Redigerer Maximilian Kolbe

{{Infoboks helgen
|navn = Maximilian Maria Kolbe
|beskrivelse = 
|bilde = Fr.Maximilian Kolbe 1939.jpg
|bildetekst = Maximilian Kolbe på et bilde fra 1939
|fødselsnavn = Raimund Kolbe
|født = 
|fsted = [[Zduńska Wola]] i [[Kongress-Polen]]
|død = 
|dsted = [[Auschwitz]]
|salig = [[17. oktober]] [[1971]]
|hellig = [[10. oktober]] [[1982]]
|anerkjent = [[Den katolske kirke]]<br />[[Den anglikanske kirke]]<br />[[Den evangelisk-lutherske kirke]]
|fest = [[14. august]]
|biourl = http://www.katolsk.no/biografier/historisk/maxkolbe
|vernehelgen = fengslede, journalister, amatørradio,<ref name="katolsk">[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/maxkolbe Maximilian Kolbe] på katolsk.no</ref> rusmiddelavhengige, familier, politiske fanger, abortmotstandere<ref name="Patron">Saints Index; [https://web.archive.org/web/20120201110545/http://saints.sqpn.com/saint-maximilian-kolbe/ Catholic Forum.com, Saint Maximilian Kolbe]</ref>
|kunst = I [[Fransiskanerordenen|fransiskanerdrakt]] eller i stripete [[fangedrakt]]
}}
'''Maximilian Maria Kolbe''' (1894–1941) var en [[polsk]] [[Fransiskanerordenen|fransiskanerprest]] som ble [[martyr]] da han gikk i døden for en annen medfange i [[Auschwitz]]. Han ble [[helgen]]kåret i 1982, med festdag på dødsdagen 14. august.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Zduńska Wola, Św. M. Kolbego 9-004.JPG|mini|left|Kolbes barndomshjem i [[Zduńska Wola]]]]
Han ble født som  '''Raimund Kolbe''' i den lille landsbyen [[Zduńska Wola]] utenfor [[Łódź]] i det [[Keiserriket Russland|russiskokkuperte]] [[Kongress-Polen]]. Hans forfedre kom fra [[Bøhmen]], og navnet Kolbe tyder på en germansk opprinnelse, heller enn en slavisk bakgrunn. Faren skal ha vært etnisk tysk, mens moren var polsk.<ref name="Strzelecka1984">{{Cite book|last=Strzelecka |first=Kinga |title=Maksymilian M. Kolbe: für andere leben und sterben|url=http://books.google.com/books?id=XBeCGwAACAAJ|year=1984|publisher=S&#91;ank&#93;t-Benno-Verlag|page=6|language=Tysk}}</ref> Under [[andre verdenskrig]] medførte dette at han av tyskerne ble tilbudt tysk statsborgerskap under [[Polen under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]], noe han avslo.

Han var den andre av tre sønner av de dypt religiøse foreldrene Julius Kolbe og Maria Dabrowska.<ref name="katolsk" /> Faren arbeidet først som vever hjemme, men fikk økonomiske problemer under det russiske styret. Familien måtte da flytte til [[Łódź]] og senere i 1897 til [[Pabianice]], hvor faren ble fabrikkarbeider, og familien levde i fattige kår.<ref name="katolsk" />

Han skal ha vært noe egenrådig som gutt,<ref name="katolsk" /> men Kolbes liv ble sterkt preget av en opplevelse i 1906, da han i drømme fikk en visjon av [[jomfru Maria]].<ref name="katolsk" /><ref name="Patron" /> Han beskrev denne senere som:

<blockquote>Den natten spurte jeg Guds mor hva det skulle bli av meg. Da kom hun til meg mens hun holdt to kroner, en hvit, den andre rød. Hun spurte meg om jeg var villig til å ta imot noen av disse kronene. Den hvite betydde at jeg skulle holde ut et liv i renhet, og den røde at jeg skulle bli en martyr. Jeg sa at jeg tok imot begge.<ref name="ArmstrongPeterson2010-50">{{Cite book|last1=Armstrong |first1=Regis J. |last2=Peterson |first2=Ingrid J. |title=The Franciscan Tradition|url=http://books.google.com/books?id=q9lcEYr-UtsC&pg=PA50|year=2010|publisher=Liturgical Press|isbn=978-0-8146-3922-1|page=50}}</ref></blockquote>

