Redigerer Mensen Ernst

{{Infoboks sportsbiografi
| bildetekst = <small>Mensen Ernst etter samtidig stikk</small>
}}
'''Mensen Ernst''', egentlig '''Mons Monsen Øyri''' (1795-1843) var en norsk sjømann, vandrer og regnet som en av tidenes største langdistanseløpere og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Han førte også en omfattende reisevirksomhet, for det aller meste til fots, over store deler av [[Europa]], i [[Nord-Afrika]] og [[Lilleasia]]. I dag ville han trolig blitt betegnet som [[ultramaraton]]løper.

==Til sjøs==
Denne delen av hans liv er dårlig dokumentert og beheftet med visse usikkerheter.
* [[1810]]: Han var først en tid i [[smed]]lære i [[Bergen]]. Deretter dro han til sjøs en tid etter.
* [[1812]]: Han var høyst sannsynlig med som skipsgutt ombord hos [[løytnant]] [[Bodenhoff]]s [[eskadre]] under en trefning ved [[Tromsø]] i juli.
* [[1813]]: Han seilte vidt omkring med det britiske skipet ''Caledona'', og blant annet i [[Middelhavet]] og var i land blant annet i byene [[Izmir]], [[Alexandria]], [[Konstantinopel]] og på øya [[Malta]]. Senere seilte han rundt [[Kapp det  gode håp]], via [[Madagaskar]], [[India]], [[Australia]] og [[India]]. I [[Sør-Afrika]] i [[Kapp-provinsen]] deltok han i et lokalt løp som han vant.
* [[1818]]: Mønstret av i [[London]].
* [[1827]]: Mønstret han igjen på et skip og deltok som understyrmann i [[slaget ved Navarino]] hvor størstedelen av den [[Tyrkia|tyrkiske]] flåten, under ledelse av [[admiral Ibrahim]] pasja, ble ødelagt. Han mønstret av etter slaget i [[Valletta|La Valletta]] på [[Malta]].  Han reiste derfra med skip til [[Egypt]], medbringende brev fra [[Edward Codrington|admiral Codrington]] i all hemmelighet til en diplomat i [[Alexandria]].

==Løp og vandringer== 
Mensen Ernst foretok en rekke lange reiser hvor han opplevde steder og folkeliv. Disse reisene finansierte han ved å delta i løp og arrangere oppvisninger. Denne delen av hans liv er relativt veldokumentert, men det regnes ikke sannsynlig at tidsoppgivelsene for hans lengste løp er korrekte. 

===England===
* 1818: Det var da populært å inngå veddemål om ''pedestrians'' (= fotgjengere), som tilbakela store distanser til fots. Mensen Ernst begynte derfor som utøver i denne virksomheten for å tjene penger. Han ble i sitt sjømannsantrekk snart en kjent skikkelse.
* 1819: På forsommeren løp han sitt første større løp som gikk fra [[London]] til [[Portsmouth]]. Distansen var 116 km, og han holdt en gjennomsnittsfart på 13 km/t. Dette var opptakten til en lang rekke oppsiktsvekkende prestasjoner, blant annet strekningen London-[[Liverpool]], en distanse på over 240 km som han tilbakela på 32 timer, en gjennomsnittshastighet på 7,5 km/t.
Løpet økte hans ry og popularitet og muligheten for å tjene gode penger. Blant annet løp han mellom London og [[Dover]] med viktige [[depesje]]r.

===Tyskland===
Mensen Ernst forlot London i 1820 og reiste over [[Cuxhaven]] til [[Hamburg]] med skipsleilighet. Derfra gikk, jogget og løp han via [[Lübeck]], [[Wismar]], [[Rostock]] og [[Berlin]], hvor han ble i tre dager før han fortsatte over [[Dresden]], [[Weimar]], [[Erfurt]], [[Mühlhausen (Thüringen)|Mühlhausen]] til godset Annenrode nær [[Dingelstädt]] hvor han ble invitert som gjest på ubestemt tid. Annenrode ble hans hjem i de fire neste årene, bare avbrutt av enkelte reiser.

