Redigerer MeToo-bevegelsen

[[Fil:MeToo hashtag digital text on RGB screen 2017-12-09 version 06.jpg|thumb|Bruken av [[emneknagg]]en #MeToo («jeg også») for å synliggjøre [[sextrakassering]] går tilbake til 2006, men ble internasjonalt kjent gjennom [[Twitter]] i oktober 2017. Bruken spredte seg raskt til andre [[sosiale medier]] og utviklet seg til en [[kampanje]] og [[grasrotbevegelse]] med uvanlig stor oppmerksomhet, debatt og følger i mange land.]]
'''Me too''' eller '''metoo'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/metoo-kampanjen/|tittel=Metoo-kampanjen|besøksdato=2020-11-18|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref> ([[engelsk]] for «jeg også»), oftest skrevet sammentrukket og med [[nummertegn]] (#) som '''#metoo''' eller '''#MeToo''', er en [[emneknagg]] og en verdensomspennende [[grasrotbevegelse|grasrotkampanje]] i [[sosiale medier]]. Merkelappen «jeg også» markerer at en person har blitt utsatt for [[uønsket seksuell oppmerksomhet]] og støtter andre som har opplevd det samme. Stikkordene skal vise omfanget av [[seksuelle overgrep]] og [[trakassering]], særlig begått mot unge [[kvinner]] i arbeidslivet.

== Utgangspunkt og innhold ==
Metoo-fenomenet startet i [[USA]] i oktober 2017, men har røtter tilbake til 1997.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Woman Who Created #MeToo Long Before Hashtags|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2017/10/20/us/me-too-movement-tarana-burke.html|besøksdato=2018-02-09|etternavn=Garcia|fornavn=Sandra E.|dato=2017-10-20|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Kampanjen har siden utviklet seg til en bevegelse som har fått tilslutning fra millioner,<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/oddaB/millioner-deler-i-sosiale-medier-at-de-har-blitt-utsatt-for-seksuell-t|tittel=Millioner deler i sosiale medier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> først og fremst kvinner, og skapt omfattende [[debatt]], særlig i Nord-Amerika og deler av Europa. Kampanjen har også ført til at historier om [[sextrakassering]] og andre [[krenkelse]]r har blitt offentlig kjent gjennom en rekke nyhetssaker der navn på overgripere har blitt avslørt. Flere, blant annet innen politikk, [[media]] og underholdning, har mistet jobber og posisjoner etter at anklager og [[varsling|varsler]] har blitt tatt på alvor.

Bevisstgjøringen som følge av den enorme medieoppmerksomheten har endret [[holdning]]er i mange miljøer og hos enkeltmennesker, og flere har hevdet at kampanjen markerer et tidsskille i [[likestilling]]sarbeidet.<ref>[https://journalisten.no/2017/11/na-skjer-det-noe journalisten.no 27. november  2017: ''– Bransjen står ved et tidsskille som følge av metoo-kampanjen, mener Reidun Kjelling Nybø'']</ref><ref name="Holdningsforskere">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/QlmeKV/holdningsforskere-metoo-er-en-form-for-tidsskifte|tittel=Holdningsforskere: – #Metoo er en form for tidsskifte|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Samtidig har bevegelsen fått kritikk, blant annet for unyanserte virkelighetsbeskrivelser, uthenging av navngitte personer og feilaktige anklager uten mulighet for tilsvar.<ref name="Åsa Linderborg">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/ka3WVv/aasa-linderborg-metoo-kan-faa-oedeleggende-konsekvenser-for-demokrati|tittel=Aftonbladets kulturredaktør: – #Metoo kan få ødeleggende konsekvenser for demokratiet|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref name="gapestokk-kultur">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/8bPqG/frykter-gapestokk-kultur-etter-metoo-avsloeringene|tittel=Hilde Sandvik om #metoo: Frykter gapestokk-kultur|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Flere har også påpekt at medienes personfokus i kjølvannet av metoo, med skandaleoppslag om private forhold uten offentlig interesse,<ref>[https://www.dn.no/etterBors/2018/01/19/1219/Medier/presseetikere-forkastelig-av-resett dn.no 19. januar 2018: ''Presseetikere: Forkastelig av Resett'']{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> kan «forurense ytringsklimaet»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/jPzgdL/anonyme-sladderhistorier-maa-ikke-faa-lov-til-aa-forurense-det-nye-ytring|tittel=Anonyme sladderhistorier må ikke få lov til å forurense det nye ytringsklimaet som #metoo har skapt.|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> avspore saklig debatt om ukultur og hemme varslinger.

== Bakgrunn ==
{{sitat|''Suggested by a friend: "If all the women who have been sexually harassed or assaulted wrote 'Me too' as a status, we might give people a sense of the magnitude of the problem."''<br><br>''If you've been sexually harassed or assaulted write 'me too' as a reply to this tweet.''|[[Alyssa Milano]] på [[Twitter]] 15. oktober 2017<ref name="CNN Milano 17. oktober 2017">[http://edition.cnn.com/2017/10/15/entertainment/me-too-twitter-alyssa-milano/index.html CNN om Alyssa Milanos Me too-melding 15. oktober 2017]</ref>|right}}
«Me too» som uttrykk for personlige erfaringer med sexovergrep og [[antasting]], og som en støtteerklæring til andre ofre, ble opprinnelig tatt i bruk av den afroamerikanske aktivisten [[Tarana Burke]] på [[MySpace]] i 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2017/11/10/us/tarana-burke-metoo-whats-next/index.html|tittel=The next step for #MeToo creator isn't a hashtag|besøksdato=2020-11-18|fornavn=Emanuella Grinberg|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/ngaxpa/metoo-kampanjen-er-ikke-ny-uttrykket-ble-skapt-av-denne-kvinnen-for|tittel=#metoo-kampanjen er ikke ny. Uttrykket ble skapt av denne kvinnen for et tiår siden.|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

[[Ronan Farrow]] fortalte 10. oktober 2017 historien om tre kvinner som anklaget [[Harvey Weinstein]] for seksuelle overgrep.<ref>{{Kilde avis|tittel=From Aggressive Overtures to Sexual Assault: Harvey Weinstein’s Accusers Tell Their Stories|avis=The New Yorker|url=https://www.newyorker.com/news/news-desk/from-aggressive-overtures-to-sexual-assault-harvey-weinsteins-accusers-tell-their-stories|besøksdato=2018-06-10|etternavn=|fornavn=|dato=10. oktober 2017|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref> ''New York Times'' innledet avsløringen av Weinstein noen dager tidligere. Avsløringene ble i 2018 belønnet med [[Pulitzer-prisen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=New York Times and New Yorker Share Pulitzer for Public Service|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/04/16/business/media/pulitzer-prizes.html|besøksdato=2018-06-10|dato=2018-04-16|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Who is Ronan Farrow? Journalist who triggered #MeToo revealed|avis=Mail Online|url=http://www.dailymail.co.uk/news/article-5741675/Who-Ronan-Farrow-Pulitzer-prize-winning-journalist-triggered-MeToo-revealed.html|besøksdato=2018-06-10}}</ref>

Emneknaggen ble imidlertid allment kjent og utbredt først etter at skuespillerinnen [[Alyssa Milano]] brukte den i en melding på [[Twitter]] som hun la ut 15. oktober 2017. Der oppfordret Milano andre personer som også hadde vært utsatt for seksuell trakassering, å svare på hennes tweet med «Me too».<ref name="CNN Milano 17. oktober 2017"/> Kommentaren kom etter at flere kvinnelige skuespillere tidligere samme måned hadde anklaget filmprodusenten [[Harvey Weinstein]] for [[voldtekt]] og trakassering.<ref name="aftenposten 07. oktober 2017"/><ref name="nrk 27. oktober 2017"/><ref>[https://www.vg.no/rampelys/hollywood/guardian-harvey-weinstein-hadde-hemmelig-navneliste-over-personer-relatert-til-skandalen/a/24190953/ vg.no 19. november 2017: ''Guardian: Harvey Weinstein hadde hemmelig navneliste over personer relatert til skandalen’’]</ref> De anklaget samtidig filmindustrien for å tie om trakassering i bransjen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/weinstein-saken-skaper-intens-kjonnsdebatt-i-usa-1.13744585|tittel=Weinstein-saken skaper intens kjønnsdebatt i USA|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-10-23|fornavn=Tove|etternavn=Bjørgaas|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Weinstein-skandalen utløste en stor mengde anmeldelser i liknende saker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/yeM9e/er-metoo-et-endelig-farvel-til-hollywoods-mannsgriser|tittel=Er #metoo et endelig farvel til Hollywoods mannsgriser?|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref name="Anklager om sextrakassering"/>

