Redigerer Menandros

{{Infoboks biografi
| navn = Menandros
| bilde = Menander Chiaramonti Inv1453.jpg
| bildestørrelse = 180px
| bildetekst =Byste av Menandros, <br />Romersk marmorkopi fra keisertiden etter gresk original
| byline = 
| navn2 = Μένανδρος
| født = ca. 342 f.Kr.
| fsted = Kifisia, [[Athen]]
| død = ca. 291 f.Kr. (ca. 50 år)
| dsted = 
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = [[Glykera (hetære)|Glykera]]
| foreldre = Diopeithes (far)
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = [[Forfatter]] ([[dramatiker]] og [[poet]])
| parti = 
| nasjonalitet = {{Flagg|Hellas}} Greker
| signatur = 
}}
'''Menandros''' ([[gresk]]: Μένανδρος; [[latin]]: '''Menander'''; født ca. 342, død 291 f.Kr.) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[drama]]tiker og den mest kjente representanten for «den nye komedie» i [[Athen]]. Han var sønn av velstående foreldre; hans far Diopeithes identifiseres av noen forskere som [[general]] fra Athen og [[guvernør]] av [[Chersonesus (Pontus Euxinus)|Chersonesos]] i det nåværende [[Ukraina]], kjent fra en tale av [[statsmann]]en [[Demosthenes]]. Menandros skrev sine komedier etter at den athenske kulturen var overvunnet av og underkastet [[kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Forfatterne vendte seg fra politisk [[satire]] og søkte tryggere, mer private emner i det som kalles «den nye komedie» (se [[antikkens greske komedie]]). Menandros’ komedier gikk i retning av [[karakterkomedie]], kanskje en tidlig forløper for ''[[commedia dell'arte]]'',<ref>Nygaard, Jon (1992): ''Teatrets historie i Europa. Del 1: Teatret før 1750''. Det offisielle og det uoffisielle teatret Spillerom, s. 69.</ref> men lite er bevart. Hans suksess var begrenset; han skrev 108 komedier, men vant førstepremie ved Lenaia-festen bare åtte ganger.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Menander-Greek-dramatist «Menander», ''Britannica]</ref> Det er ukjent om han noen gang vant ved Dionysia-festen,<ref>[https://books.google.no/books/about/Menander_the_Principal_Fragments.html?id=UJUxiKRwcgUC&hl=en&output=html_text&redir_esc=y «Menander, the principal fragments», ''Google books]</ref> og det meste av hans produksjon er tapt. Hans rolleskikkelser snakket samtidens [[dialekt]]er og var ikke som tidligere opptatt av fortidens [[myte]]r, men dagliglivets affærer i Athen.<ref>[http://www.imagi-nation.com/moonstruck/clsc14.htm Menander]</ref>
[[Fil:Menandro1.jpg|thumb|left|[[Freske]] av Menandros i ''Casa di Menandro'' i [[Pompeii]].]] 
== Liv og virke ==
Menandros var en venn og muligens elev av den lærde [[Theofrastos]], og var nært tilknyttet [[Athen]]s diktator [[Demetrios Falereus]].<ref>Phaedrus: [http://www.mythfolklore.net/aesopica/phaedrus/51.htm ''Fables'', 5.1]</ref> Han nøt også beskyttelse fra [[Ptolemaios I av Egypt|kong Ptolemaios Soter]] av [[Egypt]], som inviterte ham til sitt [[hoff]], men Menandros foretrakk uavhengigheten i sin [[villa]] i [[Pireus]] og selskapet til sin [[frille]], [[hetære]]n [[Glykera (hetære)|Glykera]].<ref>Alkifron: [http://www.elfinspell.com/Alciphron2.html#79 ''Letters'', 2.3-4]</ref> Ifølge et notat fra en kommentar til ''Ibis'' av [[Publius Ovidius Naso|Ovid]], druknet han mens han badet,<ref>[[Skolia]] på [http://www.attalus.org/translate/poets.html#menander5 Ibis.591]</ref> og hans landsmenn æret ham med en [[gravstein]] på veien til Athen hvor den ble sett av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].<ref>Pausanias: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.2 ''Beskrivelse av Hellas'', 1.2.2]</ref> Tallrike [[byste]]r som hevdes å forstille ham, er bevart til vår tid, inkludert en velkjent statue i [[Vatikanet]] som man tidligere trodde forestilte den romerske generalen [[Gaius Marius]].

