Redigerer Menneskeslekten

:''Denne artikkelen handler om slekten. For å lese om arten, se [[menneske]].''
{{Taksoboks
| norsknavn=menneskeslekten, <br />mennesker
| vitenskapsnavn=''Homo''
| autor=[[Carl von Linné|L]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Primater]]
| familia = [[Hominidae|Store aper]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall = 7–12
| habitat = [[terrestrisk]]
| utbredelse = hele verden}}
* ''[[Homo sapiens|H. sapiens]]''
* †''[[Homo antecessor|H. antecessor]]''
* †''[[Homo cepranensis|H. cepranensis]]''
* †''[[Homo erectus|H. erectus]]''
* †''[[Homo ergaster|H. ergaster]]''
* †''[[Homo denisova|H. denisova]]''
* †''[[Homo floresiensis|H. floresiensis]]''
* †''[[Homo georgicus|H. georgicus]]''
* †''[[Homo habilis|H. habilis]]''
* †''[[Homo heidelbergensis|H. heidelbergensis]]''
* †''[[Homo neanderthalensis|H. neanderthalensis]]''
* †''[[Homo rhodesiensis|H. rhodesiensis]]''
* †''[[Homo rudolfensis|H. rudolfensis]]''
* †''[[Homo naledi|H. naledi]]''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Menneskeslekten''' eller '''mennesker''' (''Homo'') er en [[slekt (biologi)|slekt]] delt mellom to adskilte arter, [[Hominidae|store aper]], og Homo sapiens, menneskene. Det er ikke funnet et eneste mellomledd som viser utvikling fra ape til menneske, ingen [[arkeologi]]ske beviser for flere arter. Antallet arter aper regnes ikke som avklart. Slektsnavnet ''Homo'' stammer fra [[latin]] og betyr «mann», «menneske» eller «person».

Menneskene (''Homo'') er i motsetning til apene, de eneste tobeinte i skaperverket, med sin fullstendig oppreiste gange ([[bipedalisme]]). Mange tror fortsatt på en utvikling fra ape til menneske, og viser til dietære studier som antyder at tilpasningen har vært gradvis og kan ha startet alt med ''[[Australopithecus afarensis]]'' for omkring {{nowrap|3,9–3,4 millioner år}} siden. Da var det nemlig et markant skifte i dietten, fra næring hentet fra [[Flora (botanikk)|floraen]] i trekronene til næring hentet fra floraen på bakken. Både apeslekten og menneskeslekten regnes å ha vært genrealistisk altetende, [[omnivor]].<ref name="Guelpa (2013)"/>

== Hominin kontra hominid ==
Alle menneskearter (inkludert det moderne mennesket, [[heidelbergmennesket]] og [[neandertalere|neandertalermennesket]] med flere) og deres umiddelbare [[forfedre]] (som ''[[Australopithecus]]'', ''[[Paranthropus]]'' og ''[[Ardipithecus]]'') kalles i et samlebegrep for ''homininer''. Men selv om en hominin også kan kalles en [[Hominidae|hominid]], kan man derfor ikke kalle alle hominider for homininer. En [[sjimpanse]] er en hominid og en svært nær slektning av mennesket (kan hende har [[sjimpanser]] og ''Ardipithecus'' felles [[Foreldre|forfedre]]), men bare mennesket (og ''Ardipithecus'') kan kalles en hominin.<ref name="Blaxland (2016)"/>

Homininer er habituelt tobeinte (går på to) [[sålegjenger]]e og har en [[anatomi]] som på flere vesentlige punkter skiller seg fra andre store aper, fordi de nærmest utelukkende beveger oppreist på de bakre lemmene.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Denne (merkelige) måten å bevege seg på utfordrer [[balanse]]n i kroppen og har ført til en rekke adaptive tilpasninger, blant annet i [[Fot (kroppsdel)|føttene]], [[Ben (legemsdel)|baklemmene]], [[hofte]]ne, [[ryggrad]]en og (til og med) [[skalle]]n og [[hjerne]]n (homininer har svært stor hjerne i forhold til kroppen).<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Homininer har dessuten (blant aper) en unik måte å tygge på, kalt ''roterende tygging''.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Når homininer tygger, gjør nemlig kjevene en sirkulerende bevegelse, så de nedre [[jeksel|molarene]] sliper mot de øvre.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> [[Tannemalje|Emaljen]] på molarene hos homininer er derfor tykkere enn hos andre aper, men homininer har mye mindre [[Hjørnetann|hjørnetenner]].<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> I tillegg er [[gane]]n hos homininer mer bueformet enn apenes mer boksformede ganer.<ref name="Coolidge and Wynn (2009)"/> Homininer har også en avledet reproduksjonsstrategi i forhold til andre store aper, i det hominine [[hunnkjønn]] gjerne føder avkom hvert {{nowrap|2.–3. år}}, mens for eksempel sjimpanser og [[gorillaer]] gjerne føder hvert {{nowrap|4.–6. år}}.

