Redigerer Meløy kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Meløy kirke.jpg
| sted=
| dato=22. juli 2008
| byline=
| byggeår=1867
| endringer=Restaurert i 1966
| viettil=
| arkitekt=[[Håkon Adelstein Mosling]] og [[Jacob Wilhelm Nordan]]
| materiale=Tre
| teknikk=
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| mål=670 m^2
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=
| diverse=
| kategori=Meløy kirke
}}
'''Meløy kirke''' er en [[nygotikk|nygotisk]] [[langkirke]] fra [[1867]]<ref>{{Kilde bok|forfatter= Alf Henry Rasmussen |utgivelsesår= 1993|artikkel=Meløy kirke, Meløy|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=203|isbn=82-7527-022-7|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=204}}</ref> i [[Meløy kommune (Nordland)|Meløy]] kommune, [[Nordland]] fylke.

Kirken er den nest største trekirken i [[Nord-Norge]], størst er [[Vågan kirke]], som er Norges nest største trekirke.

Kirken ble bygget på [[Meløya (Meløy)|Meløya]] fordi det var den mest ”bekvemme” og betydningsfulle plassen. Da den første kirken ble bygd på Meløya på [[1300-tallet]], hadde øya vært bebygd lenge og den var et viktig midtpunkt for både fisking og forbiseiling. Kirken fikk en fin beliggenhet.

== Bygging av kirken ==
I [[1863]] ble det besluttet å bygge en ny kirke som skulle plasseres i nærheten av den gamle, inne på [[kirkegård]]en. Den tidligere kirken ble stående i ca. 150 år og tålte ikke påbygging eller utvidelse. Tegningene til den nye kirke ble utarbeidet av byggmester [[Håkon Adelstein Mosling]] og ble gjennomgått av arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]] som fant flere ting å bemerke. I [[1864]] fikk Mosling tegningene i retur med krav om flere forandringer. Noen ting måtte flyttes på og Nordan mente kirken var planlagt for stor. Tegningene viste seg å ha minst 750 sitteplasser, men kirken trengte ikke mer enn 600. Nye tegninger kom, men også disse måtte få noen forandringer. Den [[18. januar]] [[1865]] godkjente [[Kirkedepartementet|Departementet]] til slutt planen og det ble innvilget et lån av [[Opplysningsvesenets fond|Opplysningsvesenets Kapitalfond]] på 4000 speciedaler som skulle dekke kirkens oppførelse. I løpet av 28 år skulle lånet tilbakebetales. Byggeomkostningene ble anslått til 6000 speciedaler.

Arbeidet med å tilrettelegge byggingen kom i gang mer enn ett år før planene ble godkjente. Grunnmuren ble påbegynt den 12. januar 1864 av svensken Anders Johan og murer Nils Nilsen Venvik. Mesteparten av steinen til grunnmuren ble tatt i nærheten mellom [[Vassdal]] og [[Sandvik]]. Tømmeret ble tatt på land i Vågen. Tømmeret ble allerede kjøpt i 1863 fordi det var beregnet at planene skulle bli godkjent kjapt. De sene planene påførte kirkekassen tap.

Det var flere folk fra Meløy selv som var med å bygge kirken under ledelse av Mosling og noen utenbygds fra. En god del av arbeidet var dugnadsarbeid eller pliktarbeid slik at kirken sparte penger. Men skjevhet i grunnmuren ble bekostet kirken for litt, men mesteparten måtte Andres Johan, som hadde ansvaret for arbeidet, betale selv.

Juli [[1867]] var kirken så å si ferdig slik at den kunne innvies. Tirsdag den [[23. juli]] samme år hadde kirken innvielse. Den gamle kirken ble revet året etter at nykirken ble innviet. Bygget ble dyrere enn beregnet og økonomien var dårlig på den tiden bygget hadde innvielse. I tillegg var ikke kirken helt ferdig. Mosling hadde ikke utført byggingen tilfredsstillende og ba derfor om fullstendige opplysninger om manglene slik at han kunne fullføre arbeidet. Det som sto igjen var blant annet maling innvendig og utvendig. Til tak ble det brukt spon. Kort tid senere, i [[1875]], var det blitt lekkasje og reparasjoner måtte til. Senere ble det lagt stein til tak og jernkors ble satt opp. I [[1901]] ble kirketilsynet pålagt å få kirkens indre til å bli penere og i bedre stand. Det ble også satt opp en [[lynavleder]] da kirken fikk ovner. I [[1940]] ble det montert [[elektrisitet|elektriske]] lys i kirken og til [[jul]] [[1963]] ble det prøvd ut flombelysning til kirken. Høreapparatene ble montert i [[1964]].

