Redigerer Melodi Grand Prix

{{hattnotis|For den internasjonale musikkonkurransen, se [[Eurovision Song Contest]]. For årets utgave, se [[Melodi Grand Prix 2025]]}}
{{infoboks TV-serie| sendeår = 1960–}}
'''Melodi Grand Prix''', forkortet '''MGP''', er en årlig norsk musikkonkurranse som arrangeres av [[NRK]]. I konkurransen deltar et utvalg originale sanger, og vinneren får [[Norge i Eurovision Song Contest|representere Norge]] i [[Eurovision Song Contest]]. Melodi Grand Prix er et av Norges største og lengstlevende tv-show, og har lansert karrierer til artister som [[Jahn Teigen]], [[Hanne Krogh]], [[Anita Skorgan]], [[Karoline Krüger]] og [[Alexander Rybak]]. Den første utgaven ble arrangert i [[Melodi Grand Prix 1960|1960]], og siden har over 700 låter deltatt i konkurransen. Flere av dem har blitt store hiter og bitt seg fast i den nasjonale hukommelsen, blant andre «[[Voi-voi]]» (1960), «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]» (1969), «[[Mil etter mil]]» (1978), «[[Sámiid ædnan|Samiid ædnan]]» (1980), «[[La det swinge]]» (1985), «[[Optimist (sang)|Optimist]]» (1989), «[[In My Dreams (sang)|In My Dreams]]» (2005), «[[Fairytale]]» (2009), «[[Yes Man (sang)|Yes Man]]» (2010), «[[Spirit in the Sky]]» (2019), «[[Fallen Angel]]» (2021) og «[[Queen of Kings]]» (2023). Konkurransen har produsert tre vinnere i Eurovision Song Contest: «La det swinge» ([[Eurovision Song Contest 1985|1985]]), «[[Nocturne (sang)|Nocturne]]» ([[Eurovision Song Contest 1995|1995]]) og «Fairytale» ([[Eurovision Song Contest 2009|2009]]). I tillegg vant [[Melodi Grand Prix 2018|2018-vinneren]], «[[That’s How You Write a Song]]», semifinalen i [[Eurovision Song Contest 2018]], og [[Melodi Grand Prix 2019|2019-vinneren]], «[[Spirit in the Sky]]», vant seeravstemningen i [[Eurovision Song Contest 2019]].

Siden starten i 1960 har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak: I [[Melodi Grand Prix 1970|1970]], da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i [[Melodi Grand Prix 1991|1991]], da NRK avlyste konkurransen; og i [[Melodi Grand Prix 2002|2002]], da Norge ikke var kvalifisert til [[Eurovision Song Contest 2002|Eurovision Song Contest]]. Melodi Grand Prix er det offisielle navnet på den norske konkurransen, men i Norge har ''Melodi Grand Prix'' og ''Grand Prix'' ofte blitt brukt om Eurovision Song Contest også.

Melodi Grand Prix har siden starten vært et omdiskutert og til tider utskjelt program. Konkurransen har vært omtalt som «programmet alle hater å elske» og har flere ganger opp gjennom historien blitt møtt med flengende kritikk og krav om nedleggelse. Tross kritikken er Melodi Grand Prix blant de mest sette tv-programmene i Norge, og finalen har de siste par tiårene samlet rundt 1 million seere årlig. Melodi Grand Prix skaper også stort engasjement hos seerne, selv mer enn 60 år etter starten. Under finalen i [[Melodi Grand Prix 2020|2020]] brøt [[Melodi Grand Prix 2020#Omfattende stemmeproblemer|avstemningssystemet sammen]], noe som utløste en voldsom klagestorm fra seere og media. De påfølgende dagene fikk NRK inn rekordmange 948 klager fra sinte og frustrerte seere, og [[Kringkastingsrådet]] måtte til slutt behandle saken.

== Starten ==
[[Fil:Nora Brockstedt, 1962.jpg|miniatyr|[[Nora Brockstedt]] ble den aller første vinneren av Melodi Grand Prix.{{Byline|Atelier Rude}}]]
I 1950-årene var Europa fremdeles preget av ettervirkningene fra [[andre verdenskrig]]. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannen [[Marcel Bezençon]] ønsket derfor [[Den europeiske kringkastingsunion]] å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Kringkastingsunionen vurderte flere ulike forslag og alternativer, men til slutt falt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske [[Sanremo-festivalen]]. Den første finalen ble arrangert i [[Lugano]] i [[Eurovision Song Contest 1956|1956]] med syv deltakende land.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/the-story|tittel=The Story – Eurovision Song Contest|besøksdato=28. august 2016|forfattere=European Broadcasting Union|dato=|forlag=European Broadcasting Union|sitat=}}</ref>

I Norge startet NRK opp med regulære tv-prøvesendinger først i 1958, og året etter startet norsk Melodi Grand Prix-historie. I en utlysning i norske aviser desember 1959 het det: 
{{Sitat|Hvem lager den beste norske slageren?<br/>NRK innbyr til konkurranse.<br/>Ledd i Eurovisjonens Melodi Grand Prix 1960.<br/>|Annonse i ''Dagbladet'' 10. desember 1959<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvem lager den beste norske slageren?|avis=Dagbladet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19591210_91_288_1|etternavn=Hagelund (red.)|fornavn=Karl Emil|dato=10. desember 1959|side=6|sitat=}}</ref>}}
Til sammen fikk NRK inn 303 bidrag fra norske musikere og låtskrivere.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606076|tittel=Norge i Melodi Grand Prix|etternavn=Johnson|fornavn=Geir|utgiver=Atheneum|år=1986|isbn=8273341232|utgivelsessted=Oslo|sider=28|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":04">{{Kilde avis|tittel=Schlager-semifinalen kringkastes ikveld|avis=Aftenposten|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19600204_101_58_2|etternavn=|fornavn=|dato=4. februar 1960|side=4|sitat=Det var som kjent 303 melodier som ble innlevert i Norge}}</ref> Navnet «Melodi Grand Prix» var hentet fra [[Dansk Melodi Grand Prix|danskenes nasjonale konkurranse]], som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, da kalt ''Eurovision Grand Prix''.

Norges første Melodi Grand Prix-sending gikk torsdag 4. februar 1960 på [[NRK P1|NRK Radio]]. Det var en semifinale der en timannsjury skulle vurdere elleve sanger og plukke ut seks av dem til finalen. Artistene [[Jens Book-Jenssen]] og [[Inger Jacobsen]] delte på å synge de elleve semifinalistene, og de seks beste sangene gikk til finalen i [[Store Studio]] i Oslo lørdag [[20. februar]] 1960. Finalen ble sendt både på radio og fjernsyn, til tross for at det ennå var et halvt år igjen til fjernsynets offisielle åpning i Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel=I eteren|avis=Aftenposten|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19600220_101_85_1|etternavn=|fornavn=|dato=20. februar 1960|side=4|sitat=Den nasjonale finalen finner sted i Store Studio mellom klokken 19.30 og 20.10 og overføres både av fjernsynet og 'dampradioen'.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060|tittel=Fjernsynets historie|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Fjernsynets historie|dato=22. april 2009|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref>

Vinneren ble [[Georg Elgaaen]]s «[[Voi-voi]]», fremført av [[Nora Brockstedt]]. Dette ble dermed Norges første bidrag til Eurovision Song Contest. Der endte Brockstedt [[Eurovision Song Contest 1960|på en fjerdeplass]], som fremdeles er en av Norges beste plasseringer i konkurransen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://home.online.no/~geskogse/1960.html |tittel=1960 – Oslo (arkivert side) |besøksdato=28. august 2016 |forfattere= |dato= |forlag=OGAE Norway |sitat= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20020805093815/http://home.online.no/~geskogse/1960.html |arkivdato=2002-08-05 }}</ref>

== Format ==
[[Fil:Ketil Stokkan.jpg|miniatyr|Ketil Stokkan i Stavanger i 1986, den første finalen som ble holdt utenfor Oslo.{{Byline|Bo Mathisen/ Riksarkivet}}]]
Melodi Grand Prix har vanligvis blitt arrangert som en enkelt finalesending i [[Oslo]] en lørdagskveld i februar eller mars. Men det har vært flere unntak. Enkelte år har NRK arrangert semifinaler i forkant av finalen: [[Melodi Grand Prix 1960|1960]], [[Melodi Grand Prix 1977|1977]], [[Melodi Grand Prix 1982|1982]], [[Melodi Grand Prix 1988|1988]], [[Melodi Grand Prix 1995|1995]], [[Melodi Grand Prix 2006|2006]]–[[Melodi Grand Prix 2014|2014]] og [[Melodi Grand Prix 2020|2020]]–[[Melodi Grand Prix 2024|2024]]. I årene 2006–2013 gjorde NRK konkurransen om til en turné med delfinaler på ulike steder i landet, etter modell fra svenske [[Melodifestivalen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=MGP med semifinaler|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mgp/mgp-med-semifinaler-1.1256616|besøksdato=2017-05-22|etternavn=NRK|fornavn=|dato=2005-11-16|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/--har-stor-tro-pa-semifinaler-1.1256720|tittel=Har stor tro på semifinaler|besøksdato=2017-05-23|forfattere=Mo, Jan Erik|dato=2006-01-13|forlag=NRK|sitat=}}</ref>

Finalen ble frem til 2020-årene holdt i Osloområdet – med to unntak: i [[Melodi Grand Prix 1986|1986]] og [[Melodi Grand Prix 1989|1989]], da finalene gikk fra [[Stavanger Forum]]. I 2020 flyttet NRK finalen til [[Trondheim Spektrum]].<ref>{{Kilde avis|tittel=1986-88: Dragshow, punkerhår og en flott ballade – escNorge|avis=ESCNorge.net|url=https://escnorge.net/component/k2/1986-88-dragshow-punkerhar-og-en-flott-ballade|besøksdato=2017-05-26|etternavn=Jacobsen|fornavn=Christian|dato=9. november 2009|side=|språk=nb-NO|sitat=For første gang ble en MGP finale avviklet utenfor Oslo|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160524000326/http://escnorge.net/historie/melodi-grand-prix1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Melodi Grand Prix 1989: Dagen før dagen|publikasjon=Norsk telegrambyrå|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA02002989/10-03-1989|dato=10. mars 1989|språk=no|besøksdato=2017-05-26|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/melodi-grand-prix-finalen-arrangeres-i-trondheim-spektrum-i-2020-1.14774225|tittel=Melodi Grand Prix-finalen arrangeres i Trondheim Spektrum i 2020|besøksdato=2019-11-12|dato=2019-11-12|fornavn=Grete|etternavn=Thobroe|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Med unntak av to [[Koronapandemien|pandemi-finaler]] i Oslo i 2021 og 2022. I 2023 og 2024 var finalen igjen i Trondheim Spektrum, før den var tilbake i Oslo Spektrum i 2025. Med 21 finaler har [[Oslo Spektrum]] huset flest finaler opp gjennom årene (1992, 1994, 2001, 2003–2019 og 2025).

=== Sistesjansen ===
I perioden [[Melodi Grand Prix 2006|2006]]–[[Melodi Grand Prix 2011|2011]] og [[Melodi Grand Prix 2021|2021]]–[[Melodi Grand Prix 2022|22]] avholdt NRK en «siste sjanse»-runde hvor artister som har blitt slått ut i delfinalen, fikk en ny sjanse til å få plass i finalen.

==== Vinnere av sistesjansen ====
{| class="wikitable"
! År !! Artist !! Låt !! Sted
|-
| rowspan="2"| [[Melodi Grand Prix 2006|2006]] || [[Birgitte Einarsen]] || «Saturday» || rowspan="4"|  [[Oslo Spektrum]], [[Oslo]]
|-
| [[Veronica Akselsen]] || «Like a Wind»
|-
| rowspan="2"| [[Melodi Grand Prix 2007|2007]] || [[Trine Rein]] og [[Andreas Ljones]]|| «Maybe»
|-
| [[Jannicke Abrahamsen]] || «Rocket Ride»
|-
| rowspan="2"| [[Melodi Grand Prix 2008|2008]] || Tinkerbells || «Hold On» || rowspan="2"| [[Stratos (Oslo)|Stratos]], Oslo
|-
| [[Ole Ivars]] || «[[Som i himmelen]]»
|-
| rowspan="2"| [[Melodi Grand Prix 2009|2009]] || [[Espen Hana]] || «Two of a Kind» || rowspan="2"| [[Sunnmørshallen]], [[Ålesund]]
|-
| [[Publiners]] || «Te stein»
|-
| rowspan="2"| [[Melodi Grand Prix 2010|2010]] || [[Bjørn Johan Muri]] || «[[Yes Man (sang)|Yes Man]]» || rowspan="4"| [[Sarpsborghallen]], [[Sarpsborg]]
|-
| [[Venke Knutson]] || «Jealous 'Cause I Love You»
|-
| rowspan="2"| [[Melodi Grand Prix 2011|2011]] || [[Sie Gubba]] || «Alt du vil ha»
|-
| [[The Lucky Bullets]] || «Fire Below»
|-
| [[Melodi Grand Prix 2021|2021]] || [[Jørn Lande|Jorn]] || «Faith Bloody Faith» || [[NRK Marienlyst]], Oslo
|-
| [[Melodi Grand Prix 2022|2022]] || [[Maria Mohn]] || «Fly» || [[H3 Arena]], [[Fornebu]], [[Bærum]]
|}

«Rocket Ride» fra 2007 har gjort det best av sistesjanse-deltakerne, med en andreplass. «Yes Man» fra 2010 har blitt den største hiten.