== Biologi og taksonomi ==
[[Fil:Homo-Stammbaum, Version Stringer-en.svg|miniatyr|venstre|Evolusjonær utvikling]]
''Homo'' oppsto trolig som slekt for omkring 2,7 millioner år siden, da {{nowrap|''[[Homo habilis|H. habilis]]''}} sannsynligvis utviklet seg fra ''[[Australopithecus]]'', kanskje via en mellomform, som kan ha eksistert for omkring 2,8 millioner år siden.<ref name="DiMaggio ''et al'' (2015)"/> Mennesker oppsto altså først noe etter at de første [[steinredskap]]ene ble tatt i bruk, for omkring 3,4 millioner år siden.

Etter ''H. habilis'' reiser blant annet {{nowrap|''[[Homo ergaster|H. ergaster]]''}} og {{nowrap|''[[Homo erectus|H. erectus]]''}} seg. Det er imidlertid uklart om de har en felles [[progenitor]] eller om {{nowrap|''H. erectus''}} er en [[etterkommer]] av {{nowrap|''H. ergaster''}}, men det ser ut som om {{nowrap|''H. ergaster''}} dør ut uten (andre) etterkommere. {{nowrap|''H. erectus''}} splittes imidlertid videre i fire nye linjer; {{nowrap|''[[Homo erectus erectus|H. e. erectus]]''}}, {{nowrap|''[[Homo erectus georgicus|H. e. georgicus]]''}}, {{nowrap|''[[Homo antecessor|H. antecessor]]''}} og {{nowrap|''[[Homo heidelbergensis|H. heidelbergensis]]''}}. De tre første linjene ser ut til å ha dødd ut uten etterkommere, men sistnevnte splitter i tre nye linjer; {{nowrap|''[[Homo denisova|H. denisova]]''}}, {{nowrap|''[[Homo neanderthalensis|H. neanderthalensis]]''}} og {{nowrap|''[[Homo sapiens|H. sapiens]]''}}. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til den videre utviklingen av disse linjene. Det er blant annet knyttet spørsmål til om {{nowrap|''H. denisova''}} er en underart av {{nowrap|''H. sapiens''}} eller {{nowrap|''H. neanderthalensis''}}. Det som er sikkert, et at {{nowrap|''H. sapiens''}} er den arten som vinner fram og overlever inn i vår tid ({{nowrap|''H. s. sapiens''}}), men ikke uten påvirkning. Det er spor av {{nowrap|''H. neanderthalensis''}} i alle hvite mennesker kan det se ut som, om enn i svært liten og varierende grad ({{nowrap|1–4 prosent}}).

[[Neandertaler]]ene regnes som den siste overlevende slektningen av det moderne mennesket. Arten døde trolig ut for omkring {{nowrap|30 000–24 000 år}} siden. Forskere på fortidsmennesker har tidligere antatt at neandertalere og fortidsmennesker (''H. sapiens'') levde sammen i Europa over et tidsrom på opp mot {{nowrap|10 000 år}}, men en spansk forskergruppe mente at dette var feil. Siden har også andre forskere sluttet seg til denne teorien. Det er derfor trolig ''H. neanderthalensis'' og ''H. sapiens'' bare sameksistere under en periode på noen tusen år i [[Midtøsten]].

