Redigerer Menandros

{{Infoboks biografi
| navn = Menandros
| bilde = Menander Chiaramonti Inv1453.jpg
| bildestørrelse = 180px
| bildetekst =Byste av Menandros, <br />Romersk marmorkopi fra keisertiden etter gresk original
| byline = 
| navn2 = Μένανδρος
| født = ca. 342 f.Kr.
| fsted = Kifisia, [[Athen]]
| død = ca. 291 f.Kr. (ca. 50 år)
| dsted = 
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = [[Glykera (hetære)|Glykera]]
| foreldre = Diopeithes (far)
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = [[Forfatter]] ([[dramatiker]] og [[poet]])
| parti = 
| nasjonalitet = {{Flagg|Hellas}} Greker
| signatur = 
}}
'''Menandros''' ([[gresk]]: Μένανδρος; [[latin]]: '''Menander'''; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[drama]]tiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i [[Athen]]. Han var sønn av velstående foreldre; hans far Diopeithes identifiseres av noen forskere som [[general]] fra Athen og [[guvernør]] av [[Chersonesus (Pontus Euxinus)|Chersonesos]] i det nåværende [[Ukraina]], kjent fra en tale av [[statsmann]]en [[Demosthenes]]. Menandros skrev sine komedier etter at den athenske kulturen var brutt sammen etter å være erobret av [[kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Forfatterne vendte seg fra dristige politiske komedier og søkte de tryggere, mer private emner i det som kalles «den nye komedie» (se [[Antikkens greske komedie]]). Menandros’ komedier gikk i retning av [[karakterkomedie]], kanskje en tidlig forløper for ''[[Commedia dell'arte]]'',<ref>Nygaard, Jon (1992): ''Teatrets historie i Europa. Del 1: Teatret før 1750''. Det offisielle og det uoffisielle teatret Spillerom, s. 69.</ref> men det meste av det han skrev i løpet av 30 års virksomhet - rundt hundre komedier - er gått tapt. På 1900-tallet ble det imidlertid oppdaget flere fragmenter fra stykker skrevet av ham. Han synes å ha bidratt til at komedien ga et sannere bilde av menneskenes liv. Hans rolleskikkelser snakket samtidens [[dialekt]]er og var ikke som tidligere opptatt av fortidens [[myte]]r, men dagliglivets affærer i Athen.<ref>[http://www.imagi-nation.com/moonstruck/clsc14.htm Menander]</ref>

== Liv og virke ==
[[Fil:Menandro1.jpg|thumb|left|[[Freske]] av Menandros i ''Casa di Menandro'' i [[Pompeii]].]] 
Menandros var en venn, assosiert og muligens elev av den lærde [[Theofrastos]], og var nært tilknyttet [[Athen]]s diktator [[Demetrios Falereus]].<ref>Phaedrus: [http://www.mythfolklore.net/aesopica/phaedrus/51.htm ''Fables'', 5.1]</ref> Han nøt også beskyttelse fra [[Ptolemaios I av Egypt|kong Ptolemaios Soter]] av [[Egypt]], som inviterte ham til sitt [[hoff]], men Menandros foretrakk avstanden og uavhengigheten i sin [[villa]] i [[Pireus]] og selskapet til sin [[frille]], [[hetære]]n [[Glykera (hetære)|Glykera]].<ref>Alkifron: [http://www.elfinspell.com/Alciphron2.html#79 ''Letters'', 2.3-4]</ref> Ifølge et notat fra en kommentar til ''Ibis'' av [[Publius Ovidius Naso|Ovid]], druknet han mens han badet,<ref>[[Skolia]] på [http://www.attalus.org/translate/poets.html#menander5 Ibis.591]</ref> og hans landsmenn æret ham med en [[gravstein]] på veien til Athen hvor den ble sett av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].<ref>Pausanias: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.2 ''Beskrivelse av Hellas'', 1.2.2]</ref> Tallrike byster som hevdes å forstille ham, er bevart til vår tid, inkludert en velkjent statue i [[Vatikanet]] som man tidligere trodde forestilte den romerske generalen [[Gaius Marius]].

