Redigerer Maxentiusbasilikaen

{{Infoboks arkitektur
 | navn = Maxentiusbasilikaen
 | bilde = Basilica of Maxentius.JPG
 | bildetekst = Restene av basilikaen til Maxentius og Konstantin. Bygningens nordlige tønnehvelv er alt som gjenstår
 | dato = 
 | byline = 
 | sted = [[Forum Romanum]], [[Roma]]
 | byggeår = [[308]]-[[312]]
 | endringer = 
 | periode = [[Romerriket]]
 | arkitekt = ?
 | teknikk = 
 | materiale = [[betong]]
 | mål = 
 | tårn = 
 | portal = 
 | rom = 
 | dekor = 
 | diverse = 
 | kategori = 
}}
'''Maxentiusbasilikaen''' (også kjent som ''Basilikaen til Maxentius og Konstantin'' og ''Basilica Nova'', «den nye basilika») er en [[Antikken|antikk]] bygning i [[Forum Romanum]], beliggende i [[Roma]]. Det var den største og mest imponerende bygningen i Forum, og den siste monumentale bygningen i Forum før [[Vestromerriket]]s fall på [[400-tallet]]. Den var inndelt i et sentralt [[midtskip]], to [[sideskip]], og et [[atrium]] nær den opprinnelige inngangen. Høyden i den sentrale hvelvbuen hadde en maksimal høyde på 35 meter (rundt 3 og halv etasje høy) og ble støttet av [[Korintisk søyleorden|korintiske søyler]] på 14,5 meter. Gulvet var dekket av flerfargemarmor og geometriske mønstre, tilsvarende til gulvet på [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] i Roma, og veggene var dekket av forgylte bronsefliser.<ref name="engineeringrome">[https://engineeringrome.wikispaces.com/Basilica+of+Maxentius «Basilica of Maxentius»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Engineering Rome''</ref>

== Historie ==
[[Fil:Dehio 6 Basilica of Maxentius Floor plan.jpg|thumb|left|300px|Rekonstruksjon av bygningsplanet.]]
Byggingen begynte på nordsiden av Forum Romanum under keiser [[Maxentius]] i 308, og ble fullført av keiser [[Konstantin den store]] i 312 etter at han beseiret Maxentius i [[slaget ved Ponte Milvio]].<ref name="Roth">Roth, Leland M. (1993): ''Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning'', 1. utg., Boulder, CO: Westview Press. ISBN 0-06-430158-3, s. 30, 222</ref> Byggingen begynte nær fredens tempel (''Templum Pacis''), som på denne tiden antagelig ble neglisjert, og tempelet til Venus og Roma (''Templum Veneris et Romæ''), hvis rekonstruksjon var en del av Maxentius' intervensjon. Bygningen besto av et sentral midtskip dekket av tre [[krysshvelv]] som strakte seg 39 meter over gulvet på fire høye søyler, som endte i en [[apsis]] (halvrundt utbygg med hvelving bak),<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=apsis&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «apsis»], ''Bokmålsordboka''</ref> i den vestlige enden. Denne inneholdt en enorm [[statue]] av [[Konstantin den store|Konstantin]]; restene av denne statuen står nå i gårdsplassen [[Kapitolhøyden|Palazzo dei Conservatori]] til [[Kapitolmuseene]]. Trykket sideveis fra krysshvelvene ble holdt av flankerende passasjer (sideskip) som målte 23 ganger 17 meter. Sideskipene hadde tak av semisirkulære [[tønnehvelv]] vinkelrett til midtskipet, og trange bueganger ([[arkade]]r) som gikk parallelt med midtskipet under tønnehvelvene. Midtskipet selv målte 25 ganger 80 meter og skapte et gulv på 2000 m<sup>2</sup>. Som de store [[Romersk bad|keiserbadene]], utnyttet basilikaen det store indre rommet til sin fulle emosjonelle effekt.

Langs lengden av den østlige fasaden av bygningen var en framskutt arkade, mens på sørsiden var det en framskutt portal (''[[portiko]]'') med fire søyler. Fargen på bygningen før den ble ødelagt var hvit.

