Redigerer Mellomfransk

[[fil:Artus, Thomas-Les Hermaphrodites, 1605.jpg|thumb|220px|Mellomfransk tekst på tittelbladet av ''Les Hermaphrodites'' fra 1605. Teksten lyder:
<blockquote><poem>
Ie ne ſuis masle ny femelle
Et ſi ie ſuis bien ceruelle
Lequel des deux ie doibs choiſir
Mais qu’importe à qui on reſſamble
Il vault mieulx les avoir enſemble
On en reçoit double plaiſir.
</poem></blockquote>
]]
'''Mellomfransk''' (fransk: ''moyen français'') er et trinn i [[fransk]] språkutvikling som fant sted fra 1300-tallet til rundt 1600. Dette var en overgangsperiode fra [[gammelfransk]] der fransk skilte seg klart fra andre [[oïl-språk]]. Språket fikk offisiell status i Frankrike til fordel for [[latin]], [[frankoprovençalsk]], [[oksitansk]] og de andre oïl-språkene, og ble utviklet som litterært språk.

I denne språkperioden forsvant [[kasus]] helt fra språket. Det tidligere skillet mellom [[nominativ]] og [[oblik]] forsvant, og flertall ble kun markert med en -s. Dette medførte at ordrekkefølgen i setningen ble viktigere og mer fastlagt.

[[Diftong]]er ble forenklet, eksempelvis ble /oi/ til /we/.<ref name=Introduction/> [[Schwa]]lyden [ɘ] forsvant etter vokaler, først inne i ord, senere også i slutten av ord.<ref name=Texts/> Man begynte også å utelate endekonsonanter fra uttalen.

Skriftspråket endret seg til en viss grad for å speile endringene i talespråket, men hang gjerne etter. Man finner typisk en rekke ulike grammatiske former og stavemåter i tekster fra denne tiden. Det var i den mellomfranske perioden den første franske grammatikkboken ble utgitt. I 1539 kom [[Robert Estienne]]s fransk-latinske [[ordbok]] ut, og latin ble forbudt ved domstolene. Fransk fikk et større domene da det også ble tatt i bruk innen vitenskapelige arbeid og som litterært språk. Språket fikk nytt ordtilfang gjennom [[lånord]] og nyord fra latin, italiensk og en del andre språk, som engelsk, spansk og tysk. Også rettskrivningen generelt ble noe latinisert.{{tr}}

Den mellomfranske perioden falt sammen med [[renessansen]]. Språket ble brukt av forfatterne [[François Villon|Villon]], [[Clément Marot|Marot]], [[Rabelais]], [[Michel de Montaigne|Montaigne]], [[Ronsard]] og [[La Pléiade|Pléiade]]-dikterne. Pléiade-verket ''Défense et illustration de la langue française'' (1549) fremhevet fransk som et litterært språk som kunne opphøyes gjennom etterligning av litteratur fra [[antikken]]. Mange klassiske verk ble oversatt.

==Referanser==
<references>

<ref name=Introduction>{{citation|author=Zsuzsanna Fagyal, Douglas Kibbee, Fred Jenkins|title=French: a linguistic introduction|publisher=Cambridge University Press|year=2006|p=250 
|url=http://books.google.co.uk/books?id=4yTA6SvGuekC&lpg=PA250&ots=wDAfLpBkpe&dq=%22middle%20french%22%20diphthong&pg=PA250#v=onepage&q=%22middle%20french%22%20diphthong&f=false}}</ref>

<ref name=Texts>{{citation|author=Wendy Ayres-Bennett|title=A history of the French language through texts|p=279|publisher=Routledge|year=1996}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [http://www.atilf.fr/dmf/ Dictionnaire du Moyen Français (1330–1500)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdødde språk i Europa]]
[[Kategori:Romanske språk]]