Redigerer Meleagros

{{Infoboks gud
|navn= Meleagros
|bilde= Meleager Boizot Louvre RF3000.jpg
|bildetekst= Meleagros har felt det kaydonske villsvin,<br /> marmorstatue av Louis-Simon Boizot, 1771
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Μελέαγρος
|foreldre= [[Althaia]] og [[Oinevs]]
|søsken= [[Deianeira]], Gorge, [[Toksevs (sønn av Oinevs)|Toksevs]], Klymenos, Perifas, Agelavs, Thyrevs etc
|make= [[Kleopatra Alkyone]]
|barn= [[Parthenopaios]] og Polydora
|aspekt= Argonaut, helt, det kalydonske villsvin
|bosted= [[Kalydon]] i [[Aitolia]]
|symboler= 
|tekster= [[Homer]]<br />[[Hesiod]]<br />[[Bakkhylides]]<br />[[Apollonios Rhodios]]<br />[[Ovid]]
|andremytologier= 
}}
'''Meleagros''' ([[gresk]]: Μελέαγρος, ''Meléagros'') var i henhold til [[gresk mytologi]] en [[helt]] beæret i sin ''[[temenos]]'' ved [[Kalydon]] i [[Aitolia]]. Han var allerede berømt som vert for [[det kalydonske villsvin|den kalydonske villsvinjakten]] i den [[Epos|episke]] tradisjonen som ble bearbeidet av [[Homer]].<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', Niende sang, 529-599.</ref> I denne jaktfortellingen finnes det ulike elementer av ritus og offer, men disse er blitt så omarbeidet at de er nesten uforståelige i sin nåværende form.<ref>Pinsent, John (1969): ''Greske myter og sagn'', Oslo, s. 45</ref> I henhold til en del redegjørelser er han tidvis oppgitt som far til [[Parthenopaios]] og Polydora.

== Sagnhelt ==
Meleagros var sønn av [[Althaia]] og vinhandleren [[Oinevs]] (fra oinos, 'vin'), en [[kulturhelt]] som skal ha vært den som innførte [[vin]]framstilling for [[grekerne]], et håndverk han lærte av [[Dionysos]]. Da Meleagros ble født spådde [[Moirer|moirene]] (skjebnegudinnene) at han ville dø når flammene i ildestedet var kommet igjennom kubben som lå der. Da Althaia overhørte dem lukket hun øyeblikkelig brannspjeldet, trakk ut vedkubben som lå der og skjulte den.<ref>Hyginus: ''Fabulæ'' 171; Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] 1.8.2.</ref>

Hans søsken var blant annet [[Deianeira]], Gorge, [[Toksevs (sønn av Oinevs)|Toksevs]], Klymenos, Perifas, Agelavs, Thyrevs (eller Ferevs eller Feres), og kanskje også Eurymede, Mothone, Perimede, og Melanippe.<ref>Meleagros er den mest kjente av brødre, av de andre nevnes særlig Toksevs («buskytteren»), Thyrevs («portvakten»), og Klymenos («den kjente»), og særlig søsteren Deianeira som hadde en egen myte tilknyttet seg. Kerenyi (1959), s. 199 og Genealogisk tabell G, s. 375.</ref> Avhengig av tradisjonen oppgis opphavet på farssiden til både Deianeira og Meleagros tidvis å være guder, henholdsvis [[Ares]] og [[Dionysos]].<ref>[[Hesiod]]: ''Kvinnekatalogen'' oppgir Meleagros' far som Ares og navngir Oinevs' barn med Althaia som: Feres, Agelavs, Toksevs, Klymenos, Gorge og Deianeira (''Kvinnekatelogen'', fragment, 25).</ref>

Meleagros giftet seg med [[Kleopatra Alkyone]] (gresk: Κλεοπάτρη Ἀλκυόνη, ''Kleopátrē Alkuónē''), datter av [[Idas]] og [[Marpessa]]. Hun døde av sorg da hennes neste ektefelle [[Keyks]], konge av [[Thessalia]], ble drept av [[Zevs]].<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', Niende sang, 562.</ref><ref>[[Eustathios fra Thessalonike]], ''ad Hom''. s. 776.</ref> Meleagros hadde en datter med hustruen, Polydora, som ble gift med [[Protesilaos]], som deretter forlot hennes seng på deres bryllupsnatt for å delta i [[Trojakrigen|krigen]] mot [[Troja]].