===Italia===
Mensen Ernst reiste til [[Roma]] i [[1824]] hvor han deltok i en rekke løp og oppnådde stor popularitet, men lite penger. Fra Roma dro han til [[Napoli]] hvor det lyktes ham å opparbeide en del inntekter. Herfra dro han til [[Palermo]] med skip. Her gjennomførte han flere vellykkede løp. Derfra gikk ferden til [[Verona]], hvor han deltok i veddeløp og oppvisninger med moderat utbytte.

===Tyskland og Danmark===
Han forlot Annenrode og deltok i innbringende løp i [[Herrenhausen]]. Derfra dro han til [[Lüneburg]], Lübeck, [[Kiel]], [[Rendsburg]], [[Schleswig]] og [[Flensburg]]. Han hadde her gode inntekter etter flere løp og i [[Rendsburg]] vakte han oppsikt ved å kappløpe med en rytter.

Mensen Ernst reiste til [[Fyn]] i [[1826]], deltok i løp i [[Odense]] den 10. februar og fortsatte til [[København]]. Her løp han flere ganger i Fredriksbergalleen, noe som innbragte 1500 daler.
Deretter ble han bedt av [[hoffmarskalk]]en å vise sine ferdigheter for kongen på den åttekantede plassen foran slottet. Her løp han 13 runder på 21 minutter. Hver runde var på 900 skritt. For dette fikk han 100 daler av kongen. Deretter dro han tilbake til Annenrode.

===Nye reiser===
Der ble han en kort tid og reiste så til [[Amsterdam]], [[Haag]], [[Rotterdam]], hvor han gjennomførte en rekke vellykkede løp som ga ham gode inntekter. Deretter dro han videre til [[Antwerpen]] og [[Brussel]], [[London]], [[Calais]], [[Nantes]], [[Boulogne]], [[Port-Louis]] og [[Bordeaux]]. Et løp fra [[Bordeaux]] til [[Velin]] innbrakte ham 500 francs.

===Spania og Portugal uten suksess===
Deretter vandret Mensen Ernst over [[Pyreneene]] til [[Spania]]. Her klarte han ikke å få nok inntekter av sine løp til å leve av og måtte få sendt penger fra [[Tyskland]]. Hans løp i [[Madrid]] og [[Barcelona]] samlet store menneskemengder, men ga lite inntekter. Ferden gikk videre gjennom [[Valencia]], [[Alicante]], [[Cartagena]] til [[Gibraltar]]. Deretter satte han kursen mot [[Portugal]]. I [[Lisboa]] ble han nektet å løpe da myndighetene var redd for opptøyer pga. sosial uro. Via [[Coimbra]], [[Porto]] og [[Bragança (Portugal)|Bragança]] hastet han til [[León (Spania)|León]] i Spania og til [[Bilbao]]. Her oppnådde han en liten pengesum så han så vidt klarte seg over Pyreneene tilbake til [[Frankrike]] igjen.

===Paris===
Den 29. september [[1826]] ga han en oppvisning for en stor menneskemengde på [[Marsmarken]] i Paris. Den innbrakte ham 1500 [[franc]]s. Deretter bega han seg til Annenrode igjen og kom dit i slutten av oktober. I april vandret han og en reisekamerat fra Annenrode over [[Kassel]], [[Marburg]], [[Frankfurt am Main]] til [[Strassburg]]. Han deltok i godt besøkte løp og gikk videre til Paris hvor han oppholdt seg i tre måneder. I mai deltok han i et vellykket løp på de Elysiske marker utenfor Paris, som ga ham gode inntekter.

Deretter reiste han til [[Portsmouth]] og mønstret på [[krigsflåte]]n som lå der (se ovenfor).

===Gjennom Lilleasia til Annenrode===
Den 1. desember [[1827]] vandret han fra [[Alexandria]] forbi [[Kairo]], ruinene i [[Memfis]] og [[pyramide]]ne, gjennom ørkener mot Palestina og nådde den 24. desember Jerusalem. I begynnelsen av januar vandret han videre til [[Damaskus]] og [[Konstantinopel]]. På denne turen fikk han vanskeligheter med å skaffe seg inntekter og måtte be om understøttelse hos [[Pasja|pasjaen]] som ga ham et mindre beløp. I Konstantinopel holdt han flere godt besøkte oppvisninger. Den største fant sted i bydelen [[Pera]]. Etter noen uker vandret han videre til [[Adrianopel]], [[Donau]] og [[Valakia]].