=== To versjoner ===
Deltakerantallet i konkurransen har variert mellom 5 og 26 sanger, og finalefeltet mellom 5 og 12 sanger.<ref>{{Kilde avis|tittel=MGP blir større enn noensinne|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mgp/mgp-blir-storre-enn-noensinne-1.7849199|besøksdato=2017-05-22|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref name=":2" /> I årene 1961–1968 og 1972–1976 ble også finalebidragene fremført i to versjoner: Først én gang med et lite orkester eller band, deretter i en ny versjon med stort orkester, vanligvis [[Kringkastingsorkestret]]. Det var i tillegg forskjellige artister som fremførte de ulike versjonene. Bakgrunnen var at NRK ville organisere konkurransen som resten av Norden. I tillegg skulle jurymedlemmene få et bredere beslutningsgrunnlag når de skulle vurdere låtene.<ref>{{Kilde www|url=http://home.online.no/~geskogse/1961.html |tittel=MGP 1961 |besøksdato=22. mai 2017 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20020813201213/http://home.online.no/~geskogse/1961.html |forfattere= |dato= |forlag=OGAE Norway |sitat= |url-status=død |arkivdato=2002-08-13 }}</ref><ref name=":32">{{Kilde avis|tittel=NRK brøt sine egne konkurranseregler i Melodi Grand Prix|avis=Morgenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=21. februar 1961|side=1–2|sitat=}}</ref> I konkurransens første år var det NRK selv som plukket artistene som skulle fremføre melodiene.

I 1963 ble vinnerbidraget fremført i den internasjonale finalen av en som ikke hadde fremført den i den norske. I 1962 og 1966 ble vinnersangen fremført av artisten som sang den med lite orkester, i øvrige av artisten som sang den med stort orkester.

I 1960- og 1970-årene varte sendingene vanligvis mellom tre kvarter og en time, mens sendingene etter 2015 har vært nærmere 2,5 timer lange. Den korteste finalen var i [[Melodi Grand Prix 1965|1965]], på 34 minutter.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/jostein-pedersen-absolutt-grand-prix-volum-1/|tittel=Absolutt Grand Prix, Volum 1|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Jostein Pedersen|dato=23. mai 2006|forlag=Ballade.no|sitat=I den rekordstore norske finalen på 12 melodier var det mye interessant}}</ref> Frem til 1980-årene ble finalene som regel spilt inn om ettermiddagen og sendt i opptak på fjernsyn og radio samme kveld. Dette for å kunne redigere bort tekniske feil og eventuelle andre problemer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix! Alle melodiene SKAL rangeres|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Storeng|fornavn=Jørn|dato=18. mars 1978|side=53|sitat=}}</ref> Først fra [[Melodi Grand Prix 1982|1982]] av ble finalen sendt direkte. Den første finalen i farger ble sendt i [[Melodi Grand Prix 1975|1975]], og to år etter ble den første finalen sendt med [[Stereofoni|stereolyd]] på radio.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606076|tittel=Norge i Melodi Grand Prix|etternavn=Johnson|fornavn=Geir|utgiver=Atheneum|år=1986|isbn=8273341232|utgivelsessted=Oslo|sider=99|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Fra show til seriøsitet ===
Opp gjennom årene har NRK forsøkt en rekke konsepter for konkurransen. I 1961–1964 ble bidragene fremført mer eller mindre som shownumre, med innlagt [[koreografi]] og [[scenografi]] etter tematikk og tekst i sangen. I [[Melodi Grand Prix 1964|1964]] ble bidragene for eksempel fremført med en gruppe dansere som danset til hvert nummer. Over dem var ansiktet til den syngende artisten klippet inn for å skape en særegen effekt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Underholdende melodi-finale tross stor dommer-uenighet|avis=Morgenposten|url=|etternavn=Torp|fornavn=Eivind|dato=17. februar 1964|side=3|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/underholdningskavalkade/FUHA64004264/02-01-1965#t=2m14s|tittel=Underholdningskavalkade 1964 – Televimsen ser tilbake|besøksdato=3. oktober 2016|forfattere=|dato=2. januar 1965|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Finalen eksisterer ikke i NRKs arkiver, men Wenche Myhres framføring finnes i NRKs underholdningskavalkade for året 1964.}}</ref> Også levende dyr har blitt tatt i bruk som effekter – i [[Melodi Grand Prix 1962|1962]] hadde [[Laila Dalseth]] med seg en hundevalp på scenen da hun sang vinnerlåten «[[Kom sol, kom regn]]».<ref>{{Kilde avis|tittel=Send hunden til Lux|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. februar 1962|side=4|sitat=}}</ref>
[[Fil:Anne-Karine Strøm (11097051494).jpg|miniatyr|[[Anne-Karine Strøm]] har vunnet tre norske finaler. Her i 1974 da hun vant med «Hvor er du».{{Byline|Petter R. Iversen/ Riksarkivet}}]]

Fra midten av 1960-årene gikk NRK bort fra showkonseptet, og bidragene fikk en langt mer nedtonet fremføring uten særlig staffasje og koreografi. Dette varte store deler av 1970-årene, og i [[Melodi Grand Prix 1979|1979]] gikk NRK så langt at de fjernet publikum, glitter og dekor og lot i stedet artistene fremføre bidragene iført hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot melodien, ikke «innpakningen» – en tankegang som var gjennomgående i NRK i 1960- og 1970-årene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Klart for Melodi Grand Prix|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Wærhaug|fornavn=Sølvi|dato=10. februar 1979|side=52|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001075/25-01-1975|tittel=Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale|besøksdato=1. november 2017|forfattere=Bergljot Engeset|dato=25. januar 1975|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref>

=== Showet gjør retur ===
Først i 1980-årene fikk de norske finalene og sangene et mer kommersielt preg, med lettere låter og mer fokus på kostymer og koreografi. Samtidig begynte resultatene å bedre seg i [[Eurovision Song Contest]], først med en tolvteplass i 1982 og en niendeplass i 1983. To år senere fikk Norge omsider sin første seier, da [[Bobbysocks]] vant med «[[La det swinge]]».

I årene 1992–1994 gjorde NRK konkurransen om til temafester: sirkus, varieté og OL-fest.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Cirkus Melodi Grand Prix (Melodi Grand Prix 1992 – norsk finale)|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FKUN05000192/21-03-1992#t=5m5s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Varieté Melodi Grand Prix (Melodi Grand Prix 1993 – norsk finale)|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FKUN10000193/06-03-1993#t=26s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Melodi Grand Prix 1994 – norsk finale|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FKUN21000194/26-03-1994#t=6m24s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref> Dette hadde varierende suksess, og fra 1995 droppet NRK tema-konseptet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Melodi Grand Prix i nostalgiens tegn|avis=Norsk Telegrambyrå|url=|etternavn=NTB Tekst|fornavn=|dato=5. mars 1993|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Absolutt Grand Prix, vol. III: Nye høyder og daler|avis=ballade.no|url=http://www.ballade.no/sak/absolutt-grand-prix-vol-iii-nye-hoyder-og-daler/|besøksdato=2017-05-22|etternavn=Pedersen|fornavn=Jostein|dato=2006-05-26|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

=== Avlysninger og endringer ===
Siden 1960 har det vært tre år uten en norsk Melodi Grand Prix-finale. I [[Melodi Grand Prix 1970|1970]] trakk NRK seg fra Eurovision Song Contest for ett år. Bakgrunnen var en økende misnøye og kritikk mot konkurransen i Norge, samt at fire land delte seieren i [[Eurovision Song Contest 1969]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Nye regler for Melodi Grand Prix drøftes i London|avis=Aftenposten Aften|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. oktober 1969|side=2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 1969|side=1 og 20|sitat=}}</ref> I [[Melodi Grand Prix 1991|1991]] avlyste NRK den norske finalen og begrunnet det med «lav kvalitet og manglende originalitet» blant de 140 innsendte bidragene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix-låtene for dårlige|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Idås|fornavn=Bård|dato=18. februar 1991|side=4|sitat=}}</ref> I stedet fikk NRK spesialskrevet sangen «[[Mrs. Thompson]]», som ble Norges bidrag til [[Eurovision Song Contest 1991]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Låt med trøkk, sier Hanne Krogh|avis=NTB|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1991-03-16|side=|sitat=}}</ref> I [[Melodi Grand Prix 2002|2002]] var det heller ingen norsk finale, siden Norge måtte stå over [[Eurovision Song Contest 2002|den internasjonale finalen]] etter å ha kommet sist året før.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge ute av Grand Prix|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2001-05-14|side=|sitat=}}</ref>

To ganger har også en norsk vinnerlåt ikke fått representere Norge i Eurovision Song Contest. I [[Melodi Grand Prix 1968|1968]] trakk låtskriver [[Kari Diesen d.y.]] vinnerlåten «[[Jeg har aldri vært så glad i noen som deg]]» etter [[plagiat]]anklager. I stedet fikk andreplassen «[[Stress (sang)|Stress]]» representere Norge i [[Eurovision Song Contest 1968|den internasjonale finalen]]. I [[Melodi Grand Prix 2020|2020]] vant [[Ulrikke Brandstorp]] med låten «[[Attention]]». Dette året ble imidlertid [[Eurovision Song Contest 2020|Eurovision Song Contest]] avlyst på grunn av [[koronapandemien]].<ref name="nrk.no">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|tittel=Eurovision Song Contest avlyst|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-18|fornavn=Maiken|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dette var første gang en utgave av Eurovision Song Contest måtte avlyses.<ref name="nrk.no"/> Pandemien fikk også konsekvenser for de to neste årene, da NRK besluttet at sendingene skulle gå uten publikum på grunn av smittevern.<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/12/slik-blir-melodi-grand-prix-2021/|tittel=Klare for musikkfest på NRK: - Melodi Grand Prix i 2021 blir tidenes viktigste|besøksdato=2021-02-20|dato=2020-12-09|fornavn=Knut Kristian|etternavn=Hauger|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref> Finalen i [[Melodi Grand Prix 2021|2021]] var den første siden [[Melodi Grand Prix 1979|1979]] uten publikum. I 2022 gikk delfinalene uten publikum, mens finalen hadde 500 publikummere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/mgp-med-500-publikummere-i-salen-1.15837820|tittel=MGP med 500 publikummere i salen|besøksdato=2022-09-20|dato=2022-02-02|fornavn=Heather Ørbeck|etternavn=Eliassen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I 2025 gikk den 63. utgaven av Melodi Grand Prix av stabelen, og Norge skal delta i Eurovision Song Contest for 63. gang.
== Valg av bidrag ==
De fleste årene har [[NRK]] invitert både profesjonelle komponister og amatører til å sende inn bidrag til en åpen konkurranse. I tillegg pleier NRK å spesialinvitere utvalgte komponister og musikere til å bidra. Opprinnelig var konkurransen bare åpen for norske [[låtskriver]]e, men artistene kunne være utlendinger. I [[Melodi Grand Prix 2003|2003]] åpnet NRK konkurransen for alle.<ref name=":02">{{Kilde avis|tittel=Svensker i norsk GP-finale|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Svensker-i-norsk-GP-finale-566695b.html|etternavn=Utler|fornavn=Knut|dato=21. januar 2003|side=12}}</ref> Året etter kom den første vinnerlåten som ikke var skrevet av en nordmann.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fløy høyest med ‘High’|avis=Arbeidets Rett|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2004-03-08|side=|sitat=}}</ref>
[[Fil:Dizzie Tunes og Grethe Kausland (11097025686).jpg|miniatyr|Grupper ble tillatt i 1970-årene. Her er [[Dizzie Tunes]] og [[Grethe Kausland]] på prøvene før finalen i 1974.{{Byline|Petter R. Iversen/ Riksarkivet}}]]
De øvrige reglene for Melodi Grand Prix har stort sett vært de samme som for Eurovision Song Contest. Det innebærer blant annet at sangen må ikke ha vært utgitt tidligere og være på maksimalt tre minutter. Frem til [[Melodi Grand Prix 1973|1973]] fikk heller ikke grupper delta.<ref>{{Kilde avis|tittel=Melodi Grand Prix|avis=Aftenposten Aften|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. februar 1973|side=8|sitat=}}</ref> Siden har flere regler kommet til, blant annet at artisten må ha fylt 16 år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Regler for innsending av bidrag|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mgp/regler-for-innsending-av-bidrag-1.6679262|besøksdato=2017-05-22|etternavn=NRK|språk=no}}</ref><ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Påmeldingsskjema: Melodi Grand Prix 2018|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mgp/pameldingsskjema_-melodi-grand-prix-2018-1.13329408|besøksdato=2017-05-22|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>

Inntil [[Melodi Grand Prix 1998|1998]] måtte også bidragene fremføres på norsk.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Norsk Grand Prix på engelsk|avis=Dagbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=14. februar 1998|side=33}}</ref> NRK åpnet imidlertid for at enkelte strofer og ord kunne være på fremmede språk, noe som forklarer titler som «[[Inkululeko]]» og «Je ne sais pas» fra henholdsvis [[Melodi Grand Prix 1986|1986]] og [[Melodi Grand Prix 1988|1988]].

Språkregelen ble opphevet i 1998, og allerede året etter hadde alle finalelåtene engelsk tekst.<ref name=":6" /> Siden 1998 har det bare vært to vinnere med norsk tekst i Melodi Grand Prix – «[[Alvedansen]]» fra [[Melodi Grand Prix 2006|2006]] og «[[Ulveham]]». Vinneren fra [[Melodi Grand Prix 2021|2021]], «[[Fallen Angel]]» med [[TIX]], var opprinnelig på norsk, men ble fremført på engelsk i finalen.