Menandros forfattet mer enn hundre komedier, og tok førstepremien ved [[Lenaia]]-festivalen åtte ganger.<ref>Apollodorus: [http://www.attalus.org/translate/chronicles.html#244.43 ''Chronicle'', fr.43]</ref> Det er ukjent hvor mange seire han fikk ved Den store Dionysiaen. Hans rival innenfor dramatikk (og muligens også når det gjaldt Glykeras hengivenhet) var komedieforfatteren [[Filemon fra Sicilia|Filemon]] som synes å ha vært mer populær enn Menandros i samtiden. Menandros selv mente at han var en langt bedre dramatiker, og ifølge [[Aulus Gellius]],<ref>Gellius: [http://www.attalus.org/translate/chronicles.html#244.43 Noctes Attica, 17.4]</ref> hadde han spurt Filemon: «Føler du ikke skam hver gang du seirer over meg?»

Ifølge den greske retorikeren Kaikilios<ref>Filosofen Porfyr i [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]: [http://www.ccel.org/ccel/pearse/morefathers/files/eusebius_pe_10_book10.htm ''Praeparatio evangelica'' Bok 10, kapittel 3]</ref> var Menandros skyldig i [[plagiat]], idet hans ''Overtroiske menn'' var et tyvlån fra ''Augureren'' av komediedikteren Antiphanes (408-334 f.Kr.) som - sammen med Menandros' egen farbror Alexis - ble regnet som datidens betydeligste komedieskribent.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Antiphanes «Antiphanes», ''1911 EB]</ref> Omarbeidelser og variasjoner av et tema var vanlig i [[antikken]], så anklagen var ikke meningsfull. Menandros ble med tiden en av antikkens meste leste forfattere. Det er uvisst hvor lenge fullstendige kopier av hans stykker ble bevart, men 23 av dem, med kommentarer av [[Mikael Psellos]], var fortsatt tilgjengelige i [[Konstantinopel]] på [[1000-tallet]]. Han lovprises av [[Plutark]] i ''Sammenligninger av Menandros og Aristophanes'',<ref>Plutark: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/Aristophanes_and_Menander*.html ''Moralia'', 853-854]</ref> og [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilian]] i ''Institutio Oratoria'', som aksepterte tradisjonen om at han hadde skrevet taler utgitt under navnet til den attiske retoriker Flavius Sosipater Charisius.<ref>Quintilian: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Quintilian/Institutio_Oratoria/10A*.html#1.69 ''Institutio Oratoria'', 10.1.69]</ref>
[[Fil:Homer Menander Massimo.jpg|thumb|Dobbelthode av [[Homer]] og Menandros. Romersk kopi av gresk original.]]
Quintilian anbefalte Menanders skuespill til alle vordende talere, fordi han hadde «''en rikdom av påfunn og talemåter, er en mester i enhver situasjon, karakteristikk og følelse.''» [[Plutark]] lovpriste ham i ''Moralia'': «''Hvilken annen grunn, bortsett fra Menander, har en dannet mann for å gå på teatret?''» Aristofanes av [[Bysants]], hoved[[bibliotekar]]en i [[Alexandria]], mente at Menanders arbeider bare stod tilbake for [[Homer]]: «''O Menander! O liv! Hvem av dere etterligner den andre?''» [[Julius Cæsar]] avfeide den romerske komediedikteren [[Terentius]] som «en halv Menander».<ref>Stuart Kelly: ''The book of lost books'' (s. 55-59)</ref>

Som en beundrer og etterligner av [[Evripides]] minner Menandros om ham når det gjelder skildringer av dagliglivet, [[analyse]]r av følelser, og gleden over moralske [[maksime]]r som iblant ble [[ordspråk]]: «[[Ekteskap]] er sant å si et onde, men et nødvendig onde.» «Har du venner, betrakt deg da som rik.» «Rett ord fordriver kval og leger sjelens sår.» «Vi lever ikke som vi ønsker, men som vi kan.» «De som gudene elsker, dør unge.»

Menandros' tapte komedie ''Thais'' - hovedpersonen er [[hetære]]n knyttet til [[Ptolemaios I av Egypt|kong Ptolemaios]] og kanskje til og med Aleksander den store, var opplagt kjent i [[Roma]] og nevnes flere steder i dikt. Også [[apostelen Paulus]] siterte fra ''Thais'' i sitt ''[[første korinterbrev]]'' med ordene: «''La dere ikke føre vill! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.''»»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/1CO/1CO.15 ''Første korinterbrev'' 15:33, ''nettbibelen.no]</ref> Disse maksimer ble senere samlet og med tillegg fra andre kilder, utgitt som Menandros’ ''Et-vers maksimer'', en form for moralske tekstbøker til bruk i skolen.

