strekningene|tittel=Nye tog på disse trønderske strekningene|besøksdato=2024-08-15|dato=2024-08-15|fornavn=Sara Tangen|etternavn=Killingbergtrø|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref> Elektrifiseringen gir teknisk mulighet for å kjøre direkte mellom Trondheim og [[Stockholm]] uten togbytte.<ref>{{cite web |title=SJ planlegger direktetog mellom Trondheim og Stockholm |url=https://www.tu.no/artikler/sj-planlegger-direktetog-mellom-trondheim-og-stockholm/518029 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |language=no |date=12. mars 2022}}</ref> Tidligere endte regionstog fra både Stockholm og Trondheim på Storlien stasjon for togbytte.

Den 24. januar 2025 ble strekningen fra Trondheim til Eidum i Stjørdal strømsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/elektrifisering-av-tronder-og-merakerbanen/2025/stromsetting/|tittel=Strømsetting av Trønder- og Meråkerbanen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2025-02-03|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref>

== Linjekart ==
{{Veibilde|Train Station in Trondheim.jpg|[[Trondheim sentralstasjon]]}}
{{Veibilde|Hell stasjon.jpg|[[Hell stasjon]]}}
{{Veibilde|Meråker1880-2 lindahl.jpg|Del av linjen gjennom [[Meråker]] (1880)}}
{{BS-tabell
|grupper=
{{Filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=V|tekst1=veier,|skjul1=ja
|vis2=H|tekst2=historikk|skjul2=ja
|vis3=D|tekst3=driftsanlegg og sidespor|skjul3=ja}}
}}
{{BS|{{BSi|3}}}}
{{JBS|LSTR|||[[Dovrebanen]]}}
{{JBS2|d|vBHF-KBHFa|0,00 km|[[Trondheim sentralstasjon|'''Trondheim S''']]|(1881)|5,1 moh.|vis=D}}
{{JBS|BHF|0,00 km|[[Trondheim sentralstasjon|'''Trondheim S''']]|(1881)|5,1 moh.|altvis=d}}
{{BS|{{BSi|d|RYq|RYq|O={{BSi|MASKr|c|MASK|O={{BSi|c|vhLGD-La|vSTR|vhLGD-Ra}}}}}}|||{{fylkesvei|6692}} Havnegata|vis=VD}}
{{JBS|hSKRZ-Ya|||{{fylkesvei|6692}} Havnegata|altvis=Vd}}
{{BS|{{BSi|d|WASSERq|WASSERq|O={{BSi|MASKr|c|MASK|O={{BSi|c|vhLGD-Le|vSTR|vhLGD-Re}}}}}}|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|vis=VD}}
{{JBS|hKRZWe|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|altvis=Vd}}
{{BS|{{BSi||WASSERq|dWASSERq|O={{BSi||c|MASK|O={{BSi|cd|lhdSTRae+L|dSTR|dSTR|lhdSTRae+R}}}}}}|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|altvis=vD}}
{{JBS|hKRZWae|0,51 km|[[Nidelv bru]]|(190 m)|altvis=vd}}
{{JBS2|d|vSKRZ-Eo|||{{fylkesvei|6692}} Skippergata (43 m)|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|6692}} Skippergata (43 m)|altvis=Vd}}
{{JBS2|d|vHST-STR|0,94 km|[[Lademoen stoppested|Nedre Elvehavn/Lademoen]]|(1904)|6 moh.|vis=D}}
{{JBS|HST|0,94 km|[[Lademoen stoppested|Nedre Elvehavn/Lademoen]]|(1904)|6 moh.|altvis=d}}
{{JBS3||vSTR-STRl|dLSTRq|1,02 km||sidespor til Nedre Elvehavn|vis=D}}
{{JBS|STRo|||Strandveien|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Nidarholms gate (ca. 30 m)|vis=V}}
{{JBS|HST|1,77 km|[[Lilleby holdeplass|Lilleby]]|(1967)}}
{{JBS|eHST|''2,91 km''|''[[Ladalen holdeplass|Ladalen]]''|''(1989–2008)''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Thoning Owesens gate|vis=V}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Dalenbrua gangbru|vis=V}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d|||sidelinje [[Stavnebanen|Stavne-Leangen-banen]] fra [[Marienborg stasjon|Marienborg]]}}
{{JBS|eABZg+l|||''sidespor [[Ladelinjen (jernbane)|Ladelinjen]] (nedlagt)''|vis=HD}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|6664}} Bromstadvegen|vis=V}}
{{JBS|BHF|3,49 km|[[Leangen stasjon|Leangen]]|(1881)|33,6 moh.}}
{{JBS|STRo|||Leangen allé (ca. 15 m)|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|6668}} Haakon VIIs gate (50,3 m)|vis=V}}
{{JBS|HST|4,45 km|[[Rotvoll holdeplass|Rotvoll]]|(1909-40, 1994-)}}
