Redigerer Maximilien de Robespierre

{{Infoboks politiker}}
'''Maximilien François Marie Isidore de Robespierre''' (født [[6. mai]] [[1758]] i [[Arras]], henrettet [[28. juli]] [[1794]] i [[Paris]]) var en [[den franske revolusjon|fransk revolusjonær]], advokat og jurist. Han var et viktig medlem i ''Comité de salut public'', på norsk ofte oversatt til [[Velferdskomitéen]], som ledet [[Frankrike]] under [[skrekkveldet]].

Han ble beskrevet som ulastelig i antrekk og personlig oppførsel. Hans støttespillere kalte ham «den uforgjengelige», mens hans motstandere kalte ham «dictateur sanguinaire» (blodtørstig diktator).

Robespierre trodde fast på [[Jean-Jacques Rousseau]]s tanker og [[den franske revolusjonen|revolusjonen]]. Likevel endte han, som så mange andre på denne tida, livet sitt i [[giljotin]]en, men de siste seks ukene han levde fikk han tatt livet av så mange som 1400 mennesker. Da Robespierre ble halshogd i 1794, overtok fem menn som ledere av landet ([[Direktoriet]]).

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Maximilien var eldste av fire barn av advokaten [[François de Robespierre]] og [[Jacqueline Marguerite Carrau]]t, og han var bror til [[Augustin de Robespierre]] og [[Charlotte Robespierre]]. Familien stammet på farssiden fra [[Irland]]. De var kommet til Frankrike på grunn av den religiøse forfølgelsen under kong [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]]. Moren var datter av en velstående [[bryggeri|brygger]].<ref>Brunnemann: Maximilian Robespierre (1885), s. 1–2</ref>

I juli 1764, da han var seks år, døde moren i barselseng.<ref>{{Literatur| Autor=[[Max Gallo]]|Herausgeber= [[Peter Schöttler]]|Titel=Robespierre|Reihe=Biographien zur Französischen Revolution|Verlag=Ernst Klett|Ort=Stuttgart|Jahr=1989|ISBN= 3608944656|Seiten=24 |Originalsprache=fr|Übersetzer=Pierre Bertaux und Bernd Witte}}</ref> Den 6. november 1777 døde faren i [[München]]. Han hadde av ukjente årsaker reist fra Arras noen år tidligere og var bare tilbake helt sporadisk.<ref>{{Literatur|Autor=Max Gallo|Herausgeber= Peter Schöttler|Titel=Robespierre|Reihe=Biographien zur Französischen Revolution|Verlag=Ernst Klett|Ort=Stuttgart|Jahr=1989| ISBN= 3608944656|Seiten=24 |Originalsprache=fr|Übersetzer=Pierre Bertaux und Bernd Witte}}</ref>

Ved Arras' ''Collège'' ble Robespierre betraktet som en mønsterelev og fikk ett av fire stipender<ref>Det er uklart om stipendiene ble gitt på grunn av Robespierres skoleprestasjoner, eller mer fordi familien hadde tette forbindelser til kirken, som utdelte stipendiene</ref> for det renommerte [[Lycée Louis-le-Grand|Collège Louis le Grand]] i [[Paris]]. Han begynte der i 1769.<ref>Brunnemann: Maximilian Robespierre (1885), S. 2</ref> Etter tolv års studier, delt på syv år allmenne studier og fire år [[rettsvitenskap]], tok Robespierre i 1780 sin bakkalaureatseksamen som advokat, og ble i 1781 lisensiat.<ref>{{Literatur|Autor=John Hardman|Titel=Robespierre|Reihe=Profiles in Power|Verlag=Pearson Education|Ort=Harlow, England|Jahr=1999|Seiten=8|ISBN=0582437555|Originalsprache=en-gb}}</ref> I 1772 og 1774 var Robespierre klassens beste, i 1775 rangert som universitetets beste student og utvalgt til å holde hilsningstalen ved et besøk av kong [[Ludvig XVI]].<ref>Gallo: Robespierre (1989), S. 27–29</ref> Han besøkte [[Jean-Jacques Rousseau]] og snakket med ham i 1778. Det vil si hans dødsår.<ref>Jean Massin: ''Robespierre.'' 4. Auflage, Berlin 1976 (frz. Originalausgabe 1956) , s.&nbsp;17; Winkler 2009, s.&nbsp;224.</ref> Han var politisk influert av [[Jean-Jacques Rousseau]] og av den kristne [[jansenisme]]n som hadde brodd mot hovedstrømningen innen katolisismen.
[[Fil:Comité-salut-public.JPG|thumb|''Le Comité de salut public'' (Velferdskomiteen), år II. Anonym akvarell. (Bibliothèque nationale de France, Paris.)]]

