Redigerer Menelaos

{{infoboks biografi}}
'''Menelaos''' ([[gresk]] Μενέλαος ) var i [[gresk mytologi]] konge av [[Mykensk kultur|mykenske]] ([[Dorere|førdoriske]]) [[Sparta]], og en sentral figur i [[Den trojanske krig]]. 

Han var sønn til [[Atrevs]] og bror til [[Agamemnon]]. Han var gift med [[Helena]] som ble bortført av [[Paris (mytologi)|Paris]], en prins av [[Troja]]. Dette forårsaket [[den trojanske krig]] som er beskrevet i ''[[Iliaden]]'' av [[Homer]] på 700-tallet f.kr. Menelaos og Agamemnon samlet en stor flåte med de ledende greske fyrster i spissen og seilte over [[Egeerhavet]] til Troja for å hente henne tilbake. Krigen raste i ti år inntil grekerne endelig inntok byen og kunne hente Helena hjem. Ifølge grekerne skjedde dette på 1100-tallet f.kr. Menelaos var også populær i gresk vasemaleri og i greske tragedier, i sistnevnte mer som en helt av trojanerkrigen enn som medlem av den undergangsdømte slekten til Atrevs.

== Bakgrunn og regime ==
[[Fil:Helen Etex cour Carree Louvre.jpg|thumb|upright|left|Helena, «den vakreste kvinne i verden», skulptur av Antoine Étex (1859).]]

Kilder for Menelaos’ tidligste liv er av ganske sen datering, en gang rundt 400-tallet f.Kr. i [[Den greske antikkens litteratur#Tragedien|greske tragedier]].<ref>De viktigste kildene for Menelaos’ liv før trojanerkrigen er [[Gaius Julius Hyginus]]' ''Fabulae'' og Apollodorus' ''Epitome''.</ref> I henhold til disse kildene hadde Menelaos’ far Atreus vært i strid med sin bror [[Thyestes]] over den mykenske tronen. Etter en strid som gikk fram og tilbake og med iboende elementer som [[utroskap]], [[incest]] og [[kannibalisme]], fikk Thyestes tronen etter at hans sønn [[Aigisthos]] hadde myrdet Atreus. Som et resultat dro Atreus’ sønner Menelaos og Agamemnon i landflyktighet. De oppholdt seg først hos kong Polyphides av [[Sikyon]], deretter hos kong Oineus av [[Kalydon]], men da de mente at tiden var inne for å avsette Mykenes fiendtlige hersker, dro de tilbake igjen. Støttet av kong [[Tyndareos]] av Sparta fordrev de Thyestes fra Mykene, og Agamemnon overtok tronen selv.

Da det var tid for Tyndareos’ datter [[Helena]] å bli gift, kom det mange greske konger og prinser for å søke hennes hånd, eller de sendte budbringere på sine vegne. Blant utfordrerne var [[Odyssevs]], [[Menestheus]], [[Ajax (mytologi)|Ajax]], [[Patroklos]], og [[Idomeneus]]. De fleste tilbød overdådige gaver for å vinne Tyndareos’ gunst, men han ville ikke akseptere noen av gavene.  Heller ikke ville han sende noen av frierne avsted i frykt for å fornærme dem og gi grunnlag for fiendskap. Odyssevs lovte å løse problemet på tilfredsstillende vis om Tyndareos ville støtte ham i hans [[frieri]] for [[Penelopeia]], datter av [[Ikarios]]. Tyndareos gikk med glede med på dette, og Odyssevs foreslo at før en avgjørelse ble gjort, måtte alle frierne sverge en høytidelig ed på å forsvare den valgte ektefellen i enhver krangel. Deretter ble det besluttet å trekke strå for Helenas hånd. Strategien var vellykket. De greske kongene sverget sine eder, og Helena og Menelaos ble gift. Etter at Tyndareos var død, ble Menelaos konge av Sparta ettersom de eneste mannlige arvingene, [[Dioskurene|Kastor og Polydevkes]] (latin: Kastor og Pollux), døde da de steget opp til fjellet [[Olympos]]. Med Helena fikk Menelaos en eneste datter, [[Hermione]].

== Trojakrigen ==
[[Fil:Menelaus pushkin.JPG|thumb|right|Byste av Menelaos.]]
Til gjengjeldelse for å belønne henne med et gulleple tilegnet «den vakreste» lovte [[Afrodite]] ynglingen [[Paris (mytologi)|Paris]] av [[Troja]] den vakreste kvinnen i verden, — Helena.<ref>Se [[Paris' dom|Paris’ avgjørelse]].</ref> Etter å ha deltatt på en [[diplomati]]sk reise til Sparta tok Paris med seg Helena til tross for hans bror [[Hektor]] hadde forbudt henne å reise med dem. Ved å påkalle den eden som de tidligere frierne hadde sverget samlet Agamemnon og Menelaos en alliert flåte på tusen skip, i henhold til legenden og seilte til Troja for å sikre at Helena ble levert tilbake. Trojanerne var gjenstridige og vrange, noe som framskaffet ''casus belli'' for Trojakrigen.