Hensikten med emneknaggen var at ofrene skulle gi seg til kjenne og at antallet ville synliggjøre hvor vanlig seksuell trakassering er. Enkeltsaker skal tidligere oftest ha blitt oversett eller holdt skjult, og omtaler [[tabu]]isert. Mens mange av ofrene har [[Skam (følelse)|skammet]] seg og følt [[skyld]] etter opplevelsene, har mange miljøer bagatellisert og trivialisert hendelsene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/LyyxQ|tittel=Den norske stillhetskulturen #metoo|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name="Anki Gerhardsen">{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zRVz9/metoo-kan-bety-alt-fra-klein-situasjon-til-voldtektsforsok-Men-ubehag-skal-ikke-i-samme-boks-som-overgrep--Anki-Gerhardsen |tittel=#metoo kan bety alt fra klein situasjon til voldtektsforsøk. Men ubehag skal ikke i samme boks som overgrep |avis=Aftenposten |forfatter=Anki Gerhardsen |dato=2017-10-26 |besøksdato=2017-12-15}}</ref>

== Følger ==
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1=  Harvey Weinstein 2011 Shankbone.JPG

| bredde1= 101
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= 9.12.15AlyssaMilanoByLuigiNovi1b.png
| bredde2= 95
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Kevin Spacey, May 2013.jpg
| bredde3= 99
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4=
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst =Etter overgrepsanklager mot Hollywood-regissøren [[Harvey Weinstein]],<ref name="aftenposten 07. oktober 2017">[https://www.aftenposten.no/verden/i/OwR9l/Harvey-Weinstein-tar-permisjon-pa-ubestemt-tid-etter-avsloringer-om-seksuell-trakassering aftenposten.no 07. oktober 2017: ''Harvey Weinstein tar permisjon på ubestemt tid etter avsløringer om seksuell trakassering'']</ref><ref name="nrk 27. oktober 2017">[https://www.nrk.no/kultur/weinstein-saksoker-sitt-tidligere-filmselskap-1.13751735 nrk.no 27. oktober 2017: ''Weinstein saksøker sitt tidligere filmselskap'']</ref> oppfordret skuespilleren [[Alyssa Milano]] 17. oktober 2017 ofre for [[sextrakassering]] å gi seg til kjenne med emneknaggen #metoo på [[Twitter]]. Støttekampanjen førte til omfattende synliggjøring, bred debatt og flere nye beskyldninger,<ref name="NRKs nyhetssaker om anklager">[https://www.nrk.no/nyheter/anklager-om-sextrakassering-1.13728056 nyhetssaker om «anklager om sextrakassering“ på nrk.no]</ref> blant annet mot skuespilleren [[Kevin Spacey]] som måtte trekke seg fra TV-serien ''[[House of Cards]]''.<ref name="Anklager om sextrakassering">[https://www.dagbladet.no/kultur/kevin-spaceys-fall-mister-emmy-og-house-of-cards-etter-anklager-om-sex-trakassering/68838454 dagbladet.no 31. november 2017: ''Kevin Spaceys fall: Mister Emmy og «House of Cards» etter anklager om sex-trakassering'']</ref>{{byline|David Shankbone (2011), Luigi Novi (2015) og Maryland GovPics (2013)}}
| justering_undertekst = left 
}}
Metoo-oppfordringen fra Alyssa Milano spredte seg [[viral spredning|viralt]] med svært mange status-oppdateringer, kommentarer, [[likes]] og delinger i sosiale medier.<ref>[https://twitter.com/hashtag/metoo Meldinger på Twitter med emneknaggen #Metoo]</ref> Kvinner over hele verden har brukt emneknaggen, mange også sammen med historier om hva de selv har vært utsatt for. Åpenheten har brutt en taushetskultur om problemene i arbeidslivet{{tr}} og redusert [[Skam (følelse)|skammen]] hos dem som er rammet.

Aktiviteten har også ført til oppmerksomhet i tradisjonelle mediekanaler. Det har foregått en omfattende [[debatt]] om seksuelle [[overgrep]] og [[krenkelse]]r, om [[tillit]]sbrudd og grenseoverskridelser, frykt, [[makt]]misbruk, forskjellsbehandling, [[kjønnsdiskriminering]] og sexistisk kultur i samfunnet generelt og i visse yrkesgrupper spesielt. Flere har påpekt at faren for krenkelser ofte øker med inntak av [[alkohol]].<ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/a/201489|tittel=Syvertsen: Med alkoholen kommer tafsingen i akademia|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-27|fornavn=Tekst: Tove|etternavn=Lie|språk=no|verk=khrono.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/metoo-lo-i-sverige-har-sluttet-a-servere-alkohol-1.1057810|tittel=#Metoo: LO i Sverige har sluttet å servere alkohol|besøksdato=2020-11-18|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Det har i tillegg kommet opprop<ref name="stilleforopptak"/>, markeringer<ref name="SVT 19. november 2017"/> og [[aksjonisme|aksjoner]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ye6gg|tittel=Tusenvis av svensker protesterer mot seksuell trakassering og overgrep: – Slutt å voldta oss, for faen!|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> for å synliggjøre [[ukultur]]en og forandre holdninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/E03Mj/det-er-nok-naa-sarah-soerheim|tittel=«Det er nok nå»|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Underholdnings- og medienæringen,<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/metoo/kraftig-oppgjoer-med-seksuell-trakassering-i-medie-norge-vi-vet-hvem-dere-er/a/24184899/ vg.no 11. november 2017 (oppdatert 23. november): ''Kraftig oppgjør med seksuell trakassering i Medie-Norge: – Vi vet hvem dere er'']</ref> samt politikermiljøer,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/det-er-ikke-erna-solbergs-skyld-at-journalister-er-sa-blyge-at-de-ikke-spor-om-terje-soviknes/68900998|tittel=Det er ikke Erna Solbergs skyld at journalister er så blyge at de ikke spør om Terje Søviknes|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-20|fornavn=Marie|etternavn=Simonsen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref name="minst ti varsler "/> har fått ekstra mye omtale og flere nyhetssaker, men kampanjen og debattene har omfattet alt fra advokatbransje<ref>{{Kilde www |url=https://www.advokatforeningen.no/merete-smiths-blogg1/metoo-i-advokatbransjen/ |tittel=Merete Smith i Advokatforeningen: ''#MeToo i advokatbransjen'' |besøksdato=2017-11-21 |arkiv-dato=2017-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201034724/https://www.advokatforeningen.no/merete-smiths-blogg1/metoo-i-advokatbransjen/ |url-status=yes }}</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/rystende-historier-om-sextrakassering-fra-svenske-jurister---i-norge-snakkes-ikke-dette-om/68883743 dagbladet.no 17. november 2017: ''Rystende historier om sextrakassering fra svenske jurister: - I Norge snakkes ikke dette om'']</ref> og [[uteliv]]snæring<ref>[https://www.nrk.no/kultur/_-mange-har-et-misforstatt-syn-pa-at-vi-er-med-pa-festen-1.13810908 nrk.no 08.12.2017: ''– Mange har et misforstått syn på at vi er med på festen'']</ref> til omsorgsyrker<ref name="#utentaushetsplikt"/> og sportsmiljøer.<ref>[https://www.vg.no/sport/i/Eowl8j/idrettsforbundet-seksuell-trakassering-og-overgrep-mye-mer-omfattende-enn-det-folk-tenker vg.no 10. januar 2018: ''Idrettsforbundet: Seksuell trakassering og overgrep mye mer omfattende enn det folk tenker'']</ref>

Flere personer, først og fremst «selvhevdende» menn i maktposisjoner<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/G1G32Q/metoo-viser-at-patriarkatet-fortsatt-har-et-godt-balletak-om-norsk-arbeidsliv--Seher-Aydar-og-Kari-Kristensen aftenposten.no (Seher Aydar og Kari Kristensen) 6. desember 2017: ''#metoo viser at patriarkatet fortsatt har et godt balletak om norsk arbeidsliv'']</ref> og [[kjendis]]er i medieindustri og politikk, har mistet jobber etter at overgrepsanklager<ref name="NRKs nyhetssaker om anklager"/> har blitt offentliggjort.