Påvirkning og inspirasjon har nok Menandros tidlig hentet fra sin produktive farbror, for Alexis skal ha etterlatt seg 245 verker; men det eneste som er bevart, er [[fyndord]] som «''Hvordan kan det ha seg at [[kokebøker]] selger bedre enn Homer?''»<ref>et problem som fortsatt er aktuelt</ref> og «Den eneste kur for kjærlighetens sykdom er [[prostituert]]e».<ref>''A Short History of Comedy'', [http://www.attalus.org/translate/poets.html#menander1 «Prolegomena De Comoedia»], 3</ref> Alexis ser ut til å ha hatt stor innvirkning på hvordan «den nye komedien» utviklet seg, både i fremstilling og valg av rollefigurer, og det handlingsforløpet som særskilt forbindes med Menandros.<ref>[https://books.google.no/books?id=8JKsYD9nWGYC&redir_esc=y Fragmentene etter komedieforfatteren Alexis]</ref> Alexis hadde moret seg med å skildre en fiktiv statue av [[politiker]]en Kallimedon stående på Athens [[torg]] med en kreps i hånden, som fiskehandlernes høye beskytter.<ref>[https://bmcr.brynmawr.edu/2017/2017.06.26/ ''Aigyptiazein: frammenti della commedia attica antica]</ref> Menandros tok opp tråden i den enkeltstående talen fra ''Drukkenskapen'', som også var et angrep på Kallimedon, og framført med grovheter slik [[Aristofanes]] brukte det.
[[Fil:Портрет Менандра А 850.jpg|thumb|En annen byste av Menandros, i dag oppbevart av [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]], Russland.]]
Menandros fikk mange romerske etterlignere. ''Eunuchus'' («Evnukken»), ''Andria'' («Piken fra [[Andros]]»), ''Heauton Timorumenos'' («Selvplageren») og ''Adelphi'' («Brødrene») av [[Terents|Terentius]] (kalt «dimidiatus Menander» av [[Julius Cæsar]]) var uforbeholdent tatt fra Menandros, men en del av dem synes å være tilpasninger og kombinasjoner av mer ett skuespill. Således var ''Andria'' en kombinasjon av Menandros' ''Piken fra Andros'' og ''Kvinnen fra Perinthos''; i ''Evnukken'' og ''Smigreren'' mens ''Adelphi'' var satt sammen delvis fra Menandros og delvis fra Difilius. Originalen til Terentius' ''Hecyra'' (som med ''Phormio'') er også antatt å være, ikke av Menandros, men av Apollodoros fra Karystos. ''Bacchides'' og ''Stichus'' av [[Plautus]] var antagelig basert på Menandros ''Dobbelt bedrageri'' og ''Philadelphoi'', ''Broderlige menn'', men ''Poenulus'' synes ikke å være fra ''Kartageren'', heller ikke ''Mostellaria'' fra ''Gjenferdet'', til tross for likhet i titlene. Caecilius Statius, Luscius Lavinius, Turpilius og Atilius imiterte også Menandros. Han ble ytterligere kreditert med forfatterskapet til en del [[epigram]]mer av tvilsom ekthet. Brevene til kong Ptolemaios og [[avhandling]]ene i [[prosa]] om ulike emner nevnt av [[encyklopedi]]en ''[[Suda]]''<ref>Suda, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=mu%2C589 M.589] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&field=adlerhw_gr&searchstr=mu%2C589 |date=20150924120946 }}</ref> er neppe ekte.

Mot slutten av 1800-tallet var det eneste som var kjent av Menandros, fragmenter sitert av andre forfattere og samlet av Augustus Meineke (1855) og Theodor Kock, ''Comicorum Atticorum Fragmenta'' (1888). Disse besto av rundt 1.650 vers eller deler av vers, i tillegg til et betydelig antall utsagn av Menandros, gjengitt av [[oldtiden]]s leksikografiske forfattere.

Lite er kjent om [[retorikk|retorikeren]] Alciphron, men han levde trolig på [[Lukian]]s tid og forfattet en rekke fiktive brev mellom Menandros og [[Glykera (hetære)|Glykera]].<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Alciphron «Alciphron», ''1911 EB]</ref><ref>[https://topostext.org/work/495 Alciphron: ''Kurtisanenes brev]</ref>

== Gjenfunnet på 1900-tallet ==
Situasjonen endret seg brått i [[1907]] da ''[[Kairo]]-[[kodeks]]en'' ble oppdaget. Denne inneholdt betydelige deler av ''Samia''; ''Perikeiromene''; ''Epitrepontes''; en seksjon av ''Heltene'', og enda et fragment av et til nå uidentifisert skuespill. Et fragment på 115 linjer av ''Sikyonioi'' ble funnet som [[pappmasjé]] rundt en [[mumie]] i [[1906]].