Antall innsendte bidrag til den åpne konkurransen har variert fra 120 sanger i [[Melodi Grand Prix 1975|1975]] til nærmere 1200 bidrag i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://escnorge.net/mgp/ny-rekord-i-antall-innsendte-bidrag-til-mgp|tittel=Ny rekord i antall innsendte bidrag til MGP|besøksdato=15. september 2016|forfattere=Anders Martinius Tangen|dato=12. september 2016|forlag=escnorge.net|sitat=}}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Slik skal Norge kuppe Eurovision Song Contest|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/kultur/slik-skal-norge-kuppe-eurovision-song-contest/64303831|etternavn=Braseth|fornavn=Sofie|dato=9. november 2016|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ny påmeldingsrekord i MGP|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/mgp/ny-pameldingsrekord-i-mgp-1.13682145|besøksdato=2017-09-11|etternavn=Hyttebakk|fornavn=Jon Marius|dato=11. september 2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Spesialjuryer har lyttet gjennom bidragene og plukket ut en håndfull av dem til finalen.

Ved flere anledninger, som i [[Melodi Grand Prix 1976|1976]], 1985 og 1998–2001, har NRK droppet en åpen konkurranse.<ref name=":02" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Alternativt norsk Melodi Grand Prix|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Dalland|fornavn=Sverre|dato=2. mars 1985|side=8}}</ref> I stedet har kringkasteren henvendt seg direkte til profesjonelle og erfarne [[musiker]]e og bedt dem levere bidrag til den norske finalen. Frem til [[Melodi Grand Prix 1971|1971]] ble også alle komponister og tekstforfattere hemmeligholdt til etter at resultatet var klart.<ref name=":2" /> Dette ble gjort for å unngå at jurymedlemmene skulle påvirkes av navnene bak sangene.

=== Innsendte bidrag ===
En del av tallene for mottatte bidrag, særlig etter 2008, er omtrentlige, avrundende tall. Etter 2022 har ikke NRK oppgitt tall for mottatte bidrag.
{| class="wikitable sortable mw-collapsible mw-collapsed"
!År 
!Mottatte bidrag
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1960|1960]] 
| 303
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1961|1961]] 
| 349
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1962|1962]] 
|Delvis lukket konkurranse
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1963|1963]] 
|221
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1964|1964]] 
| 271
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1965|1965]] 
| 338
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1966|1966]] 
| 325
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1967|1967]] 
| 305
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1968|1968]] 
| 228
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1969|1969]] 
| 418
|-
| {{N/A|[[Melodi Grand Prix 1970|1970]]}} 
|''Ingen konkurranse''
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1971|1971]] 
| 196
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1972|1972]] 
| 175
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1973|1973]] 
| 191
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1974|1974]] 
| 272
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1975|1975]] 
| 120
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1976|1976]] 
| Lukket konkurranse
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1977|1977]] 
| 348
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1978|1978]] 
| 650
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1979|1979]] 
| 312
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1980|1980]] 
| rowspan="2" |Lukket konkurranse
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1981|1981]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1982|1982]] 
| 480
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1983|1983]] 
|480
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1984|1984]] 
| 950
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1985|1985]] 
| Lukket konkurranse
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1986|1986]] 
| 750
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1987|1987]] 
| 305
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1988|1988]] 
| 400
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1989|1989]] 
| rowspan="2" |Lukket konkurranse
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1990|1990]] 
|-
| {{N/A|[[Melodi Grand Prix 1991|1991]]}} 
||140
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1992|1992]] 
| 400
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1993|1993]] 
| 400
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1994|1994]] 
| 300
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1995|1995]] 
| 277
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1996|1996]] 
| 365
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1997|1997]] 
| 350
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1998|1998]] 
| rowspan="4" |Lukket konkurranse
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1999|1999]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2000|2000]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2001|2001]] 
|-
| {{N/A|[[Melodi Grand Prix 2002|2002]]}} 
|''Ingen konkurranse''
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2003|2003]] 
| 450
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2004|2004]] 
| 530
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2005|2005]] 
| Lukket konkurranse
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2006|2006]] 
| 586
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2007|2007]] 
| 464
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2008|2008]] 
| 600
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2009|2009]] 
| 350
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2010|2010]] 
| 1000
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2011|2011]] 
| 700
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2012|2012]] 
| 800
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2013|2013]] 
| 600
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2014|2014]] 
| 600
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2015|2015]] 
| 800
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2016|2016]] 
| 1000
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2017|2017]]
| 1035
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2018|2018]]
| 1200
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2019|2019]]
| 1000
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2020|2020]]
| 800
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2021|2021]]
| 1200
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2022|2022]]
| 1200
|}

== Avstemning ==
En rekke ulike metoder har blitt brukt for å kåre vinnerne i Melodi Grand Prix. De første årene var det som regel en mannsdominert timannsjury som ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. De satt vanligvis i et nabostudio og avleverte stemmene sine derfra. I [[Melodi Grand Prix 1960|1960]] var timannsjuryen forsterket med to tilfeldig utvalgte publikummere i [[Store Studio]]. Alle dommerne satt bak en vegg og viste poengene sine gjennom hull i veggen, for ikke å la seg påvirke av hverandre.<ref name=":1" />

Fra [[Melodi Grand Prix 1962|1962]] til [[Melodi Grand Prix 1964|1964]] besto juryene av fem Oslo-journalister – med sine respektive fruer, for «gi sitt votum ut fra et mer ikke-faglig synspunkt», som ''[[Aftenposten]]'' bemerket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk melodifinale i radio og fjernsyn søndag|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=15. februar 1962|side=1|sitat=}}</ref>

=== Postkort og eksperter ===
I [[Melodi Grand Prix 1965|1965]] fikk folket for første gang kåre vinneren, da ved å sende inn [[postkort]] med nummeret på favorittmelodien.<ref>{{Kilde avis|tittel=Publikum avgjør årets Grand Prix-melodi iår|avis=A-magasinet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=13. februar 1965|side=16}}</ref> Året etter innførte NRK et system med ti regionale juryer, et system som ble brukt til [[Melodi Grand Prix 1969|1969]].<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA99030166/05-02-1966|tittel=Melodi Grand Prix 1966 – norsk finale|besøksdato=|forfattere=Øivind Bergh|dato=5. februar 1966|forlag=Norsk rikskringkasting}}</ref> [[Fil:Bobbysocks (11096943775).jpg|miniatyr|Bobbysocks sørget for Norges første seier i Eurovision Song Contest i 1985. Her fra den internasjonale finalen.{{Byline|Trygve Indrelid/ Riksarkivet}}]]I årene 1971–1974 ble vinneren kåret av 14 musikkinteresserte seere fra ulike steder i landet. Halvparten av dem var under 25 år, og hvert medlem bedømte hver sang fra 1 til 5 poeng. Jurymedlemmene satt i et nabostudio og avleverte sine poeng for åpen skjerm.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001171/20-02-1971|tittel=Melodi Grand Prix 1971 – norsk finale|besøksdato=|forfattere=Jan Voigt|dato=20. februar 1971|forlag=Norsk rikskringkasting}}</ref> I 1975 og 1978–1981 var folkedommerne byttet ut med profesjonelle musikere.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001075/25-01-1975|tittel=Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale|besøksdato=|forfattere=Bergljot Engeset|dato=25. januar 1975|forlag=Norsk rikskringkasting}}</ref>

De regionale jurygruppene kom tilbake i [[Melodi Grand Prix 1976|1976]] og [[Melodi Grand Prix 1977|1977]], og for fullt igjen fra [[Melodi Grand Prix 1982|1982]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Melodi Grand Prix 1976 – norsk finale, avstemning|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00002976/07-02-1976#t=42m23s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Melodi Grand Prix 1982 – norsk finale, informasjon om avstemning|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA00003882/20-03-1982#t=41m36s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref> I [[Melodi Grand Prix 1984|1984]] var det imidlertid ingen regionale juryer, men aldersdelte jurygrupper som satt i salen og stemte.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Melodi Grand Prix 1984 – norsk finale, avstemning|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA02008784/07-04-1984#t=53m22s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref> Et lignende konsept ble brukt i [[Melodi Grand Prix 1989|1989]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Melodi Grand Prix 1989 – norsk finale, avstemning|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha02002689/11-03-1989#del=1&t=6m25s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref>

=== Lotto og telefon ===
Utover i 1990-årene gjorde moderne teknologi det mulig for tv-seerne å si sin mening. I [[Melodi Grand Prix 1994|1994]] ble allmennheten invitert til å stemme, for første gang siden postkort-avstemningen i 1965. Det ble gjort ved å gå til nærmeste [[Lotto (Norge)|lottokommisjonær]] og stemme via [[Norsk Tipping]]s datasystem i dagene før finalen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Førde fikk ny refs|avis=VG|url=|etternavn=Hansen|fornavn=Bård Espen|etternavn2=Nodland|fornavn2=Erik|etternavn3=Møller|fornavn3=Line|dato=1994-04-26|side=|sitat=}}</ref> I [[Melodi Grand Prix 1995|1995]] kunne seerne for første gang [[Telefonavstemning|stemme over telefon]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Programomtaler|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1995-04-01|side=|sitat=}}</ref> men da bare i uken før finalen og like frem til sendingen startet.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fkun09000195/01-04-1995#t=1h54m34s|tittel=Melodi Grand Prix 1995 – Knut Bjørnsen forklarer telefonavstemningsreglene|besøksdato=23. mai 2017|forfattere=|dato=1. april 1995|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Dette er altså da resultatene av de stemmene som er kommet inn per telefon, fra forrige lørdag og like fram til programmet startet i dag.}}</ref>

I [[Melodi Grand Prix 1997|1997]] fikk seerne for første gang stemme under selve finalen. Interessen var så enorm at telefonnettet i en rekke norske byer ble kraftig overbelastet, og en [[telefonsentral]] i Oslo brøt sammen. Trolig prøvde rundt {{formatnum:400000}} å avgi sin stemme, men bare {{formatnum:70000}} kom gjennom.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fullt tele-kaos|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=|fornavn=|dato=9. februar 1997|side=50|sitat=}}</ref> Først i 1999 ble telefonavstemningen gjennomført uten problemer.<ref>{{Kilde avis|tittel=282 000 ringte inn|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=|fornavn=|dato=28. februar 1999|side=44|sitat=}}</ref> Fra 1997 til 2001 ble vinneren kåret av seernes stemmer i kombinasjon med fagjuryer, men i [[Melodi Grand Prix 2003|2003]] ble fagjuryene fjernet,<ref>{{Kilde avis|tittel=Jostein sikret Riga-reisen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2003-03-02|side=|sitat=}}</ref> og seerne avgjorde hele resultatet alene. Fagjuryene ble gjeninnført i årene 2007–2013, men i [[Melodi Grand Prix 2014|2014]]–2016 og 2020–2022 ble vinneren igjen ene og alene kåret av seerne. Under finalen i 2020 måtte Imidlertid NRK bruke en reservejury ved den første avstemningsrunden, siden stemmesystemet brøt sammen. Seerne avgjorde imidlertid resultatet i gullfinalen.<ref>{{Kilde www|url=http://escnorge.no/2020/10/11/slik-blir-mgp-2021/|tittel=Slik blir MGP 2021 -|besøksdato=2020-12-04|dato=2020-10-11|språk=nb-NO}}</ref> I 2023 gjeninnførte NRK de internasjonale fagjuryene.

=== Internasjonale juryer ===
I [[Melodi Grand Prix 2017|2017]]–[[Melodi Grand Prix 2019|2019]] og fra [[Melodi Grand Prix 2023|2023]] av har ti internasjonale jurygrupper vært med på å avgjøre resultatet sammen med seerne – etter samme modell som svenske [[Melodifestivalen]]. Målet er at de internasjonale juryene skal hjelpe Norge med å velge en låt som kan vinne Eurovision Song Contest.<ref>{{Kilde avis|tittel=MGP satser på Bobbysocks-oppskriften|avis=NRK.no|url=https://www.nrk.no/kultur/mgp-satser-pa-internasjonal-jury-for-a-sikre-esc-seier-1.13122465|etternavn=Zakariassen og Woldsdal|fornavn=Gaute og Nicolay|dato=7. september 2016|side=|sitat=}}</ref> 

Også to ganger før 2017 hentet NRK inn ekspertise fra utlandet – uten at det var noen stor suksess. I [[Melodi Grand Prix 1985|1985]] kåret fire internasjonale musikkfolk og fem norske distriktsjuryer vinneren. De internasjonale jurymedlemmene gikk for «[[Karma (Anita Skorgan)|Karma]]», mens distriktsjuryene ville ha «[[La det swinge]]». I [[Melodi Grand Prix 1995|1995]] var en irsk musikerjury i [[Dublin]] med på å velge den norske vinneren. Heller ikke den gang bidro de til å velge rett låt: irene ga like mange stemmer til andreplassen «[[La oss feire livet]]» som til «[[Nocturne (sang)|Nocturne]]», mens folket hadde «Nocturne» som klar favoritt. Både «La det swinge» og «Nocturne» vant senere de internasjonale finalene for Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha02002685/30-03-1985#|tittel=Melodi Grand Prix 1985 – norsk finale|besøksdato=30. juli 2016|forfattere=|dato=30. mars 1985|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fkun09000195/01-04-1995#|tittel=Melodi Grand Prix 1995 – norsk finale|besøksdato=3. august 2016|forfattere=|dato=1. april 1995|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref> I 2019 hadde de internasjonale juryene [[D'Sound]] og «Mr. Unicorn» som favoritt, mens seerne gikk for [[KEiiNO]] og «[[Spirit in the Sky]]». Sistnevnte vant konkurransen og gikk senere hen og vant [[telefonavstemning]]en i [[Eurovision Song Contest 2019|den internasjonale finalen]] i [[Tel Aviv]]. 