===I USA===
I USA har en lang rekke kjente personer støttet kampanjen gjennom egne historier, deriblant [[Jennifer Lawrence]],<ref name=avclub>[https://www.avclub.com/an-incomplete-depressingly-long-list-of-celebrities-se-1819628519The A.V. Club 17. oktober 2017: ''An incomplete, depressingly long list of celebrities' sexual assault and harassment stories'']{{Død lenke|dato=april 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Ellen DeGeneres]],<ref>[http://ew.com/tv/2017/10/19/ellen-degeneres-metoo/Entertainment Weekly 19. oktober 2017: ''Ellen DeGeneres shares #MeToo: Hell hath no fury like a woman with a Twitter account'']{{Død lenke|dato=april 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Lady Gaga]], [[Monica Lewinsky]], [[Christina Perri]], [[Reese Witherspoon]], [[Gwyneth Paltrow]], [[Angelina Jolie]], [[Rosanna Arquette]],<ref name=avclub/> [[Laura Dern]]<ref name=avclub/> og [[Uma Thurman]].

Profilerte personer har også blitt identifisert som overgripere og trakassører. Innen underholdning og medier gjelder det, i tillegg til Harvey Weinstein, blant andre skuespilleren [[Kevin Spacey]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/KEq5o|tittel=Kevin Spacey: – Jeg velger å leve som en homofil mann|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> standup-komikeren [[Louis C.K.]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/stjernekomiker-anklages-av-fem-kvinner-for-seksuell-trakassering-1.13772275|tittel=Stjernekomiker anklages av fem kvinner for seksuell trakassering|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-09|fornavn=Oda Ruggesæter|etternavn=Ertesvåg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og TV-journalisten [[Charlie Rose]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/qnpk2e|tittel=Stjernejournalist sparket etter anklager: – Han var et seksuelt rovdyr, og jeg var hans offer|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I amerikansk politikk kunngjorde senator [[Al Franken]] i desember 2017 at han ville trekke seg etter flere anklager om seksuell trakassering.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/al-franken-trekker-seg-etter-anklager-om-seksuell-trakassering/a/24205579/ |tittel=Al Franken trekker seg etter anklager om seksuell trakassering |avis=VG |forfatter=Jostein Matre |dato=2017-12-07 |besøksdato=2017-12-15}}</ref> Representantene [[John Conyers]] og [[Trent Franks]] trakk seg med umiddelbar virkning samme måned.<ref>{{Kilde www|forfatter=[[Ben Jacobs]]|tittel=John Conyers resigns from Congress after sexual harassment allegations|url=https://www.theguardian.com/us-news/2017/dec/05/john-conyers-will-not-seek-re-election-amid-sexual-harassment-allegations|utgiver=[[The Guardian]]|dato=2017-12-05|besøksdato=2017-12-08}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Oda Ruggesæter Ertesvåg|tittel=Republikaner trekker seg fra Kongressen etter ny trakasseringssak|url=https://www.nrk.no/urix/republikaner-trekker-seg-fra-kongressen-etter-ny-trakasseringssak-1.13814631|utgiver=[[NRK]]|dato=2017-12-08|besøksdato=2017-12-08}}</ref> Metoo har også ført til økt oppmerksomhet mot den amerikanske presidenten [[Donald Trump]]s gjentatte trakasseringer overfor kvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/befoling-tvangskyssing-og-tilbud-om-betaling-dette-anklager-de-20-kvinnene-donald-trump-for/69012371|tittel=Beføling, tvangskyssing og tilbud om betaling. Dette anklager de 20 kvinnene Donald Trump for|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-12-11|fornavn=Karl Martin|etternavn=Jakobsen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.huffpost.com/entry/alyssa-milano-demands-trump-be-held-accountable-for-sexual-assault-accusations_n_5a4e896ce4b003133ec680d9|tittel=Alyssa Milano Demands Trump Be Held Accountable For Sexual Assault Accusations|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-05|fornavn=Alanna|etternavn=Vagianos|språk=en|verk=HuffPost}}</ref>

Det amerikanske nyhetsmagasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' kåret metoo-bevegelsen og alle som står bak den, «De som brøt stillheten», til [[Årets person (Time)|Årets person]] 2017.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/metoo-kampanjen-er-kaaret-til-aarets-person-i-time-magazine/a/24204577/ |tittel=#Metoo-kampanjen er kåret til «Årets person» i Time Magazine |avis=VG |forfatter=Jørn Pettersen |dato=6. desember 2017|besøksdato=6. desember 2017}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://time.com/time-person-of-the-year-2017-silence-breakers/ |tittel=TIME Person of the Year 2017: The Silence Breakers |utgiver=Time |forfattere=Stephanie Zacharek, Eliana Dockterman og Haley Sweetland Edwards |dato=6. desember 2017 |besøksdato=6. desember 2017 |språk=en}}</ref>

===I Storbritannia===
Forsvarsminister [[Michael Fallon]] gikk av 1. november 2017 etter at flere episoder med kvinnelige journalister ble kjent.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jamie Doward|tittel=Revealed: why Michael Fallon was forced to quit as defence secretary|url=https://www.theguardian.com/politics/2017/nov/04/michael-fallon-defence-secretary-sexual-harassment|utgiver=[[The Guardian]]|dato=2017-11-04|besøksdato=2017-12-08}}</ref>