Han viet seg deretter til et religiøst liv. Sentralt i hans spiritualitet skulle bli læren om [[Marias uplettede unnfangelse]], som ble bevitnet av den hellige [[Bernadette Soubirous]] i [[Lourdes]] i [[1854]].<ref name="katolsk" />

== Virke ==
I 1907 begynte Kolbe og hans eldre bror Frans på et fransiskansk [[Seminar (kirkelig)|juniorseminar]] i [[Lviv|Lwów]] i det daværende [[Østerrike-Ungarn|østerrikske]] [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicia]] drevet av [[De konventuelle fransiskanere]].<ref name="catholic-pages">[http://www.catholic-pages.com/saints/st_maximilian.asp Saint Maximilian Kolbe]   {{Wayback|url=http://www.catholic-pages.com/saints/st_maximilian.asp |date=20090810083754 }}, ''Catholic-Pages.com''</ref> Han var imidlertid mer interessert i [[matematikk]] og naturfagene, særlig [[fysikk]] og [[astronomi]], og var fascinert av den moderne teknologien og de fremtidige mulighetene til å reise ut i [[Ytre rom|verdensrommet]].<ref name="katolsk" /> Da han i 1910 ble seksten år, kom han til at han ikke hadde noe kall, og vurderte en periode å i stedet bli soldat. Han skulle informere provinsialen om sitt manglende kall, men i forkant av dette møtet ble han oppsøkt av moren, som fortalte at også hans yngste bror Josef ville gå inn i en religiøs orden, og da kunne foreldrene selv også gå i kloster, noe de lenge hadde hatt ønske om. Raimund hadde ikke hjerte til å forpurre disse planene for foreldrene og ba deretter selv om å få gå inn i den fransiskanske ordenen [[De konventuelle fransiskanere]] (Ordo Fratrum Minorum Conventualium - OFMConv).
[[Fil:SantAndreaFratteCappellaMadonna-SteO153.jpg|mini|Madonna-kapellet i [[Sant'Andrea delle Fratte]], hvor Kolbe feiret sin første [[Messe (katolsk)|messe]]]]
[[Fil:Niepokalanow basilica fc05.jpg|mini|[[Basilika]]en i klosteret Niepokalanów. Tomten i anlegget fikk Kolbe gratis av grev Jan Drucki-Lubecki, og anlegget ble bygget av Kolbe selv og klosterets munker, som hadde ulike yrkesbakgrunner: Leger, tannleger, bønder, mekanikere, skreddere, bygningsarbeidere, boktrykkere, skomakere, gartnere og kokker. Klosteret var selvforsynt. I 1939 hadde klosteret 762 innbyggere i alt: 13 prester, 18 noviser, 527 legbrødre, 122 gutter i gutteseminaret og 82 prestekandidater. Senere ble det utvidet med et brannkorps (med noen munker som brannmenn), seminar og misjonsstasjon, trykkeri og radiostasjon.<ref name="katolsk" />]] 
I 1910 fikk Kolbe gå inn i [[Novise|novisiatet]], hvor han fikk klosternavnet Maximilian. Han hadde i begynnelsen visse skrupler og samvittighetskvaler, men disse forsvart etterhvert. Han avla sine første løfter i 1911, og de evige klosterløftene i 1914,<ref name="Patron" /> og tok i tillegg navnet Maria.<ref name="psb296">Czesław Lechicki: ''Kolbe Rajmund'', Polski Słownik Biograficzny, Tom XIII, 1968, s. 296</ref>  I 1912 ble han av sin orden sendt til [[Roma]] og på fransiskanernes internasjonale serafiske kollegium for å videreføre filosofistudier ved [[Pavelig universitet|det pavelige universitet]] [[Gregoriana]] hvor han i 1915 tok en [[filosofisk doktorgrad]], og deretter teologi ved det pavelige universitetet [[Pontificia facoltà teologica San Bonaventura|St. Bonaventura]] (Collegio Serafico) hvor han tok en [[Doctor theologiae|teologisk doktorgrad]] i 1919<ref name="katolsk" /><ref name="psb296" /> eller i 1922<ref name="Patron" /> (kildene varierer). Han fattet stadig større interesse for hvordan [[Den katolske kirke|Kirken]], som en verdensomspennende institusjon, fremmet sitt budskap.