=== Den franske revolusjon ===
[[Fil:Cruikshank - The Radical's Arms.png|thumb|[[George Cruikshank]]s «De [[radikal]]es våpen» fra 1819 er en satirisk framstilling av det franske skrekkveldet under Robespierre. «Ingen gud! Ingen religion! Ingen konge! Ingen grunnlov!» står skrevet på det republikanske banneret over [[giljotin]]en kronet med [[frygisk lue|frihetslue]].]]
Maximilien de Robespierre ble innvalgt som en av åtte representanter for [[Tredjestanden]] i [[Artois]] til [[Estates-General]], Frankrikes stenderforsamling, i 1789. Han sluttet seg tidlig til [[Jakobinerne|Samfunnet konstitusjonens venner (Jakobinerklubben)]].

Ved Frankrikes første allmenne valg i [[1791]] (75 % av Frankrikes voksne menn kunne stemme) avstod han fra å stille som kandidat. Han ble i stedet utnevnt til allmenn anklager i Paris av borgermester [[Jérôme Pétion de Villeneuve]].

Etter at [[den franske revolusjon|revolusjonen]] var blitt radikalisert ved [[stormingen av Tuileriene]] den 10. august 1792 og den moderate regjeringen gikk med på nye valg til en ny forsamling ([[Nasjonalkonventet]]), vendte Robespierre tilbake til rikspolitikken og ble innvalgt som første navn å representere [[Paris]]. Også hans bror [[Augustin de Robespierre|Augustin]] ble innvalgt i den nye forsamling.

Robespierre tilhørte de personligheter som på det varmeste støttet den republikk som ble utropt [[22. september]]. Han holdt i januar [[1793]] en inderlig tale ved rettegangen mot kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]], som sluttet med ordene:

:''«Ludvig burde dø heller enn 100&nbsp;000 rettferdige medborgere. Ludvig må dø slik at nasjonen kan få leve.''

Ettersom de stadig sterkere jakobinerne med våpenmakt hadde knust [[Gironden|Girondistpartiet]]s maktstilling i juni 1793, vant Robespierre avgjørende politisk innflytelse: Nasjonalkonventet valgte ham til medlem i den mektige [[velferdskomitéen]], der han erstattet tidligere justisminister [[Georges Jacques Danton]] som medlem for Paris. I praksis ble han lederen.

[[Skrekkveldet]], «Règne de la terreur» — kalt slik av sine tilhengere — tok sin begynnelse etter mordet på jakobineren [[Jean-Paul Marat]] høsten 1793 med skinnrettssaker og dødsdommer mot eks-dronning [[Marie-Antoinette]] og girondernes ledende skikkelse [[Jacques Pierre Brissot]] med flere. Våren 1794 rettet utrenskingene seg mot jakobinerbevegelsen, der Robespierre med kløkt og med støtte fra Danton og revolusjonstribunalets ordfører [[Antoine Fouquier-Tinville]] i løpet av noen uker klarte å utmanøvrere og knuse de ultraradikale [[hébertistene]] respektive [[Camille Desmoulins]] - og Danton selv. Robespierre mente at forsvaret av revolusjonens høye idealer mot ytre og indre fiender krevde terroren for å lykkes.

Blant hans mest progressive tiltak var [[erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] fra 1793, innføring av obligatorisk og gratis skolegang og slaveriets avskaffelse i koloniene. (Robespierre hadde tidlig gått inn for at allmenn stemmerett skulle gjelde alle mannlige franske borgere).

Etter Dantons død var han i praksis Frankrikes uinnskrenkede [[diktator]]. Han motvirket krig med Østerrike og muligheten for et kupp av [[Marquis de La Fayette]]. Arméen ble firedoblet i styrke, [[alminnelig verneplikt]] ble innført, og borgerkrigslignende opprør i hele landet ble slått ned med meget hard hånd. I det sterkt [[rojalist]]iske [[Vendée]] krevdes over 100&nbsp;000 dødsoffer, hvorav tusentalls ble druknet fra prammer i [[Loire]]floden. Også de raskt voksende kvinneklubbene ble knust, og ledende [[feminist]]er, som [[Olympe de Gouges]], ble avrettet.

==== Politisk oppfatning ====
Robespierre, som var kjent for sin ubestikkelighet (han hadde tilnavnet «den ubestikkelige»; [[Georges Danton]] påstod: «Robespierre er redd for penger»), arbeidet etter eget utsagn for et fritt, likestilt og demokratisk Frankrike oppbygd i henholdt til Jean-Jacques Rousseaus skrifter, fremst ''Contrat Social.'' Robespierre var den første ledende politiker som offisielt betegnet seg selv som demokrat. Robespierre så imidlertid, likesom sin inspirator Rousseau, ikke på kvinner som fullverdige mennesker. 
[[Fil:Raffet_DerniereCharrette.jpg|thumb|''Siste kjerrelast'' til skafottet før 9. thermidor i 1794]]
Robespierre tapte etterhvert kontakten med sin velgerbase, de fattige pariserne, og aksepterte en personkult som nådde et høydepunkt under festen for [[Teofilantropi|Det høyeste vesen]] den [[8. juni]] 1794, organisert av kunstneren [[Jacques-Louis David]].