=== I Norge===
{{sitat|'''§ 8.Forbud mot trakassering'''<br>
[[Trakassering]] på grunn av [[kjønn]] og seksuell trakassering er forbudt.<br>
Med trakassering på grunn av kjønn menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke [[krenkende]], skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller [[ydmykende]]. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.|Fra [[Likestillingsloven]] 2013<ref name="likestillingsloven §8">{{Kilde www |url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-59/KAPITTEL_2 |tittel=Likestillingslovens §8. Forbud mot trakassering |besøksdato=2018-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170610165739/https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-59/KAPITTEL_2 |arkivdato=2017-06-10 |url-status=død }}</ref>|right}}
[[Fil:Oslo Women's March torget (24948559587).jpg|thumb|Metoo-kampanjen har skapt bred debatt og ført til flere avsløringer også i Norge. Bildet viser markeringen av [[Women's March|den internasjonale kvinnemarsjen]] på [[Youngstorget]] i Oslo 21. januar 2018. Marsjen ble arrangert av Womens March Norway og #MeToo «for å vise omfanget av trakassering i alle former» og gikk videre til [[Stortinget]].<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/2134y4/marsjerer-for-kvinners-rettigheter vg.no 21. januar 2018: ''Marsjerer for kvinners rettigheter'']</ref><ref>[https://www.facebook.com/womensmarchnorway/ Facebook-sida til Women's March Norway]</ref>]]
Også i Norge har mange tatt i bruk emneknaggen og delt fortellinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/spesial/metoo/|tittel=Weinsteins fall|besøksdato=2020-11-18|verk=www.dagbladet.no}}</ref> Under stikkordet #stilleforopptak offentliggjorde ''Aftenposten'' 16. november 2017 flere historier sammen med et opprop underskrevet av nesten 600 norske kvinnelige skuespillere. Dette var «et oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater» for å vise hvor gjennomgripende kulturen for seksuell trakassering er på arbeidsplassene og i det sosiale miljøet rundt.<ref name="stilleforopptak">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/0wPRg/stilleforopptak-590-norske-kvinnelige-skuespillere-tar-et-oppgjoer-me|tittel=#stilleforopptak: «Han trykker det harde kjønnet sitt mellom beina mine. Det føltes som å bli voldtatt kveld etter kveld»|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Tilsvarende opprop og støtteerklæringer mot trakassering og maktmisbruk har kommet fra flere bransjer og næringer i Norge, også under egne emneknagger, blant annet fra kvinnelige klassiske sangere (#visyngerut),<ref name="#nårmusikkenstilner">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/qnp89z/naarmusikkenstilner-plutselig-stakk-han-to-fingre-inn-i-meg-under-sk|tittel=Over 1000 kvinner i musikkbransjen med opprop om overgrep: «Plutselig stakk han to fingre inn i meg under skjørtet mitt»|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> kvinner i musikkbransjen (#nårmusikkenstilner)<ref name="#nårmusikkenstilner"/>, tillitsvalgte og ansatte i fagbevegelsen (#ikketilforhandling)<ref name="#ikketilforhandling">{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/BJRarG/ikketilforhandling-Allerede-under-middagen-satt-alle-rundt-bordet-og-diskuterte-kroppsdelene-mine|tittel=#ikketilforhandling: «Allerede under middagen satt alle rundt bordet og diskuterte kroppsdelene mine» |avis=Aftenposten |dato=2017-12-15 |besøksdato=2017-12-15}}</ref> og fra leger og medisinstudenter (#utentaushetsplikt).<ref name="#utentaushetsplikt">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VRbQm6/utentaushetsplikt-3600-norske-leger-og-medisinstudenter-bryter-taus|tittel=#utentaushetsplikt: «Du viser jo alle den fine rumpa di hele tiden, er du klar over hva den gjør med meg?»|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Paragraf 8 i [[likestillingsloven]] fra 2013 sier at seksuell trakassering er forbudt i Norge.<ref name="likestillingsloven §8"/> Ifølge [[diskrimineringsloven]] fra 2005<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2005-06-03-33''Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)'' i lovdata.no]</ref> har arbeidsgivere dessuten plikt til å forhindre trakassering og sexovergrep i forbindelse med arbeidet. Metoo-kampanjen har ført til økt oppmerksomhet om [[Leder (funksjon)|lederes]] ansvar for å forebygge problemet og reagere aktivt.<ref>[https://www.nrk.no/norge/rush-til-likestillingsombudet-etter-metoo-kampanjen-1.13782758 nrk.no 17. november 2017: ''Rush til Likestillingsombudet etter Metoo-kampanjen'']</ref><ref>[http://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Likestilling/Fakta-Hva-er-seksuell-trakassering/ arbeidslivet.no 31. oktober 2017 ''Hva er seksuell trakassering?'']</ref> I diskusjonen har det blitt lagt vekt på behovet for gode rutiner og systemer, blant annet for hvor folk trygt kan rapportere og varsle om uønskede forhold på jobben. Mange steder har det vært en struktur som ikke har klart å stoppe eller fange opp trakassering og maktovergrep.

I [[TV 2]] skal nye «metoo-rutiner» ha sørget for at ansatte begynte å varsle om trakasserende oppførsel, og at sportsjournalisten [[Davy Wathne]] måtte slutte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/nye-metoo-rutiner-sorget-for-at-ansatte-begynte-a-varsle-om-wathne/68993692|tittel=Nye #metoo-rutiner sørget for at ansatte begynte å varsle om Wathne|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-12-07|fornavn=Knut-Eirik Lindblad, Karianne|etternavn=Grindem|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Også ledelsen i NRK mottok varsler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/yv4jqJ/19-varsler-i-nrk-etter-metoo-kampanjen|tittel=19 varsler i NRK etter #metoo-kampanjen|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Under henvisning til [[Vær Varsom-plakaten]], og av hensyn til [[personvern]] og [[etikk]], var [[medier i Norge]] lenge tilbakeholdne med å navngi personer som ble anklaget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.medier24.no/artikler/schibsted-topp-ehsan-fadakar-slutter-etter-anklager-om-seksuell-trakassering-og-overgrep-mot-kvinnelig-kollega/412345|tittel=Schibsted-topp Ehsan Fadakar slutter etter anklager om seksuell trakassering og overgrep mot kvinnelig kollega|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-17|fornavn=Gard L.|etternavn=Michalsen|språk=no|verk=Medier24.no}}</ref> Imidlertid fikk flere metoo-relaterte varselsaker rettet mot [[Trond Giske]] i Arbeiderpartiet, uvanlig bred pressedekning da de ble kjent i desember 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/giske-saken-dag-for-dag-1.13847202|tittel=Giske-saken dag for dag|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-02|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Mener #MeToo-kampanjen har sporet av med Giske-saken">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/mener-_metoo-kampanjen-har-sporet-av-med-giske-saken-1.13854460|tittel=Mener #MeToo-kampanjen har sporet av med Giske-saken|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-06|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Saken dominerte nyhetsbildet fram til Giske trakk seg fra nestledervervet i partiet 7. januar 2018.<ref name="ap-resignation">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/On38v1/trond-giske-trekker-seg-som-ap-nestleder|tittel=Trond Giske trekker seg som Ap-nestleder|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Han kom tilbake til politisk arbeid i februar 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/ddRvMJ/giske-det-foeles-viktig-aa-vaere-tilbake-i-jobb|tittel=Giske: – Det føles viktig å være tilbake i jobb.|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/varsler-reagerer-pa-giske-comeback--likestillingspartiet-har-lengre-vei-a-ga-enn-man-skulle-tro/69441435|tittel=Varsler reagerer på Giske-comeback:- Likestillingspartiet har lengre vei å gå enn man skulle tro|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-02-11|fornavn=Torun|etternavn=Støbakk|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Også andre norske politikere, deriblant stortingsrepresentantene [[Ulf Leirstein]] fra Fremskrittspartiet<ref>{{Kilde www|url=https://www.moss-avis.no/5-67-571180|tittel=Nå står Leirstein uten tillitsverv i Frp|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-22|språk=no|verk=www.moss-avis.no}}</ref> og [[Kristian Tonning Riise]] fra Høyre,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/klassekampen_-tonning-riise-kjenner-seg-ikke-igjen-i-anklagen-1.13878414|tittel=Klassekampen: Tonning Riise kjenner seg ikke igjen i anklagen|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-22|fornavn=Camilla|etternavn=Wernersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> trakk seg fra politiske verv etter [[varsling|varsler]] og bekymringsmeldinger om «upassende oppførsel».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/slik-har-_metoo-truffet-norsk-politikk-1.13861278|tittel=Slik har #metoo truffet norsk politikk|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-11|fornavn=Hallvard|etternavn=Norum|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="minst ti varsler">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/KvpLby|tittel=Partiene har mottatt minst ti varsler om seksuell trakassering i 2017|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Da det høyreorienterte nettstedet Resett skrev at daværende Venstre-leder [[Trine Skei Grande]] hadde hatt sex med en 17 år gammel gutt i 2008, karakteriserte hun det som rykter. Gutten, og vitner, har senere bekreftet historien, men fortsatt omtaler Grande dette som «sladderhistorier, rykter og del av et skitten politisk spill.»<ref>{{Kilde www|url=Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/11769902/|tittel=Langer ut mot Skei Grande: «Jeg var edru og var svært sjokkert over framgangsmåten din»|besøksdato=2020-11-13|dato=2020-11-11}}</ref> Aktive medlemmer har også sluttet eller byttet parti fordi varsling ikke har blitt behandlet tilfredsstillende.<ref name="Frp-politiker byttet parti">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/Eo4arG/frp-politiker-byttet-parti-etter-sextrakassering|tittel=Frp-politiker byttet parti etter sextrakassering|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/sandsto-trekker-seg-ut-av-krfu-i-protest-etter-varsler/69338739|tittel=Sandstø trekker seg ut av KrFU i protest etter varsler|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-13|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Få av sakene er blitt [[anmeldelse|anmeldt]] som [[straffesak|straffbare]] handlinger.{{tr}}

