Redigerer Menneske

{{Omdirigering|Person|den grammatiske betydningen|person (grammatikk)}}
{{Taksoboks
| navn = 
| bilde = Anterior view of human female and male, with labels.svg
| bildestørrelse = 210
| bildetekst = Illustrasjonsbilde av kvinne og mann
| vitenskapsnavn = ''Homo sapiens''
| synonymer = ''Homo sapiens sapiens''
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Primater]]
| superfamilia = [[Menneskeaper]]
| familia = [[Hominidae|Store aper]]
| genus = [[Menneskeslekten]]
| autor = [[Carl von Linné|L]]
| autorår = [[1758]]
| norsknavn = menneske
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}} (Bestandøkende) <ref name="GMAT (2008)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}} (Bestandøkende) <br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat = [[terrestrisk]]
| utbredelse = global
}}
* ? ''[[Homo denisova|H. s. denisova]]''
* † ''[[Homo sapiens idaltu|H. s. idaltu]]''
* ''[[Homo sapiens sapiens|H. s. sapiens]]''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Menneske''' (''Homo sapiens'')<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/homo_sapiens «homo sapiens»], ''NAOB''</ref> er en [[art]] med tobeinte [[primater]] (''Primates'') i familien av [[Hominidae|store aper]] (Hominidae) og tilhører [[menneskeslekten]] (''Homo'').<ref name="Goodman ''et al.'' (1990)"/><ref name="Myers ''et al.'' (2017)"/> Det vitenskapelige navnet kommer fra [[latin]] og betyr «det tenkende mennesket».<ref name="naob"/> Nålevende mennesker tilhører underarten ''H. s. sapiens'', alle tidligere underarter av vår art er dødd ut eller absorbert i den moderne befolkningen.<ref name="Australian">[https://australianmuseum.net.au/homo-sapiens-modern-humans «Homo sapiens – Modern humans»], ''Australian museum'' 30. oktober 2015</ref> Menneske kan være både [[primærkonsument]], [[sekundærkonsument]], [[tertiærkonsument]] og [[toppkonsument]] i en [[næringskjede]].

Karakteristisk for mennesker er artens kombinasjon av å gå på to bein ([[Bipedalisme|tobeint]]), [[Tilpasning (biologi)|tilpasningsevne]] (som [[klær]] og [[verktøy]]), fin[[motorikk]] (hender og fingre), evne til å tenke [[Abstraksjon|abstrakt]] (å vise [[følelser]] og [[empati]] [medfølelse]), skjelne årsakssammenheng ([[kausalitet]]), tolke [[språk]] og [[symbol]]er og eventuelt [[selvbevissthet]]. Ingen av disse egenskapene er egentlig unike for mennesker individuelt, men finnes også i ulike [[dyr]]earter – fra [[insekt]]er til andre primater og [[hvaler]]. Sammen har de satt mennesket i stand til å utvikle [[samfunn]], [[filosofi]], [[religion]], [[vitenskap]], [[teknologi]] og [[kunst]].

Mennesker har utviklet seg i forhold til andre arter og har over tid kommet til å dominere utviklingen på [[planet]]en [[Jorden]]. Som et sosialt vesen har dets strukturer for [[sivilisasjon]] og [[samfunn]] blitt styrt ved hjelp av [[politikk]], dens [[kultur]] og oppfatning av omverdenen ved hjelp av fenomener som religion, filosofi og vitenskapelig utvikling. Gjennom språket har arten også kunnet dokumentere funn, oppdagelser, [[oppfinnelse]]r og sin egen historie.

Studiet av mennesker er vanligvis delt inn i ulike fagområder. Studiet av mennesker kalles [[antropologi]] og studiet av [[Menneskets evolusjon|menneskelig evolusjon]] kalles [[paleoantropologi]]. Studiet av menneskelig [[atferd]] kan gjøres innenfor [[psykologi]] og [[sosiologi]], mens studiet basert på nøytrale [[etologi]]ske perspektiver ([[atferdsbiologi]]) kalles [[humanetologi]]. Studiet av menneskelig språk kalles [[lingvistikk]]. Studiet av menneskers [[helse]] og mer kalles menneskelig [[medisin]], og studiet av dens kropp kan beskrives i [[Menneskets anatomi|menneskelig anatomi]] og [[fysiologi]]. Menneskelig [[Formering|reproduksjon]] er relatert til både [[genetikk]] og [[seksualitet]].