Den 4. juni [[1828]] ankom han [[București]]. Her holdt han oppvisninger, hvilket han gjentok i [[Pressburg]], [[Wien]], [[Praha|Prag]] og [[Dresden]] på veien tilbake til Annenrode.

===Til Paris og julirevolusjonen===
På Annenrode hvilte han ut før han i februar [[1829]] la ut på en ny reise og nye løp. Denne gangen gikk ferden med slede til [[Holland]] og [[Belgia]]. Derfra vandret han til England og [[Skottland]] hvor han hadde et stort løp i [[Edinburgh]].

I mai 1830 vendte han tilbake til Frankrike og holdt løp, blant annet på Tivoli. Men den [[27. juli]], under forberedelsene til et nytt løp i [[Paris]], kom Mensen Ernst midt opp i [[julirevolusjonen]] og var flere ganger i stor fare, men ble reddet av en som kjente ham igjen. Han flyktet ut av Paris til [[Versailles]] hvor han ble en kort stund før han dro videre via [[Melun]] til [[Troyes]] hvor han holdt en rekke innbringende løp.

==De store løpene==
===Paris-Moskva===
På nyåret [[1832]] var han tilbake i [[Paris]]. Siden julirevolusjonen hadde han hatt sin mest aktive periode som løper. Han var innom Tyskland, Danmark, Sveits, og Italia. Tilbake i [[Paris]] inngikk han en avtale om å løpe [[Paris]]-[[Moskva]] på femten dager. Han kom ikke langt før han ble stoppet av fulle bønder, som bandt ham og kastet ham opp på ei kjerre. Mensen foreslo å løpe om kapp med bøndenes raskeste hest, noe bøndene syntes virket spennende. Sogningen stakk av og nådde [[Chalons-sur-Marne]] fem timer bak skjema. 

Videre gikk ruten til [[Frankfurt am Main]], [[Fulda]], [[Eisenach]], [[Gotha]], [[Erfurt]], [[Weimar]], [[Jena]], [[Gera]], [[Chemnitz]], [[Freiberg]], [[Pirna]], [[Tinz]], gjennom [[Schlesien]], [[Bunzlau]], grevskapet [[Glatz]], forbi [[Troppau]], landeveien til [[Kraków]]. Den [[18. juni]] satte han over [[Vistula]] ved [[Sandomierz]]. Deretter gikk ferden gjennom [[Galizia]]. Om kvelden den 19. juni, åtte dager etter starten, passerte han den russiske grensen ved [[Chelm]].

Han hadde da tilbakelagt omtrent halve distansen. Han løp videre gjennom [[Rokitno]], [[Bobrujsk]], forserte øde myrstrekninger, moer og skogstrekninger, ble satt over [[Dnepr (elv)|Dnepr]] ved byen [[Mogiljov|Mogilov]] den 21. juni omkring kl 23. Derfra løp han til [[Smolensk]], passerte sankthanskvelden områdene hvor flere slag hadde stått mellom franskmenn og russere i [[1812]] og hvor [[Napoleon]] hadde seiret. Neste dag gikk ferden over fjelltraktene ved [[V’az’ma]] og nådde den 24. juni  [[Mozajsk]] nær [[Borodino]] – omtrent en dags løping fra [[Moskva]].

Her ble han imidlertid arrestert, og sperret inne, men rømte ved å ta seg ut gjennom pipen. Han ble oppdaget og forfulgt, men løp fra sine forfølgere. Den 25. juni kl. 10 om formiddagen kunne han presentere seg som Mensen Ernst, løperen fra Paris. Dette skapte stor oppstandelse, da ingen ventet ham før dagen etter. Mensen Ernst ble behørig feiret og ble tildelt en større pengesum. Han tilbragte en uke i Moskva, fikk bo på et av de beste vertshusene i byen og benyttet tiden godt til å se seg om.