Nyhetssakene har handlet om personer og varsler, men også miljøenes og organisasjonenes behandling av sakene og maktkampen rundt. I tillegg har det vært bred debatt om seksuell trakassering og metoo-fenomenet generelt. Også medieoppmerksomheten og presseetikken har blitt diskutert. Samfunnstopper har fått betydelig negativ publisitet med nærgående beskrivelser, og mediepågangen mot enkeltpersoner har fått store og til dels uforutsette personlige konsekvenser, både for dem som har fått varsler rettet mot seg, og for enkelte varslere.{{tr}} Journalister og redaksjoner med stort tempokrav har blitt oppfordret til å være ekstra forsiktige i presentasjonen og oppfølgingen av nyhetssakene og ta [[hensyn]] til alle parter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/01/08/195361360/mediene-kan-bli-juridisk-ansvarlig-hvis-de-kommer-med-falske-pastander|tittel=– Mediene kan bli juridisk ansvarlig hvis de kommer med falske påstander|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-08|fornavn=Fredrik|etternavn=Sveen|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>

===I Sverige===
I [[Sverige]], der [[normkritikk]] og kjønnsperspektiv har preget samfunnsdebatten lenge, har metoo-kampanjen fått enormt gjennomslag med opprop fra nær sagt alle deler av yrkeslivet, en mengde politiske markeringer og flere avsløringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sydsvenskan.se/2017-12-25/sa-tog-metoo-sverige-med-storm|tittel=Så tog #metoo Sverige med storm|besøksdato=2020-11-18|språk=sv|verk=Sydsvenskan}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/21dR6r|tittel=KULTUR: Raseriet slog knock på Sverige|besøksdato=2020-11-18|språk=sv|verk=Aftonbladet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sydsvenskan.se/story/natkampanjen-me-too|tittel=Nätkampanjen #metoo|besøksdato=2020-11-18|språk=sv|verk=Sydsvenskan|arkiv-dato=2020-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201021234621/https://www.sydsvenskan.se/story/natkampanjen-me-too|url-status=død}}</ref> Både i Sverige og utlandet har internettkampanjen i landet blitt omtalt som en «[[revolusjon]]».<ref>[http://omni.se/utlandska-medier-metoo-gor-revolution-i-sverige/a/oRLjg7 omni.se 27. november 2017: ''Utländska medier: #MeToo gör revolution i Sverige'']</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dailymail.co.uk/~/article-5129335/index.html|tittel=How #MeToo sparked a revolution in Sweden|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-12-01|fornavn=Sara|etternavn=Malm|verk=Mail Online}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://unt.se/nyheter/omvarld/loof-metoo-uppropen-ar-en-revolution-4843198.aspx |tittel=‘’Upsala Nya Tidning’’/TT 11. desember 2017: ''Lööf: Metoo-uppropen är en revolution'' |besøksdato=2018-01-04 |arkiv-dato=2018-01-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180105012030/http://unt.se/nyheter/omvarld/loof-metoo-uppropen-ar-en-revolution-4843198.aspx |url-status=død }}</ref> De svenske oppropene begynte med underskriftskampanjen #tystnadtagning der opprinnelig bortimot 600 kvinnelige skuespillere vitnet om grove sexovergrep i svensk teater- og filmmiljø.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/xx6x8/han-befalte-meg-aa-holde-i-kjoennsorganet-hans-mens-han-tisset-naer-60|tittel=«Han befalte meg å holde i kjønnsorganet hans mens han tisset». Nær 600 svenske skuespillere: Vi har fått nok av seksuell vold.|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Det ble fulgt av opprop fra flere bransjer, under nye emneknagger, og arrangementer over hele Sverige.<ref name="SVT 19. november 2017">{{Kilde www|url=https://www.svt.se/kultur/tystnadtagning-tar-plats-pa-scen-ett-historiskt-ogonblick|tittel=#tystnadtagning tar plats på scen: ”Ett historiskt ögonblick”|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-19|språk=sv|verk=SVT Nyheter}}</ref> Det førte også til #stilleforopptak, et tilsvarende initiativ blant norske skuespillere.<ref name="stilleforopptak"/>

Av svenske medie- og kulturfolk som har måttet trekke seg etter anklager, har programlederne [[Martin Timell]] i TV4,<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/oJB8g|tittel=Martin Timell har polisanmälts för våldtäkt|besøksdato=2020-11-18|språk=sv|verk=Aftonbladet}}</ref> [[Lasse Kronér]] i SVT<ref>{{Kilde www|url=http://www.gp.se/1.4795232|tittel=Lasse Kronér hoppar av tv-program - efter polisanmälan|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-03|fornavn=Josefine|etternavn=Olausson|språk=sv|verk=gp.se}}</ref> og [[Lotta Bromé]] i SVT og SR,<ref>[https://www.expressen.se/noje/sr-upproret-slutade-med-att-lotta-brome-lamnade/expressen.se 25. november 2017: ''SR-upproret slutade med att Lotta Bromé lämnade'']{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> samt kulturjournalisten [[Fredrik Virtanen]] i ''Aftonbladet''<ref>{{Kilde www|url=https://www.expressen.se/nyheter/fredrik-virtanen-anklagas-for-sexovergrepp/|tittel=Fredrik Virtanen anklagas för sexövergrepp|besøksdato=2020-11-18|språk=sv|verk=www.expressen.se}}</ref> og [[Jean-Claude Arnault]], omtalt som «kulturprofilen» på grunn av sine forbindelser til [[Svenska Akademien]] som deler ut Nobelprisen i litteratur,<ref>[http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=6841395 sverigesradio.se 12. desember 2017: ''Förundersökning mot "kulturprofilen» inledd'']</ref> fått særlig mye presseomtale.

I 2018 skrev voldsforskeren [[Eva Lundgren]] og juristen Jenny Westerstrand at «den feministiske bevegelsen og forskningen har de siste tyve årene forsøkt å formidle kunnskaper om kvinners voldsutsatthet til media og politikere. Men sentrale deler av den svenske journalistprofesjonen har vært blant de sterkeste kreftene som forhindret at budskapet nådde frem».<ref>«[https://www.svd.se/journalistkaren-har-fortigit-mans-vald-mot-kvinnor Journalistkåren har förtigit mäns våld mot kvinnor]» i Svenska Dagbladet</ref> ''[[Svenska Dagbladet]]s'' kommentator Ellinor Skagegård skrev i 2017 at «Eva Lundgrens forskning om menns vold mot kvinner ble for 16 år siden beskyldt for være overdrevet eller til og med fabrikkert. I dag, under pågående #metoo-debatt, ser det ut til at hun hadde rett».<ref>[https://www.svd.se/hennes-forskning-hanades--metoo-kan-ge-upprattelse Hennes forskning hånades – #metoo kan ge upprättelse] i Svenska Dagbladet</ref>

===I Danmark===
I [[Danmark]] måtte filmprodusenten [[Peter Aalbæk Jensen]] trekke seg som følge av beskyldninger etter metoo-kampanjen.<ref>[http://politiken.dk/kultur/filmogtv/art6183451/Svenske-filmfolk-er-oprørte-over-Peter-Aalbæks-»nonchalante«-tilgang-til-seksuel-chikane ''Politiken'' 31. oktober 2017: ''Svenske filmfolk er oprørte over Peter Aalbæks »nonchalante« tilgang til seksuel chikane'']</ref>