<!--
== Menneske reaser ==
=== Bestandsutvikling ===
=== Sykdommer ===
=== Trusler ===
==== Politikk ====
=== Utdødde raser ===
(=== Asiatiske, Amerikanske, Afrikanske, Oseanske, Europeiske raser ===)

== Reproduksjon ==
== Spredning ==
== Mennesker i Skandinavia ==
=== Innvandring ===
=== Etablering ===
-->
== Biologi ==
<!--
=== Atferd ===
=== Ernæring ===
=== Utbredelse ===
=== Bestand ===
=== Habitat ===

Dette gjør mennesket er til det mest vanlige [[rovpattedyr]]et i [[verden]] når det kommer til utbredelse og antall.
-->

Det moderne mennesket har mulighet for å bruke [[språk]] på et meget høyt nivå, og har en høyt utviklet [[hjerne]] som er i stand til utstrakt abstrakt [[tenkning]] og [[bevissthet]]. Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer til andre aktiviteter enn gange, har gjort mennesket i stand til å bruke [[verktøy]] i større grad enn noen annen kjent dyreart. [[DNA]]-baserte beviser indikerer at moderne mennesker oppstod i [[Afrika]] for omtrent {{formatnum:200000}} år siden.<ref>[https://web.archive.org/web/20071015030431/http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/ha/sap.htm Homo sapiens], ''The Smithsonian Institution'', Human Origins Program. Arkivert fra [https://naturalhistory.si.edu/anthro/humanorigins/ha/sap.htm originalen] {{Wayback|url=https://naturalhistory.si.edu/anthro/humanorigins/ha/sap.htm |date=20071015030431 }} den 15. oktober 2007</ref> Mennesker befolker nå samtlige kontinenter og har per 2022 en total populasjon på over 7.8 milliarder individer.<ref name="popclock"/>

Studiet av mennesket skjer både i [[naturvitenskap]]ene ([[humanbiologi]]), [[samfunnsvitenskap]]ene ([[antropologi]]) og [[medisin]] (inkl. [[psykologi]]).

=== Beskrivelse ===
{{Utdypende artikkel|menneskets anatomi}}
Et voksent menneske har ca. 1,8&nbsp;m² [[hud]], 32 tenner, ca. 600 [[muskler]], 206 [[knokkel|knokler]], over 100 ledd, {{formatnum:90000}}&nbsp;km [[blodåre]]r samt 13 milliarder [[nervecelle]]r. Mennesket har 4–6 liter [[blod]] som inneholder omtrent 25&nbsp;billioner [[rødt blodlegeme|røde blodlegemer]]. [[Hjerne]]n veier gjennomsnittlig {{formatnum:1350}} gram. Mennesket har opp til 5&nbsp;millioner hår, like mange som en sjimpanse eller gorilla. I motsetning til hos dem, er kroppshårene hos menneske tynne og kortvokste, slik at mennesket framstår som nakent i forhold til sine slektninger.

Mennesket er en svært variabel art. Gjennomsnittsvekten på voksne individer varierer mellom 40&nbsp;kg hos noen tropiske folkeslag til opp mot 70&nbsp;kg hos enkelte nordlige grupper. Størrelsesforskjellen på kjønnene er omkring 20 %, større enn hos sjimpanse, men mindre enn det vi finner hos [[gorilla]] og [[orangutang]].

Med unntak av ryggsøylen og den store hjerneskallen er menneskekroppen lite spesialisert, og likner den vi finner hos de fleste [[primater]].<ref>Colbert, E. H. (1969): Evolution of the Vertebrates, John Wiley & Sons Inc (2. utgave)</ref> Øynene er foroverrettet. Tannsettet er noe redusert i forhold til primitive pattedyr, og mangler de lange hjørnetennene som er vanlig for øvrige primater. Hele tannarden er relativt liten og tilbaketrukket i forhold til slektningene, slik at den nederste del av [[underkjeve]]n stikker fram som en hake. Dette er trolig en tilpasning til å spise mat som må tygges «sideveis», slik som frø og røtter. Fordøyelsessystemet er ganske enkelt og mangler tilpasninger for mer næringsfattig kost slik vi finner det hos gressetere. Som andre [[primater]] har mennesket relativt lite spesialiserte lemmer med fem fingre/tær på hver ekstremitet og kragebein.<ref>[[Alfred Romer|Romer, A.S.]] & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. {{ISBN|0-03-910754-X}}</ref> Menneskets føtter er tilpasset til å gå på hele fotsålen (sålegjenger), og mangler tilpasning til klatring slik vi finner hos andre primater.