Følgende passeringstider er kjent:
*[[Chalons-sur-Marne]], 11. juni om kvelden.
*[[Kaiserslautern]], 13. juni om morgenen.
*[[Mainz]], 13. juni middag.
*[[Tinz]], 16. juni.
*[[Sandomierz]], 18. juni om kvelden.
*[[Chelm]], 19. juni om natten.
*[[Mogiljov|Mogilov]], 21. juni kl. 11 om kvelden.
*[[Smolensk]], 23. juni om morgenen.
*[[Mozjajsk|Mozajsk]], 24. juni.
*[[Moskva]], 25. juni.

Fra Paris til Moskva er det 2500 Kilometer, hvilket gir Ernst et gjennomsnitt på 178,5 kilometer pr dag. 

Fra Moskva reiste han i [[diligence]] til [[St. Petersburg]] hvor han holdt oppvisning for en stor folkemengde og [[Tsar|tsaren]] og [[Tsarina|tsarinaen]]. Etter noen dagers opphold satte han kursen mot Paris. Fra [[Riga]] gikk han til fots over [[Königsberg]], [[Danzig]], [[Greifswald]], og [[Rügenwalde]]. Han ville gjerne benytte sjansen til å besøke [[Stockholm]], men kom bare til [[Ystad]] hvor han måtte gjøre vendereis [[Kolerapandemien i 1826–1837|på grunn av kolera]]en som herjet. 

Ferden gikk til fots fra [[Greifswald]] gjennom [[Pommern]], [[Mecklenburg]], [[Hannover]], [[Braunschweig]], [[Göttingen]], [[Frankfurt am Main]] og [[Metz]]. Og var tilbake i Paris like etter [[20. september]].

[[1833]]. [[26. januar]] i [[München]] utga en løper seg for å være Mensen Ernst for å slå mynt på hans berømmelse. Vedkommende ble avslørt, arrestert og sluppet fri. Mensen Ernst var nå på høyden av sin karriere.

===Nytt storløp München-Nauplia i Hellas===
Mensen Ernst tilbød kong Ludvig av Bayern å bringe depesjer fra ham til hans sønn [[Otto I av Hellas|kong Otto]] som hadde besteget den [[Hellas|greske]] tronen i [[1832]] og som residerte i [[Nafplio|Nauplia]].

Det var en distanse på 270 mil i luftlinje, men gjennom mer ukjente og mer uveisomme trakter enn ruten til Moskva. Etter store forsinkelser ankom omsider kureren fra Nauplia og Mensen Ernst kunne omsider starte sitt løp.

Den [[6. juni]] [[1833]] ble han endelig sett vel av gårde av kongefamilien og hadde med forseglede brev til [[Otto I av Hellas|Kong Otto]]. Rundt 20 000 mennesker var samlet for å se den berømte løperen. <br />
Veien gikk over [[Salzburg]], [[Radstadt]] og klokken 2 om natten den 10. juni nådde han [[Laibach]] ([[Ljubljana]]) og klokken seks om morgenen den [[Østerrike|østerrikske]] havnebyen [[Fiume]]. Derfra gikk ruten langs kysten mot [[Adriaterhavet]] og inn i landet gjennom fjellene forbi [[Kospidza]] og [[Serma]] til [[Spalatro]] ([[Split]]). Deretter fulgte han kysten til [[Ragusa, Kroatia|Ragusa]] ([[Dubrovnik]]) og mot [[Albania]]. Om kvelden den [[19. juni]] nådde han [[Castel Nuova]] ([[Castra Novo]]) ved den [[Albania|albanske]] grensen.Neste morgen satte han kursen mot bergtraktene [[Montenegro]]. Etter mye dramatikk nådde han [[Kotor|Cattaro]] uskadd og med [[depesje]]ne i god behold. Deretter videre til [[Budua]] og [[Castra]] i [[Dalmatia]] ([[Castel di Lastua]]). Derfra dro han etter et opphold på tre timer til [[Durrës|Durazzo]], [[Janina]] og [[Arta]]. Her tok han feil av grensen, la seg til å sove og ble arrestert 100 meter fra den [[Hellas|greske]] grensen. Han ble sluppet fri av [[pasja]]en av [[Janina]] etter tre dager og kunne fortsatte til [[Arta]], [[Argo]], [[Castro]] ([[Argos Amphilochia]]), forbi [[Missolonghi]]. Den [[30. juni]] ankom han [[Korint]] og sluttspurtet de tre milene til [[Nafplio|Nauplia]]. Her fikk han audiens og 1000 gylden i gave.