Menandros forfattet mer enn hundre komedier, og tok førstepremien ved [[Lenaia]]-festivalen åtte ganger.<ref>Apollodorus: [http://www.attalus.org/translate/chronicles.html#244.43 ''Chronicle'', fr.43]</ref> Det er ukjent hvor mange seire han fikk ved Den store Dionysiaen. Hans rival innenfor dramatikk (og muligens også når det gjaldt Glykeras hengivenhet) var komedieforfatteren [[Filemon fra Sicilia|Filemon]] som synes å ha vært mer populær enn Menandros i samtiden. Menandros selv mente at han var en langt bedre dramatiker, og ifølge [[Aulus Gellius]],<ref>Gellius: [http://www.attalus.org/translate/chronicles.html#244.43 Noctes Attica, 17.4]</ref> hadde han spurt Filemon: «Føler du ikke skam hver gang du seirer over meg?»

Ifølge den greske retorikeren Kaikilios<ref>Filosofen Porfyr i [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]: [http://www.ccel.org/ccel/pearse/morefathers/files/eusebius_pe_10_book10.htm ''Praeparatio evangelica'' Bok 10, kapittel 3]</ref> var Menandros skyldig i [[plagiat]], idet hans ''Overtroiske menn'' var et tyvlån fra ''Augureren'' av komediedikteren Antiphanes (408-334 f.Kr.) som -  sammen med Menandros' egen farbror Alexis - ble regnet som datidens betydeligste komedieskribent.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Antiphanes «Antiphanes», ''1911 EB]</ref> Omarbeidelser og variasjoner av et tema var vanlig i [[antikken]], så anklagen var ikke meningsfull. Menandros ble med tiden en av antikkens meste leste forfattere. Det er uvisst hvor lenge fullstendige kopier av hans stykker ble bevart, men 23 av dem, med kommentarer av Michael Psellos, var fortsatt tilgjengelige i [[Konstantinopel]] på [[1000-tallet]]. Han lovprises av [[Plutark]] i ''Sammenligninger av Menandros og Aristophanes'',<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Aristophanes_and_Menander*.html ''Moralia'', 853-854]</ref> og [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]] i ''Institutio Oratoria'', som aksepterte tradisjonen om at han hadde skrevet taler utgitt under navnet til den attiske retoriker Flavius Sosipater Charisius.<ref>Quintilian: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.69 ''Institutio Oratoria'', 10.1.69]</ref>
[[Fil:Homer Menander Massimo.jpg|thumb|Dobbelthode av [[Homer]] og Menandros. Romersk kopi av gresk original.]]
Som en beundrer og etterligner av [[Evripides]] minner Menandros om ham når det gjelder nærgående observasjoner av dagliglivet, [[analyse]]r av følelser, og gleden over moralske [[maksime]]r, mange av dem ble ordspråk: «[[Ekteskap]] er sant å si et onde, men et nødvendig onde». «Har du venner, betrakt deg da som rik». «Rett ord fordriver kval og leger sjelens sår». «Vi lever ikke som vi ønsker, men som vi kan». «De som gudene elsker, dør unge». [[Apostelen Paulus]] siterte Menandros i sitt ''[[første korinterbrev]]'' med «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=1CO&chapter=15 ''Første korinterbrev'' 15:33, ''Nettbibelen]</ref> Disse maksimer ble senere samlet og med tillegg fra andre kilder, utgitt som Menandros’ ''Et-vers maksimer'', en form for moralske tekstbøker til bruk i skolen.