Metoo-bevegelsen fikk mindre oppmerksomhet i Danmark enn i resten av Skandinavia. Imidlertid oppstod en andre bølge med fornyet slagkraft i september 2020. Da fortalte den populære programlederen [[Sofie Linde]] under [[ZULU]]s Comedy Galla-show om sin egen erfaring med kvinnediskriminering og  sextrakasserig som ung i [[Danmarks Radio]] og generelt i mediebransjen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/sofie-linde-tok-kraftig-oppgjor-med-seksuell-trakassering-under-prisutdeling-1.15150777|tittel=Sofie Linde tok kraftig oppgjør med seksuell trakassering under prisutdeling|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-09-07|fornavn=Marthe|etternavn=Stoksvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Åpenheten førte til sympatierklæringer og flere historier om sexistisk krenkelseskultur og forskjellsbehandling i Danmark. Den nye metoo-bølgen fikk særlig støtte fra yngre [[feminist]]er og  tilhengere av [[woke|woke-bevegelsen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/metoo-drives-af-et-generationsopgoer-vi-gamle-har-levet-med-saadan-var-det-og-saadan|tittel=MeToo drives af et generationsopgør: 'Vi gamle har levet med, at sådan var det, og sådan gjorde mænd'|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-10-20|språk=da-DK|verk=DR}}</ref> Økt fokus på upassende oppførsel og medietrykket bidro til at [[Radikale Venstre]]s politiske leder [[Morten Østergaard]] og Københavns overborgmester [[Frank Jensen]] trakk seg fra sine politiske verv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/politik/morten-oestergaard-traekker-sig-efter-sag-om-kraenkelser|tittel=Morten Østergaard trækker sig efter sag om krænkelser|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-10-07|språk=da-DK|verk=DR}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/borgermesteren-i-kobenhavn-trekker-seg-etter-metoo-anklager-1.15206314|tittel=Borgermesteren i København trekker seg etter metoo-anklager|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-10-19|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Også Danmarks utenriksminister [[Jeppe Kofod]] ble anklaget for en tidligere voldtekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/danmarks-utenriksminister-politianmeldt-for-voldtekt-1.15207589|tittel=Danmarks utenriksminister politianmeldt for voldtekt|besøksdato=2020-11-18|dato=2020-10-20|fornavn=Anja|etternavn=Strønen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Kritikk ==
Mens et flertall av dem som har uttalt seg, har støttet og hyllet metoo-kampanjen som en [[solidaritet|solidarisk]] holdnings- og [[Verdi (etikk)|verdikamp]] for å skape større [[respekt]] og [[trygghet]] i samfunnet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/metoo-som-global-frigjoringsbevegelse-1.1079531|tittel=#metoo som global frigjøringsbevegelse|besøksdato=2020-11-18|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> har bevegelsen også møtt kritikk fra ulike hold.

Flere har fremholdt at beskyldninger og påstander kan bli ensidige og unyanserte,<ref name="Mener #MeToo-kampanjen har sporet av med Giske-saken"/> og at overdreven opptatthet av negative holdninger og handlinger kan føre til generaliseringer og et uriktig helhetsbilde av virkeligheten.<ref name="Anki Gerhardsen"/><ref name="Therese Sollien">[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Rxbwdd/Notme--Therese-Sollien aftenposten.no./Therese Sollien 24. november 2017: ''Jeg kjenner meg ikke igjen i #metoo-kampanjen.'']</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/metoo-truer-den-kvinnesaken-1.1058092|tittel=#Metoo – truer den kvinnesaken?|besøksdato=2020-11-18|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Flere har også fryktet at #MeToo skal utvikle seg til [[mannehat]] og beklaget den [[moralisme]]n, [[puritanisme]]n og fordømmelsen av menn som kampanjen angivelig skal ha forårsaket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Xw69no/fransk-filmdiva-med-metoo-oppgjoer|tittel=Fransk filmdiva med #metoo-oppgjør: – Menn blir tvunget til å gå fra jobben sin bare for å ha rørt noens kne|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lexpress.fr/styles/vip/dans-une-tribune-cent-femmes-dont-catherine-deneuve-denoncent-balancetonporc_1974501.html|tittel=Dans une tribune, cent femmes, dont Catherine Deneuve, dénoncent #balancetonporc|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-09|språk=fr|verk=LExpress.fr}}</ref> Andre har uttrykt sterk bekymring for at [[anonym]]e [[rykte]]r<ref>{{Kilde www|url=https://www.medier24.no/artikler/metoo-dekningen-viser-forskjellen-pa-journalistikk-og-rykter-og-et-tydelig-skille-mellom-seriose-og-useriose-medier/415493|tittel=#MeToo-dekningen viser forskjellen på journalistikk og rykter. Og et tydelig skille mellom seriøse og useriøse medier|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-04|fornavn=Gard L.|etternavn=Michalsen|språk=no|verk=Medier24.no}}</ref> og falske anklager<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/giske-slar-tilbake-pa-facebook_-_-det-har-kommet-grunnlose-og-falske-varsler-1.13847173|tittel=Giske slår tilbake på Facebook: – Det har kommet grunnløse og falske varsler|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-01|fornavn=Martin H. W.|etternavn=Zondag|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> kan påvirke politiske valg og ødelegge [[demokrati]]et.<ref name="Åsa Linderborg"/><ref name="gapestokk-kultur"/>

Kritikere og kommentatorer har påpekt at detaljert nyhetsomtale av enkeltpersoner kan oppleves som en [[gapestokk|«offentlig gapestokk»]],<ref name="gapestokk-kultur"/>, og at #MeToo-kampanjen kan bli en «[[heksejakt]]»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/sceneveteran-frykter-heksejakt-etter-_metoo-kampanjen-1.13784240|tittel=Sceneveteran frykter heksejakt etter #MeToo-kampanjen|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-18|fornavn=Kenneth|etternavn=Strømsvåg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/kjente-mennesker-blir-anklaget-for-a-berore-en-jentes-kne-og-sa-mister-de-jobben/69338932|tittel=- Kjente mennesker blir anklaget for å berøre en jentes kne, og så mister de jobben|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-13|fornavn=Julie|etternavn=Solberg|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> og et «hevntokt mot navngitte [[syndebukk]]er»<ref>[https://iscene.dk/2017/12/13/metoo-paa-scenen/ Den danske regissøren Anne Liisberg 13.12.2017: ''#METOO PÅ SCENEN'']</ref> som kan skape [[moralsk panikk]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/meninger/kronikker/2017/12/09/Moralsk-sexpanikk-ved-NTNU-15722387.ece|tittel=Moralsk sexpanikk ved NTNU|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-12-09|fornavn=Frode Nyeng, Dosent i filosofi og økonomi NTNU|etternavn=Handelshøyskolen|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2022-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220128200500/https://www.adressa.no/meninger/kronikker/2017/12/09/Moralsk-sexpanikk-ved-NTNU-15722387.ece|url-status=yes}}</ref> og en [[angiver]]kultur<ref>[https://kampanje.com/medier/2017/10/forteller-om-seksuell-trakassering-i-mediebransjen---hadde-ikke-trodd-jeg-skulle-gjore-det/ kampanje.com 23. oktober 2017: ''Aftenposten-redaktør forteller om seksuell trakassering i mediebransjen'']</ref> med urimelig store konsekvenser selv i mindre alvorlige saker.

Det har særlig foregått en presse-etisk diskusjon om [[rettssikkerhet]] og identifiseringer. Mens enkelte har anbefalt å gå ut med navn på overgripere,<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/wyMr5/regissoer-ulrik-imtiaz-rolfsen-navngi-dem-som-driver-med-seksuell-tr|tittel=Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen: – Navngi dem som driver med seksuell trakassering|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/vibeke-lokkeberg-langer-ut-mot-pressen-i-metoo-debatten---han-vet-at-pressen-beskytter-ham/68887323|tittel=Vibeke Løkkeberg langer ut mot pressen i #Metoo-debatten: - Han vet at pressen beskytter ham|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-17|fornavn=Karianne|etternavn=Grindem|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> har [[jurist]]er og andre advart mot [[outing]] av påstått skyldige før de eventuelt er dømt i en rettssak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/8wlQOG/metoo-og-arbeidsgiveres-ansvar-og-dilemmaer|tittel=#metoo og arbeidsgiveres ansvar og dilemmaer|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

Den svenske forfatteren [[Lena Andersson]] har sterkt kritisert deler av metoo-kampanjen for å være [[impuls]]dreven og [[følelser|følelsesstyrt]]: [[aksjonisme]] i sosiale medier er uttrykk for [[intellektuell|anti-intellektualisme]] som truer verdiene i et [[opplysningstiden|opplyst]] samfunn der en isteden bør fremme saklig samtale, besinnelse og [[fornuft]].<ref name="verdipodden">[https://radio.nrk.no/podcast/verdipodden/nrkno-poddkast-25563-136485-24042018125100 NRK P2s Veripodden 23. april 2018: ''#Metoo-kampanjens bakside'']{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

