Redigerer Menrva

{{Infoboks gud
|navn= Menrva
|bilde= Populonia AR 20 BMC 74000021.jpg
|bildetekst= Menrva, romersk mynt fra [[Etruria]], [[Populonia]]. 200-tallet f.Kr.
|trossystem=[[Etruskisk mytologi]]
|religionssenter=[[Italia]]
|originaltnavn= 
|foreldre= [[Tinia]] (far)
|søsken= 
|make= 
|barn= 
|aspekt= krig, kunst, visdom og helse
|bosted= 
|symboler= 
|tekster= 
|andremytologier= [[Minerva]] ([[romersk mytologi]])<br />[[Athene]] ([[gresk mytologi]])
}}
'''Menrva''' (også stavet ''Menerva, Menfra, Merva'' og ''Mera'') var i [[etruskisk mytologi]] en gudinne for krig, kunst, visdom og helse. Hun har bidratt mye til mytologien hos den romerske gudinnen Minerva.

Menrva var en del av en hellig triade sammen med [[Tinia]] og [[Uni]]. Dette ble senere reflektert i den romersk tilsvarigheten med [[Jupiter (gud)|Jupiter]], [[Juno]], og [[Minerva]], kalt for [[kapitoltriaden]].

[[Fil:Mirror Judgement of Paris Louvre Bj1734.jpg|thumb|left|upright|Paris' dom på et etruskisk bronsespeil fra 300-200-tallet f.Kr. ([[Musée du Louvre|Louvre]]). Menrva er den andre figuren fra venstre.]]
Selv om Menrva ble sett på av greskpåvirket etruskere som deres motpart til [[Athene]] i [[gresk mytologi]],<ref>Prosessen, som analogt med ''[[interpretatio graeca]]'', ble gitt begrepet ''interpretatio etrusca'' av L.B. van der Meer, ''Interpretatio Etrusca': Greek Myths on Etruscan Mirrors'' (Amsterdam) 1995.</ref>
har Menrva en del unike trekk som gjør det åpenbart at hun ikke var et rent lån fra [[antikkens Hellas]].

Etruskiske kunstnere under gresk innflytelse likte å portrettere Menrva med [[gorgoneion]], [[hjelm]], [[spyd]] og [[Skjold (beskyttelse)|skjold]], og på baksiden av et speil ble hun framstilt som født fra forhodet av sin far [[Tinia]],<ref>E.g. baksiden av et bronsespeil, ca. 450–425 f.Kr., fra Praeneste, illustrert i Bonfante, Larissa & Swaddling, Judith: ''Etruscan Myths'' (Series The Legendary Past, British Museum/University of Texas), 2006, fig. 28, s. 43.</ref>
tilsvarende som i myten hvor Athene ble født fra forhodet av sin far [[Zevs]]. Hun er også vanligvis sett på som beskytter av ''Hercle'' (greske [[Herakles]]) og ''Pherse'' (greske [[Persevs]]).<ref>de Grummond: ''Etruscan Myth, Sacred History and Legend'', side 76</ref>

På et bronsespeil funnet ved [[Praeneste]] er hun sammen med Pherse som rådfører seg med to [[graiere]] (i gresk mytologi tre gamle kvinner)<ref>Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 30, s. 45.</ref>
eller, på det andre, holder [[Medusa]]s hode høyt mens hun og den sittende Pherse begge ser trygt på gjenspeilingen av Medusa i bassenget ved deres føtter.<ref>Illustrert i Bonfante & Swaddling (2006), fig. 31, s. 46.</ref>

Disse bildene reflekterer antagelig heller en litterær tradisjon enn en kultpraksis. Imidlertid med Esplace (greske [[Asklepios]]) som bandasjerer [[Prometheus]]' bryst er Menrva tilstede i en scene hvor Prometheus er uinnbundet på et bronsespeil fra [[Bolsena]], ca. 300 f.Kr.<ref>Illustrert i Bonfante and Swaddling 2006, fig. 23, s. 38.</ref>
Hun er ofte avbildet i en mer vesentlig etruskisk stil som en som kaster [[lyn]]; og den [[Senantikken|senantikke]] forfatteren [[Martianus Capella]] nevner Menrva som en av ni etruskiske lynguder. I motsetningen til Athene synes Menrva å ha vært assosiert med værfenomener.<ref>de Grummond, Nancy Thomson: ''Etruscan Myth, Sacred History and Legend'', (Philadelphia, 2006) side 71.</ref>

Menrvas navn er stedegen til Italia og kan faktisk også ha vært av ekte etruskisk opprinnelse, skjønt opprinnelsen av navnene Menrva og Minerva har vært meget diskutert.<ref>de Grummond: ''Etruscan Myth, Sacred History and Legend'', side 71</ref>
Carl Becker har merket seg at hennes navn har ordstammen  «mn-», noe som er knyttet til minne og hukommelse.<ref>Becker, Carl (2004): ''A Modern Theory of Language Evolution''‎, s. 190: nevner ''*MN'' bevart på gresk som Mnemosyne, og latin som Minerva.</ref> Se [[Mnemosyne]] (gresk μνημοσύνη) og «mnestis» (gresk μνῆστις): «minne», «hukommelse», «erindring».

Menrva ble ofte avbildet i [[Paris (mytologi)|Paris]]' dom, hvor Paris ble kalt for ''Elcsntre'' (= Aleksander, hans alternative greske navn) på etruskisk, en av de mest populære mytene i [[Etruria]] i den førromerske perioden.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Izzet, Vedia (2007): [http://books.google.no/books?id=brPcLhGXez4C&pg=PA58&lpg=PA58&dq=Menrva+Etruscan&source=bl&ots=g6Cye8vr32&sig=JVjGcn8tju3NUOLut4a0-InWD08&hl=no&sa=X&ei=Cr3LUpTYB8OeyQPn2YGYBQ&ved=0CFoQ6AEwBg#v=onepage&q=Menrva%20Etruscan&f=false ''The Archaeology of Etruscan Society''], Cambridge University Press, s. 58

== Eksterne lenker ==
* [http://www.thaliatook.com/OGOD/menrfa.html «Menrva»], popularisert versjon

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Visdomsgudinner]]
[[Kategori:Etruskisk mytologi]]