== Evolusjon og systematikk ==
[[Biologi]]sk sett utgjør helheten av alle mennesker en [[art]].
Denne ga [[Carl von Linné|Linné]] det [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] ''Homo sapiens'' ([[latin]]: i betydningen «det kloke mennesket»).

=== Menneskets plass i naturen ===
Menneskets plass i naturen har fra oldtiden av vært et stridstema. I mange religioner, eksempelvis [[åsatru]], [[gresk mytologi]], [[kristendom]] og [[islam]] blir mennesket beskrevet som en skapning som er skapt (eller har oppstått) spesielt og løsrevet fra den øvrige naturen. Likevel er likhetene med andre levende organismer ikke til å overse, og allerede [[Aristoteles]] grupperte mennesket i [[dyreriket]].

Linné plasserte i sitt verk ''[[Systema Naturae]]'' menneskene blant herredyrene ([[primater]]), i samme biologiske slekt som [[sjimpanse]] og [[orangutang]]. Denne plasseringen var omstridt i hans samtid, men på forespørsel fra [[biskop]]en i [[Uppsala]], skrev han: ''Jeg kan ikke se at det er noen generiske forskjeller''. Med «generisk» viste han til de egenskapene som skiller en slekt (''genus'' på [[latin]]) fra en annen. Ideen om mennesket som en primat har holdt stand også i lys av de siste to hundre års forskning. Med [[Charles Darwin]]s [[evolusjonsteori]] fikk man for første gang en etterprøvbar [[teori]] om stamtrær og slektskap, og menneskets fortid er i dag ganske godt beskrevet gjennom [[fossil]]funn.

=== Klassifikasjon ===
* [[Rike (biologi)|Rike]]: [[Animalia (taksonomisk inndeling)|Animalia]] (dyreriket)
** [[Rekke (biologi)|Rekke]]: [[Chordata]] (ryggstrengdyr)
*** [[Klasse (biologi)|Klasse]]: [[Mammalia]] (pattedyr)
**** [[Orden (biologi)|Orden]]: [[Primates]] (primater)
***** [[Familie (biologi)|Familie]]: [[Hominidae]] (store aper)
****** [[Slekt (biologi)|Slekt]]: ''[[Mennesker|Homo]]'' (menneskeslekten)
******* [[Art]]: ''H. sapiens'' (menneske)
******** [[Underart]]: ''H. s. sapiens'' (det moderne mennesket)

Menneske hører også med i en rekke [[gruppe (biologi)|gruppe]]r som faller mellom de formelle kategoriene, slik som infraordenen [[høyere aper]], underklassen [[placentale pattedyr]], overklassen [[amniondyr]], overrekken [[deuterostomier]], gruppene [[Opisthokonta|opisthokonter]] og [[eukaryoter]].

=== Spredning av mennesker ===
[[Fil:Spreading homo sapiens.svg|thumb|400px| Kart som viser hovedtrekkene i spredning av moderne menneske fra Afrika.<ref>Burenhult, Göran: ''Die ersten Menschen'', Weltbild Verlag, 2000. {{ISBN|3-8289-0741-5}}</ref> Rød farge angir ''Homo sapiens sapiens'', oransje [[neandertaler]]e og grønn ''[[Homo erectus]]''. Tallene viser hvor lenge siden menneskene først ankom forskjellige områder. Siden dette kartet ble laget i 2000, har det skjedd en stor utvikling i forståelsen av menneskenes vandringer]]
[[Fil:World map of prehistoric human migrations.jpg|thumb|400px| Tilsvarende kart basert på [[mitokondrier|mitokondrie-DNA]]. Tallene er tusen år, bokstavene viser til forskjellige genetiske markører.]]