Påvirkning og inspirasjon har nok Menandros tidlig hentet fra sin produktive farbror, for Alexis skal ha etterlatt seg 245 verker; men det eneste som er bevart, er [[fyndord]] som «''Hvordan kan det ha seg at [[kokebøker]] selger bedre enn Homer?''»<ref>et problem som fortsatt er aktuelt</ref> og «Den eneste kur for kjærlighetens sykdom er [[prostituert]]e».<ref>''A Short History of Comedy'', [http://www.attalus.org/translate/poets.html#menander1 «Prolegomena De Comoedia»], 3</ref> Alexis ser ut til å ha hatt stor innvirkning på hvordan «den nye komedien» utviklet seg, både i fremstilling og valg av rollefigurer, og det handlingsforløpet som særskilt forbindes med Menandros.<ref>[https://books.google.no/books?id=8JKsYD9nWGYC&redir_esc=y Fragmentene etter komedieforfatteren Alexis]</ref> Alexis hadde moret seg med å skildre en fiktiv statue av [[politiker]]en Kallimedon stående på Athens [[torg]] med en kreps i hånden, som fiskehandlernes høye beskytter.<ref>[https://bmcr.brynmawr.edu/2017/2017.06.26/ ''Aigyptiazein: frammenti della commedia attica antica]</ref> Menandros tok opp tråden i den enkeltstående tale fra ''Drukkenskapen'', også et angrep på Kallimedon, framført i [[Aristofanes]]' stil, hvis grovhet ble etterlignet i mange av Menandros' stykker.
[[Fil:Портрет Менандра А 850.jpg|thumb|En annen byste av Menandros, i dag oppbevart av [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]], Russland.]]
Menandros fikk mange romerske etterlignere. ''Eunuchus'' (''Evnukken''), ''Andria'' (''Piken fra Andros''), ''Heauton Timorumenos'' (''Selvplageren'') og ''Adelphi'' (''Brødrene'') av [[Terents|Terentius]] (kalt «dimidiatus Menander» av [[Julius Cæsar]]) var uforbeholdent tatt fra Menandros, men en del av dem synes å være tilpasninger og kombinasjoner av mer ett skuespill. Således var ''Andria'' en kombinasjon av Menandros' ''Piken fra Andros'' og ''Kvinnen fra Perinthos''; i ''Evnukken'' og ''Smigreren'' mens ''Adelphi'' var satt sammen delvis fra Menandros og delvis fra Difilius. Originalen til Terentius' ''Hecyra'' (som med ''Phormio'') er også antatt å være, ikke av Menandros, men av Apollodoros fra Karystos. ''Bacchides'' og ''Stichus'' av [[Plautus]] var antagelig basert på Menandros ''Dobbelt bedrageri'' og ''Philadelphoi'', ''Broderlige menn'', men ''Poenulus'' synes ikke å være fra ''Kartageren'', heller ikke ''Mostellaria'' fra ''Gjenferdet'', til tross for likhet i titlene. Caecilius Statius, Luscius Lavinius, Turpilius og Atilius imiterte også Menandros. Han ble ytterligere kreditert med forfatterskapet til en del [[epigram]]mer av tvilsom ekthet, brevene adressert til Ptolemaios Soter og til avhandlingene i prosa om ulike emner som er nevnt av encyklopedien ''[[Suda]]''<ref>Suda, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=mu%2C589 M.589] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=mu%2C589 |date=20150924120946 }}</ref> er antagelig ikke ekte.

Mot slutten av 1800-tallet var det eneste som var kjent av Menandros, fragmenter sitert av andre forfattere og samlet av Augustus Meineke (1855) og Theodor Kock, ''Comicorum Atticorum Fragmenta'' (1888). Disse besto av rundt 1.650 vers eller deler av vers, i tillegg til et betydelig antall utsagn av Menandros, gjengitt av [[oldtiden]]s leksikografiske forfattere.

== Oppdagelser på 1900-tallet ==
Situasjonen endret seg brått i [[1907]] da ''[[Kairo]]-[[kodeks]]en'' ble oppdaget. Denne inneholdt betydelige deler av ''Samia''; ''Perikeiromene''; ''Epitrepontes''; en seksjon av ''Heltene'', og enda et fragment av et til nå uidentifisert skuespill. Et fragment på 115 linjer av ''Sikyonioi'' ble funnet som ''[[papier-mâché]]'' rundt en [[mumie]] i [[1906]].

I [[1959]] ble ''[[Bodmer papyri]]'' utgitt. Den inneholdt ''Dyskolos'' (''Grinebiteren'', utgitt i engelsk [[oversettelse]] i 1958), mer av ''Samia'', og halvparten av ''Aspis''. På slutten av [[1960-tallet]] ble mer av ''Sikyonioi'' funnet som fyllmasse i ytterligere to mumier; disse viste seg å være fra samme manuskript som ble oppdaget i 1906 og som opplagt hadde blitt gjennomgående resirkulert.<ref>Menander: ''Plays and Fragments'', overs. Norma Miller. Penguin 1987, s. 15</ref>

Det blir stadig oppdaget og utgitt nye papyrusfragmenter. I [[2003]] ble et pergamenthåndskrift fra [[800-tallet]] funnet som inneholdt deler av ''Dyskolos'' og deler av enda et stykke av Menandros som ennå ikke er blitt identifisert.<ref>Harlfinger, Dieter (2004): [http://www.forum-classicum.de/archiv104.htm#harlfinger ''Warten auf Menander im Vatikan. 400 griechische Komödienverse in einer syrischen Palimpsest-Handschrift entdeckt''] {{Wayback|url=http://www.forum-classicum.de/archiv104.htm#harlfinger |date=20090508043006 }} i: ''Forum Classicum''.  Se [http://www.roger-pearse.com/weblog/?p=1515 her] for en engelsk oversettelse.</ref><ref>Aiuto, F. D. (2003): «Graeca in codici orientali della Biblioteca Vaticana (con i resti di un manoscritto tardoantico delle commedie di Menandro)» i: ''Tra Oriente e Occidente. Scritture e libri greci fra le regioni orientali di Bisanzio e l’Italia'', a cura di Lidia Perria, Roma (= Testi e studi bizantino-neoellenici XIV), s. 227-296 (særlig 266-283 og platene 13-14)</ref>