=== Systematisk plassering ===
Inndelingen under følger Goodman ''et al.'' (1990)<ref name="Goodman ''et al.'' (1990)"/> og Groves (2005).<ref name="Groves (2005)"/> [[Slektskap (evolusjon)|Slektskap]]sforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i [[stamtre (evolusjon)#Hierarkisk skrivemåte|hierarkisk skrivemåte]] og supplert med en [[evolusjon]]ær tidsskala.
{{Tre}}
* [[menneskeaper|Hominoidea]], menneskeaper (i vid forstand), 20,4 millioner år
** [[Hominidae]], store aper, 15,7 millioner år
*** [[Ponginae]], store eurasiske aper
**** [[Pongini]], store sørøstasiatiske aper
***** ''[[orangutanger|Pongo]]'', orangutanger
****** ''[[borneoorangutang|P. pygmaeus]]'', borneoorangutang
****** ''[[sumatraorangutang|P. abelii]]'', sumatraorangutang
*** [[Homininae]], store afrikanske aper, 8,8 millioner år
**** [[Gorillini]], gorillaaper
***** ''[[gorillaer|Gorilla]]'', gorillaer
****** ''[[vestgorilla|G. gorilla]]'', vestgorilla
****** ''[[østgorilla|G. beringei]]'', østgorilla
**** [[Hominini]], sjimpanser og mennesker, 6,3 millioner år
***** ''[[sjimpanser|Pan]]'', sjimpanser
****** ''[[dvergsjimpanse|P. paniscus]]'', dvergsjimpanse
****** ''[[sjimpanse|P. troglodytes]]'', sjimpanse
***** ''[[menneskeslekten|Homo]]'', mennesker
****** ''[[menneske|H. sapiens]]'', menneske
** [[gibboner|Hylobatidae]], gibboner

== Menneskelige særtrekk ==
Mennesker kjennetegnes ved en del egenskaper, som er sjeldne eller fraværende blant andre dyr. Det evolusjonære opphavet til disse egenskapene var trolig knyttet til hverandre.

=== Tobent gange ===
Mens andre [[menneskeaper]] fortsatte å leve et overveiende klatrende liv i trær, kom menneskenes stamfedre og -mødre ned fra trærne og begynte å gå på to bein. Dette resulterte bl.a. i [[skjelett]]endringer i hoften, ryggen, beina og føttene.<ref name="Rønning (2011)"/>

=== Hender ===
[[Fil:SssPapier.jpg|thumb|300px|Hånd]]
Den oppreiste måten å bevege seg på frigjorde hendene til andre ting enn å gå. Dette fikk avgjørende betydning for senere menneskegrupper, og kan ha vært det steget i menneskets evolusjon som hadde størst effekt: Hendene kunne spesialiseres til å gripe og utvikle en finmotorikk som hadde vært umulig ellers.<ref name="Holck (2015)"/>

=== Hjernen ===
I tråd med menneskenes forfedres økende kunstferdighet begynte også [[hjerne]]n å bli større og mer kompleks. Det er fortsatt uavklart hva som satte i gang denne utviklingen, men kosthold, samarbeid, jakt og muligheten til å bruke hendene kan alle ha spilt en viktig rolle i dette.

=== Talespråk ===
Også [[språk]]ets utvikling må ses i sammenheng med hjernens. Det er vanskelig å si hva som kom først. Sannsynligvis skjedde det en [[sam-evolusjon]]: Hjernen gjorde det mulig å kommunisere mer kompliserte forhold, noe som i sin tur stilte nye krav til tenkning og hjernen. Det er uklart om andre menneskearter enn ''Homo sapiens'' hadde talespråk, men teoretisk kan neandertalere ha hatt det.<ref name="Nordahl (2014)"/>

=== Abstrakt tenkning ===
Menneskets evne til abstrakt tenkning har dermed sannsynligvis sitt opphav i språkbruk. Mens språkbruk med sikkerhet var [[Tilpasning (biologi)|adaptiv]], kan evnen til abstrakt tenkning ha vært en «bieffekt» av denne ferdigheten.<ref name="Malt (2015)"/>

=== Vanskelig fødsel ===
En stor hjerne krever et stort hode med et stort [[kranium]]. Samtidig er størrelsen på hodet begrenset hos en art som må [[fødsel|føde]] sitt avkom. Menneskelige fødsler er vanskeligere, og forbundet med større fare for komplikasjoner enn det som er normalt for andre dyr. Dette kommer av at menneskebarn blir født med såpass store hoder, og at fødselskanalen ikke har utviklet seg i takt med hodestørrelsen.

=== Lang barndom ===
En tilpasning til fødselsproblemene et stort hode skaper, er at fødselen ble fremskyndet i tid.
Den menneskelige [[graviditet]]en på ni måneder er veldig kort sammenlignet med andre [[pattedyr]]. Ut ifra størrelsen skulle man forvente at graviditeten varte ett år lenger. Mennesket har m.a.o. «forskjøvet en del av fosterutviklingen ut av morskroppen». Dette forklarer at mennesker er så hjelpeløse det første leveåret. Men også ellers er barndommen veldig lang.