Han hadde vært underveis i 24 dager, 42 minutter og 30 sekunder.

Tidsfortegnelsene for løpet [[Nymphenburg]] i [[München]] – [[Nafplio|Nauplia]] ser slik ut:

*[[Salzburg]], 7. juni kl. 01.30
*[[Laibach]], 10. juni kl. 02.00
*[[Fiume]], 12. juni kl. 06.00
*[[Castel Nuova]], 19. juni kl. 22.00
*[[Korint]], 30. juni kl. 02.00
*[[Nafplio|Nauplia]], 1. juli kl. 09.48

Distansen er 2700 km, som gir en snittfart på 135 km pr. døgn.

Returen til München skjedde med skip til [[Trieste]]. Derfra gikk han til fots gjennom [[Laibach]] og [[Salzburg]] og var fremme 1. november. Han var antatt omkommet og ble mottatt med stor jubel. 
1834. Han reiste gjennom [[Sachsen]], [[Bayern]], [[Böhmen]], [[Østerrike]], [[Ungarn]], [[Italia]], [[Sveits]] og [[Tyrkia]] hvor han løp seg til gode inntekter.

Han besøkte Annenrode i 1835 og hvilte ut. Deretter reiste han til [[Weimar]] og [[Dresden]], [[Bøhmen]] og [[Praha]].

===Hans største bragd: Konstantinopel – Calcutta tur-retur===
[[1836]]. Mensen Ernst reiser til [[Adrianopel]] og [[Konstantinopel]]. Fra Konstantinopel løper han til [[Calcutta]] og tilbake igjen. Foranledningen er kontakt med engelskmenn med partsinteresser i [[Det britiske ostindiske kompani]]. De ønsket å sende viktige beskjeder til [[India]]. Han tilbød seg å bringe frem beskjedene på seks uker. Planen vakte atskillig skepsis, men Mensen Ernst var fast besluttet på å gjennomføre løpet. Etter avtalen skulle han løpe med beskjedene på maksimum to måneder. For det skulle han få utbetalt 150 engelske pund.

Han startet den 28. juli klokken 05 og ankom Calcutta den 27. august klokken ni om formiddagen. <br />
Ruten er ikke kjent i detalj, men han drog gjennom [[Lilleasia]], via det gamle [[Babylon]], fulgte en sørlig kurs parallelt med [[Persiabukten]] og [[Omanbukten]], og krysset det indiske kontinent til [[Calcutta]].

[[1. september]] la han i vei mot Konstantinopel, men denne gang med en nordligere kurs fra Calcutta til Hindustan, [[Lahore]] og [[Bukhara]], og krysset den persiske grensen flere mil nord for [[Termez]], derfra videre mot sydsiden av [[Det kaspiske hav]] til [[Farahabad]] og [[Teheran]], forbi [[Tabriz]] og nord for [[Urmiasjøen]], langs den sydvestlige bredden av [[Vansjøen]] mot [[Ararat]]. Deretter dreide han mot vest mellom [[Armenia|armenske]] [[Taurus]] og [[Erzurum]] og videre langs [[Svartehavet]], og ankom Konstantinopel etter 28 dager. Løpet er beregnet til totalt 8300 km og det tok i alt 59 dager fratrukket tre oppholdsdager. Det tilsier dagsetapper på 150 km. Ugjendrivelig bevis på at han virkelig var i Calcutta mangler, men det regnes som sannsynlig at løpet ble gjennomført, særlig på bakgrunn av det løpet han skulle gjennomføre seks år senere.