== Artister og komponister ==
[[Fil:Rigmor Delphin Alf Prøysen med skrivemaskin 1964 2.jpg|miniatyr|Alf Prøysen er en av Melodi Grand Prix' mange låtskrivere.{{Byline|Rigmor Dahl Delphin/ Oslo Museum}}]]
Melodi Grand Prix har tradisjonelt hatt et litt frynsete rykte i deler av norsk kulturliv, og enkelte artister har opplevd å miste spilleoppdrag etter å ha deltatt i konkurransen.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Kineser-boikott: Skrev Grand Prix-låt, vraket av studenter|avis=Dagbladet|url=|etternavn=Grønneberg|fornavn=Anders|dato=2. februar 1998|side=55|sitat=}}</ref><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=MGP – Programmet alle elsker å hate|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/mgp/mgp---programmet-alle-elsker-a-hate-1.11598429|etternavn=Riise|fornavn=Hege Bakken|dato=11. mars 2014|side=|sitat=}}</ref> Likevel har Melodi Grand Prix vært med på å fremme norske artister og norsk musikk siden starten i 1960, og konkurransen har skapt en rekke slagere og hiter i Norge. Konkurransen har også bidratt til å lansere nasjonale karrierer til artister som [[Hanne Krogh]], [[Jahn Teigen]], [[Anita Skorgan]], [[Karoline Krüger]] og [[Alexander Rybak]].

I 1960- og 1970-årene valgte NRK selv en håndfull kjente artister til å fremføre bidragene. Utover i 1980-årene kom stadig flere nye og ukjente artister inn i konkurransen, og fra 1990-årene og utover har flertallet av artistene vært relativt ukjente for tv-seerne. Det har vært år med unntak, blant annet i [[Melodi Grand Prix 2010|2010]], da en rekke kjente artister deltok.<ref>{{Kilde avis|tittel=Store kjendiser i MGP|avis=TV 2|url=http://www.tv2.no/a/3031199|besøksdato=2017-05-22|dato=2009-11-27|side=|språk=no-nb|sitat=}}</ref>

=== Kjente navn ===
Opp gjennom årene har en rekke folkekjære og populære artister stått på Melodi Grand Prix-scenen. Blant dem er navn som [[Nora Brockstedt]], [[Jens Book-Jenssen]], [[Per Asplin]], [[Wenche Myhre]], [[Lill-Babs]], [[Inger Lise Rypdal]], [[Hanne Krogh]], [[Jahn Teigen]], [[Anita Skorgan]], [[Dizzie Tunes]], [[Øystein Sunde]], [[Åge Aleksandersen]], [[Halvdan Sivertsen]], [[Finn Kalvik]], [[Tor Endresen]], [[Elisabeth Andreassen]] og [[Maria Haukaas Mittet]]. Men også artister fra en rekke andre musikksjangere har deltatt, blant andre [[Karin Krog]], [[Radka Toneff]], [[Tramteatret]], [[Kari Bremnes]], [[Marius Müller]], [[Bjørn Eidsvåg]], [[Silje Nergaard]], [[Jørn Hoel]], [[Claudia Scott]], [[Sigvart Dagsland]], [[Surferosa]], [[Helene Bøksle]], [[Metalmusikk|metallbandet]] [[Keep of Kalessin]] og [[Kristian Valen]].

Blant låtskriverne opp gjennom finnes også kjente navn som [[Alf Prøysen]], [[Einar Skjæraasen]], [[Arne Paasche Aasen]], [[Rolv Wesenlund]], [[Terje Rypdal]], [[Herodes Falsk]], [[Ole Paus]], [[Henning Sommerro]], [[Ketil Bjørnstad]], [[Jan Eggum]], [[Lars Mjøen]], [[Terje Formoe]], [[Lars Kilevold]], [[Lage Fosheim]], [[Eivind Rølles]], [[Anne Grete Preus]], [[Jonas Fjeld]], [[Arne Lindtner Næss]], [[Erik Hillestad]], [[Ingvar Moe]], [[Tore W. Aas]], [[Eyvind Skeie]], [[Trygve Hoff]], [[Jan Vincents Johannessen]], [[Christian Ingebrigtsen]], [[Mira Craig]], [[Simone Eriksrud|Simone Larsen]], [[Christine Dancke]], [[Samsaya]], [[Ina Wroldsen]] og [[Emma Steinbakken]]. [[Arne Bendiksen]], [[Benny Borg]] og [[Ove Thue]] har vært både låtskriver og utøver av andres låter.

=== Flest, eldst, yngst ===
En rekke artister har deltatt flere ganger, men rekorden har [[Jahn Teigen]] med 14 norske finaler. Han deltok første gang i [[Melodi Grand Prix 1974|1974]] og siste gang i [[Melodi Grand Prix 2005|2005]]. I tillegg medvirket han i enda flere finaler, siste gang som pauseunderholder i [[Melodi Grand Prix 2008|2008]] og [[Melodi Grand Prix 2016|2016]].[[Fil:Jahn Teigen 01.jpg|miniatyr|Jahn Teigen har rekorden med flest deltakelser i Melodi Grand Prix.{{Byline|Bamble kommune}}]][[Tor Endresen]] har deltatt nest flest ganger med tolv norske finaler. Han var første gang med i [[Melodi Grand Prix 1987|1987]] og hittil siste gang i [[Melodi Grand Prix 2015|2015]]. Like bak ham følger [[Inger Lise Rypdal]] med elleve finaler, mens [[Kirsti Sparboe]] har deltatt i åtte finaler.

Sparboe er også den artisten som har vunnet flest finaler, med fire seire: [[Melodi Grand Prix 1965|1965]], [[Melodi Grand Prix 1967|1967]], [[Melodi Grand Prix 1968|1968]] og [[Melodi Grand Prix 1969|1969]]. Rekorden deler hun med Jahn Teigen, som vant i [[Melodi Grand Prix 1974|1974]], [[Melodi Grand Prix 1978|1978]], [[Melodi Grand Prix 1982|1982]] og [[Melodi Grand Prix 1983|1983]]. Rett bak kommer [[Nora Brockstedt]], [[Anne-Karine Strøm]], [[Elisabeth Andreassen]] og [[Hanne Krogh]] med tre seire hver.

Den eldste artisten som noen gang har deltatt i Melodi Grand Prix, er countryartisten [[Bobby Bare]], som var 76 år da han deltok i [[Melodi Grand Prix 2012|2012]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Bobby Bare & Petter Øien|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mgp/bobby-bare-_-petter-oien-1.7919713|besøksdato=2017-05-22|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Den yngste artisten i Melodi Grand Prix var [[Anita Hegerland]], som bare var 9 år da hun deltok i [[Melodi Grand Prix 1971|1971]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.rockipedia.no/mediateket/norsk-pop-og-rockleksikon/anita_hegerland/|tittel=Anita Hegerland « Norsk pop- og rockleksikon (2013) « Rockipedia|besøksdato=2017-05-22|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|verk=Rockipedia|url-status=yes}}</ref> Elleve dager etter finalen fylte hun 10 år. Den yngste vinneren er Hanne Krogh, som bare var 15 år da hun vant i 1971.<ref>{{Kilde www|url=http://hannekrogh.com/bobbysocks/biografi/|tittel=Hanne Krogh – Biografi|besøksdato=2017-05-22|språk=nb-NO|verk=hannekrogh.com}}</ref> Etter hvert måtte artistene være 16 år for å delta i Melodi Grand Prix, og Hegerland forblir dermed den yngste artisten som noen gang har deltatt, mens Krogh forblir den yngste vinneren.<ref name=":5" />

== Kritisert og elsket ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende kritikk mot konkurransen og kvaliteten på sangene. Særlig var skepsisen stor i deler av pressen og den etablerte musikerstanden.<ref name="ballade.no">{{Kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/jostein-pedersen-absolutt-grand-prix-volum-1/|tittel=Absolutt Grand Prix, Volum 1|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=Jostein Pedersen|dato=|forlag=Ballade.no|sitat=På denne tiden var Grand Prixs popularitet på nullpunktet, særlig i musikerkretser. Etter EEC/EF-kampen vokste radikaliseringen og venstresidens aktive kulturliv dominerte. I flere land var det demonstrasjoner mot GP-sirkuset og den multikapitalistiske musikkindustrien.}}</ref> Fra tid til annen diskuterte både pressen og NRK også om Norge skulle trekke seg fra Eurovision Song Contest, slik [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] gjorde i årene 1967–1977. Programmet fikk fort merkelapper som «årets mest utskjelte» og «programmet alle elsker å hate, men hater å elske».<ref name=":2" /><ref name=":3" /> Tross kritikken valgte NRK likevel å delta.

=== Juryene møter kritikk ===
Etter finalen i [[Melodi Grand Prix 1964|1964]] var sinnet stort da storslageren «[[La meg være ung (sang)|La meg være ung]]» endte på en tredjeplass. «Man må undre seg over at en jury av journalister har så lite greie på hva som vil kunne hevde seg i finalen», skrev en skuffet leser i et innlegg i ''[[Aftenposten]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lesernes mening: Melodi Grand Prix 1964|avis=Aftenposten Aften|url=|etternavn=S.E.|fornavn=|dato=24. februar 1964|side=7|sitat=}}</ref> Uken etter finalen i [[Melodi Grand Prix 1966|1966]] sendte fjernsynet programmet ''Tema med variasjoner – De refusertes Melodi Grand Prix''. Her ble ti melodier som ikke nådde finalen, presentert. Poenget var å vise hvor «mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix-sirkusets første år|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/melodi-grand-prix-50-ar-1.7002718|etternavn=Hjorthen og Kjølleberg|fornavn=ngeborg Rygh og Even|dato=19. februar 2010|side=|sitat=}}</ref>

=== Bråket i 1969 ===
[[Fil:Kirsti Sparboe.jpg|miniatyr|Da Kirsti Sparboe vant med «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]», ble det rabalder.{{Byline|Rigmor Dahl Delphin/ Oslo Museum}}]]
{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix 1969}}
I 1969 nådde kritikken sitt toppunkt, da [[Arne Bendiksen]]s «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]» vant den norske finalen. Samme kveld var Bendiksen og artisten Kirsti Sparboe gjester i tv-programmet ''[[Her og nå! (TV-program)|Her og nå!]]''. Der ble de møtt av den danske universitetslektoren [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]] som regelrett slaktet sangteksten.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – Se Her og nå! Debatt om pop og tekst|publikasjon=Norsk rikskringkasting|url=https://tv.nrk.no/serie/her-og-naa-tv/FUHA00002069/01-03-1969#t=8m59s|dato=|språk=no|besøksdato=2017-05-22|sitat=}}</ref> Dette førte igjen til klagestorm mot NRK og flere påfølgende debattprogrammer med høy temperatur.<ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006110901053|tittel=Her og nå. Utdrag av en fjernsynsserie|etternavn=Ringnes|fornavn=Haagen|utgiver=Pax|år=1969|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=29|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="josteinpmgpvol1">Pedersen, Jostein: [http://www.mic.no/nmi.nsf/349226e2d6714290c1257683004c66bc/f2f9bcc0aa392d61c12571770041b4b5?OpenDocument Absolutt Grand Prix, Volum 1]</ref><ref name=":03">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606076|tittel=Norge i Melodi Grand Prix|etternavn=Johnson|fornavn=Geir|utgiver=Atheneum|år=1986|isbn=8273341232|utgivelsessted=Oslo|sider=117|kapittel=}}</ref> Komikerlegenden [[Rolv Wesenlund]] mente debatten hadde utløst «et engasjement som overskrider ‘[[Biafrakrigen|Biafra]]-grensen’, som skulle være det maksimale engasjement når det gjelder opprørthet i Norge.»<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/aapen-post-1960-70/FOLA00003869/06-03-1969#|tittel=Åpen post (tidskode 47:50)|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Rolv Wesenlund|dato=6. mars 1969|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref> Den intense debatten var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra [[Eurovision Song Contest 1970|Eurovision Song Contest året etter]]. Dette er første og eneste gang Norge frivillig har stått utenfor konkurransen.

=== 1970-årenes kulturkritikk ===
Norge var tilbake i konkurransen igjen i 1971, men utover i 1970-årene fortsatte kritikken mot Melodi Grand Prix.<ref name="ballade.no"/> Få sanger ble husket etter de norske finalene, og perioden 1967–1982 var en elendig tid resultatmessig for Norge i [[Eurovision Song Contest]]. Norge kom på sisteplass fem ganger, to ganger uten poeng. Bare én gang kom Norge blant de ti beste, da [[Bendik Singers]] sang Norge inn til en syvendeplass i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]].

