Redigerer McKean

{{Infoboks øy
| navn =McKean
| bilde =McKean Map.jpg
| bildetekst =
| lokaltnavn = 
| lokalnavnelenke =
| plassering =Stillehavet
| øygruppe =[[Phoenixøyene]]
| areal =0.475
| lengde =0.9
| bredde =0.75
| høyestepunkt =
| høyde =
| land =[[Kiribati]]
| befolkning =ubebodd
| befolkningsår =
| befolkningstetthet =
| befolkningsgrupper =
| posisjonskart =
| breddegrad =-3.595588
| lengdegrad =-174.1256687
| koordinatregion =
| kartskala = 
}}
'''McKean''' er ei øy i [[Kiribati]]. Øya er en [[atoll]] som ligger i [[Phoenixøyene]]. Den er ubebodd. McKean er en del av [[Verdensarven|verdensarvområdet]] [[Phoenix Islands Protected Area]].

== Navn ==
Navnet McKean stammer fra  [[Wilkes-ekspedisjonen]]s besøk i 1840. Øya fikk navnet M'Kean's Island etter første besetningsmedlem som fikk øya i sikte.<ref>Charles Wilkes: [https://archive.org/stream/narrativeofunit03wilk#page/368/mode/2up ''Narrative of the United States exploring expedition, during the years 1838, 1839, 1840, 1841, 1842''], bind III, Philadelphia, 1849, s. 369.</ref>

På engelsk benyttes også navnet McKean Island. I [[Kiribatis grunnlov]] listes øya som en del av statens territorium med navnet McKean.<ref>Schedule 2, [http://www.paclii.org/ki/constitution/Kiribati%20Independence%20Order%201979.pdf ''The Constitution of Kiribati''], WIPO.</ref>

== Geografi ==
McKean er den vestligste av [[Phoenixøyene]]. Atollen ligger 130 km nord-nordøst av [[Nikumaroro]] og 280 km sør-sørvest av [[Kantonøya|Kanton]]. McKean er rundt 900 meter lang og 750 meter bred.<ref>B. Throssell og J. Specht: «Stone Structures on McKean Island, Phoenix Islands, Republic of Kiribati», ''Australian Archaeology'', nr. 29, desember, 1989, s. 17–21.</ref>  Øya er uten ferskvannskilder og er dekket av lav vegetasjon. Den har en grunn saltvannslagune. Lagunen dekker 20,7 hektar, mens landområdet utgjør snaut 26,8 hektar, slik at atollens areal totalt er på 47,5 hektar.<ref>[https://www.cepf.net/sites/default/files/ci_cepf_biodiversity_conservation_lessons-07-phoenix-is-atoll.pdf  ''Atoll Restoration in the Phoenix Islands, Kiribati: Survey Results November–December 2009''], Apia: Critical Ecosystem Partnership Fund (CEPF) / Conservation International Pacific Islands Program, 2011, s. 17.</ref>

McKean har et rikt fugleliv og ble gjort til fuglereservat i 1938.<ref>[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/mckean-island-iba-kiribati/text «McKean Island»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref> Særlig viktig er øya for [[tropelire]] (''Puffinus lherminieri''), [[småfregattfugl]] (''Fregata ariel''), [[maskesule]] (''Sula dactylatra''), [[hvitstrupestormsvale]] (''Nesofregetta fuliginosa'') og [[rødhaletropikkfugl]] (''Phaethon rubricauda'').<ref>[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/mckean-island-iba-kiribati/details «McKean Island»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref>

I 2001 eller 2002 gikk et koreansk fiskefartøy på grunn på McKean. Det førte med seg rotter av arten ''[[Rattus tanezumi]]'', noe som fikk alvorlige konsekvenser for fuglelivet på øya. Særlig utsatt var arter som [[polynesiaterne]], [[brunnoddy]] og [[svartnoddy]]. Det ble satt inn tiltak for å fjerne rottebestanden, og en undersøkelse i 2009 slo fast at rottene var helt borte fra McKean.
<ref>[https://www.cepf.net/sites/default/files/ci_cepf_biodiversity_conservation_lessons-07-phoenix-is-atoll.pdf  ''Atoll Restoration in the Phoenix Islands, Kiribati: Survey Results November–December 2009''], Apia: Critical Ecosystem Partnership Fund (CEPF) / Conservation International Pacific Islands Program, 2011, s. 13–14.</ref>

McKean er siden 2008 en del av [[Phoenix Islands Protected Area]],<ref>[http://www.phoenixislands.org/about.php «About PIPA»] {{Wayback|url=http://www.phoenixislands.org/about.php |date=20180117071605 }}, Phoenix Islands Protected Area. Lest 3. februar 2018.</ref> som i 2010 ble oppført på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1325 «Phoenix Islands Protected Area»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 3. februar 2018.</ref>

== Historie ==
Øya ble oppdaget av Henry Barber på [[snau]]en «Arthur» fra [[Port Jackson]].
<ref name="Historical Dictionary of the British Empire">Kenneth J. Panton: ''Historical Dictionary of the British Empire'', Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 325. </ref> Han kom over øya i 1794 og kalte den opp etter skuta han førte. Senere mente [[Wilkes-ekspedisjonen]] at den oppdaget øya i 1840. Andre skip hadde imidlertid vært der i 1830-årene.<ref>H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», ''The Journal of the Polynesian Society '', årgang 70, nr. 1, 1961, s. 89–90.</ref>

[[USA]] gjorde krav på øya i henhold til [[Guano Islands Act]] av 1856. I 1859 begynte [[guano]]driften og i løpet av elleve år ble øya forvandlet på grunn av virksomheten. Forekomstene ble tømt og i 1870 var det slutt på guanodriften. McKean ble da forlatt.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

I 1836 gjorde [[Storbritannia]] krav på øya.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/> Året etter ble den innlemmet i den britiske kolonien [[Gilbert- og Ellisøyene]].

Da [[Gilbertøyene]] ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte McKean med. Samme år undertegnet Kiribati og USA [[Tarawa-traktaten]] der USA frafaller sitt krav på øya.<ref>[http://www.paclii.org/pits/en/treaty_database/1979/6.html ''Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati''], Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.</ref><ref>[https://www.doi.gov/oia/islands/disputedislands «Formerly Disputed Islands»], U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Kiribati]]
[[Kategori:Atoller]]
[[Kategori:Tidligere omstridte områder]]