===Hans siste store løp – mot Nilens kilder===
[[1838]]-[[1840]]: Mensen Ernst drømte om å løpe [[Afrika]] på langs, men utsatte planen etter at han opplevde krigshandlinger i [[Fransk Algerie]]. Han besøkte i denne perioden de fleste europeiske land. <br />
[[1842]]. I februar ble Ernst ansatt som kurer hos fyrst von Pückler Muskau. Dette førte til at Mensen Ernst skulle reise til Afrika og søke opp den hvite [[Nilen]]s kilder. Han la i vei fra [[Bad Muskau]] i [[Schlesien]], passerte Konstantinopel og kom til [[Jerusalem]] etter en reise på tredve dager. Derfra gikk ferden til [[Kairo]]. Den 22. januar 1843 dør han av [[dysenteri]] i [[Aswan]], [[Egypt]], 47 år gammel. Han ble funnet død av turister og ble gravlagt på stedet.

Graven befinner seg trolig under vannmassene i [[Aswandammen]].

I Riecks biografi uttaler Ernst selv om sine fysiske forutsetninger: "Jeg er fast overbevist om at efter min egen legemskonstitusjon (som jeg dog har til felles med alle andre mennesker) vilde mine bevegelsesredskaper, der dessuten er meget forte, have tapt betydeligt af sin spændskraft eller elastisitet, hvis jeg paa mine hurtigreiser havde sovet i seng". Han sov stort sett under åpen himmel, og mente at dette var best for legemet så vel som sjelen.

== Bøker om Mensen Ernst ==
* Allerede i [[1838]] kom det ut en tysk biografi om Mensen. Forfatteren var Gustav Rieck, og boken het «Des Steuermannes Mensen Ernst aus Bergen in Norwegen. Leben, See-, Land- und Schnell-Reisen in allen fünf Welttheilen». I 1841 kom annen utgave, og en dansk oversettelse utkom i Christiania 1844. Bildet i denne artikkelen kommer trolig fra denne biografien - antagelig det eneste eksisterende bildet som finnes av Ernst.
* Det finns også en tysk roman om Ernst: Marc Buhl, «Rashida oder Der Lauf zu den Quellen des Nils» [Rashida eller ''Løpet til Nilens kilder'']. Frankfurt 2005 og som pocketbok München 2006.
* I 2017 blir Mensen Ernsts historie omtalt i boka «[[50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane]]» av NRK-journalist [[Rune Fossum Lillesvangstu]].<ref>{{Kilde www
| utgiver= selja.no
| tittel= 50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane
| url= https://selja.no/produkt.php?id=215
| dato= 
| besøksdato= 2024-04-09
}}</ref>
* I 2018 utga historiker Geir Stian Ulstein ut boka "Løperkongens skygge - fra Paris til Moskva i fotsporene til Mensen Ernst", der han sammen med legen Øyvind Torp utforsket Mensen Ernst sin historie, samtidig som de løp i fotsporene hans.<ref>{{Kilde bok|tittel=Løperkongens skygge|etternavn=Ulstein|fornavn=Geir Stian|utgiver=Fri Flyt forlag|år=2019|isbn=9788293090755}}</ref>

== Mensen Ernst minneløp ==
[[Mensen Ernst minneløp]] ble arrangert for første gang i 1987, i Mensen Ernsts egen hjembygd Fresvik. Løpet var arrangert i forbindelse med avduking av bautasteinen til minne om Mensen Ernst, og Bredo Berntsens utgivelse av boka ''Løparkongen''. Start og mål har hvert eneste år vært på Modig Stadion, der også minnesteinen står.  

De første årene ble løpet arrangert som 1/4 maraton, til minne om Ernsts lange løp. I 2003 ble distansen endret, da det ble ytret et ønske om å løpe en distanse som var mer sammenlignbar med andre løp. Distansen på 1/4 maraton ble derfor omgjort til en kontrollmålt 10 km. 

