Redigerer McCune-Reischauer

{{referanseløs}}
{{Infoboks koreansk navn
 | navn = McCune-Reischauer
 | illustrasjon = 
 | hangul = 매큔-라이샤워 표기법
 | hanja = 
 | rr = maekyun-raisyawo pyogibeop
 | mr = maek'yun-raisyawo p'yogipŏp
 }}
'''McCune-Reischauer''' er et av de to mest brukte systemer for [[romanisering]] av [[koreansk]], det vil si system for å skape et språkuttrykk med latinske tegn. Det andre systemet er [[revidert romanisering av koreansk]], som erstattet et modifisert McCune-Reischauer som det offisielle romaniseringssystemet i [[Sør-Korea]] i [[2000]]. En annen variant av McCune-Reischauer er det offisielle systemet i [[Nord-Korea]].

==Fremvekst==
Systemet ble etablert i [[1937]] av to [[USA|amerikanere]]; [[George M. McCune]] og [[Edwin O. Reischauer]]. Det prøver ikke å oversette [[Hangul]], men heller å gjengi den [[fonetisk]]e uttalen. McCune-Reischauer er i stor grad benyttet utenfor Korea og var det offisielle romaniseringssystemet i Sør-Korea i perioden 1984-2000. Et tredje system, [[Yale-romanisering (koreansk)|Yale-romanisering]] finnes, men benyttes stort sett bare til akademisk litteratur, særlig innenfor lingvistikk. I begynnelsen av 1900-tallet, mens den russiske innflytelsen i området var sterk, foregikk det forsøk på å romanisere koreansk ved hjelp av [[det kyrilliske alfabetet]].

Noen mener McCune-Reischauer er et vanskelig system for folk fra den vestlige verden.{{hvem}} For eksempel har både hørbare og stumme [[konsonant]]er ingen [[Fonologi|fonologisk]] forskjell på koreansk, men har en [[Fonetikk|fonetisk]] forskjell. Aspirerede konsonanter som «p'», «b'» og «t'» skilles fra de uaspirerede med en apostrof noe som er intuitivt for folk fra vesten. [[Apostrof]] benyttes dessuten for å skille stavelser fra hverandre (for eksempel chŏn'gŭm og chŏng'ŭm).

Kritikere av systemet mener vanlige brukere ikke skriver ut [[breve|breve-tegn]] over ''o'' for 어 og over ''u'' for 으, fordi det som oftest er lettest å skrive uten. I sin tur kan dette føre til forvirring om o-en står for 오 eller 어 eller om u-en står for 우 eller 으. Dessuten skriver de oftest ikke ut apostrofen som skiller aspirerede konsonanter (ㅋ, ㅌ, ㅍ og ㅊ) fra uaspirerede motparter (ㄱ, ㄷ, ㅂ og ㅈ) noe som kan føre til ytterligere forvirring. De som forsvarer McCune-Reischauer sier at en vanlig bruker uten erfaring med koreansk kan forstå uttalen av koreanske navn og ord til tross for at breve-tegnene og apostrofene ikke er der, selv om det beste er å ta dem med.

Dette var ett av flere argumenter for at Sør-Korea endret det offisielle romaniseringssystemet i år 2000 til et nytt revidert system. Kritikere av det reviderte systemet mener det ikke representerer 어 og 으 på en lett gjenkjennelig måte og at det ikke representerer uaspirerte konsonanter slik de faktisk uttales.

Tross Sør-Koreas nye system fortsetter mange som studerer koreansk (både i og utenfor Sør-Korea) å benytte enten McCune-Reischauer eller Yale-systemet slik som Nord-Korea og mange internasjonale geografiske og kartografiske konvensjoner. 

Selv i Sør-Korea er det nye systemet slett ikke enerådende, noe som var tilfellet med McCune-Reischauer når dette var det offisielle romaniseringssystemet.

==Guide==
Dette er en forenklet guide for McCune-Reischauer-systemet. Den er nyttig for transkribering av navn, men vil ikke fungere for alle ord. Grunnen til det er at en del koreanske ord høres forskjellig ut avhengig av posisjonen.

===Vokaler===
* &#12623; a
* &#12625; ya
* &#12627; &#335;
* &#12629; y&#335;
* &#12631; o
* &#12635; yo
* &#12636; u
* &#12640; yu
* &#12641; &#365;
* &#12643; i
* &#12632; wa
* &#12637; w&#335;
* &#12624; ae
* &#12628; e (skrevet som ë etter &#12623; og &#12631;)
* &#12634; oe
* &#12639; wi
* &#12642; &#365;i
* &#12633; wae
* &#12638; we
* &#12626; yae
* &#12630; ye

