Redigerer Melding til Stortinget

[[Fil:Stortingsmelding 39 (2003-04).djvu|thumb|Stortingsmelding 39 fra 2003–2004|alt=Stortingsmelding 39 fra 2003–2004. Merk at dette bildet viser hvordan meldingene stå ut før 1.10.2009.]]
En '''melding til Stortinget''' (forkortet '''Meld. St.''') er et dokument fra [[Norges regjering]] til [[Stortinget]] om saker som regjeringen ønsker å orientere Stortinget om eller få drøftet der uten at de er knyttet til et ferdig forslag til lov- eller [[plenarvedtak]]. Meldinger til Stortinget foreslår fremtidig politikk eller inneholder en [[Rapport (sjanger)|rapport]] om offentlig virksomhet på et felt. Før 1. oktober 2009 ble betegnelsen '''stortingsmelding''', forkortet '''St.meld.''', benyttet når regjeringen ville orientere Stortinget om saker, mens betegnelsen [[odelstingsmelding]] (ot.meld.) brukt når regjeringen ville trekke tilbake et [[lovforslag]].<ref>stortinget.no [https://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=MNO Ordbok - melding til Stortinget]</ref>

Meldingene, og behandlingen i Stortinget, danner ofte grunnlaget for en senere [[proposisjon til Stortinget]]. [[Finansdepartementet (Norge)|Finans-]] og [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] er de departementene som sender over flest meldinger til Stortinget.

== Meldingenes navn == 
Meldingene nummereres etter hvilken [[stortingssesjon]] de er fremlagt. Det er en fast tradisjon at [[Nasjonalbudsjettet]] er melding nummer 1 i hver stortingssesjon, at revidert nasjonalbudsjett er melding nummer 2, og statsregnskapet er melding nummer 3. De har også en tittel som i varierende grad kan være selvforklarende, eller inneholde politiske slagord. Fordi kombinasjonen av navn, nummer og sesjon kan bli kronglete kan meldingene få et uoffisielt og uformelt navn. For eksempel kalles «St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» bare for «språkmeldinga».

=== Faste årlige meldinger til Stortinget === 
* Virksomhet fra statlige virksomheter som [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]], [[Personvernnemnda]] 
* Våpeneksport fra Norge siste år
* Finansmarkedsmeldingen 
* Oversikt over fiskeriavtaler inngått mellom Norge og andre land
* Kredittmeldinger fra Finansdepartementet om siste års utvikling finansinstitusjoner og utviklingen i finansmarkedet
* Deltakelse i [[Nordisk råd]] og nordisk samarbeid (fra UD) 
* Norges deltakelse i [[FNs generalforsamling]]
* Norges deltakelse i [[Europarådet]]
* Norges samarbeid med [[NATO]]
* Norges deltakelse i [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE)
* [[Sametinget]]s virksomhet eller samepolitikk
* Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter
* Finansdepartementets redgjøreelse for forvaltningen av [[Statens pensjonsfond]]

Med 4-5 års mellomrom fremlegger Finansdepartementet [[perspektivmeldingen]] om fremtidsutsiktene for norsk økonomi for Stortinget. [[Forvaltningsplan]]er over hav- og landområder fremlegges også for Stortinget når det er aktuelt. [[Nasjonal transportplan]] fremlegges som en melding med tiårsperspektiv. Med noen års mellomrom fremlegges meldinger fra statlige [[særlovselskap]]er som [[Posten Norge AS]], [[NSB AS]], [[Avinor AS]]

De to samfunnsvitenskapelige forskningsprosjektene [[Maktutredningen (1972–1981)|Maktutredningen]] og [[Makt- og demokratiutredningen]] ble også sammenfattet til hver sin stortingsmelding.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-17-2004-2005-.html?showdetailedtableofcontents=true&id=406399 St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati]</ref><ref>St.meld. nr. 44 (1982–83) ''Om maktutredningen'', utgitt som bok {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Hvem skal ha makten?: Stortingsmeldingen om maktutredningen | isbn = 8200064484 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060904080 }}</ref>

== Innhold og språk == 
Teksten i meldinger til Stortinget er gjerne forfattet av [[byråkrati|ansatte i departementer]] i samarbeid med den politiske ledelse. Teksten publiseres anonymt uten personlige signaturer fordi meldinger til Stortinget skal gi uttrykk for departementets og regjeringens offisielle syn.

Melding til Stortinget består oftest av kapitler som beskriver nåsituasjon med referanser til og referater av offisiell statistikk, utredninger, rapporter, [[evaluering]]er, undersøkelser og omtale av tiltak og prosjekt. Mange av kapitlene avsluttes med en liste kulepunkter med forslag til politiske tiltak. Disse tiltakslistene innledes gjerne med ''regjeringen vil ...'' eller ''departementet vil ...''. Meldinger til Stortinget har gjerne et sammendragskapittel som samler hovedmål og samler alle tiltaksavsnittene på et sted. Fremtidige driftskostnader og ansettelser som de foreslåtte tiltakene antas å få vurderes gjerne i avsnitt eller kapitler med økonomiske og administrative konsekvenser.

Språket i melding til Stortinget er ofte kritisert for å være en spraglete ansamling av selvfølgeligheter, gjentakelser og tidvis inkonsekvenser.<ref>{{Kilde www|url=https://prosa.no/kritikk/kunsten-a-skrive-ingenprosa|tittel=Kunsten å skrive ingenprosa anmeldelse av "Melding til Stortinget 22 (2010-2011) - Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet|besøksdato=2021-02-28|fornavn=Egil Børre|etternavn=Johnsen|språk=nb|verk=Prosa}}</ref> Kontroversielle forslag blir ofte innpakket i runde formuleringer som alle kan være enige om, for eksempel at en skal «bidra til kvalitet» eller skape et «helhetlig tilbud». De reelle konsekvensene av politikken blir da først synlig gjennom budsjett eller lovproposisjonene. «''Ofte er det bare tilsynelatende at det her blir trukket konsekvenser av det som gikk forut; tiltakene er ikke egentlig tiltak, prioriteringene er ikke prioriteringer. Med henvisning til noen verdier som alle må kunne slutte seg til («mangfald», «allsidig tilbod», «god litteratur»), blir det foretatt en passende avrunding av hvert kapittel, men uten at det medfører noe bestemt («leggja vekt på korleis»).''»<ref>prosa.no ''[http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=375 Skal stortingsmeldinger leses?] {{Wayback|url=http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=375 |date=20140808063719 }}'' anmeldelse av stortingsmeldingen for norsk språkpolitikk ''Mål og meining'' i Prosa 2008-05 av Anders Johansen</ref>

== Publisering == 
I tillegg til papirutgave har også samtlige stortingsmeldinger vært publisert på nett siden sesjonen 1997/98 på [[regjeringen.no]]. PDF-fil som er identisk med den trykte versjonen legges også ut. Siden 2012 også som e-bøker i [[EPUB|EPUB-format]]. Cirka en tidel av meldinger til Stortinget oversettes til engelsk og kalles "Report No. [nr] to the Storting"

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Liste over [http://www.regjeringen.no/nb/dok/regpubl/meldst.html?id=1754 Meldinger til Stortinget] fra regjeringen.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Meldinger til Stortinget| ]]
[[Kategori:Sakprosa]]