{{JBS|eHST|4,91 km|''[[Charlottenlund stoppested|Charlottenlund]]''|''(1889–1995)''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Grilstadkleiva|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Ranheimsvegen|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Anders Søyseths veg|vis=V}}
{{JBS|eHST|6,63 km|''[[Presthus holdeplass|Presthus]]''|''(1908–1995)''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Presthusvegen|vis=V}}
{{JBS3|dLSTRq|vSTR+r-STR||||Ranheim Papirfabrikk|vis=D}}
{{JBS3|dBUE|dBRÜCKE1|d|||Peder Myhres veg|vis=VD}}
{{JBS|STRo|||Peder Myhres veg|altvis=Vd}}
{{JBS3|dDST-L|dBHF-R|d|7,42 km|[[Ranheim stasjon|Ranheim]]|(1881)|10,4 moh.|vis=D}}
{{JBS|BHF|7,42 km|[[Ranheim stasjon|Ranheim]]|(1881)|10,4 moh.|altvis=d}}
{{JBS2|v-SHI2g+r|d|7,6 km||sidespor for Ranheim Papirfabrikk|vis=D}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Stasjonsvegen|vis=V}}
{{JBS|BUE|8,45 km||Grytbakkstranda|vis=V}}
{{JBS|eHST|''9,23 km''|''Være''|vis=H}}
{{JBS|BST|10,24 km|Sjølyst|blokkpost|vis=D}}
{{JBS|eHST|''11,08 km''|''Hundhammeren''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''11,71 km''|''Saksvik''|vis=H}}
{{JBS|BHF|12,69 km|[[Vikhammer stasjon|Vikhammer]]|(1893)|4,7 moh.}}
{{JBS|eHST|''13,76 km''|''Vikhamarløkka''|vis=H}}
{{JBS|eBHF|''14,77 km''|''[[Malvik stasjon|Malvik]]''|''(1881)''|''7,8 moh.''|vis=H}}
{{JBS|BST|15,67 km|Haugan|blokkpost|vis=D}}
{{JBS|eHST|''15,53 km''|''Haugan''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''15,90 km''|''Nedre Malvik''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''16,62 km''|''Torp''|vis=H}}
{{JBS|STRo|||Midtsandvegen|vis=V}}
{{JBS|PSL|18,55 km|[[Midtsandan stasjon|Midtsandan]]|(1898)|11 moh.|vis=H-D}}
{{JBS|eHST|''20,36 km''|''Roten''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''22,30 km''|''Hallstad''|''(1912)''|vis=H}}
{{JBS|BHF|23,14 km|[[Hommelvik stasjon|Hommelvik]]|(1881)|7,5 moh.}}
{{JBS|hKRZWae|23,75 km|[[Homla]]|(85,8 m)}}
{{JBS3||eKRWgl|exKRWg+r|||sidespor til Hommelvik havn|vis=H}}
{{JBS3||tSTRa|exSTR|24,4 km|[[Gevingåsen tunnel]]|(2011, ca. 4400 m)<ref name="plankart" />|vis=H}}
{{JBS|tSTRa|24,4 km|[[Gevingåsen tunnel]]|(2011, ca. 4400 m)<ref name="plankart" />|altvis=h}}
{{JBS3||tSTR|exHST|''25,10 km''|''Solbakken holdeplass''|''(1959)''|vis=H}}
{{JBS3||tKMW|ENDExa|{{JBSkm|26,0 km|27,6 km}}||[[Kilometrering#Kjedebrudd|Kjedebrudd]] -1,6 km|vis=H}}
{{JBS3||tKMW|ENDEa|{{JBSkm|26,0 km|27,6 km}}||[[Kilometrering#Kjedebrudd|Kjedebrudd]] -1,6 km|altvis=hD}}
{{JBS|tKMW|{{JBSkm|26,0 km|27,6 km}}||[[Kilometrering#Kjedebrudd|Kjedebrudd]] -1,6 km|altvis=hd}}
{{JBS3||tSTR|ABZgl|27,68 km||sidespor til Muruvika|vis=D}}
{{JBS3||tSTR|eHST|''27,70 km''|''Muruvik''|''(1921)''|vis=H}}
{{JBS3||tSTR|TUNNEL2|''29,65 km''|''Gjevingåsen gamle tunnel''|''(55 m)''|vis=H-D}}
{{JBS3||tSTRe|SKRZ-Yo|30,5 km||{{Riksvei|E6}} ''(ca. 30 m)''|vis=VH-VD}}
{{JBS3||tSTRe|STR|30,5 km|||altvis=vH-vD}}
{{JBS|tSTRe|30,5 km|||altvis=hd}}
{{JBS3||KRWg+l|KRWr|vis=H-D}}
{{JBS|BHF|31,54 km|[[Hell stasjon|Hell]]|(1881)|3,2 moh.}}
{{JBS3|d|ABZgl|dLSTRq|||[[Nordlandsbanen]]}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{Fylkesvei|950}} Hell bru|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae||[[Leksa (elv)|Leksa]]|(20 m)}}
{{JBS|eHST|''36,04 km''|''Eidum''|''(1912)''|vis=H}}
{{JBS|BUE||Eidum|{{fylkesvei|6788}} Sørsidevegen|vis=V}}
{{JBS|eABZg+r|||''sidespor til Ystihammran''|vis=HD}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|6788}} Sørsidevegen|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Nedre Hembre veg|vis=V}}
{{JBS|HST|42,20 km|[[Hegra stasjon|Hegra]]|(1881)}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|6788}} Hegra bru|vis=V}}