I sin tid i Roma ble han vitne til heftige [[Antikatolisisme|antikatolske]] demonstrasjoner fra [[Frimureri|frimurerne]] side gjennom årlige markeringer, rettet mot pavene [[Pius X]] og [[Benedikt XV]]. Kolbe organiserte som følge av dette den såkalte ''[[Militia Immaculatae]]'' (''Den uplettede Marias Milits'')<ref name="katolsk" />, for å arbeide for omvendelse av syndere og Den katolske kirkes fiender, særlig frimurere, gjennom forbønn til jomfru Maria.<ref name="Patron" />

28. april 1918 ble Kolbe [[Ordinasjon|ordinert]] til prest i [[Sant'Andrea della Valle]] i Roma.<ref name="katolsk" /> Han feiret sin første [[Messe (katolsk)|messe]] ved Maria-alteret i [[Sant'Andrea delle Fratte]] i Roma.

I juli 1919 vendte han tilbake til [[Andre polske republikk|det nye, selvstendige Polen]], hvor han var aktiv i å fremme feiringen av jomfru Maria. Han sto i sterk opposisjon til den politiske venstresiden, særlig [[Kommunisme|kommunistiske]] bevegelser.<ref name="psb296" /> Fra 1919 til 1922 underviste han ved [[presteseminar]]et i [[Kraków]].<ref name="Patron" /><ref name="psb296" /> I Roma hadde han pådratt seg [[tuberkulose]], og dette medførte at han i perioder ikke kunne gjennomføre sine undervisningsplikter.<ref name="Patron" /><ref name="ewtn">{{Cite web|url=http://www.ewtn.com/library/MARY/kolbe2.htm |title=Blessed Maximilian Kolbe-Priest Hero of a Death Camp by Mary Craig |publisher=Ewtn.com |accessdate=16. mai 2015}}</ref> Han tilbrakte en periode på et sanatorium i [[Zakopane]] i [[Tatrafjellene]], men mistet den ene lungens funksjon.<ref name="katolsk" />

I januar 1922 etablerte han det månedlige tidsskriftet ''[[Rycerz Niepokalanej]]'' (''Riddere av den uplettede Maria''), basert på den franske publikasjonen ''Le Messager du Coeur de Jesus'' (''Jesu hjertes budbringer'').<ref name="psb296" /> Dette ble først gitt ut i Kraków, men i oktober samme år flyttet han virksomheten til [[Grodno]] hvor han var utgiver av religiøs litteratur fram til 1926.<ref name="psb296" /> I 1924 hadde tidsskriftet et opplag på {{formatnum:12000}} og allerede i 1925 hadde det et opplag på {{formatnum:30000}} eksemplarer.<ref name="katolsk" /> Etter hvert som hans aktiviteter stadig vokste, grunnla han i 1927 det nye klosteret [[Niepokalanów]] («Den uplettedes by») for De konventuelle fransiskanere i Teresin, rundt 40 [[kilometer|km]] vest for Warszawa, og dette ble en sentral utgiver for religiøs litteratur og publikasjoner.<ref name="Patron" /><ref name="psb296" /><ref name="ewtn" /> To år senere ble det også åpnet et juniorseminar på videregående nivå.<ref name="Patron" />

Han reiste i årene 1930 til 1936 på misjonsreiser i Asia, og lyktes i 1931 å etablere et tilsvarende kloster som Niepokalanów utenfor [[Nagasaki]] i Japan. Dette fikk etterhvert både [[novisiat]] og [[presteseminar]], og ga ut en japansk utgave av ''Riddere av den uplettede Maria'' (''Seibo no Kishi'').<ref name="Patron" /><ref name="psb296" /><ref name="ewtn" /> Dette klosteret er fortsatt sentralt for [[den katolske kirke i Japan]].<ref name="Patron" /> Kolbe bygget klosteret på en fjellside som, ifølge [[Shintōisme|shintōistisk tro]] ikke var det beste stedet for å være i harmoni med naturen. Imidlertid, da [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|atombomben ble sluppet over Nagasaki]], ble Kolbes kloster reddet fordi den andre fjellsiden tok av trykket fra eksplosjonen.<ref name="guardian">{{Cite news|url=http://www.guardian.co.uk/commentisfree/belief/2012/oct/10/maximilian-kolbe-sainthood-meaningful |title=Maximilian Kolbe's story shows us why sainthood is still meaningful |publisher=[[The Guardian]] |accessdate=24. mai 2015 |location=London |first=Steven |last=Hepburn}}</ref> I midten av 1932 forlot han Japan og reiste til [[Malabarkysten|Malabar]] i [[India]], hvor han grunnla et nytt kloster, men dette ble etter en stund stengt<ref name="Patron" /> da det ikke kunne avsees noen prester til Malabar.<ref name="katolsk" />