===Selvmord===
Etter anklager om seksuell trakassering ved [[Kulturhuset Stadsteatern]] i Stockholm, og sterk ytre og indre kritikk av taushetskulturen og personalpolitikken der,<ref>[https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/G1G6WB/teater-vdns-harda-ledarstil-har-skapat-tystnadskultur ''Aftonbladet'' i desember 2017 om Benny Fredrikssons harde lederstil og taushetskulturen ved Stadsteatern]</ref> trakk [[Benny Fredriksson]] seg som øverste sjef 7. desember 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Efter kritiken – Benny Fredriksson avgår från Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm|url=https://sverigesradio.se/artikel/6838035|avis=Sveriges Radio|besøksdato=2020-11-18|språk=sv}}</ref> Da Fredriksson begikk [[selvmord]] 19. mars året etter, mente flere at dette skyldtes et grenseløst mediepress og en unyansert fordømmelse som angivelig hadde preget MeToo-fenomenet i månedene før.<ref>{{Kilde avis|tittel=Benny Fredriksson har avlidit|url=https://sverigesradio.se/artikel/6909197|avis=Sveriges Radio|dato=2018-03-19|besøksdato=2020-11-18|språk=sv|fornavn=P4|etternavn=Stockholm}}</ref> Dødsfallet førte til selvkritikk i pressen, blant annet i avisa ''[[Aftonbladet]]'' som hadde vært særlige skarpe og gjengitt anonyme anklager.<ref>{{Kilde avis|tittel=Självrannsakan efter Benny Fredrikssons självmord, brytningstid för Facebook efter dataskandal, bevakning av kvinnliga mordoffer i närbild|url=https://sverigesradio.se/artikel/6917348|avis=Sveriges Radio|dato=2018-03-23|besøksdato=2020-11-18|språk=sv}}</ref> Mange har også hevdet at selvmordene til den walisiske politikeren [[Carl Sargeant]] 7. november 2017,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/britisk-politiker-funnet-dod-etter-anklager-om-uanstendig-oppforsel/68860504|tittel=Britisk politiker funnet død etter anklager om uanstendig oppførsel|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-11-07|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> den amerikanske politikeren [[Dan Johnson]] 13. desember 2017<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/9553651/|tittel=Overgrepsanklaget politiker funnet død|besøksdato=2020-11-18|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> og den amerikanske filmprodusenten [[Jill Messick]] 7. februar 2018<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/familie-skylder-pa-_metoo-kobling-etter-selvmord-1.13910935|tittel=Familie skylder på #metoo-kobling etter selvmord|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-02-12|fornavn=Kaspar|etternavn=Fuglesang|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> kan ha blitt utløst av MeToo-avsløringer og mediekjør.

== Emneknaggen på andre språk ==
[[Fil:MeToo discussion at Dhaka Lit Fest 2017.jpg|thumb|Metoo-kampanjen har utviklet seg til en bevegelse som har fått bred oppslutning og svært stor oppmerksomhet i mange land. Bildet viser [[kvinner]] som diskuterer seksuelle [[krenkelse]]r og metoo-fenomenet under en litteraturfestival i [[Dhaka]] i Bangladesh i november 2017.{{byline|Nurunnaby Chowdhury}}]]
*[[Arabisk]]: [https://twitter.com/hashtag/أنا_كمان?src=hash أنا_كمان#]
*{{flagg|Canada}} [[Fransk-canadiere|Franskspråklige områder i Canada]]: [https://twitter.com/hashtag/moiAussi?src=hash #MoiAussi] («JegOgså»)
* {{flagg|USA}}{{flagg|Storbritannia}}{{flagg|Canada}}{{flagg|Australia}}{{flagg|New Zealand}} [[Engelsk#Geografisk utbredelse|Engelskspråklige land]]: #MeToo («JegOgså»)
*{{flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]: [https://twitter.com/hashtag/balanceTonPorc?src=hash #balanceTonPorc] («angiSvinetDitt»)
*{{flagg|Italia}} [[Italia]]: [https://twitter.com/hashtag/QuellaVoltaChe?src=hash #QuellaVoltaChe] («DenGangenDa»)
*{{flagg|Israel}} [[Israel]]: [https://twitter.com/hashtag/גםאנחנו?src=hash גםאנחנו#] (på engelsk ''UsToo'')
*{{flagg|Japan}} [[Japan]]: [https://twitter.com/hashtag/meToo?src=hash #meToo] (på engelsk ''MeToo'')
*{{flagg|Kina}} [[Kina]]: [https://twitter.com/hashtag/我也是?src=hash #我也是] (på engelsk ''MeToo'')
*{{flagg|Spania}} [[Spania]]: [https://twitter.com/hashtag/YoTambién?src=hash #YoTambién] (på engelsk ''MeToo'')
*{{flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]]: [https://twitter.com/hashtag/나도?src=hash #나도] (på engelsk ''MeToo)
*{{flagg|Tunisia}} [[Tunisia]]: #EnaZeda<ref>{{cite web |url =https://www.jeuneafrique.com/843726/societe/chronique-enazeda-un-metoo-a-la-mode-tunisienne/|title=#EnaZeda, un #MeToo à la mode tunisienne|publisher=Jeune Afrique|id= |accessdate=2. november 2019}}</ref>
*{{flagg|Vietnam}} [[Vietnam]]: [https://twitter.com/hashtag/TôiCũngVậy?src=hash #TôiCũngVậy] (på engelsk ''MeToo'')