De svake resultatene ga grobunn for kritikk fra deler av Kultur-Norge. Komponisten [[Egil Monn-Iversen]] mente konkurransen hadde fjernet seg fra sin grunntanke og hadde i flere år allerede kjempet for at NRK skulle avlyse Melodi Grand Prix. NRKs redaksjonssekretær [[Sverre Christophersen]] var derimot en ivrig forkjemper og sammenlignet Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest med et reptilshow: Folk «vil se slangene, men gyser ved synet!».<ref name=":05">{{Kilde avis|tittel=Eurovisjon-spleis fra 1976: Grand Prix – Sirkus og reptilshow for 500 millioner seere!|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Levin|fornavn=Mona|dato=15. november 1974|side=4|sitat=}}</ref>

''Aftenpostens'' [[Mona Levin]] samlet Monn-Iversen og Christophersen til en diskusjon i november 1974. Her argumenterte Monn-Iversen for at sangene måtte bedømmes av profesjonelle musikere, og ikke lekfolk. Christophersen parerte med at «Vi må ikke ta Grand Prix så gravalvorlig». Til dette kommenterte Monn-Iversen: «Men tenk så mye fin populærmusikk som kunne fremkommet med en faglig vurdering. [[George Gershwin|Gershwins]] musikk f.eks. har kvaliteter som alle musikere ville akseptere» – hvorpå Christophersen svarte: «Spørsmålet er om Gershwin ville vært god nok til Melodi Grand Prix i 1975!»<ref name=":05" />
[[Fil:The Monn Keys (cropped) - Egil Monn-Iversen.jpg|miniatyr|[[Egil Monn-Iversen]] prøvde å få stoppet Melodi Grand Prix flere ganger.]]
Rett før den internasjonale finalen i 1975 gikk deler av norsk kulturliv til aksjon mot norsk deltakelse. De krevde at NRK trakk seg fra konkurransen, siden grand prix-musikken hadde utviklet seg til en «egen genre i musikk og tekst som ikke har noen naturlig plass i norsk musikkliv».<ref name=":33">{{Kilde avis|tittel=Ny aksjon mot deltakelse i Melodie Grand Prix|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Fagerheim|fornavn=Kjersti|dato=12. mars 1975|side=35|sitat=}}</ref> Blant de mange som hadde signert kampanjen, var organisasjoner som [[Det Norske Studentersamfund]], [[Norsk jazzforbund]], [[MAI|plateselskapet MAI]], [[NyMusikk|foreningen NyMusikk]] og personer som [[Lillebjørn Nilsen]], [[Finn Ludt]], [[Lars Klevstrand]], [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]] og [[Synne Skouen]].<ref name=":33" /> Nok en gang måtte programsekretær [[Sverre Christophersen]] rykke ut og ta konkurransen i forsvar: «Man kan ikke se bort fra at det faktisk er det mest populære programmet vi sender i året – på godt og vondt (…) Det er uhyre sjelden vi støter på dem som ikke gidder å se.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny GP-situasjon fra 1976|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Fagerheim|fornavn=Kjersti|dato=12. mars 1975|side=35|sitat=}}</ref>

Tross kritikken fra deler av norsk kultur- og musikkliv, holdt NRK fast ved Melodi Grand Prix. I stedet prøvde kringkasteren å møte kritikken fra kulturlivet med å innta en ikke-kommersiell innstilling til konkurransen utover i 1970-årene. Som regel ble finalelåtene kun bedømt av fagfolk, og i 1979 fjernet NRK all dekor og pynt fra studio. I stedet stilte artister, jury og orkester i hverdagslige klær og opptrådte uten koreografi.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/fuha00001075/25-01-1975|tittel=Melodi Grand Prix 1975 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=25. januar 1975|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Bergljot Engeset: "Når det gjelder selve arrangementet Melodi Grand Prix, så kan man vel ikke si det har skjedd særlig store forandringer i løpet av de 15 årene Norge har deltatt. Og vi, ja, vi kommer vel også denne gang til å holde oss til det tradisjonelle mønsteret. Men vi har lyst til å minne om at det tross alt er melodien, teksten og musikken som er viktig i dette storstilte arrangementet. Og vi får håpe at de som er med på å stemme, ikke lar seg påvirke for mye av innpakningen her i studio."}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv/FUHA10002879/10-02-1979|tittel=Melodi Grand Prix 1979 – norsk finale|besøksdato=12. desember 2016|forfattere=|dato=10. februar 1979|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=Programleder Egil Teige: "Det er lydbildet vi satser på i Grand Prix, så det er betraktelig mindre glitter og stas enn vanligvis altså, men det skulle vel ikke ha noe betyding for det musikalske utbyttet?"}}</ref>

Norges svake innsats og låtenes manglende suksess ble forklart på flere ulike måter. I 1975 uttalte [[Terje Rypdal]] til ''[[VG]]'': «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uten sjanser i Grand Prix i år også?|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Meiner|fornavn=Knut|dato=17. januar 1975|side=33}}</ref> Veteranen [[Kirsti Sparboe]] mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063|tittel=Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum|etternavn=Sparboe|fornavn=Kirsti|utgiver=Atheneum|år=1984|isbn=8273340309|utgivelsessted=Oslo|sider=46–47|kapittel=|sitat=}}</ref> Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen mener det var de norske ekspertjuryene som var skyld for Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Han siktet til at de norske fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover på 1970-tallet. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet ''Tidsvitne'' i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/sesong/1/episode/3/avspiller|tittel=Tidsvitne – Bobbysocks|besøksdato=18. juli 2018|forfattere=|dato=2. oktober 2013|forlag=NRK|sitat=}}</ref>

=== Vendepunktet og seieren ===
I [[Melodi Grand Prix 1977|1977]], da [[Anita Skorgan]] vant med «[[Casanova (sang fra 1977)|Casanova]]», begynte situasjonen så smått å endres. «Casanova» ble en salgssuksess, lå 14 uker på [[VG-lista]] og banet vei for en videre karriere for Skorgan.<ref>{{Kilde www|url=https://gv-musikk.no/1970/anita-skorgan-casanova|tittel=Anita Skorgan – Casanova|besøksdato=22. mai 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200805065900/https://gv-musikk.no/1970/anita-skorgan-casanova|forfattere=Eivind M. Sætre|dato=30. oktober 2013|forlag=GV-musikk.no|sitat=}}</ref> Året etter gjorde [[Jahn Teigen]] enda større kommersiell suksess med «[[Mil etter mil]]». Han fikk ikke et eneste poeng i [[Eurovision Song Contest 1978|den internasjonale finalen]], men låten og det påfølgende albumet ''[[This Year's Loser]]'' er likevel blant de største salgssuksessene i norsk Melodi Grand Prix-historie.

Utover i 1980-årene begynte de norske finalene og sangene gradvis å få et mer kommersielt preg. I 1980 og 1981 spesialinviterte NRK etablerte komponister og musikere til å delta. Samtidig ble de norske finalene mer showpreget enn tidligere. I 1982 gikk finalen direkte for første gang på mange år, og i 1984 flyttet NRK sendingen ut av Marienlyst for første gang på elleve år. I 1985 var mediainteressen på topp, og med [[Bobbysocks]]' «[[La det swinge]]» lyktes det omsider Norge å gå helt til topps i Eurovision Song Contest. Den norske finalen i 1986 var den største til da, med 4000 publikummere i salen og en rekke kjente artister og låtskrivere på scenen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Finalister og melodier utpekt i Stavanger|avis=Norsk Telegrambyrå|url=|etternavn=NTB Tekst|fornavn=|dato=20. februar 1986|side=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Topp TV-sending|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. mars 1986|side=20}}</ref>
[[Fil:Viewership MGP finals 1993–2016.png|miniatyr|Seertall for Melodi Grand Prix-finaler i årene 1993–2020. Det er gjort flere endringer i målemetoden i perioden, noe som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare.<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=tv&queryID=219|tittel=TV-kanalenes seertall per år|besøksdato=2020-05-11|språk=no|verk=medienorge}}</ref><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/02/nrk-knuste-tv2-med-melodi-grand-prix/|tittel=NRK knuste TV 2 med Melodi Grand Prix|besøksdato=2020-05-11|fornavn=Dag Robert|etternavn=Jerijervi|språk=nb-no|verk=kampanje.com}}</ref>|alt=]]

=== Svingende interesse ===
Mot slutten av 1980-årene og i 1990-årene dalte interessen igjen, og etablerte artister ble stadig sjeldnere å se på scenen. I [[Melodi Grand Prix 1990|1990]] hadde NRK problemer med å få etablerte artister til å stille, og i [[Melodi Grand Prix 1991|1991]] avlyste NRK hele konkurransen og begrunnet det med at de innsendte låtene var for dårlige.<ref>{{Kilde avis|tittel=Grand Prix-låtene for dårlige|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Idås|fornavn=Bård|dato=18. februar 1991|side=4}}</ref> Tross den labre interessen hjemme, lyktes det likevel Norge å få én seier og én andreplass i den europeiske finalen ved [[Secret Garden]] og [[Elisabeth Andreassen]] i henholdsvis [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] og [[Eurovision Song Contest 1996|1996]].

Fra årtusenskiftet har NRK gradvis modernisert konkurransen, blant annet ved å innføre delfinaler og hente inn profesjonelle låtskrivere og musikere. Dette resulterte i flere store salgssuksesser og ikke minst [[Alexander Rybak]]s Eurovision-seier i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]].

=== Stemmekollapsen i 2020 ===
{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix 2020}}At Melodi Grand Prix også engasjerer i den nye medievirkeligheten etter 2010, ble konkurransen i 2020 et bevis på. Under finalen fikk NRK inn over 38 millioner emojier, såkalte øyeblikksreaksjoner fra seerne. Engasjementet var så høyt at stemmesystemet brøt sammen og seerne ikke fikk stemt i første runde av finalen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/stort-engasjement-skapte-stemmekaos-i-melodi-grand-prix-1.14907158|tittel=Stort engasjement skapte stemmekaos i Melodi Grand Prix|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-17|fornavn=Espen|etternavn=Alnes|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> I stedet brukte NRK en reservejury på 30 personer, noe som førte til en massiv proteststorm fra seere, deltakere og media.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/1nGqyq|tittel=NRK: Ser ut som 38 millioner emojis gjorde at det knakk sammen|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Synne Eggum Myrvang, Ola Haram, Thomas Talseth, Emil Mogård|dato=2020-02-16|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref> I løpet av finalehelgen mottok [[Kringkastingsrådet]] 842 klager, mens NRKs publikumstjeneste ble nedringt av rekordmange sinte og skuffede seere.<ref>{{Kilde www|url=https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/5e4aa648c5e30700180df715|tittel=NRK: Har fått 842 klager på MGP - VG Direkte: Nyhetsdøgnet|besøksdato=2020-02-19|språk=no|verk=direkte.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/to-helgevakter-sto-i-klagestormen-etter-mgp-skandalen_-_forbanna-svindel-mot-det-norske-folk_-1.14907213|tittel=To helgevakter sto i klagestormen etter MGP-skandalen: «Forbanna svindel mot det norske folk»|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-17|fornavn=Ole-Fredrik|etternavn=Lambertsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> NRK ble møtt av ord som «katastrofe» og «skandale» og mulige erstatningskrav fra flere av deltakerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/b5bXol|tittel=Melodi Grand Prix: En avstemningstragedie|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Tor Martin Bøe|dato=2020-02-16|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/72150073|tittel=Slår tilbake mot pengekrav|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-18|fornavn=Lars|etternavn=Dønvold-Myhre|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Dagen etter finalen måtte prosjektleder [[Stig Karlsen]] stille opp på en ekstraordinær pressekonferanse, mens stemmekollapsen var tema i flere debatter, artikler, reportasjer – og satireprogrammer i dagene etter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70wm8o|tittel=MGP-finalen: – En uheldig kjedereaksjon|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Ingvill Dybfest Dahl, Espen André Breivik, Ole Løkkevik|dato=2020-02-17|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/70wjrw|tittel=NRK nekter å gi ut opplysninger om folkejuryen|besøksdato=2020-02-19|forfattere=Hanna Haug Røse, Atle Jørstad Wergeland, Oda Ording|dato=2020-02-19|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG Nett}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/satiriks/_nrk-satiriks_-folkejury-pa-30-personer-har-karet-nrk-til-verdens-beste-tv-kanal-1.14905977|tittel=(NRK Satiriks) Folkejury på 30 personer har kåret NRK til verdens beste TV-kanal|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-16|fornavn=Markus Gaupås|etternavn=Johansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vredens-gnag.no/fn-sender-fredsbevarende-styrker-til-norge-etter-mgp-katastrofen/|tittel=FN sender fredsbevarende styrker til Norge etter MGP-katastrofen (satirisk sak)|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-16|språk=nb-NO|verk=Vredens Gnag|arkiv-dato=2020-02-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200219212352/https://www.vredens-gnag.no/fn-sender-fredsbevarende-styrker-til-norge-etter-mgp-katastrofen/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vredens-gnag.no/tv-aksjonen-skal-ga-til-rammede-mgp-deltagerne/|tittel=TV-aksjonen skal gå til rammede MGP-deltagerne (satirisk sak)|besøksdato=2020-02-19|dato=2020-02-17|språk=nb-NO|verk=Vredens Gnag|arkiv-dato=2020-02-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200219212354/https://www.vredens-gnag.no/tv-aksjonen-skal-ga-til-rammede-mgp-deltagerne/|url-status=yes}}</ref> Totalt fikk NRK inn 948 klager, og Kringkastingsrådet måtte til slutt behandle saken under sitt møte i april 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/04/--klagebunken-er-en-paminnelse-om-det-enorme-engasjementet-rundt-mgp/|tittel=NRK om MGP-trøbbel: - Klagebunken er en påminnelse om det enorme engasjementet|besøksdato=2022-11-05|fornavn=Ragnhild Aarø|etternavn=Njie|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://m24.no/melodi-grand-prix-mgp-nrk/nrk-snakker-ut-om-mgp-stemmetrobbel--programlederne-dro-ut-tiden-sa-langt-det-lot-seg-gjore/254958|tittel=(+) NRK snakker ut om MGP-stemmetrøbbel: – Programlederne dro ut tiden så langt det lot seg gjøre|besøksdato=2022-11-05|dato=2020-04-29|språk=nb-no|verk=m24.no}}</ref>