Svak helse tvang Kolbe til å vende tilbake til Polen i 1936.<ref name="Patron" /> To år senere startet han en radiostasjon i Niepokalanów, ''Radio Niepokalanów''.<ref name="Patron" /><ref name="Historia">{{Cite web |url=http://www.radioniepokalanow.pl/o-nas/historia.html |title=Historia |publisher= |accessdate=24. mai 2015 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141006121408/http://www.radioniepokalanow.pl/o-nas/historia.html |archivedate=2014-10-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006121408/http://www.radioniepokalanow.pl/o-nas/historia.html |arkivdato=2014-10-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.radioniepokalanow.pl/o-nas/historia.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-24 |arkiv-dato=2014-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141006121408/http://www.radioniepokalanow.pl/o-nas/historia.html |url-status=yes }}</ref> Han hadde en [[amatørradio]]-lisens, med kallesignalet SP3RN.<ref name="qrz">{{Cite web|url=http://www.qrz.com/db/SP3RN |title=SP3RN @ |publisher=qrz.com |accessdate=24. mai 2015}}</ref> Kolbe var fortsatt svekket av [[tuberkulose]], og til stadighet plaget av [[migrene]] og led av en hudsykdom.<ref name="katolsk" />

== Martyrdom ==
[[Fil:Todeszelle Pater Maximilian Kolbes, KZ Auschwitz I, Block 11.jpg|mini|left|150px|Kolbes dødscelle i [[Auschwitz]]]]
[[Fil:WestminsterAbbey-Martyrs.jpg|thumb|290px|Martyrer på [[Westminster Abbey]]s fasade, Kolbe til venstre]]
[[Fil:Maksymilian Maria Kolbe (sculpture).jpg|thumb|left|150px|Skulptur av Maximilian Maria Kolbe i Sankt Josefs kirke i [[Muszyna]], [[Polen]].]]
Som følge av [[Felttoget i Polen i 1939|det tyske felttoget]] ble Niepokalanów okkupert av tyskerne den 13. september 1939, og ble liggende innenfor det såkalte [[Generalguvernementet]]. Kolbe sto for ikke-voldelig motstand, og rådet sine medbrødre til å forlate stedet og reise til sine hjemsteder for å melde seg som hjelpere hos Røde Kors, men ikke slutte seg til den væpnede motstanden i [[Armia Krajowa]] eller til den underjordiske motstandsbevegelsen. Selv ble han igjen i Niepokalanów sammen med 48 av de andre fransiskanerne som insisterte på å bli igjen. Allerede 19. september 1939 ble han arrestert sammen med 35 brødre, en annen prest og en koreansk seminarist. De ble flyttet rundt i flere fangeleirer før de overraskende ble løslatt 8. desember, og vendte deretter tilbake til det utplyndrede Niepokalanów, der de måtte ta imot {{formatnum:3000}} utviste polske flyktninger fra [[Poznań]] (som da var blitt en rent tysk by) og {{formatnum:1500}} fordrevne jøder.

Kolbe havnet i [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] [[konsentrasjonsleir]] [[Auschwitz]] i [[1941]], blant annet for å ha gjemt [[jøder]].  Sommeren [[1941]] lyktes det angivelig en fange å flykte (det viste seg imidlertid senere at vedkommende ikke hadde rømt, men druknet i leirens latrine). Uansett beordret kommandanten at ti andre fanger skulle lide sultedøden som straff.