Homers ''Iliaden'' er den fremste kilden for Menelaos’ handlinger under krigen. I bok 3 utfordret han Paris til en duell for at Helena skulle frigis. Menelaos beseirer Paris grundig, men før han kan drepe ham og kreve seieren griper gudinnen Afrodite inn og får Paris trygt innenfor Trojas murer. I bok 4 hvor grekerne og trojanerne krangler over hvem som vant duellen inspirerer gudinnen [[Athene]] den trojanske [[Pandaros]] til å drepe Menelaos med sin bue. Menelaos ble såret i underlivet og krigen fortsatte. Senere i bok 17 gir Homer Menelaos en omfattende ''[[aristeia]]'' (en strid hvor krigeren viser seg fra sin beste side) og helten gjenvinner liket av [[Patroklos]] fra slagmarken.

I henhold til [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] drepte Menelaos åtte menn i krigen, og var en av grekerne som var skjult i [[den trojanske hest]]en. Mens Troja ble herjet drepte Menelaos [[Deiphobos]] som hadde giftet seg med Helena etter at Paris var død. Han hadde også bestemt seg for å drepe Helena. Imidlertid forteller [[Evripides]] at da han fant henne fikk hennes strålende skjønnhet ham til å slippe sverdet og ta henne tilbake.<ref>Andromache 629-231.</ref>

== Etter krigen ==
I ''Odysseen'', bok 4, er det en redegjørelse omkring Menelaos’ tilbakereise fra Troja og hans liv hjemme i Sparta. Da han fikk besøk av Odyssevs sønn [[Telemakhos]] fortalte han om sin sjøreise hjem. Slik som det skjedde med mange greske seilere ble hans skip blåst ut av kurs. Etter å ha vært strandet i [[Egypt]] fikk han høre fra havguden [[Protevs]] hvordan han kunne komme seg hjem. I Sparta ble ekteskapet mellom Menelaos og Helena anstrengt; Menelaos hadde fortsatt merker etter krigen og slet med at Helena ikke kunne skaffe ham en mannlig arving. 

== Menelaion ==
[[Fil:Helen Menelaus Louvre G424.jpg|thumb|Menelaos får tilbake sin Helena.]]
Helena og hennes ektemann Menelaos tilhørte en stor gruppe helter og heltinner som ble æret over hele Hellas, og disse strekker seg langt tilbake i tid. Arkeologiske bevis indikerer at heltekulter eksisterte i en form ved slutten av [[Jernalderen|tidlig jernalder]]. Siden 700-tallet f.Kr. var der små og spredte grupper av helligdommer viet til episke eller mytologiske helter og identifisert med inskripsjoner.

Deres palass (ἀνάκτορον) har blitt oppdaget (utgravningene begynte i 1926 og fortsatte fram til 1995) i Péllana i [[Lakonia]], som ligger nordvest for dagens og antikkens Sparta, skjønt andre arkeologer vurderer Péllana til å ligge altfor langt unna andre [[Mykensk kultur|mykenske]] sentre for å ha kunnet være Menelaos’ «hovedstad».<ref>Mee, Christopher; Spawforth, Tony (2001): ''Greece: An Oxford Archaeological Guide'' (Oxford Archaeological Guides), Oxford University Press, s. 229</ref> 

Et arkeologisk område beliggende på en høyde, omtrent 5 km øst for dagens Sparta på en slette ved elven Eurotas. Stedet har fått navnet Menelaion (gresk: Μενελάειον). På motsatt side av elven lå den byen som den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] kalte Terapne (Θεράπνη).<ref>[[Isokrates]], ''Oration'' 10.63; [[Polybios]], ''Histories'', 5.14, 21 ff; [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Description of Greece'', 3.9.</ref> Menelaion er tolket som en form for helligdom tilknyttet heltekulten rundt Menelaos og Helena. Assosiasjonen til Menelaos har ført til tolkningen at helligdommen kan ha blitt plassert der da spartanerne trodde at det var hjemmet til den helten de dyrket, men Menelaion er ikke den eneste arkeologiske levningen som er funnet ved stedet. Rester av mykenske palasser datert til før helligdommen er også funnet. Det er avdekket [[ruiner]] av tre ulike bygninger er datert til tiden 1400-1200-tallet f.Kr., noe som plasserer dem innenfor tidsrammen til den antatte Trojakrigen.<ref name="warwick"> [https://warwick.ac.uk/fac/arts/classics/students/modules/greekreligion/database/clunbf/ «Hero Shrine of Menelaus»], ''Warwick''</ref> 

Selv om Helena og Menelaos ble fellesgreske helter via spredningen av Homers ''Illiaden'', synes dyrkelsen av Menelaion å ha vært et lokalt fenomen, og framstillingen av de to adskiller seg fra andre helligdommer,<ref name="warwick"/> slik som Helena Dendritis (Έλένα Δενδρῖτις, «Helena av Trærne») på [[Rhodos]].<ref>Gumpert, Matthew (2001): ''Helen in Greece'', s. 96</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytiske konger av Sparta]]
[[Kategori:Iliaden]]