== Liknende emneknagger og kampanjer ==
[[Fil:Women's March Washington, DC USA 33.jpg|thumb|[[Women's March|Women's March Rally]] i [[Washington D.C.]] i USA i januar 2017 var en kvinnemarsj mot den amerikanske presidenten [[Donald Trump]] og det som mange tolket som hans [[kvinnediskriminering|kvinnediskriminerende]] holdninger. Demonstrasjonstoget førte til en verdensomspennende markering for [[likestilling]]. Mange demonstranter i USA var iført «pussyhats», rosa luer med katteører, et motstandssymbol mot Trumps uttalelse ''grab them by the pussy'', hentet fra et lydopptak fra 2005 der han som TV-stjerne forteller om berømte menns mulighet til å klå på kvinner.<ref>{{Kilde avis|tittel='You can do anything': Trump brags on tape about using fame to get women|url=https://www.theguardian.com/us-news/2016/oct/07/donald-trump-leaked-recording-women|avis=The Guardian|dato=2016-10-08|besøksdato=2020-11-18|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Ben|etternavn=Jacobs|fornavn2=Sabrina Siddiqui Scott Bixby in New|etternavn2=York}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/rosa-protest-mot-trump-1.13328208|tittel=Rosa protest mot Trump|besøksdato=2020-11-18|dato=2017-01-18|fornavn=Eirik|etternavn=Berg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>]]
[[Fil:-BLM -METOO -YETSHEPERSISTED -LGBTQ -WomensMarch -WomensMarch2018 -SenecaFalls -NY (39807550621).jpg|thumb|Forskjellige emneknagger som [[parole|politiske slagord]] i en av flere kvinnemarsjer i USA 20. januar 2018. #YetShePersisted spiller på ''Nevertheless, she persisted'', et [[feministisk]] [[slagord]] til støtte for senator [[Elizabeth Warren]] som i 2017 ble nedstemt da hun ville protestere mot valget av den konservative [[Jeff Sessions]] som [[USAs justisminister]]. #BLM er forkortelse for [[Black Lives Matter]], en kampanje for rettighetene til [[afroamerikaner]]e i USA. #LGBTQ er samlebetegnelse for [[LHBT|lesbiske, homofile, bifile og transpersoner]]. {{byline|Marc Nozell, Seneca Falls i [[New York (delstat)|delstaten New York]]}}]]
* I 2015 spredte mange norske kvinner Twitter-meldinger om seksuell trakassering med emneknaggen #jegharopplevd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Vm10J|tittel=#jegharopplevd å bli forsøkt avkledd på dansegulvet|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Kampanjen ble satt gang av det feministiske tidsskriftet ''[[Fett (tidsskrift)|Fett]]'' etter en kronikk i ''[[Bergens Tidende]]'' der en kvinne fortalte om uønskede opplevelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/zeqK/hun-startet-stormen-som-ble-jegharopplevd|tittel=Hun startet stormen som ble #jegharopplevd|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>
* Dagen etter innsettelsen av den amerikanske presidenten [[Donald Trump]], som i valgkampen hadde uttrykt synspunkter som mange oppfattet som [[kvinnediskriminering]], ble det 21. januar 2017 arrangert [[Women's March]] i [[Washington D.C.]] Dette demonstrasjonstoget førte til en verdensomspennende markering fovr likestilling og kvinners rettigheter med tilsvarende kvinnemarsjer i 673 byer i 84 land, blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim. Protesten denne dagen regnes som den største i USAs historie.
* I forbindelse med metoo-kampanjen i 2017 har det dukket opp en mengde nye emneknagger som har blitt delt og spredt i perioder og i ulik grad. For eksempel har #NotMe («ikke jeg») markert at noen ''ikke'' har vært utsatt for seksuell trakassering. Emneknaggen har gjerne blitt brukt i innlegg og kommentarer som støtter kampanjen, men samtidig ønsker å nyansere virkelighetsbeskrivelsene av kvinners erfaringer med menns oppførsel og av omgangskulturen i bransjene som har fått kritikk.<ref name="Therese Sollien"/> Emneknaggen #howiwillchange («hvordan jeg skal forandre meg») ble tatt i bruk av den australske forfatteren Benjamin Law som en støtteerklæring fra angivelig [[ansvar]]sfulle menn.
* Bruken av emneknaggen #HimToo («han også») for å rette oppmerksomheten mot trakassørene og ikke ofrene, skal ha oppstått da en amerikansk akademiker ville navngi en overgriper.<ref>{{Kilde www|url=https://timesofindia.indiatimes.com/india/himtoo-name-calling-for-abuse-splits-academia/articleshow/61234641.cms|tittel=#HimToo name-calling for abuse splits academia|besøksdato=2020-11-18|forfattere=|dato=2017-10-26|fornavn=Manimugdha S.|etternavn=Sharma|fornavn2=Maity|etternavn2=Bodhisattwa|etternavn3=|fornavn4=|etternavn4=|språk=en|verk=The Times of India|forlag=India News - Times of India|sitat=}}</ref> Samme stikkord har også vært brukt av norske kvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/9432168/|tittel=- Jeg tror ikke det går an å være kvinne uten å være påvirket av seksuell trakassering|besøksdato=2020-11-18|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://linnrosenborg.blogg.no/1508187883_hetoo.html |tittel=linnrosenborg.blogg.no 16. oktober 2016 ''#himtoo'' |besøksdato=2018-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180103011746/http://linnrosenborg.blogg.no/1508187883_hetoo.html |arkivdato=2018-01-03 |url-status=død }}</ref> #HimToo, sammen med #MeToo, skapte dessuten uenighet blant feminister i India da det kom en oversikt, omtalt som ''The List'', over serieovergripere innen [[akademia]].<ref>{{Kilde www|url=https://thediplomat.com/2017/11/metoo-and-himtoo-come-to-india/|tittel=#MeToo and #HimToo Come to India|besøksdato=2020-11-18|fornavn=Priyanka|etternavn=Borpujari|språk=en-US|verk=thediplomat.com}}</ref>
* Under stikkordet #stilleforopptak offentliggjorde ''Aftenposten'' i november 2017 et opprop underskrevet av hundrevis av norske kvinnelige skuespillere som «et oppgjør med ukulturen i norsk TV, film og teater».<ref name="stilleforopptak"/> Oppropet var inspirert av #tystnadtagning, et tilsvarende svensk initiativ. Oppropene ble etterfulgt av tilsvarende kampanjer og underskriftslister fra andre yrkesgrupper, presentert under nye emneknagg-navn, for eksempel #visyngerut,<ref name="#nårmusikkenstilner"/> #nårmusikkenstilner,<ref name="#nårmusikkenstilner"/> #ikketilforhandling,<ref name="#ikketilforhandling"/> og #utentaushetsplikt<ref name="#utentaushetsplikt"/> i Norge.
* Likestillingskampanjen «Time's Up»,<ref>{{Kilde www|url=https://timesupnow.org/|tittel=TIME'S UP Now. Join Us.|besøksdato=2020-11-18|språk=en|verk=TIME'S UP Now|arkiv-dato=2020-11-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201118011008/https://timesupnow.org/|url-status=yes}}</ref> som ble startet av innflytelsesrike kvinner i amerikansk TV- og filmindustri i kjølvannet av metoo, fikk stor oppmerksomhet under utdelingen av [[Golden Globe|Golden Globe-prisene]] i januar 2018. Der takket talkshow-veteranen [[Oprah Winfrey]] for hedersprisen ved å slå fast at «tiden er ute» (''time is up'') for «mektige, forferdelige menn» (''powerful, terrible men'').<ref>[https://www.vox.com/platform/amp/culture/2018/1/7/16861862/oprah-winfrey-golden-globes-speech vox.com 7. januar 2018: ''Oprah Winfrey to powerful, terrible men: “Time is up”'']</ref> Aksjonen og Winfreys tale mot overgrep og for sosial rettferdighet mobiliserte flere hundre tusen som skrev innlegg i sosiale medier merket med emneknaggen  #TimesUp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/svartkledde-skuespillere-protesterte-mot-seksuell-trakassering-pa-den-rode-loperen-1.13855916|tittel=Svartkledde skuespillere protesterte mot seksuell trakassering på den røde løperen|besøksdato=2020-11-18|dato=2018-01-08|fornavn=Oda Ruggesæter|etternavn=Ertesvåg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adweek.com/brand-marketing/the-timesup-movement-dominated-social-media-during-the-golden-globes/|tittel=The #TimesUp Movement Dominated Social Media During the Golden Globes|besøksdato=2020-11-18|språk=en-US}}</ref> Delvis som en motreaksjon mot Hollywood-stjernenes støtte til metoo-kampanjen har også emneknaggen #SheKnew («hun visste») blitt tatt i bruk. Den skal markere motstand mot filmbransjens taushetskultur og at også mektige kvinnelige skuespillere har kjent til sextrakassering, men unnlatt å varsle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/EowJOP/sheknew-truer-metoo-tor-erik-martinsen|tittel=Den nye emneknaggen #sheknew truer #metoo|besøksdato=2020-11-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>
* Også #MenToo («menn òg») har blitt brukt i forbindelse med metoo-debatten, særlig etter at det i januar 2018 kom avsløringer fra motebransjen, en del av arbeidslivet der sextrakassering ofte også rammer unge gutter og menn.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyetrender/mentoo-1.1086060 Dagsavisen.no 17. januar 2017 om #Mentoo]</ref> I USA har emneknaggen også tidligere vært benyttet for å rette oppmerksomhet mot gutter som ofre for seksuelle overgrep.<ref>[https://goodmenproject.com/featured-content/mentoo-wcz/ Good Men Project 2016 om #MenToo]</ref>

== Se også ==
* [[Seksuell trakassering]], uønsket og plagsom seksuell oppmerksomhet<ref>[https://snl.no/seksuell_trakassering Artikkelen «Seksuell trakassering» i ''Store norske leksikon'']</ref>
* [[Seksuelle overgrep]]
* [[Sexisme]], kjønnsdiskriminering

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur == 
* Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret ''Giskesaken og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet'' Manifest 2020 ISBN 9788283420906

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|MeToo (hashtag)}}
* journalisten.no [https://journalisten.no/metoo-metoo-plakaten-fritt-ord/vi-lanserer-metoo-plakaten--en-sjekkliste/353441 #metoo-plakaten – en sjekkliste] 8. mars 2019 
* [https://www.allkunne.no/framside/metoo/63/86527/ Metoo]; Allkunne.no

{{Årets person Time 2001–2025}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forskjellsbehandling]]
[[Kategori:Likestilling]]
[[Kategori:Mellommenneskelige konflikter]]
[[Kategori:Feminisme]]
[[Kategori:Twitter]]
[[Kategori:Aktivisme]]
[[Kategori:Seksualforbrytelser]]