== Stil ==
En av de hyppigste fornærmelser som Menandros benyttet i sine stykker, er ''skatophagos'' (σκατοφάγος), bokstavelig «drittspiser». Dette har blitt [[sensur]]ert av en del engelske oversettere som åpenbart mente det var dårlig smak å videreformidle slikt grovt språk.<ref>Marshall, C. W.: [http://www.didaskalia.net/issues/vol1no5/cornford.html ''Theater reviews''], utgitt i tidsskriftet ''Didaskalia'', bind 1 utg. 5 – Desember 1994</ref> Samme ordet er også funnet i tidligere stykker av [[Aristofanes]], og hos [[François Rabelais]] (som en hyllest til grekerne), på fransk gjengitt som ''mâche-merde'' («drittygger»).<ref>Rabelais: ''Gargantua and Pantagruel'', bok 3, kapittel 25</ref>

== Komedier ==
=== Delvis bevarte skrifter ===
[[Fil:P.Oxy. II 211.jpg|thumb|Papyrusfragment av ''Perikeiromene'' 976–1008 (''Papyrus [[Oxyrhynchus]] 211''), 100- eller 200-tallet e.Kr.).]]
* ''Aspis'' (''Skjoldet''), halvparten bevart
* ''Dyskolos'' (''Grinebiteren''), bevart i sin helhet
* ''Epitrepontes'' (''Menn fra Arbitration''), det meste bevart
* ''Perikeiromene'' (''Den edsvorne'')<ref>En engelsk tittel er blant annet ''Girl who has her hair cropped''; [[George Bernard Shaw]] foreslo «Rape of the Locks» som henvisning til [[Alexander Pope]]</ref>
* ''Sikyonios'' (''Mannen fra Sikyon''), omtrent halvparten
* ''Samia'' (''Piken fra Samos''), fire av fem seksjoner bevart

=== Fragmenterte skrifter ===
* ''Dis Exapaton'' (''Dobbelt bedrageri'')
* ''Encheiridion'' (''Håndboken'')
* ''Georgos'' (''Bonden'')
* ''Heros'' (''Helten'')
* ''Hypobolimaios'' (''Byttingen'')
* ''Karchedonios'' (''Kartageren'')
* ''Kitharistes'' (''Harpespilleren'')
* ''Kolax'' (''Smigreren'')
* ''Koneiazomenai'' (''Berusede kvinner'')
* ''Méthe'' (''Drukkenskap'')
* ''Misumenos'' (''Mannen hun hatet'')
* ''Naukleros'' (''Skipskapteinen'')
* ''Orgé'' (''Vreden''), Menandros’ første litterære seier, år 316 f. Kr.
* ''[[Phasma]]'' (''Gjenferdet'')
* ''Perinthia'' (''Piken fra Perinthos'')
* ''Plókion'' (''Halsbåndet'')
* ''Pseudherakles'' (''Den falske Herkules'')
* ''Synaristosai'' (''Lunchselskapet'')
* ''Theophoroumene'' (''Besatt av onde ånder'' eller ''Den forgiftede kvinnen'')
* ''Trophonios'' (''Helten [[Trofonios]]'')

<small>Merk at de norske titlene er oversettelser, og refererer ikke til norske utgivelser</small>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://faculty.fairfield.edu/rosivach/cl103a/dyskolos.htm Engelsk oversettelse] {{Wayback|url=http://faculty.fairfield.edu/rosivach/cl103a/dyskolos.htm |date=20090307123503 }} av ''Dyskolos''.
* [http://www.gottwein.de/Grie/menand/monost_a.php Menander: Monosticha / Sententiae / Einzelverse] Setninger fra Menandros' verker i original gresk og oversettelser til latin og tysk.
* [https://web.archive.org/web/20110719200110/http://www.rhapsodes.fll.vt.edu/menander.htm SORGLL:  Menander, Dyskolos, 711-747], lest av Mark Miner

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Litteratur|Antikkens Hellas}}

[[Kategori:Greske dramatikere fra oldtiden]]
[[Kategori:Athenere fra oldtiden]]
[[Kategori:Fødsler i 342 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 291 f.Kr.]]