===Konsonanter===
{| style="text-align:center" border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
! colspan="2" | || colspan="14" align="center" | Initial konsonant
|-
| valign="bottom" colspan="2" |
! &#12615;<br />(†) !! &#12593;<br />K !! &#12596;<br />N !! &#12599;<br />T !! &#12601;<br />(R) !! &#12609;<br />M !! &#12610;<br />P !! &#12613;<br />S !! &#12616;<br />CH !! &#12618;<br />CH' !! &#12619;<br />K' !! &#12620;<br />T' !! &#12621;<br />P' !! &#12622;<br />H
|-
! rowspan="6" | Endelig<br />konsonant || &#12615; NG 
| NG || NGG || NGN || NGD || NGN || NGM || NGB || NGS || NGJ || NGCH' || NGK' || NGT' || NGP' || NGH
|-
! &#12593; K
| G || KK || NGN || KT || NGN || NGM || KP || KS || KCH || KCH' || KK' || KT' || KP' || KH
|-
! &#12596; N
| N || N'G || NN || ND || LL || NM || NB || NS || NJ || NCH' || NK' || NT' || NP' || NH
|-
! &#12601; L
| R || LG || LL || LT || LL || LM || LB || LS || LCH || LCH' || LK' || LT' || LP' || RH
|-
! &#12609; M
| M || MG || MN || MD || MN || MM || MB || MS || MJ || MCH' || MK' || MT' || MP' || MH
|-
! &#12610; P
| B || PK || MN || PT || MN || MM || PP || PS || PCH || PCH' || PK' || PT' || PP' || PH
|}

† En initial konsonant før en vokal for å indikere fravær av lyd.

Grunnleggende er at når en bestemmer seg for om ''g'' eller ''k'', ''b'' eller ''p'', ''d'' eller ''t'' og ''j'' eller ''ch'' er brukt, bruk ''g'', ''b'', ''d'' eller ''j'' om det er uttalt, og ''k'', ''p'', ''t'' eller ''ch'' hvis ikke.  Uttale som disse overstyrer de som er nevnt i tabellen over.

===Eksempler===
Enkle:
* 부산 ''pusan''
* 못하다 ''mothada''
* 먹다 ''mŏkta''
* 먹었다 ''mŏgŏtta''

Med assimilasjon:
* 연락 ''yŏllak''
* 한국말 ''han'gungmal''
* 먹는군요 ''mŏngnŭn'gunyo''
* 역량 ''yŏngnyang''
* 십리 ''simni''
* 같이 ''kach'i''
* 않다 ''ant'a''

Eksempler der uttale overstyrer:
* 漢字 (한자) ''han'''ch'''a'', [[Hanja]] (jf. 한字 (한자) ''hanja'', «ett ord»)
* 外科 (외과) ''oe'''k'''wa'', kirurgi (jf. 外踝 (외과) ''oegwa'', «ytre ankelben»)
* 안다 ''an'''t'''a'' og dens konjungsjon 안고 ''an'''k'''o'' (som en regel alle verb som slutter på -ㄴ다 og -ㅁ다 er ''nta'' og ''mta'' unntatt for verb som slutter på -ㄴ다/-는다, som er ''nda'' eller ''nŭnda'')
* 올해 서른여덟입니다. ''Olhae sŏrŭn'''n'''yŏdŏlbimnida.''
* 좋은 ''ch'''oŭ'''n'', god

Som eksempel på en kort tekst transkribert med McCune-Reischauer, se [[Aegukka]], [[Nord-Korea]]s nasjonalsang, og for et eksempel på revidert romanisering [[Aegukga]], [[Sør-Korea]]s nasjonalsang.

==Den nordkoreanske varianten==
I den nordkoreanske versjonen av McCune-Reischauer er aspirerede konsonanter ikke markert med apostrof, men en legger i stedet til en ''h''. For eksempel skrives 평안 som ''Phyongan''. I originalsystemet ville det vært skrevet ''P'yŏngan''.

==Den sørkoreanske varianten==
I den sørkoreanske versjonen av McCune-Reischauer som ble benyttet fra 1984 til 2000 er 시 skrevet som ''shi'' i stedet for ''si'' som i originalsystemet, og andre som 샤, 셔 osv., der lyden ligger nærmere en sj-lyd enn en s-lyd. Originalsystemet benytter ''sh'' bare i  kombinasjonen 쉬 som ''shwi''.
 
Assimiliasjonsaspirasjon på grunn av initialenㅎ merkes i den sørkoreanske varianten. For eksempel 직할시 skrives som ''Chik'alshi'', til forskjell fra det offisielle systemets ''Chikhalsi''.

==Se også==
* [[Revidert romanisering av koreansk]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060102083614/http://mccune-reischauer.org/ A Practical Guide to McCune-Reischauer Romanization]
* [http://www.eki.ee/wgrs/rom2_ko.pdf Comparison table of different romanization systems from UN Working Group on Romanization Systems] (PDF)

{{Koreansk språk}}

{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romaniseringssystemer for koreansk]]
[[Kategori:1937 i Korea]]