I [[1958]] ble det utgitt et skuespill av Menander, funnet nesten komplett på en [[papyrus]] (''Bodmer Codex'') fra [[200-tallet]] e.Kr. Før denne tiden var han bare kjent av omtale og noen få fragmenter. Komedien ''Dyskolos'' (oversatt som «[[Misantropi|Misantropen]]» eller «Grinebiteren») var Menanders debut og satt opp under Dionysia i 317 f.Kr. Han vant førsteprisen med stykket, der handlingen utspilles blant velstående mennesker utenfor Athen med utgangspunkt i en ung manns forelskelse. Pikens far er den grinebiteren tittelen bærer bud om. De unge får hverandre, og grinebiteren angrer på sin motstand.<ref name="Haarberg52">Haarberg, Jon; Selboe, Tone; og Aarset, Hans Erik (2007): ''Verdenslitteraturen. Den vestlige tradisjonen'', Oslo: Universitetsforlaget, s. 52</ref> Menander skapte en type komedie sentrert rundt skikkelser som kan ha virket realistiske på hans tid, og plasserte dem i svært spesielle og latterlige situasjoner.<ref name="markdamen">Damen, Mark: [http://www.usu.edu/markdamen/clasdram/chapters/102reading5epitrepontes.htm ''Reading 5: Greek New Comedy]</ref>

Stykket ble satt opp av [[BBC]] 30. oktober [[1959]] og vakte nærmest [[skandale]]. Selv om det var et ungdomsverk, var anmelderne enige om at dette var «tynt og forutsigbart». Bedre ble det ikke da flere verker ble oversatt. Ett av Menanders favoritt-''plots'' gikk etter mønsteret «''Oppsan, jeg kom visst til å [[voldtekt|voldta]] noen i går kveld''». Deretter oppdager voldtektsmannen og offeret at de er hverandres store kjærlighet, og inngår [[ekteskap]]. Menander hadde hatt ry for å skrive «virkelighetstro» stykker, mens de i realiteten var helt utroverdige - avsløringer av hvem folk virkelig var, og [[incest]] som så vidt ble unngått. På Menanders tid var det greske samfunnet herjet etter [[borgerkrig]] og Aleksander den stores kriger, og det fantes trolig uvanlig mange foreldreløse; men det kan ikke ha vært noen vanlig erfaring at bortkomne foreldreløse viste seg å ha vokst opp hos sine biologiske foreldre, uten at noen av partene dro kjensel på hverandre. Menander som litteraturhistorien hadde regnet som et tapt [[geni]], avslørte seg som en pinlig middelmådighet da verkene hans ble gjenfunnet.<ref>Stuart Kelly: ''The book of lost books'' (s. 58-9), Random House, New York 2005, {{ISBN|1-4000-6297-7}}</ref>

I [[1959]] ble ''[[Bodmer papyri]]'' utgitt. Den inneholdt ''Dyskolos'' («Grinebiteren», utgitt i engelsk [[oversettelse]] i 1958), mer av ''Samia'', og halvparten av ''Aspis''. På slutten av [[1960-tallet]] ble mer av ''Sikyonioi'' funnet som fyllmasse i ytterligere to mumier; disse viste seg å være fra samme manuskript som ble oppdaget i 1906 og som opplagt hadde blitt gjennomgående resirkulert.<ref>Menander: ''Plays and Fragments'', overs. Norma Miller. Penguin 1987, s. 15</ref>

Det blir stadig oppdaget og utgitt nye papyrusfragmenter. I [[2003]] ble et pergamenthåndskrift fra [[800-tallet]] funnet som inneholdt deler av ''Dyskolos'' og deler av enda et stykke av Menandros som ennå ikke er blitt identifisert.<ref>Harlfinger, Dieter (2004): [http://www.forum-classicum.de/archiv104.htm#harlfinger ''Warten auf Menander im Vatikan. 400 griechische Komödienverse in einer syrischen Palimpsest-Handschrift entdeckt''] {{Wayback|url=http://www.forum-classicum.de/archiv104.htm#harlfinger |date=20090508043006 }} i: ''Forum Classicum''.  Se [http://www.roger-pearse.com/weblog/?p=1515 her] for en engelsk oversettelse.</ref><ref>Aiuto, F. D. (2003): «Graeca in codici orientali della Biblioteca Vaticana (con i resti di un manoscritto tardoantico delle commedie di Menandro)» i: ''Tra Oriente e Occidente. Scritture e libri greci fra le regioni orientali di Bisanzio e l’Italia'', a cura di Lidia Perria, Roma (= Testi e studi bizantino-neoellenici XIV), s. 227-296 (særlig 266-283 og platene 13-14)</ref>