== Atalanta ==
[[Fil:1.2 Melager - Meleagros und Atalante - Atalanta Neues Palais Sanssouci Steffen Heilfort.JPG|thumb|upright|left|Meleagros og Atalante, Atalanta Neues Palais.]]
Oinevs hadde ofret førstegrøden til alle gudene i en festival, men hadde utelatt [[Artemis]] fra ofringen. Gudinnens straff uteble ikke. Rasende sendte hun et fryktelig [[det kalydonske villsvin|villsvin]] til [[Kalydon]]. Det herjet markene og vingårdene. Oinevs sendte Meleagros til å samle alle helter fra hele [[Oldtidens Hellas|Hellas]]<ref>Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheke'']] 1.8.2.</ref> for å jakte på det kalydonske villsvin. Alle dyktige menn kom, også en kvinne, [[Atalanta (mytologi)|Atalanta]]. Hun var en ugift jeger fra [[Arkadia]]. Hun var opprinnelig kongsdatter, men hennes far hadde satt henne ut i villmarken etter fødselen i skuffelsen over at hun var av feil kjønn. Skogens villdyr tok seg av henne. Hun ble diet av en [[Bjørnefamilien|bjørn]], og vokste seg stor og sterk. De andre jegerne mente det ikke passet seg for en kvinne å jakte sammen med menn, men Meleagros, skjønt han allerede var gift, ble forhekset av den stolte kvinnen, og bestemte at hun ikke skulle utelates.<ref>[[Evripides]]: Fragment 520, notert av [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1959): ''The Heroes of the Greeks'', s. 119, note 673.</ref>

I henhold til en utpensling av fortellingen hadde to [[kentaur]]er, Hylaevs og Raikos, kommet over Atalanta og forsøkt å [[Voldtekt|voldta]] henne, men Meleagros drepte dem begge. Hovedfortellingen slår fast at Atalanta rammet villsvinet først, og Meleagros drepte den. Han belønnet henne med skinnet ettersom hun hadde først trukket blod.
[[Fil:Meleager and Atalante MAN Napoli Inv8980.jpg|thumb|Meleagros og Atalanta, romersk freskomaleri, 100-tallet e.Kr.]]
Meleagros' bror Toksevs («bueskytteren») og hans onkel Plexippos (bror av Althaia) ble rasende da han ga prisen til en kvinne. De forlangte skinnet selv.<ref name="Pinsent">Pinsent, John (1969): ''Greske myter og sagn'', Oslo, s. 53</ref> I den hissige ordvekslingen som fulgte drepte Meleagros dem begge, og da Ifikles, en av [[argonaut]]ene, og Eurypylos, ikke klarte å la være å komme med fornærmelser mot Atalanta, ble Meleagros nødt til å drepe dem også.

Da hans mor Althaia fikk kjennskap til drapene, hevnet hun de døde ved å drepe sin sønn. Av frykt for sitt liv forskanset Meleagros seg innendørs med sin hustru. Oinevs ba ham flykte så ikke byen fikk unngjelde. Meleagros nektet, men da hans fiender stakk byen i brann, reiste han for sin hustrus skyld.<ref name="Pinsent" /> Althaia tok trekubben hun hadde trukket ut av ildstedet. og la den inn i ilden igjen. Da den var brent til aske, døde Meleagros, og skjebnegudinnenes dom var fullbyrdet. Men hans søstre - unntatt Gorge og Deianeira - gråt over tapet av sin bror, og ble angivelig forvandlet til kalkunperlehøns, hvorav navnet ''Agelastes meleagrides''.<ref>[https://topostext.org/work/206#174  kap. 174] i ''[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus' fabler]]</ref> Motivet med personens liv som ebber ut når ilden gjør det, ble et [[vandresagn]] som gjenfinnes i ''[[Norna-Gests þáttr]]'' (tåtten om Norne-Gjest), en [[island]]sk [[fornaldersaga]] som inngår i ''[[Flateyjarbok]]s'' [[saga]] om [[Olav Tryggvason]], der en [[norne]] [[spådom|spådde]] Norne-Gjest da han var [[spedbarn]], at han ikke skulle leve lenger enn varigheten av lyset som brant ved siden av hans [[vugge]]. En eldre [[volve]] slokket raskt dette lyset og ba barnets mor gjemme det, så det ikke ble tent igjen før Gjest så livet gå mot slutten. Han hevdet å ha levd i 300 år da han som [[hirdmann]] hos Olav Tryggvason tok [[dåp]]en, fant lyset frem og tente det. Da det var brent ned, døde han.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/ace1e8fa9701616cc5ad03d2954c0b83?lang=no#71 ''Tåtten om Norne-Gjest]</ref> Samme motivet er brukt i et gammelfransk dikt om [[Holger Danske]].<Ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie'' bind 1 (s. 446), Bokklubben Nye Bøker, ISBN 82-574-0062-9</ref>

