Redigerer Meieri

{{norgesfokus}}
[[Fil:Rausjødalen Exterior 1.jpg|thumb|[[Rausjødalen Meieri]]]]
Et '''meieri''' foredler [[melk]] fra [[storfe|melkekyr]], og i noen tilfeller også fra [[geit]], [[hest]] og andre [[pattedyr]], til [[Melk#Meieri og melkeprodukter|konsummelk]], [[ost]] og andre melkeprodukter. Meieriene produserer således en rekke ulike typer melk- og [[ost]]eprodukter.

De første meierilignende bedriftene i [[Norge]] ble gjerne kalt [[ysteri]]er. Industrien som sådan kom til Norge via [[Danmark]] og [[Sverige]], men må kunne sies å ha oppstått i [[Sveits]]. Dette reflekteres også i både produktnavn og yrkestitler innen meierivirksomheten.

== Det første meieriet ==
Det første meieriet som ble etablert i Norge var [[Rausjødalen Meieri]] (senere kalt ''[[Rausjødalen Setermeieri]]''), som ble etablert av omkring 30 bønder fra [[Tolga]] og [[Os (Hedmark)|Os]] den [[26. august|26.]] og [[27. august]] i [[1856]]. Meieriet i [[Rausjødalen]] lå et par mil [[sør]] for Tolga sentrum og var bare i drift i [[sommer]]halvåret. Meieriet, som ble drevet etter [[sveits]]iske prinsipper og var et setermeieri, hadde felles [[beite]] og [[fjøs]], med plass til 100 [[storfe|melkekyr]]. 

Noen ''herregårds-meierier'' hadde riktignok eksistert tidligere, men har ikke hatt noen betydning for meieribrukets utvikling i Norge. 

Bestyreren i Rausjødalen het ''Caspar Hiestand'' ([[1816]]–[[1885]]) og var [[Sveiser (fjøsrøkter)|sveiser]] av [[yrke]] og [[Sveitsisk|sveitser]] av [[nasjon]]alitet. Hiestand, som i en tid også hadde med seg sønnene ''Jacob Kaspar'' ([[1847]]–[[1893]]) og ''Theodor'' ([[1849]]–[[1911]]), sluttet på vårparten i [[1858]].

Størsteparten av produksjonen utgjorde [[sveitserost]]. Meieriet var kun i drift fra 1856-[[1857]], men driften fikk stor betydning for den videre meierivirksomheten i hele landet. [[Selskapet for Norges Vel]] sto bak prosjektet [[økonomi]]sk.<ref>[http://www.nordosterdalsmuseet.no/02_01_dette_skjedde.htm Rausjødalen setermeieri, 150-årsjubileum, august 2006]</ref>

== Bymeieriene ==
Det første bymeieriet i Norge var [[Skiens Ysteri]] i [[Skien]], som ble etablert i [[1863]]. På den tid fantes ikke avkjøling, så melken ble ofte sur før den kunne foredles. Drifta gikk derfor ofte dårlig. I 1867 ble imidlertid nye avkjølingsmetoder tatt i bruk og nye meierier ble bygd som avkjøingsmeierier, med smør og magerostproduksjon. Fra begynnelsen på [[1870-tallet]] og framover ble det etablert en rekke ny bymeierier her, fordi det på den tiden var mer fordelaktig med hensyn til transport av melk til konsum. At de nye meieriene fikk bolagsendiger i navnene (ref. [[Ringerikes Meieribolag]]) skyldtes at teknologien til mer moderne meierier kom til Norge fra [[Sverige]] på den tiden.

Fremveksten i antall norske meierier fortsatte fram mot århundreskiftet. I [[1900]] var det hele 780 meierier i landet, men etter dette gikk antallet noe ned. Dette skyldtes sentralisering til byene og bedre transportmetoder.

== Meieriselskaper i Norge ==
Det største norske meieriselskapet er det produsenteide samvirkeselskapet [[TINE]], som har et fullt sortiment av meieriprodukter, noen av de mest kjente merkevarene er ostene [[Jarlsberg (ost)|Jarlsberg]] og [[Norvegia]]. Andre store aktører er [[Synnøve Finden]] som kjøper melka fra Tine Råvare og hovedsakelig produserer gulost på sitt anlegg på [[Alvdal]] og [[Q-Meieriene]] i [[Gausdal]] og på [[Jæren]] som har egne leverandører og produserer konsummelk, fløte o.l. I tillegg til disse har det de siste årene blitt startet opp en mengde mindre gårdsmeierier rundt om i landet som hovedsakelig produserer ost av forskjellige typer.

== Referanser ==
<references/>

== Εksterne lenker ==
* [http://www.greekfeta.com/index.php/greek-traditional-cheeses/nutrition-and-cheese Mat og ost] {{Wayback|url=http://www.greekfeta.com/index.php/greek-traditional-cheeses/nutrition-and-cheese |date=20121119070930 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Husdyrhold]]
[[Kategori:Meierier| ]]

[[lt:Pieninė]]