== Stil ==
En av de hyppigste fornærmelser som Menandros benyttet i sine stykker, er ''skatophagos'' (σκατοφάγος), bokstavelig «dritt-eter». Dette har blitt [[sensur]]ert av en del engelske oversettere som åpenbart mente det var for grovt.<ref>Marshall, C. W.: [http://www.didaskalia.net/issues/vol1no5/cornford.html ''Theater reviews''], utgitt i tidsskriftet ''Didaskalia'', bind 1 utg. 5 – Desember 1994</ref> Samme ordet er også funnet i tidligere stykker av [[Aristofanes]], og hos [[François Rabelais]] (som en hyllest til grekerne), på fransk gjengitt som ''mâche-merde'' («dritt-gnasker»).<ref>[[Rabelais]]: ''Gargantua and Pantagruel'', bok 3, kapittel 25</ref>

== Komedier ==
=== Delvis bevarte skrifter ===
[[Fil:P.Oxy. II 211.jpg|thumb|Papyrusfragment av ''Perikeiromene'' 976–1008 (''Papyrus [[Oxyrhynchus]] 211''), 100- eller 200-tallet e.Kr.).]]
* ''Aspis'' (''Skjoldet''), halvparten bevart
* ''Dyskolos'' (''Grinebiteren''), bevart i sin helhet
* ''Epitrepontes'' (''Menn fra Arbitration''), det meste bevart
* ''Perikeiromene'' (''Den edsvorne'')<ref>En engelsk tittel er blant annet ''Girl who has her hair cropped''; [[George Bernard Shaw]] foreslo «Rape of the Locks» som henvisning til [[Alexander Pope]]</ref>
* ''Sikyonios'' (''Mannen fra Sikyon''), omtrent halvparten
* ''Samia'' (''Piken fra Samos''), fire av fem seksjoner bevart

=== Fragmenterte skrifter ===
* ''Dis Exapaton'' (''Dobbelt bedrageri'')
* ''Encheiridion'' (''Håndboken'')
* ''Georgos'' (''Bonden'')
* ''Heros'' (''Helten'')
* ''Hypobolimaios'' (''Byttingen'')
* ''Karchedonios'' (''Kartageren'')
* ''Kitharistes'' (''Harpespilleren'')
* ''Kolax'' (''Smigreren'')
* ''Koneiazomenai'' (''Berusede kvinner'')
* ''Méthe'' (''Drukkenskap'')
* ''Misumenos'' (''Mannen hun hatet'')
* ''Naukleros'' (''Skipskapteinen'')
* ''Orgé'' (''Vreden''), Menandros’ første litterære seier, år 316 f. Kr.
* ''[[Phasma]]'' (''Gjenferdet'')
* ''Perinthia'' (''Piken fra Perinthos'')
* ''Plókion'' (''Halsbåndet'')
* ''Pseudherakles'' (''Den falske Herkules'')
* ''Synaristosai'' (''Lunchselskapet'')
* ''Theophoroumene'' (''Besatt av onde ånder'' eller ''Den forgiftede kvinnen'')
* ''Trophonios'' (''Helten [[Trofonios]]'')

<small>Merk at de norske titlene er oversettelser, og refererer ikke til norske utgivelser</small>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://faculty.fairfield.edu/rosivach/cl103a/dyskolos.htm Engelsk oversettelse] {{Wayback|url=http://faculty.fairfield.edu/rosivach/cl103a/dyskolos.htm |date=20090307123503 }} av ''Dyskolos''.
* [http://www.gottwein.de/Grie/menand/monost_a.php Menander: Monosticha / Sententiae / Einzelverse] Setninger fra Menandros' verker i original gresk og oversettelser til latin og tysk.
* [https://web.archive.org/web/20110719200110/http://www.rhapsodes.fll.vt.edu/menander.htm SORGLL:  Menander, Dyskolos, 711-747], lest av Mark Miner

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske dramatikere fra oldtiden]]
[[Kategori:Athenere fra oldtiden]]
[[Kategori:Fødsler i 342 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 291 f.Kr.]]