== Argonaut ==
Meleagros er også nevnt som en av [[argonaut]]ene. I [[Hades]] er han den eneste skyggen som ikke flykter for [[Herakles]] som har kommet etter den trehodete hunden [[Kerberos]]. I [[Bakkhylides]]' femte ode er Meleagros fortsatt i sin skinnende rustning, så framstående at i Bakkhylides' fortelling må Herakles strekke seg etter sin bue for å forsvare seg selv. Herakles ble beveget til tårer av hva Meleagros kunne fortelle. Han hadde forlatt sin søster [[Deianeira]]<ref>Eller kanskje sin halvsøster om Dionysos var hennes virkelig far, slik Pseudo-Apollodorus i ''Bibliotheke'' 1.8.1 vil ha det til. Oinevs selv, «å bedømme av hans navn, et motstykke til vinguden», i henhold til Kerenyi (1959), s. 199</ref> ugift i sin fars hus, og tryglet Herakles til å gifte seg med henne.<ref>[[Skolia]] på ''[[Iliaden]]'', Tjueførste sang, 194, notert av Kerenyi (1959), s. 180 note 103.</ref> Her brøt Bakkhylides av sin fortelling om dette møtet mellom de to heltene, uten å bemerke at på denne måten i Underverden valgte Herakles seg en ulykksalig hustru.

== Innflytelse ==
Blant [[Romerriket|romerne]] ga de heltene som Meleagros samlet for jakten på det kalydonske villsvinet et kunsttema av tallrike nakne menn i handling, framstilt i [[relieff]]er i friselignende utsmykninger av [[sarkofag]]er.

Fortellingen om Meleagros har likheter med den [[norrøn]]e [[fornaldersaga]]en ''[[tåtten om Norne-Gjest]]''.

== Billedgalleri ==
<gallery>
Fil:0 Sarcophage - Chasse au Sanglier de Calydon - Musei Capitolini - MC0917 (1).JPG|Romersk sarkofag med den kalydonske jakt, Meleagros og gudinnen Artemis.
Fil:Artista italiano del XV o XVI secolo, melagro a cavallo che caccia il cinghiale.JPG|Italiensk medaljong hvor Meleagros jakter på det kalydonske villsvin
Fil:Frammento di sarcofago con caccia di melagro, tarda età antonina.JPG|Fragment fra romersk sarkofag
Fil:Melagro, da un rileivo antico.JPG|Italiensk medaljong
Fil:0705 - Museo archeologico di Milano - Meleagro Alessandro, (fine del sec. III d.C.) - Foto di Giovanni Dall'Orto, 13-Mar-2012.jpg|Meleagros fra slutten av 200-tallet e.Kr., Det arkeologiske museum i Milano, Italia
Fil:Neschwitz Schlosspark Meleagros.jpg|Meleagros i Schlosspark Neschwitz, statue av Johann Christian Kirchner, 1723
Fil:Musée-promenade de Marly-le-Roi 001.JPG|Meleagros dreper villsvinet, statue av Nicolas Coustou, 1703-1706
Fil:Peter Paul Rubens 142.jpg|Jakten til Meleagros og Atalante, maleri [[Peter Paul Rubens]], 1616/1620
Fil:Richard Wilson - Meleager and Atalanta - Google Art Project.jpg|Meleagros og Atalante, maleri av [[Richard Wilson]], ca 1770
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Bakkhylides]], fragment 5.93  
* [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'' I, 190-201.
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheka]]'' I, viii, 1-3.
* [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'' VIII, 269-525.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Meleager «Meleagros»], ''Encyclopædia Britannica'' 1911 via ''Wikisource''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Argonautene]]
[[Kategori:Greske sagnhelter]]