En av de ti utvalgte fangene, sersjant [[Franciszek Gajowniczek]], skrek: «Hvorfor skal det gå slik for min kone og mine barn? Nå kommer jeg aldri til å se dem mer.» Kolbe tilbød seg å ta Gajowniczeks plass. Det er ikke kjent akkurat hvordan Kolbe ordla seg, men en versjon som huskes er: «Jeg er en polsk katolsk prest, jeg vil gjerne ta hans plass fordi han har kone og barn».<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/biography/Kolbe.html «Maximilian Kolbe»], Jewish Virtual Library</ref> Dette var første og eneste gang i Auschwitz' historie at noen frivillig gikk i døden i en annens sted.<ref name="katolsk" />

De ti dødsdømte fangene ble plassert i hver sin celle. Kolbe sang [[salme]]r for de andre, oppmuntret dem og bad sammen med dem. Da Kolbe ikke døde av behandlingen han fikk, ble han drept to uker senere av en giftinjeksjon med [[fenol]].<ref name="Binder">David Binder. [http://www.nytimes.com/1995/03/15/obituaries/franciszek-gajowniczek-dead-priest-died-for-him-at-auschwitz.html «Franciszek Gajowniczek Dead; Priest Died for Him at Auschwitz.»] ''[[The New York Times]]'', 15. mars 1995, besøkt 14. mai 2015</ref> Det ble hevdet at Kolbe skal ha løftet sin venstre arm og rolig ventet på den dødelige injeksjonen<ref name="ewtn" /> mens han ba en bønn.<ref name="katolsk" />

Hans levninger ble kremert dagen etter, 15, august, festdagen for [[jomfru Marias opptagelse i himmelen]].<ref name="psb297">Czesław Lechicki: ''Kolbe Rajmund'', Polski Słownik Biograficzny, Tom XIII, 1968, s. 297</ref>

== Helligkåring ==
[[Fil:Kościół MB Ostrobramskiej w Chrzanowie 13.jpg|mini|upright|Det første monumentet over Maximilian Kolbe i Polen i [[Chrzanów]]]]
Gajowniczek overlevde Auschwitz, og som takk fortalte han om Kolbes offer og barmhjertighet i leiren.

Kolbes heltedåd ble kjent også internasjonalt, og aviser viet mye spalteplass om denne mannen som ble kalt «vår tids helgen». Det ble hevdet at syke ble helbredet på hans forbønn. Det ble tatt til orde for at han skulle [[Saligkåring|saligkåres]], og de nødvendige forberedelsene begynte allerede den 12. august 1947. Blant miraklene som ble lagt til grunn for saligkåringen var helbredelsen av Angela Testoni som hadde hatt [[tuberkulose]] i tarmene og ble helbredet i juli 1948 og helbredelsen av Frans Ranier fra arterieforkalkning i august 1950. Også kritikere av Den katolske kirke har vist aktelse for martyren fra Auschwitz, for eksempel viet [[Rolf Hochhuth]] sitt skuespill «Der Stellvertreter» («Stedfortrederen») til ham.

Kolbe ble helgenkåret av [[pave]] [[Johannes Paul II]] på [[Petersplassen]] i [[1982]]. Franciszek Gajowniczek var til stede både ved saligkåringen 17. oktober 1971 og ved helligkåringen 10. oktober 1982.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Åge Rønning]]: ''Kolbes reise'' [[Roman]]. Gyldendal 1982, heftet utgave 1994 ISBN 8205221510
* [[Kjetil Bang-Hansen]]: ''Kolbes reise'' [[Skuespill]]. Uroppført på [[Nationaltheatret]] 19. september 1986

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20061102200647/http://www.kolbe.pl/english/index.php Św. Maksymilian Maria Kolbe] Hjemmeside på polsk og engelsk med biografi, bilder m.m.
* [http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/49db7849-bccf-4461-a0ea-6ea84795e723 Kjetil Bang Hansens skuespill]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?mediatype=b%C3%B8ker&searchString=Kolbes%20reise Rønnings bok i leseformat på bokhylla.no]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

<!--sorteres på fornavn-->
<!--sorteres på fornavn-->

{{STANDARDSORTERING:Kolbe, Maximilian}}
[[Kategori:Personer fra Zduńska Wola fylke]]
[[Kategori:Katolske martyrer|Maximilian Kolbe]]
[[Kategori:Polske helgener|Maximilian Kolbe]]
[[Kategori:Polske fransiskanerkonventualer]]
[[Kategori:Katolske mystikere]]
[[Kategori:Polske katolske prester]]
[[Kategori:Fanger i Auschwitz]]
[[Kategori:Polakker fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer drept i andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giftinnsprøytning]]