=== Seertall ===
Tross kritikken og svingende medieinteresse har Melodi Grand Prix alltid vært blant de mest sette programmene på norsk fjernsyn. Under en tv-debatt i 1969 uttalte den danske universitetslektoren [[Erling Nielsen (lektor)|Erling Nielsen]]:
{{Sitat|Jeg må meddele at jeg aldri noensinne ser Grand Prix.<br/>Det er den eneste aftenen man kan kjøre drosje i Oslo alt det man vil, hele aftenen.<br/>Og det gjør jeg.|Universitetslektor Erling Nielsen i tv-debatt våren 1969<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/aapen-post-1960-70/FOLA00003869/06-03-1969#|tittel=Åpen post (tidskode 55:45)|besøksdato=28. august 2016|forfattere=Erling Nielsen|dato=6. mars 1969|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref>}}
Telefonundersøkelser i 1980-årene antyder at de norske finalene ble sett av opptil 2,5 millioner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spenningen borte fra Melodi Grand Prix|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=Lillelien|fornavn=Per|dato=15. mars 1989|side=40|sitat=}}</ref> I 1992 kom moderne målinger med et mer presist bilde av nordmenns tv-vaner. Siden da har seertallene for finalen stort sett ligget godt over millionen. Rekorden ble satt i 2009 med drøye 1,5 millioner seere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Beste MGP-finale sidan 2010|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/kultur/beste-mgp-finale-sidan-2010-1.12827064|etternavn=Alnes|fornavn=Espen|dato=29. februar 2016|side=|sitat=}}</ref> Med nye målemetoder fra 2018 har seertallet ligget like under millionen.<ref name=":7" /><ref name=":8" />

== Slagere og hiter ==
[[Fil:Alexander Rybak at the Eurovision press conference.jpg|miniatyr|Alexander Rybaks «[[Fairytale]]» er den mest suksessrike Melodi Grand Prix-sangen gjennom tidene.{{Byline|Daniel Kruczynski}}]]Fra 1960 og til og med 2025 har 736 sanger blitt fremført i semifinaler og finaler i Melodi Grand Prix – 737 hvis man inkluderer «[[Mrs. Thompson]]», som ble internt valgt av NRK. De fleste bidragene har blitt raskt glemt, men noen har blitt værende igjen i den nasjonale hukommelsen: «[[Voi-voi]]», «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]», «[[Mil etter mil]]», «[[Sámiid ædnan]]», «[[Aldri i livet]]», «[[La det swinge]]» og «[[Fairytale]]» er noen av vinnerne som har blitt store hiter i Norge.

=== Vinnerne som ble hiter ===
Tabellen under baserer seg på plasseringer på den [[VG-lista|offisielle norske singellisten]], og omfatter bare vinnere som nådde førsteplass. 
{|class="sortable wikitable plainrowheaders"
!Rang
!Sang
!Artist
!År
!Uker på<br>topp
!Uker på<br>topp 10
!Uker på<br>listen{{efn|Listen er rangert ut fra antall uker på førsteplass, og deretter ut fra antall uker på topp ti. Årsaken er at singellisten i 1995 ble utvidet fra topp 10 til topp 20, og i 2014 fra 20 til 40. Dermed kan en ikke sammenligne antall uker på listen før og etter disse skillene.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://lista.vg.no|tittel=VG-lista – søkbar database|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=VG Nett|sitat=}}</ref>}}
!Kilde
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |1
|«[[Fairytale]]»
|[[Alexander Rybak]]
|[[Melodi Grand Prix 2009|2009]]
| style="text-align: center;" |10
| style="text-align: center;" |20
| style="text-align: center;" |22
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/sanger/fairytale/|tittel=Fairytale|besøksdato=2020-02-10|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2020}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |2
|«[[Mil etter mil]]»
|[[Jahn Teigen]]
|[[Melodi Grand Prix 1978|1978]]
| style="text-align: center;" |5
| style="text-align: center;" |18
| style="text-align: center;" |19
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/sanger/mil-etter-mil-2009-remastered-version/|tittel=Mil etter mil – 2009 Remastered Version|besøksdato=2020-02-10|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2020}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |3
|«[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]»
|[[Kirsti Sparboe]]
|[[Melodi Grand Prix 1969|1969]]
| style="text-align: center;" |4
| style="text-align: center;" |11
| style="text-align: center;" |11
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/search.asp?todo=notfound|tittel=Kirsti Sparboe – «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli»|besøksdato=2020-02-10|forfattere=|dato=|verk=norwegiancharts.com|forlag=|sitat=}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;"|4
|«[[Sámiid ædnan]]»
|[[Sverre Kjelsberg]] og [[Mattis Hætta]]
|[[Melodi Grand Prix 1980|1980]]
| style="text-align: center;" |4
| style="text-align: center;" |10
| style="text-align: center;" |10
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/search.asp?todo=notfound|tittel=Samiid Ædnan på VG-lista|besøksdato=2020-02-10|forfattere=|dato=|verk=norwegiancharts.com|forlag=|sitat=}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |5
|«[[Haba Haba (Stella Mwangi-sang)|Haba Haba]]»
|[[Stella Mwangi]]
|[[Melodi Grand Prix 2011|2011]]
| style="text-align: center;" |4
| style="text-align: center;" |9
| style="text-align: center;" |13
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/sanger/haba-haba-eurovision-2011-norway/|tittel=Haba Haba – Eurovision 2011 – Norway|besøksdato=2020-02-10|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2020}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |6
|«[[In My Dreams (sang)|In My Dreams]]»
|[[Wig Wam]]
|[[Melodi Grand Prix 2005|2005]]
| style="text-align: center;" |3
| style="text-align: center;" |14
| style="text-align: center;" |19
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Wig+Wam+%5BNO%5D&titel=In+My+Dreams&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - Wig Wam [NO] - In My Dreams|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |7
|«[[Hold On Be Strong]]»
|[[Maria Haukaas Storeng]]
|[[Melodi Grand Prix 2008|2008]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |18
| style="text-align: center;" |21
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Maria+Haukaas+Storeng&titel=Hold+On+Be+Strong&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - Maria Haukaas Storeng - Hold On Be Strong|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |8
|«[[Queen of Kings]]»
|[[Alessandra Mele|Alessandra]]
|[[Melodi Grand Prix 2023|2023]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |11
| style="text-align: center;" |25
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://topplista.no/artist/7696/|tittel=Alessandra|besøksdato=2023-02-10|verk=topplista.no}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |9
|«[[Fallen Angel|Ut av mørket]]»
|[[TIX]]
|[[Melodi Grand Prix 2021|2021]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |8
| style="text-align: center;" |18
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/sanger/ut-av-morket/|tittel=Ut Av Mørket|besøksdato=2021-02-26|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2021}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |10
|«[[La det swinge]]»
|[[Bobbysocks]]
|[[Melodi Grand Prix 1985|1985]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |8
| style="text-align: center;" |8
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Bobbysocks&titel=Let+It+Swing&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - Bobbysocks - Let It Swing|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |11
|«[[Spirit in the Sky]]»
|[[KEiiNO]]
|[[Melodi Grand Prix 2019|2019]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |6
| style="text-align: center;" |22
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=KEiiNO&titel=Spirit+In+The+Sky&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - KEiiNO - Spirit In The Sky|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|}

=== Ikke-vinnende hiter ===
[[Fil:Bjørn Johan Muri.jpg|miniatyr|«[[Yes Man (sang)|Yes Man]]», her fremført av [[Bjørn Johan Muri]] som pauseunderholdning i Melodi Grand Prix 2011, er en av de største hitene fra Melodi Grand Prix. {{Byline|Ernst Vikne}}]]
Flere ikke-vinnende bidrag har også blitt store hiter i Norge, der [[Wenche Myhre]]s «[[La meg være ung (sang)|La meg være ung]]» fra [[Melodi Grand Prix 1964|1964]] og [[Bjørn Johan Muri]]s «[[Yes Man (sang)|Yes Man]]» fra 2010 er de mest suksessrike målt ut fra Norges offisielle singelliste. Like bak kommer [[Adelén]] med «[[Bombo]]» fra [[Melodi Grand Prix 2013|2013]] og [[Freddy Kalas]] med «[[Feel Da Rush]]» fra [[Melodi Grand Prix 2016|2016]].<ref name=":4" />
{|class="sortable wikitable plainrowheaders"
!Rang
!Sang
!Artist
!I MGP
!År
!Høyeste<br />plassering
!Uker på<br />topp
!Uker på<br>topp 10
!Uker på<br />listen
!Kilde
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |1
|«[[Yes Man (sang)|Yes Man]]»
|[[Bjørn Johan Muri]]
| style="text-align: center;" | 4.
|[[Melodi Grand Prix 2010|2010]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |6
| style="text-align: center;" |16
| style="text-align: center;" |17
| style="text-align: center;" |<ref name="norwegiancharts.com">{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/search.asp?todo=notfound|tittel=norwegiancharts.com - Norwegian charts portal|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |2
|«[[La meg være ung (sang)|La meg være ung]]»
|[[Wenche Myhre]]
| style="text-align: center;" | 3.
|[[Melodi Grand Prix 1964|1964]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |5
| style="text-align: center;" |15
| style="text-align: center;" |15
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/sanger/la-meg-vaere-ung/|tittel=La Meg Være Ung|besøksdato=2020-02-10|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2020}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |3
|«[[Bombo]]»
|[[Adelén]]
| style="text-align: center;" | 2.
|[[Melodi Grand Prix 2013|2013]]
| style="text-align: center;" |1
| style="text-align: center;" |3
| style="text-align: center;" |14
| style="text-align: center;" |22
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/search.asp?todo=notfound|tittel=Adelen – «Bombo»|besøksdato=2020-02-10|forfattere=|dato=|verk=norwegiancharts.com|forlag=|sitat=}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |4
|«[[Butterflies (sang)|Butterflies]]»
|[[Tone Damli Aaberge]]
| style="text-align: center;" | 2.
|[[Melodi Grand Prix 2009|2009]]
| style="text-align: center;" |2
| style="text-align: center;" |–
| style="text-align: center;" |12
| style="text-align: center;" |17
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Tone+Damli+Aaberge&titel=Butterflies&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - Tone Damli Aaberge - Butterflies|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |5
|«[[Feel Da Rush]]»
|[[Freddy Kalas]]
| style="text-align: center;" | 2.
|[[Melodi Grand Prix 2016|2016]]
| style="text-align: center;" |2
| style="text-align: center;" |–
| style="text-align: center;" |8
| style="text-align: center;" |21
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Freddy+Kalas&titel=Feel+Da+Rush&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - Freddy Kalas - Feel Da Rush|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |6
|«[[Glasnost (sang)|Glasnost]]»
|[[Jahn Teigen]]
| style="text-align: center;" | 2.
|[[Melodi Grand Prix 1988|1988]]
| style="text-align: center;" |3
| style="text-align: center;" |–
| style="text-align: center;" |7
| style="text-align: center;" |7
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Jahn+Teigen&titel=Glasnost&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - Jahn Teigen - Glasnost|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |7
|«[[Optimist (sang)|Optimist]]»
|[[Jahn Teigen]]
| style="text-align: center;" | =4.
|[[Melodi Grand Prix 1989|1989]]
| style="text-align: center;" |4
| style="text-align: center;" |–
| style="text-align: center;" |5
| style="text-align: center;" |5
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Jahn+Teigen&titel=Optimist&cat=s|tittel=norwegiancharts.com - Jahn Teigen - Optimist|besøksdato=2020-02-10|verk=norwegiancharts.com}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |8
|«Ekko inni meg»
|[[JONE (artist)|Jone]]
| style="text-align: center;" |5.
|[[Melodi Grand Prix 2023|2023]]
| style="text-align: center;" |4
| style="text-align: center;" |–
| style="text-align: center;" |3
| style="text-align: center;" |3
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://topplista.no/artist/7694/|tittel=JONE|besøksdato=2023-02-05|verk=topplista.no}}</ref>
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |9
|«[[Lena (sang)|Lena]]»
|[[Odd Børre Sørensen|Odd Børre]]
| style="text-align: center;" | 2.
|[[Melodi Grand Prix 1969|1969]]
| style="text-align: center;" |7
| style="text-align: center;" |–
| style="text-align: center;" |8
| style="text-align: center;" |8
| style="text-align: center;" |<ref name="norwegiancharts.com" />
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |10
|«[[Monument (KEiiNO-sang)|Monument]]»
|[[KEiiNO]]
| style="text-align: center;" |2.
|[[Melodi Grand Prix 2021|2021]]
| style="text-align: center;" |8
| style="text-align: center;" |–
| style="text-align: center;" |2
| style="text-align: center;" |12
| style="text-align: center;" |<ref>{{Kilde www|url=https://www.vglista.no/sanger/monument/|tittel=MONUMENT|besøksdato=2021-02-26|språk=nb-NO|verk=VG-lista 2021}}</ref>
|}

I tillegg har flere andre sanger blitt kjente uten å dukke opp på den offisielle singellisten. Blant annet har mange deltakerlåter figurert på ''[[Norsktoppen]]''. To eksempler er [[Tor Endresen]]s «[[Café le swing]]» og «[[Radio Luxembourg (sang)|Radio Luxembourg]]», som toppet ''Norsktoppen'' i henholdsvis 7 og 15 uker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.musikalske.net/norsktoppen/norsktoppen_9.htm|tittel=Norsktoppen-lister 1989–1990|besøksdato=2017-05-22|forfattere=|dato=|verk=www.musikalske.net|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.musikalske.net/norsktoppen/norsktoppen_10.htm|tittel=Norsktoppen-lister 1991–1992|besøksdato=2017-05-22|forfattere=|dato=|verk=www.musikalske.net|forlag=|sitat=}}</ref>

== Orkestre og vokal ==
Frem til [[Melodi Grand Prix 2000|2000]] ble finalelåtene akkompagnert av levende musikk. I konkurransens første år var det som regel [[Kringkastingsorkestret]] som spilte melodiene, men enkelte år var Kringkastingsorkestret forsterket eller byttet ut med et annet stororkester.