I [[1992]] hadde kirken et stort restaureringsprosjekt der det ble brukt ca. 900 000 kr for å pusse opp innvendig. Utsiden ble malt og restaurert i [[2004]]&ndash;[[2005]].

== Inventar ==
[[Fil:Meløy kyrkje Linddahl.jpeg|thumb|Fotografi mellom 1880 og 1890. {{byline|Axel Lindahl}}]]
Det eldste inventaret og utstyret som finnes i kirken er det som ble reddet ut av brannen fra kirken som brant i [[1704]]. Prekestolen er trolig den eldste, og ble laget i [[1655]] av [[Stenb Snedker]]. Han lagde også [[junker]]ens og fruens stol som enda finnes i Meløy kirke.

=== Altertavlen ===
[[Altertavle]]n som også ble reddet ved brannen fikk kirken som gave i [[1668]]. Det er ukjent hvem som har laget den og malt den. Altertavlen er laget av [[furu]] og [[Bjørkeslekten|bjørk]] og er malt med grønt, rødt og blått og det er også brukt forgylling. I dag har den ikke de opprinnelige fargene siden den ble malt over i [[1763]]&ndash;[[1764|64]]. Tavlen er 3,25 meter høy og 2,50 meter bred og er svært verdifull i kunstnerisk henseende. Tavlen ble skjenket til [[Tromsø Museum]] i [[1887]], og er nå oppbevart der. Den nye altertavlen ble gitt i gave i [[1905]] og skal ha kostet over 2000 kr, noe som gjør den til en svært kostbar gave.

=== Lysekroner ===
Meløy kirke har flere lysekroner. Den eldste, som er fra [[1670]], er av messing og henger midt i kirkeskipet. I [[1715]] fikk kirken enda en lysekrone som også er av messing og henger nederst i kirkeskipet. I [[1737]] ble det gitt en «meget vakker» lysekrone i messing til kirken. Dette er den største i kirken, med plass til 16 lys. Den henger øverst i kirkeskipet.

=== Lysestaker ===
Kirken har også fått flere lyststaker. De 2 eldste ble gitt til kirken i [[1671]]. Disse befinner seg på [[alter]]et. Den syvarmete lysestaken ble gitt i gave i [[1965]].

===Annet===
Et [[dåp]]sfat av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], som fortsatt er i bruk, ble anskaffet i [[1762]]. [[Orgel]]et ble kjøpt inn i [[1850]]. I [[1857]] ble det kjøpt inn et [[kompass]] som trolig ble anskaffet for sikkerheten til mannskap som skysset [[prest]]ene. Kirkeklokken ble anskaffet i [[1860]]. Den dåpskannen som er i bruk i dag er fra 1860-1880-årene

Alle de kostbare og vakre gavene som er blitt gitt til kirken tyder på at det var mange som hadde stor kjærlighet til kirken og har gitt gavene i takknemlighet med kjære minner for den enkelte. Blant giverne er det gitt flest gaver fra Wiebiche Ottisdatter. De fleste giverne var fra bygder i nærheten av Meløy.

==Tusenårssted==
Meløy kirke og minnebautaene ved kirken er sammen med [[Meløygården]] Meløy kommunes [[tusenårssted]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= Rolf Sørgård
  | utgivelsesår= 1992
  | artikkel=
  | tittel= Meløy kirke 125-årsjubileet 1867-1992
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Trondheim
  | forlag=Meløy menighetsråd
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015061108029
 }}
* Perm om restaureringsprosjektet, 1992
* Avisartikkel, [[Nordlands Framtid]], fredag 4. september 1992
* {{Kilde bok|forfatter= Alf Henry Rasmussen |utgivelsesår= 1993|artikkel=Meløy kirke, Meløy|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=203|isbn=82-7527-022-7|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=204}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84939}}

{{Kirker i Bodø domprosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Meløy]]
[[Kategori:Kirker i Bodø domprosti]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Kulturminner i Meløy]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1867]]
[[Kategori:Jacob Wilhelm Nordan]]
[[Kategori:Håkon Adelstein Mosling]]
[[Kategori:Nygotiske kirker i Norge]]