=== Menneskeaper ===
Blant menneskeapene er [[sjimpanser]] menneskets nærmeste slektninger. Inntil for om lag 12 millioner år siden delte menneskene sin [[evolusjon]]ære historie med [[sjimpanse]]ne og [[gorilla]]. Mennesket og sjimpansene har hatt en komplisert artsdannelsesprosess fra 8 til 4 millioner år siden, der populasjoner ser ut til å ha skilt lag for så å blande seg igjen i flere omganger.<ref>Patterson, N., D. J. Richter, S. Gnerre, E. S. Lander, & D. Reich (2006): Genetic evidence for complex speciation of humans and chimpanzees. ''[[Nature]]'' no 441, side 1103–1108</ref> Etter dette «skilte de lag», dvs. at menneskene fikk en stamform som de ikke deler med andre [[menneskeaper]]. Det finnes flere [[fossil]]er som er kandidat til stamformen til menneske og sjimpanser, men disse er svært fragmentariske og det er per i dag usikkert nøyaktig hvem som representerer våre forfedre, sjimpansens forfedre og utdødde sidegreiner. Det finnes derimot godt med fossilt materiale fra utdødde arter som står nærmere mennesker enn andre aper, slik som ''[[Australopithecus afarensis]]'' og ''[[Homo erectus]]''.

Noen av disse er utdødde sidegrener, som vil si at de ikke etterlot seg avkom som har overlevd til i dag. Andre er menneskenes direkte stamformer. Disse er ikke i egentlig forstand «[[utdøing|dødd ut]]» (fordi de jo har etterlatt seg avkom), men har gjennomgått så store endringer at de ikke lenger er gjenkjennelige, såkalte [[krono-arter]]. For mange av disse [[fossil]]e artene er imidlertid statusen usikker. Det vil si at man ikke med sikkerhet vet om de representerte en sidegren, eller om de kan ha bidratt med avkom til nåtidens menneskeart. Hva som har utgjort arter og hva som bare har vært variasjoner innfor en gruppe er også usikkert.

=== Førmennesker (''Australopithecus'') ===
Noen av ''[[Australopithecus]]''-artene, som levde for 4,2–1,2 millioner år siden, er f.eks. med sikkerhet sidegrener (bl.a. ''A. boisei'' og ''A. robustus''), andre kan ha vært menneskenes stamformer (bl.a. ''A. anamensis'' og ''A. afarensis''). De mindre robuste ''A. afarensis'' og ''A. africanus'' er vanligvis regnet som de linjene som leder til slekten [[menneskeslekten]]. Slekten ''Homo'' oppsto med bruk av de første steinredskapene for rundt 2,5 millioner år siden, men ''Australopithecus'' fortsatte å eksistere. De yngste restene vi kjenner av denne slekten er rundt 1,2 millioner år gamle.<ref>{{Kilde www|tittel=Paranthropus robustus|url=http://humanorigins.si.edu/evidence/human-fossils/species/paranthropus-robustus|verk=Human Evolution Research|utgiver=Smithsonian National Museum of Natural History|besøksdato=2016-01-27}}</ref>

=== Mennesker (''Homo'') ===
Gjennom tidene har det vært flere teorier om det moderne menneskets opprinnelse. I dag er de fleste forskere enige om at moderne ''Homo sapiens'' ble utviklet på den [[afrika]]nske [[savanne]]n for mellom {{formatnum:200000}}&nbsp;og {{formatnum:150000}}&nbsp;år siden. For om lag {{formatnum:100000}}&nbsp;år siden vandret grupper ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for kanskje så mye som {{formatnum:70000}}&nbsp;år siden begynte de også å besette kaldere områder. I prosessen delvis fortrengte de, delvis blandet seg med tidligere utvandringsbølger ([[neandertalere]], [[denisovere]], ''[[Homo erectus]]'').<ref>{{Cite journal|last1=Veeramah|first1=K.R.|last2=Hammer|first2=M.F.|title=The impact of whole-genome sequencing on the reconstruction of human population history|journal=Nature Reviews Genetics|date=4. februar 2014|volume=15|issue=3|pages=149–162|doi=10.1038/nrg3625|url=http://www.nature.com/nrg/journal/v15/n3/full/nrg3625.html|accessdate=27. januar 2016 |issn = 1471-0056}}</ref> Mennesket nådde polare områder for rundt {{formatnum:15000}}&nbsp;år siden og nådde derved de amerikanske kontinentene via Sibir. I dag er mennesket naturlig utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis. Etter hvert som mennesket spredte seg, fortrengte det de tidligere menneskeartene, neandertalere i Europa, Mapa-folket i Asia, ''Homo erectus'' i Sørøst-Asia og ''[[Homo floresiensis]]'' på øya [[Flores (Indonesia)|Flores]].