{{JBS|eHST|''51,07 km''|''Sona''|''(1897)''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|6780}} Sunndalsvegen (ca. 6 m)|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Sona]] (28 m)}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Mølsknesvegen|vis=V}}
{{JBS|eDST|''57,30 km''|''[[Flornes stasjon|Flornes]]''|''(1881)''|vis=H}}
{{JBS|BUE||Flornes|{{fylkesvei|6790}} Sørkringvegen|vis=V}}
{{JBS|BHF|72,02 km|[[Gudå stasjon|Gudå]]|(1881)}}
{{JBS|BUE||Gudå|Gudåveien<!--Kv1-->|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Stjørdalselva]] (83,8 m)}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Riksvei|E14}} Mellomriksveien|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Vollnesveien|vis=V}}
{{JBS|TUNNEL2||Tunnelhaugen|(114 m)}}
{{JBS|STRo|||Fagerliveien|vis=V}}
{{JBS|STRo|||Aunveien|vis=V}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Trøbakkveien|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Funna]] (56 m)}}
{{JBS|HST|81,08 km|[[Meråker stasjon|Meråker]]|(1881)|219,6 moh.}}
{{JBS|BUE||Meråker|{{fylkesvei|6772}} Stasjonsveien|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Kopperåa]] (20 m)|}}
{{JBS3|exKDSTaq|eABZgr|||[[Meråker smelteverk]]|vis=H}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Fjergenveien|vis=V}}
{{JBS|BHF|88,30 km|[[Kopperå stasjon|Kopperå]]|(1899)|328,5 moh.}}
{{JBS|eHST|''93,81 km''|''Tovmodalen''|''(1908)''|vis=H}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Tovmodalsveien|vis=V}}
{{JBS|SBRÜCKE|||Ivarsmyrveien|vis=V}}
{{JBS|eHST|''96,80 km''|''Myra''|''(1973)''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''97,68 km''|''Krigshaugen''|''(1951)''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''100,44 km''|''Teveldal''|''(1906)''|vis=H}}
{{JBS|ZOLL|102,23 km|Riksgrensen|[[Sverige]]}}
{{JBS|BHF|105,97 km|[[Storlien stasjon|Storlien]]}}
{{JBS|LSTR|||[[Mittbanan]]}}
{{JBS|LBHF||[[Åre (tettsted)|Åre]]}}
{{JBS|LSTR|||[[Mittbanan]]}}
{{JBS|LBHF||[[Östersund sentralstasjon|Östersund]]}}
{{BS|{{BSi|3}}}}
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="plankart">{{Kilde www
  |url = http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/6699/plankart.pdf?epslanguage=no
  |tittel = Byggeplan
  |besøksdato = 2011-08-19
  |utgiver = [[Jernbaneverket]]
  |dato = 2009-02-10
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Tormod Røe | redaktør= | utgivelsesår= 1982 | tittel= Merakerbanen 100 år 1882–1982 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Historielaga i Stjørdalsdalføret | side= | isbn= 8299087902 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021122348041}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= C.A. von Krogh | redaktør= | utgivelsesår= 1932 | tittel= Meråkerbanen. Denne viktige mellemriksbanes historie | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021091409506}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=112–115 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=115}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1992 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Meråkerbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156849}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.jernbaneverket.no/jernbanenettet/stasjonsoversikt/Merakerbanen/ Jernbaneverkets stasjonsliste]
* [https://web.archive.org/web/20140131082142/http://www.mittnabotaget.se/ Mittnabotågets webside]

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Trøndelag]]
[[Kategori:1881 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1881]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Trondheim]]
[[Kategori:Byggverk i Malvik]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Stjørdal]]
[[Kategori:Byggverk i Meråker]]