I 1976 og årene 1985–1999 var det store orkesteret byttet ut med ulike storband og ensembler, og i 2000 forsvant orkesteret fullstendig. I stedet synger nå artistene direkte med ferdiginnspilt musikk, slik det også gjøres i [[Eurovision Song Contest]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvem reiser til Stockholm?|avis=Dagbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2000-01-26|side=|sitat=Vi har ikke orkester i studio. Det har de sluttet med i den internasjonale finalen, og vi retter oss etter det, forteller prosjektleder Jon Ola Sand.}}</ref>  I [[Melodi Grand Prix 2015|2015]] gjeninnførte NRK orkestret for ett år, og Kringkastingsorkestret vendte dermed tilbake til konkurransen for første gang på 31 år. Seks av de elleve finalelåtene brukte orkesteret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Se hvilket startnummer din MGP-favoritt har|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/mgp/se-hvilket-startnummer-din-mgp-favoritt-har-1.12245201|etternavn=Askersrud|fornavn=Rikke|dato=9. mars 2015|side=|sitat=}}</ref>

All hovedvokal må fremføres live, men fra 2023 åpnet NRK for bruk av [[Auto-Tune|autotune]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/dwvV8z|tittel=Historisk endring: NRK innfører «autotune» i Melodi Grand Prix|besøksdato=2023-02-05|forfattere=Stein Østbø|dato=2023-01-06|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Støttevokalist|Støttevokal]] og annen bakgrunnsvokal kan være forhåndsinnspilt, slik det også er i Eurovision Song Contest. 

== Vinnere == 
{|class="sortable wikitable plainrowheaders"
!År 
!Vinnertittel 
!Artist 
!Komponist 
!Tekstforfatter 
!Programleder
!Sted
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1960|1960]] 
| «[[Voi-voi]]» 
| [[Nora Brockstedt]]
| colspan="2" |[[Georg Elgaaen]]
| rowspan="2" |[[Erik Diesen]] og [[Odd Grythe]]
| [[Store Studio]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1961|1961]] 
| «[[Sommer i Palma]]» 
|[[Per Asplin]]/ [[Nora Brockstedt]]
| [[Jan Wølner]] 
| [[Egil Hagen (1912)|Egil Hagen]] 
| [[NRK Marienlyst|NRK Studio A]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1962|1962]] 
| «[[Kom sol, kom regn]]» 
| [[Inger Jacobsen]]/ [[Laila Dalseth]] 
| [[Kjell Karlsen]] 
| [[Ivar Andersen]] 
| rowspan="4" |[[Odd Grythe]]
| rowspan="2" |[[Store Studio]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1963|1963]] 
| «[[Solhverv (sang)|Solhverv]]» 
| [[Jan Høiland]]/ [[Nora Brockstedt]] 
| colspan="2" |[[Dag Kristoffersen]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1964|1964]] 
| «[[Spiral (sang)|Spiral]]» 
| [[Elisabeth Granneman]]/ [[Arne Bendiksen]] 
| [[Sigurd Jansen]] 
| [[Egil Hagen (1912)|Egil Hagen]] 
| [[NRK Marienlyst|NRK Studio A]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1965|1965]] 
| «[[Karusell (sang)|Karusell]]» 
| [[Kirsti Sparboe]] 
| colspan="2" |[[Jolly Kramer-Johansen]]
|[[Store Studio]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1966|1966]] 
| «[[Intet er nytt under solen]]» 
| [[Åse Kleveland]]/ [[Grynet Molvig]] 
| colspan="2" |[[Arne Bendiksen]]
| [[Øivind Bergh]]
| rowspan="3" |[[Centralteatret]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1967|1967]] 
| «[[Dukkemann]]» 
| [[Torill Ravnaas]]/ [[Kirsti Sparboe]] 
| [[Tor Hultin]] 
| [[Ola B. Johannessen]] 
| rowspan="2" |[[Jan Voigt]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1968|1968]] 
| «[[Jeg har aldri vært så glad i noen som deg]]» (trukket) 
| [[Kirsti Sparboe]]/ [[Odd Børre]] 
| colspan="2" |[[Kari Diesen d.y.|Kari Neegaard]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1969|1969]] 
| «[[Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli]]» 
| [[Kirsti Sparboe]] 
| colspan="2" |[[Arne Bendiksen]]
| [[Janka Polanyi]]
| [[Store Studio]], [[Oslo]]
|-
| {{N/A|[[Melodi Grand Prix 1970|1970]]}} || colspan="7" {{N/A|Ingen Melodi Grand Prix}}
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1971|1971]] 
| «[[Lykken er]]» 
| [[Hanne Krogh]] 
| colspan="2" |[[Arne Bendiksen]]
| [[Jan Voigt]]
| rowspan="2" |[[NRK Marienlyst|NRK Studio 1]], Oslo 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1972|1972]] 
| «[[Småting]]» 
| [[Hanne Krogh]]/ [[Grethe Kausland]] og [[Benny Borg]] 
| colspan="2" |[[Kåre Grøttum]] og [[Ivar Børsum]]
| rowspan="3" |[[Vidar Lønn-Arnesen]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1973|1973]] 
| «[[Å for et spill|Å, for et spill]]» 
| [[Ola Neegaard]], [[Gro Anita Schønn]], [[Stein Ingebrigtsen]] og [[Inger Lise Rypdal]]/ [[Bendik Singers]] 
| colspan="2" |[[Arne Bendiksen]]
| [[Chateau Neuf]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1974|1974]] 
| «[[Hvor er du?|Hvor er du]]» 
| [[Jahn Teigen]]/ [[Anne-Karine Strøm]] 
| [[Frode Thingnæs]] 
| [[Philip Kruse]] 
| rowspan="3" |[[NRK Marienlyst|NRK Studio 1]], [[Oslo]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1975|1975]] 
| «[[Det skulle ha vært sommer nå]]» 
| [[Stein Ingebrigtsen]]/ [[Ellen Nikolaysen]] 
| colspan="2" |[[Svein Hundsnes]]
| [[Bergljot Engeset]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1976|1976]] 
| «[[Mata Hari (sang)|Mata Hari]]» 
| [[Gudny Aspaas]]/ [[Anne-Karine Strøm]] 
| [[Frode Thingnæs]] 
| [[Philip Kruse]] 
| [[Jan Voigt]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1977|1977]] 
| «[[Casanova (sang, 1977)|Casanova]]» 
| [[Anita Skorgan]]||[[Svein Strugstad]] 
| [[Dag Nordtømme]] 
|[[Vidar Lønn-Arnesen]]
| rowspan="6" |[[NRK Marienlyst|NRK Studio 2]], [[Oslo]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1978|1978]] 
| «[[Mil etter mil]]» 
| [[Jahn Teigen]] 
| colspan="2" |[[Kai Eide (musiker)|Kai Eide]]
| rowspan="2" |[[Egil Teige]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1979|1979]] 
| «[[Oliver (sang fra 1979)|Oliver]]» 
| [[Anita Skorgan]] 
| [[Anita Skorgan]] 
| [[Philip Kruse]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1980|1980]] 
| «[[Sámiid ædnan]]» 
| [[Sverre Kjelsberg]] og [[Mattis Hætta]] 
| [[Sverre Kjelsberg]] 
| [[Ragnar Olsen]] 
| [[Åse Kleveland]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1981|1981]] 
| «[[Aldri i livet]]» 
| colspan="3" | [[Finn Kalvik]] 
| [[Sverre Kjelsberg]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1982|1982]] 
| «[[Adieu (sang)|Adieu]]»  
| [[Jahn Teigen]] og [[Anita Skorgan]] 
| [[Jahn Teigen]] 
| [[Herodes Falsk]] 
| rowspan="2" |[[Ivar Dyrhaug]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1983|1983]] 
| «[[Do re mi (Jahn Teigens sang)|Do re mi]]» || [[Jahn Teigen]] || [[Anita Skorgan]] og [[Jahn Teigen]] || [[Herodes Falsk]] og [[Jahn Teigen]] 
|[[NRK Marienlyst|NRK Studio 1]], [[Oslo]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1984|1984]] 
| «[[Lenge leve livet]]» 
| [[Dollie De Luxe]] 
| colspan="2" |[[Benedicte Adrian]] og [[Ingrid Bjørnov]]
| [[Sissel Keyn Lodding]]
| rowspan="2" |[[Chateau Neuf]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1985|1985]] 
| «[[La det swinge]]» 
| [[Bobbysocks]] 
| colspan="2" |[[Rolf Løvland]]
| [[Rita Westvik]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1986|1986]] 
| «[[Romeo (Ketil Stokkans sang)|Romeo]]» 
| colspan="3" | [[Ketil Stokkan]] 
| [[Jarl Goli]]
| [[Stavanger Forum]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1987|1987]] 
| «[[Mitt liv]]» 
| [[Kate Gulbrandsen]] 
| [[Rolf Løvland]] 
| [[Rolf Løvland]] og [[Hanne Krogh]] 
| [[Eldbjørg Vaage Melberg|Eldbjørg Vaage]]
| rowspan="2" |[[Chateau Neuf]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1988|1988]] 
| «[[For vår jord]]» 
| [[Karoline Krüger]] 
| [[Anita Skorgan]] 
| [[Erik Hillestad]] 
| [[Dan Børge Akerø]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1989|1989]] 
| «[[Venners nærhet]]» 
| [[Britt-Synnøve Johansen]] 
| [[Inge Enoksen]] 
| [[Leiv Grøtte]] 
| [[Øystein Bache]]
| [[Stavanger Forum]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1990|1990]] 
| «[[Brandenburger Tor (sang)|Brandenburger Tor]]» 
| colspan="3" | [[Ketil Stokkan]] 
| [[Leif Erik Forberg]]
| [[Hotel Royal Christiania]], [[Oslo]]
|-
| {{N/A|[[Melodi Grand Prix 1991|1991]]}} || «[[Mrs. Thompson]]» || [[Just 4 Fun]] || [[Dag Kolsrud]] || [[P.G. Roness]] og [[Kaare Skevik|Kaare Skevik Jr]] 
| colspan="2" data-sort-value="99999" {{N/A|Ingen Melodi Grand Prix}}
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1992|1992]] 
| «[[Visjoner]]» 
| [[Merethe Trøan]] 
| [[Robert Morley ]]
| [[Eva Jansen]] 
| [[Jahn Teigen]] og [[Elisabeth Andreassen|Elisabeth Andreasson]]
| [[Oslo Spektrum]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1993|1993]] 
| «[[Alle mine tankar]]» 
| [[Silje Vige]] 
| colspan="2" |[[Bjørn Erik Vige]]
| [[Ingunn Kyrkjebø]]
| [[Chateau Neuf]], [[Oslo]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1994|1994]] 
| «[[Duett (Rolf Løvland)|Duett]]» 
| [[Elisabeth Andreassen|Elisabeth Andreasson]] og [[Jan Werner Danielsen]] 
| [[Rolf Løvland]] 
| [[Hans Olav Mørk]] 
| [[Alf Tande-Petersen|Tande-P.]]
| [[Oslo Spektrum]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1995|1995]] 
| «[[Nocturne (sang)|Nocturne]]» 
| [[Secret Garden]] 
| [[Rolf Løvland]]  
| [[Petter Skavlan]] 
| [[Petter Nome]]
| rowspan="5" |[[NRK Marienlyst|NRK Studio 2]], [[Oslo]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1996|1996]] 
| «[[I evighet]]» 
| [[Elisabeth Andreassen]] 
| colspan="2" |[[Torhild Nigar]]
| rowspan="2" |[[Alf Tande-Petersen|Tande-P.]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1997|1997]] 
| «[[San Francisco (Tor Endresen-sang)|San Francisco]]» 
| [[Tor Endresen]] 
| colspan="2" |[[Tor Endresen]] og [[Arne Myksvoll]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1998|1998]] 
| «[[All I Ever Wanted (Was You)]]» 
| [[Lars Fredriksen|Lars A. Fredriksen]] 
| [[David Eriksen]] 
| [[Per Kristian Ottestad]] 
| rowspan="2" |[[Rune Gokstad]] og [[Øystein Bache]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 1999|1999]] 
| «[[Living My Life Without You]]» 
| [[Stig van Eijk]] 
| colspan="2" |[[Stig van Eijk]] og [[Mikkel S. Eriksen]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2000|2000]] 
| «[[My Heart Goes Boom]]» 
| [[Charmed (musikkgruppe)|Charmed]] 
| [[Morten Henriksen]] 
| [[Tore Madsen]] 
| [[Stine Buer]] og [[Hans Christian Andersen (1971)|Hans Christian Andersen]]
| [[NRK Marienlyst|NRK Studio 1]], [[Oslo]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2001|2001]] 
| «[[On My Own]]» 
| [[Haldor Lægreid]] 
| [[Ole Henrik Antonsen]] og [[Tom-Steinar Hanssen]] 
| [[Ole Henrik Antonsen|Antonsen]], [[Tom-Steinar Hanssen|Hanssen]] og [[Ole Jørgen Olsen]] 
| [[Hans Christian Andersen (1971)|Hans Christian Andersen]]
| [[Oslo Spektrum]]
|-
| {{N/A|[[Melodi Grand Prix 2002|2002]]}} || colspan="7" {{N/A|Ingen Melodi Grand Prix}}
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2003|2003]] 
| «[[I'm Not Afraid to Move On]]» 
| [[Jostein Hasselgård]] 
| colspan="2" |[[Arve Furset]]
| [[Øystein Bache]]
| rowspan="17" |[[Oslo Spektrum]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2004|2004]] 
| «[[High]]» 
| [[Knut Anders Sørum]] 
| [[Thomas Thörnholm]] og [[Lars Andersson (låtskriver)|Lars Andersson]] 
| [[Dan Attlerud]] 
| rowspan="2" |[[Ivar Dyrhaug]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2005|2005]] 
| «[[In My Dreams (sang)|In My Dreams]]» 
| [[Wig Wam]] 
| colspan="2" |[[Trond Holter|Trond «Teeny» Holter]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2006|2006]] 
| «[[Alvedansen]]» 
| [[Christine Guldbrandsen]] 
| colspan="2" |[[Kjetil Fluge]], [[Atle Halstensen]] og [[Christine Guldbrandsen]]
| rowspan="2" |[[Stian Barsnes-Simonsen]] <nowiki/>og [[Synnøve Svabø]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2007|2007]] 
| «[[Ven a bailar conmigo]]» 
| [[Guri Schanke]] 
| colspan="2" |[[Thomas G:son]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2008|2008]] 
| «[[Hold On Be Strong]]» 
| [[Maria Mittet|Maria Haukaas Storeng]] 
| colspan="2" |[[Mira Craig]]
| [[Per Sundnes]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2009|2009]] 
| «[[Fairytale]]» 
| colspan="3" | [[Alexander Rybak]] 
| [[Per Sundnes]] og [[Maria Haukaas Storeng]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2010|2010]] 
| «[[My Heart Is Yours]]» 
| [[Didrik Solli-Tangen]] 
| colspan="2" |[[Hanne Sørvaag]] og [[Fredrik Kempe]]
| [[Per Sundnes]] og [[Marte Stokstad]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2011|2011]] 
|  «[[Haba Haba (Stella Mwangi-sang)|Haba Haba]]» 
| [[Stella Mwangi]]  
| [[Beyond51]] og [[Big City]] 
| [[Stella Mwangi]]
| [[Anne Rimmen]] og [[Per Sundnes]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2012|2012]] 
| «[[Stay (Tooji-sang)|Stay]]» 
| [[Tooji]]
| colspan="2" |[[Tooji]], [[Peter Boström]] og [[Figge Boström]]
| [[Marte Stokstad]] og [[Per Sundnes]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2013|2013]] 
| «[[I Feed You My Love]]» 
| [[Margaret Berger]] 
| colspan="2" |[[Karin Park]], [[MachoPsycho|Robin Lynch og Niklas Olovson]]
| rowspan="2" |[[Jenny Skavlan]] og [[Erik Solbakken]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2014|2014]] 
| «[[Silent Storm]]» 
| [[Carl Espen Thorbjørnsen|Carl Espen]] 
| colspan="2" |[[Josefin Winther]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2015|2015]] 
| «[[A Monster Like Me]]» 
| [[Kjetil Mørland]] og [[Debrah Scarlett]] 
| colspan="2" |[[Kjetil Mørland]]
| rowspan="2" |[[Silya Nymoen]] og [[Kåre Magnus Bergh]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" | [[Melodi Grand Prix 2016|2016]] 
| «[[Icebreaker]]» 
| [[Agnete Kristin Johnsen|Agnete Johnsen]]
| colspan="2" |[[Agnete Johnsen]], [[Gabriel Alares]] og [[Ian Curnow]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2017|2017]]
| «[[Grab the Moment]]» 
| [[Joakim With Steen|JOWST]]
| [[Joakim With Steen]]
| [[Jonas McDonnell]]
| [[Line Elvsåshagen]] og [[Kåre Magnus Bergh]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2018|2018]]
| «[[That's How You Write a Song]]» 
| colspan="3" | [[Alexander Rybak]]
| [[Silya Nymoen]] og [[Kåre Magnus Bergh]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2019|2019]]
| «[[Spirit in the Sky]]»
| [[KEiiNO]]
| colspan="2" |[[Tom Hugo]], [[Fred Buljo]], [[Alexandra Rotan]], Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm
| [[Heidi Ruud Ellingsen]] og [[Kåre Magnus Bergh]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2020|2020]]
| «[[Attention]]»
| [[Ulrikke Brandstorp]]
| colspan="2" |[[Ulrikke Brandstorp]], [[Christian Ingebrigtsen]] og [[Kjetil Mørland]]
| [[Kåre Magnus Bergh]], [[Ingrid Gjessing Linhave]] og [[Ronny Brede Aase]]
| [[Trondheim Spektrum]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2021|2021]]
| «[[Fallen Angel]]» || [[TIX]]
| [[TIX|Andreas Haukeland]] || [[TIX|Andreas Haukeland]], [[Emelie Hollow]] og Mathias Haukeland
| [[Kåre Magnus Bergh]], [[Ingrid Gjessing Linhave]]/ [[Silje Nordnes]]{{efn|På grunn av ryggproblemer steppet Silje Nordnes inn som vikar for Linhave de tre siste sendingene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/silje-nordnes-vikarierer-som-mgp-programleder-1.15371072|tittel=Silje Nordnes vikarierer som MGP-programleder|besøksdato=2021-02-20|dato=2021-02-12|fornavn=Jon Marius|etternavn=Hyttebakk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>}} og [[Ronny Brede Aase]]
| rowspan="2" |[[H3 Arena]], [[Bærum]] 
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2022|2022]]
| «[[Give That Wolf a Banana]]»
| [[Subwoolfer]]
| colspan=2|«[[Ben Adams|Keith]]» og «[[Gaute Ormåsen|Jim]]», DJ Astronaut
| [[Kåre Magnus Bergh]], [[Annika Sveinsson Momrak|Annika Momrak]] og [[Mikkel Niva]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2023|2023]]
| «[[Queen of Kings]]»
| [[Alessandra Mele]]
| colspan=2 |{{ikkerød|Henning Olerud}}, {{ikkerød|Stanley Ferdinandez}}, [[Alessandra Mele]] og {{ikkerød|Linda Dale}}
| [[Arian Engebø]] og [[Staysman|Stian «Staysman» Thorbjørnsen]]
| rowspan="2" | [[Trondheim Spektrum]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2024|2024]]
| «[[Ulveham]]»
| [[Gåte (band)|Gåte]]
| [[Sveinung Sundli]] og [[Ronny Janssen]] || Sveinung Sundli, Janssen, {{ikkerød|Marit Jensen Lillebuen}}, [[Gunnhild Sundli]], [[Magnus Børmark]] og [[Jon Even Schärer]]
| [[Marion Ravn]] og [[Fredrik Solvang]]
|-
! scope="row" style="text-align:center; font-weight:normal;" |[[Melodi Grand Prix 2025|2025]]
| «[[Lighter (Kyle Alessandro-sang)|Lighter]]»
| [[Kyle Alessandro]]
| colspan="2" |[[Kyle Alessandro]] og Adam Woods
| [[Marte Stokstad]], [[Tete Lidbom]] og [[Markus Neby]]
| [[Oslo Spektrum]]
|}