=== Evne til læring ===
Mennesket er kanskje naturens mest «plastiske» eller «formbare» art. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig og ressursrik. Selv med før-industriell teknikk lever det mennesker i alle de klimaene jorda har å by på. Menneskets utrolige suksess som art skyldes dets høyt utviklede evne til å lære og overføre kunnskap; [[kultur]].

Menneskets avhengighet av kultur og læring er en viktig årsak til den lange barndommen. En del ferdigheter, særlig språk, kan bare læres i visse tidligere faser av livet. Barn som har vokst opp uten menneskelig kontakt viser at mange av de grunnleggende menneskelige trekk læres i tidlige år. «Ulvebarna» har også vist at mennesket er i stand til å leve og vokse opp blant andre arter, en nesten utrolig prestasjon som sier en god del om hvor ressurssterkt og fleksibelt mennesket er som art.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Blaxland (2016)">Beth Blaxland (2016) [https://australianmuseum.net.au/hominid-and-hominin-whats-the-difference Hominid or hominin - what's the difference?] Australian Museum (5 February 2016). Besøkt 2017-03-05</ref>
<ref name="Coolidge and Wynn (2009)">Frederick L. Coolidge and Thomas Wynn. [[iarchive:The_Rise_of_Homo_Sapiens_The_Evolution_of_Modern_Thinking_by_Frederick_L._Coolid|The Rise of Homo sapiens: The Evolution of Modern Thinking]]. Early Hominins, p. 85–86. Wiley-Blackwell, 2009. ISBN 978-1-405-15253-2</ref>
<ref name="DiMaggio ''et al'' (2015)">Erin N. DiMaggio; Campisano CJ; Rowan J; Dupont-Nivet G; Deino AL; et al. (2015). "[http://dx.doi.org/10.1126/science.aaa1415 Late Pliocene fossiliferous sedimentary record and the environmental context of early Homo from Afar, Ethiopia]". ''Science''. '''347''': 1355–1359. doi:10.1126/science.aaa1415. [[PMID]] [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25739409 25739409].</ref>
<ref name="Goodman ''et al.'' (1990)">M. Goodman; D. A. Tagle; D. H. Fitch; W. Bailey; J. Czelusniak; B. F. Koop; P. Benson; J. L. Slightom (1990). "Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids". ''Journal of Molecular Evolution''. '''30''' (3): 260–266. doi:[http://dx.doi.org/10.1007/BF02099995 10.1007/BF02099995]. [[PMID]] [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2109087 2109087].</ref>
<ref name="Groves (2005)">Groves, C.P. (2005). Wilson, D.E.; Reeder, D.M., eds. [http://www.bucknell.edu/msw3/browse.asp?id=12100786 Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference] (3rd ed.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. pp. 181–184. [[OCLC]] [https://www.worldcat.org/oclc/62265494 62265494]. ISBN 0-801-88221-4.</ref>
<ref name="Guelpa (2013)">Philip Guelpa (2013) [https://www.wsws.org/en/articles/2013/10/14/diet-o14.html New research sheds light on a key dietary change in early human evolution]. International Committee of the Fourth International (ICFI), World Socialist Web Site. Besøkt 2017-03-08</ref>
<ref name="Holck (2015)">Holck, Per. (2015, 29. oktober). Hånden. I Store medisinske leksikon. Hentet 1. mars 2017 fra https://sml.snl.no/h%C3%A5nden.</ref>
<ref name="Malt (2015)">Malt, Ulrik. (2015, 5. august). Abstrakt Tenkning. I Store norske leksikon. Hentet 1. mars 2017 fra https://snl.no/abstrakt_tenkning.</ref>
<ref name="Nordahl (2014)">Marianne Nordahl (13. august 2014) [http://forskning.no/sprak-evolusjon/2014/03/hadde-neandertalerne-sprak Hadde neandertalerne språk?] forskning.no. Besøkt 1. mars 2017</ref>
<ref name="Rønning (2011)">Asle Rønning (2011) [http://www.aftenposten.no/norge/Pa-to-ben-243596b.html På to ben: Våre forfedre og formødre kan ha tatt de første skritt på to ben i skogen]. Aftenposten, 13. oktober 2009. Sist oppdatert 16. oktober 2011. Besøkt 1. mars 2017.</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Tidlige menneskelige folkevandringer]]
* [[Det genografiske prosjekt]]
* [[Menneskets evolusjon]]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mennesker| ]]