==== Attentat? ====
I mai 1794 ble [[Cécile Renault]] arrestert ved Robespierres leilighet med to små kniver. Det er uavklart om Cécile Renault virkelig hadde satt seg fore å prøve å ta livet av Robespierre. Men det står fast at hun den 22. mai 1794 bad om å få komme inn i hans leilighet. Da hun ble spurt hvorfor, svarte hun at hun gjerne ville se «hvordan en tyrann ser ut». Blant hennes småsaker ble det funnet en liten [[pennekniv]]. Dette var tilstrekkelig for en dødsdom under [[Skrekkveldet]] i Paris.

Renault ble henrettet ca. en måned etterpå.

==== Robespierres fall ====
Den [[27. juli]] 1794 ble Robespierre avsatt av nasjonalkonventet, hvis medlemmer fryktet ytterligere utrenskninger. Han ble nesten straks befridd ved våpenmakt av sine tilhengere, men ble tatt igjen etter en fortvilt forsvarskamp sammen med sine mest trofaste tilhengere i [[Hôtel de Ville (Paris)|rådhuset]]. Etter noen minutters tumult var maktkampen over. Robespierre ble skuddskadet i hodet og tatt til fange av konventets tropper. 
[[Fil:Arrestation de Robespierre.jpg|thumb|Robespierres arrestering, trykk fra 1796]]
[[Fil:Execution robespierre, saint just....jpg|thumb|Robespierres henrettelse]]
I hendene på nasjonalkonventet og ute av stand til å snakke av fryktelige smerter, ble han ført til giljotinen uten rettergang den følgende dag, [[28. juli]], og ble henrettet på ''[[Place de la Révolution]]'' sammen med 108 av sine tilhengere.Robespierres fall inngikk i den blodige avslutningen av [[Thermidorkrisen]], en av revolusjonens store vendepunkter. Etter Thermidorkrisen ble skrekkveldet avviklet, blant annet fordi Frankrike ikke lenger var like utsatt for invasjon, nå som man begynte å merke virkningen av de harde tiltakene som var satt inn mot krisen landet hadde befunnet seg i. Skrekkveldet hadde snudd seg imot sine igangsettere. Derfor så de seg nødt til å gripe inn mot regimets fremste representant, Robespierre.

== Litteratur ==
* Olivier Blanc: ''Les hommes de Londres'', Paris Albin Michel, 1989 (documents inédits).
* Bonnemain: ''les Chemises rouges, Mémoires pour servir à l'Histoire du règne des anarchistes'', Paris, l'an VII, tome II.
* Joseph Brugerette: ''Les cré religieuses de la revolution'' (Paris, 1904)
* Karl Brunnemann: ''Maximilian Robespierre – Ein Lebensbild nach zum Teil noch unbenutzten Quellen''. Severus Verlag. Nachdruck von 1885 (2011). ISBN 3863470109
* Jean-François Fayard: ''Les 100 jours de Robespierre – les complots de la fin''. Grancher, Paris 2005, ISBN 2-7339-0912-6.
* Giambattista Ferrero: ''Disamina Filosofica de Dommi e della Morale Religiosa de Teofilantropi'' (Torino, 1798).
* Max Gallo: ''Robespierre''. Klett-Cotta, Stuttgart 1989, ISBN 3-608-93107-4 (überarbeitete deutsche Neuausgabe 2007, ISBN 978-3-608-94465-5).
* Jean Massin: ''Robespierre''. VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1976.
* Albert Mathiez: ''La théophilanthropie et le [[Dekadekult|culte décadaire]] (1796-1801). Essai sur l’histoire religieuse de la Révolution.'' Félix Alcan, Paris, 1904.
* Thomas Paine: ''The Age of Reason''
* Nicole Pellegrin: ''Les Vêtements de la Liberté'', Aix en Provence, Alinéa, 1989
* William Hamilton Reid: ''The Rise and Dissolution of the Infidel Societies in this Metropolis'' (London, 1800):
* Friedrich Sieburg: ''Robespierre''. Deutsche Verlagsanstalt, Stuttgart 1987, ISBN 3-421-06342-7.
* Maurice Tourneaux: ''Bibliographie de l'histoire de Paris pendant la Révolution'' (Paris 1890-1900).
* Maurice Tourneaux: ''Contributions à l'histoire religieuse de la révolution française'' (Paris 1907);
* Alexandre Tuetey: ''Répertoire général des sources manuscrites de l'Histoire de Paris pendant la Révolution'', Paris, 1895, Volume XI.
* {{BBKL|r/robespierre_m|band=8|spalten=449–450|autor=[[Konrad Fuchs (Historiker)|Konrad Fuchs]]|artikel=ROBESPIERRE, Maximilian de}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Robespierre, Maximilien de}}
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Franske jurister]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]
[[Kategori:Personer fra den franske revolusjon]]
[[Kategori:Personer fra Arras]]