I 2012 endret man på nytt løypen. Løypen gikk nå fra Modig stadion og inn i Nærøyfjorden verdsarvområde. Et fantastisk naturskue møtte løperne idet de løp ca. 400 høydemeter opp gjennom dalen til vending ved Huldafossen, og ned igjen samme vei til Stadion. Løypas totale distanse var på ca. 15 km. Mensen Ernst minneløp benyttet seg av denne løypen i 6 år, fram til 2017.

2018 var foreløpig siste endring av løpet. Arrangøren ønsket at løpet skulle ha et større fokus på å hedre løperkongen sin, og tilpasse løpet på en måte som gjør at alle kan delta uavhengig av forutsetning og erfaring.

Fra og med 2018 kunne man derfor velge mellom fire ulike distanser, alle oppkalt etter Mensen Ernsts fire største løperprestasjoner. 

''Paris-Moskva'' 2500 km (reell distanse 1,5 km)

''München-Nauplia'' 2700 km (3,5 km)

''Istanbul-Calcutta'' 8300 km (6,5 km)

''Mot Nilens kilder'' (12 km)

''London-Portsmouth'' (400 m barneløp)

400 m rullestolløp. 

Løypen er organisert i form av fire forskjellige rundløyper, som alle starter og avsluttes inne på Modig Stadion. Her kan man velge selv hvor mange runder man har lyst å løpe, men rundene må løpes i en bestemt rekkefølge. Å løpe første runde tilsvarer ''Paris-Mos''kva 1,5 km, mens to runder tilsvarer ''Munchen-Nauplia'' 3,5 km osv. Alle fire rundene tilsvarer ''Mot Nilens kilder'' på 12nkm.

2018 er hittil det det året med størst deltagelse, hvor totalt 139 deltagere krysset målstreken. 

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Bredo Berntsen: ''Løperkongen. Nordmannen Mensen Ernsts eventyrlige liv''. [[Grøndahl & Søn Forlag A/S]], Oslo 1986. ISBN 82-504-0804-7.
* Bredo Berntsen: ''Løperkongen Mensen Ernst''. [[Andresen & Butenschøn]], Oslo 2008. ISBN 978-82-7694-224-8.
* (På tysk) Raimund Wolfert: ''Globetrotter und Kosmopolit: Gut zu Fuß'', i: Nordeuropaforum 1996, nr. 2, s. 57–59.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/2025416.html NRK Fylkesleksikon]
* [http://www.home.no/mensen.ernst/ Mensen Ernst Minneløp] {{Wayback|url=http://www.home.no/mensen.ernst/ |date=20070929095610 }}
* [https://web.archive.org/web/20070928083133/http://www.ortopedi.no/nop/nop2-2005/nop_2-2005_6.pdf En norsk legende]
* [https://web.archive.org/web/20060426191735/http://aalesundfriidrett.net/Mensenernst.html Original Norwegian globetrotter]
* [http://www.fuerstpueckler.de/zeitungsartikel/laufer.html Raimund Wolfert: ''Globetrotter und Kosmopolit: Gut zu Fuß'']
* [http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1310/is_1987_June/ai_5079305 Mensen Ernst in the UNESCO Courier]
* [https://web.archive.org/web/20060426191735/http://aalesundfriidrett.net/Mensenernst.html Mensen Ernst – Original Globetrotter]
* [http://larsogpaal.libsyn.com/episode-14-mensen-ernst Podcasten ''Lars og Pål'', episode 14 om Mensen Ernst]
* [https://www.kondis.no/mensen-ernst-minneloep-kjem-i-ny-utgaave-i-2018.6052624-127676.html Mensen Ernst i ny utgåve]
* [https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/JoXLg4/han-ville-teste-en-gammel-gaate-er-det-mulig-aa-loepe-fra-paris-til-moskva-paa-to-uker Aftenposten: "Er det mulig å løpe fra Paris til Moskva på to uker?" https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/JoXLg4/han-ville-teste-en-gammel-gaate-er-det-mulig-aa-loepe-fra-paris-til-moskva-paa-to-uker]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ernst, Mensen}}
[[Kategori:Norske langdistanseløpere]]
[[Kategori:Personer fra Leikanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[Kategori:Dødsfall i 1843]]
[[Kategori:Norske ultraløpere]]