Den første representanten for nåtidsmennesket er i Europa [[Cro-Magnon-mennesket]], oppkalt etter et funnsted i [[Frankrike]]. Der fant man de første restene etter disse menneskene i [[1868]]. Cro-Magnon spredte seg trolig inn i Europa for omkring {{formatnum:45000}}&nbsp;år siden.

=== Menneske (''H. sapiens'') ===
[[Fil:Human_mandible_mental_protuberance.jpg|right|thumb|Underkjeve av moderne menneske, med ''protuberantia mentalis'', en opphevet søm mellom kjevealvdelene]]
Man regner i dag med kun én nålevende [[underart]] av mennesket, nåtidsmennesket ''Homo sapiens sapiens''. Utdødde underarter inkluderer ''[[Homo sapiens idaltu]]'', [[funnene fra Omo]] og skjelettene fra [[Qafzeh-hulen]] i Israel. Det eksisterer imidlertid ikke en enhetlig taksonomi som alle er enige i.<ref name="dawkins">{{cite book|chapterurl=https://books.google.com/books?id=rR9XPnaqvCMC&printsec=frontcover#PPA62,M1|chapter=Archaic homo sapiens|last=Dawkins|authorlink=Richard Dawkins|title=The Ancestor's Tale|year=2005|isbn=0-618-61916-X|publisher=Mariner|location=Boston}}</ref><ref>{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=c4BZ7vu0WRsC&pg=RA1-PA783|title=Companion Encyclopedia of Archaeology|first=Graeme|last=Barker|date=1. januar 1999|publisher=Routledge|via=Google Books}}</ref> Disse funnene kan være vanskelige å skille fra eldre slekninger av vår art, men alle har en trekantet forhøyning midt på underkjeven som utgjør haken hos moderne mennesker. Eldre ''Homo''-arter mangler dette tydelige trekket.<ref>{{cite journal |last1=Schwartz |first1=Jeffrey H. |last2=Tattersall |first2=Ian |title=The human chin revisited: what is it and who has it? |journal=Journal of Human Evolution |date=mars 2000 |volume=38 |issue=3 |pages=367–409 |doi=10.1006/jhev.1999.0339 |url=https://sites.pitt.edu/~jhs/articles/human_chin_revisited.pdf |access-date=14 June 2023}}</ref>

Tidligere delte antropologer mennesket inn i [[rase]]r, men det har man sluttet med (se [[menneskeraser]]). Menneskelig variasjon eksisterer (se [[#Menneskets kropp|menneskets kropp]]), men av politiske og etiske årsaker, spesielt på grunn av misbruk av [[rasebiologi]]en på første halvdel av [[1900-tallet]], har man altså sluttet med å dele inn mennesket i annet enn [[etnisitet]].{{clear}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Goodman ''et al.'' (1990)">{{Cite journal|author=Goodman M, Tagle D, Fitch D, Bailey W, Czelusniak J, Koop B, Benson P, Slightom J |title=Primate evolution at the DNA level and a classification of hominoids |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-molecular-evolution_1990-03_30_3/page/260 |journal=J Mol Evol |volume = 30 |issue=3 |pages=260–266 |year=1990 |id=PMID 2109087}}</ref>

<ref name="GMAT (2008)">Global Mammal Assessment Team. 2008. ''[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T136584A4313662.en Homo sapiens]''. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T136584A4313662.</ref>

<ref name="Myers ''et al.'' (2017)">Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, and T. A. Dewey. 2017. The Animal Diversity Web (online). Accessed at http://animaldiversity.org.</ref>

<ref name="popclock">{{Kilde www
 |url = https://www.census.gov/popclock/world
 |tittel = World POPClock Projection
 |besøksdato = 2022-01-09
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = U.S. Census Bureau, Population Division/International Programs Center
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Wiktionary2|menneske}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mennesker| ]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]