== Priser og nominasjoner ==
TV-produksjonen av Melodi Grand Prix har vunnet fire [[Gullruten|Gullrute-priser]] og vært nominert i flere priskategorier, de fleste av dem under Gullrutens fagpris. 

{| class="wikitable"
|-
! Pris !! Kategori !! Nominert/vinner !! Resultat
|-
| rowspan=3 | [[Gullruten 2009]] || Beste regi flerkamera || {{ikkerød|Kim Strømstad}} || {{Vant}}
|-
| rowspan=2 | Beste foto flerkamera || {{ikkerød|Tim Tønnessen}} (for steadicam) || {{Vant}}
|-
| {{ikkerød|Henning Våge}} || {{Nom}}
|-
| [[Gullruten 2010]] || Beste regi flerkamera || {{ikkerød|Kasper Mærli}} || {{Vant}}
|-
| rowspan=2 | [[Gullruten 2011]] || Beste kvinnelige programleder || [[Anne Rimmen]] || {{Nom}}
|-
| Beste foto flerkamera || {{ikkerød|Tim Tønnessen}} og {{ikkerød|Tom Arne Moen}} || {{Nom}}
|-
| [[Gullruten 2012]] || Beste foto flerkamera || {{Ikkerød|Henning Våge}} || {{Nom}}
|-
| [[Gullruten 2013]] || Beste regi flerkamera || {{ikkerød|Kasper Mærli}} || {{Nom}}
|-
| [[Gullruten 2018]]<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/dette-er-de-nominerte-til-gullruten-2018-1.13974247|tittel=Dette er de nominerte til Gullruten 2018|verk=nrk.no|dato=2018-03-22|besøksdato=2018-05-10}}</ref> || Beste event eller sportssending || {{N/a}} || {{Nom}}
|-
| [[Gullruten 2020]]<ref>{{kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2020/06/storeslem-til-nrk-under-gullrutens-fagpriser/|tittel=Storeslem til NRK under Gullrutens fagpriser - gull til både 22. juli og Exit|verk=kampanje.com|dato=2020-06-19|besøksdato=2020-06-19}}</ref> || Beste regi flerkamera || {{ikkerød|Nicolai Sørensen (regissør)|Nicolai Sørensen}} || {{Vant}}
|-
| [[Gullruten 2021]]<ref>{{kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/disse-er-nominert-til-gullruten/73649953|tittel=Disse er nominert til Gullruten|verk=dagbladet.no|dato=2021-04-16|besøksdato=2021-05-13}}</ref> || Årets TV-øyeblikk || {{N/a}} || {{Nom}}
|-
| rowspan=2 | [[Gullruten 2023]]<ref>{{kilde www|url=https://kampanje.com/medier/2023/03/narkogangstere-tjelta-sape-og-fotballhelter-topper-gullruten-listen/|tittel=Narkogangstere, Tjelta-såpe og fotballhelter topper Gullruten-listen|verk=kampanje.no|dato=2023-03-31|besøksdato=2023-04-22}}</ref> || Beste foto flerkamera || A-foto {{ikkerød|Norun Helen Knotten}} med fototeam || {{Nom}}
|-
| Beste lysdesign || {{ikkerød|Joakim Faxvaag}} og {{ikkerød|Lars Johan Helgeland}} med team || {{Nom}}
|-
| rowspan=2 | [[Gullruten 2024]]<ref>{{kilde www|url=https://rushprint.no/2024/03/gullruten-2024-de-nominerte-til-fagprisene/|tittel=Gullruten 2024: De nominerte til fagprisene.|verk=rushprint.no|dato=2024-03-26|besøksdato=2024-03-30}}</ref> || Beste lysdesign || {{ikkerød|Joakim Faxvaag}} med lysteam || {{Nom}}
|-
| Beste regi flerkamera || {{ikkerød|Erlend Jones}}, {{ikkerød|Kristian Løkken}} med team || {{Nom}}
|}

== Noter ==
<references group="lower-alpha" />

==Se også==
*[[Norge i Eurovision Song Contest]]
*[[Melodi Grand Prix junior]]
*[[Dansk Melodi Grand Prix]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Borge, Knut og Morten M. Kristiansen
  | utgivelsesår=1986
  | tittel=Det største siden svartedauen : Om nordmennene og Melodi Grand Prix 1985–86
  | forlag= Gyldendal
  | isbn= 8205166935
  | utgivelsessted=Oslo
  | url =http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080701031
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Hansen, Kato og Jostein Pedersen
  | utgivelsesår=2010
  | tittel=Melodi Grand Prix
  | forlag= Schibsted
  | isbn=978-82-516-3615-5
  | utgivelsessted=Oslo
  | url = 
 }}

* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Johnsen, Geir
  | utgivelsesår=1986
  | tittel=Norge i Melodi Grand Prix
  | forlag= Atheneum
  | isbn= 8273341232
  | utgivelsessted=Oslo
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606076
 }}

* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Pedersen, Jostein 
  | utgivelsesår=1996
  | tittel=Historien om Melodi Grand Prix
  | forlag= Bladkompaniet
  | isbn=8250934679
  | utgivelsessted=Oslo
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080303006
 }}

* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Sparboe, Kirsti 
  | utgivelsesår=1984
  | tittel=Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum
  | forlag= Atheneum
  | isbn= 8273340309
  | utgivelsessted=Oslo
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700063
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Filmlenker}}
* Pedersen, Jostein: [http://www.ballade.no/sak/jostein-pedersen-absolutt-grand-prix-volum-1/ Om Melodi Grand Prix 1960–80], Ballade.no
* Norsk rikskringkasting: [https://www.nrk.no/mgp/ Melodi Grand Prix – offisiell side], nrk.no
* Norsk rikskringkasting: [https://tv.nrk.no/serie/melodi-grand-prix-tv Opptak av norske finaler 1965–], NRK TV

{{Vinnere av Melodi Grand Prix}}
{{utmerket}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Melodi Grand Prix]]
[[Kategori:Norske musikkprogrammer på TV]]
[[Kategori:Norske talentkonkurranser på TV]]
[[Kategori:Nasjonale finaler til Eurovision Song Contest]]
[[Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1960]]
[[Kategori:TV-program med vinnere av Gullrutens fagpris]]
[[Kategori:TV-produksjoner på NRK]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 1960-årene]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 1970-årene]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 1980-årene]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 1990-årene]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 2000-årene]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 2010-årene]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 2020-årene]]