[[Fil:Plan Rome - Basilica Nova.png|thumb|300px|Beliggenhet i Forum Romanum.]]
De sørlige og sentrale seksjonene ble antagelig ødelagt av [[jordskjelv]]et i [[847]].<ref>Seindal, René (6. august 2003): [http://sights.seindal.dk/sight/177_Basilica_of_Maxentius.html «Basilica of Maxentius - the last and largest basilica in the Roman Forum»] {{Wayback|url=http://sights.seindal.dk/sight/177_Basilica_of_Maxentius.html |date=20161021075132 }}, ''Photo Archive''</ref> I [[1349]] falt hvelvet til midtskipet sammen i enda et jordskjelv. Kun den ene av de åtte 20 meter høye søylene som overlevde jordskjelvet ble fjernet av pave [[Paul V]] og fraktet til plassen til kirken [[Santa Maria Maggiore]] i Roma i [[1614]]. Alt hva som gjenstår av basilikaen i dag er den nordlige delen med dets tre tønnehvelv av [[betong]].<ref name="Roth"/> Taket på tønnehvelvene viser avansert vektreduserende dyktighet med dens åttekantete [[kassettak]]. Under [[sommer-OL 1960]] ble det arrangert [[bryting]] i disse antikke omgivelsene.<ref>[http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1960/OR1960v1.pdf 1960 Summer Olympics official report]   {{Wayback|url=http://www.la84foundation.org/6oic/OfficialReports/1960/OR1960v1.pdf |date=20081031012134 }} (PDF). Bind 1. s. 76, 79.</ref>

I antikkens Roma var en basilika en rektangulær bygning med et stort sentralt åpen rom, og ofte en hevet apsis i den motsatte enden av inngangen. Begrepet «[[basilika]]» var allerede i førkristen tid et meget tøyelig begrep som omfattet så forskjellige bygningstyper [[Julius Cæsar]]s basilika i Forum (''[[Basilica Iulia]]'') og Maxentiusbasilikaen, det vil si både bygninger med et skip og flere skip. Bruken av søyler peker på betegnelsen basilika som er den [[latin]]ske formen av det [[gresk]]e ''basiliké'', «kongelig», som egentlig er fra ''basiliké stoá'', «kongelig søylehall». Allerede i navnet viser at romerne lånte bygningstypen fra det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] Østen.<ref>L'Orange, H.P. (1978): ''Oldtidens Bygningsverden'', Oslo: Dreyers Forlag, s. 206</ref> I romersk tid ble basilikaen den ledende bygningstypen for urban statsarkitektur, som sete for høye embetsfunksjoner som folketribunat og domstol.<ref>L'Orange, H.P. (1978): ''Oldtidens Bygningsverden'', Oslo: Dreyers Forlag, s. 207</ref> Basilikaen hadde flere funksjoner, og det kunne være, som med Maxentiusbasilikaen, fylt med tallrike statuer av guder i nisjer i veggene. Under Konstantin og hans etterfølgere ble denne bygningstypen valgt som det grunnleggende formgivningen av det større kirkebygg, antagelig for at basilikaen hadde færre [[Hedendom|hedenske]] assosiasjoner enn det antikke [[tempel]],<ref>Fazio, Michael; et al. (2009): ''Buildings across time : an introduction to world architecture'', 3. utg., Boston, Mass.: McGraw-Hill Higher Education, ISBN 007305304X, s. 134</ref> og gjorde det mulig å samle store menigheter på et sted. Som et resultat av byggeprogrammene av de senere kristne romerske keiserne ble selve begrepet basilika i stor grad synonymt med betydningen av en stor kirke eller katedral.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=basilica&allowed_in_frame=0 «basilica (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Byggekunst ==
Maxentiusbasilkaen er et underverk av romersk arkitektur og [[Ingeniørvitenskap|ingeniørkunst]]. På den tiden den ble bygget var basilika det største strukturen som ble bygget og er således et unikt bygg som tok aspekter fra både [[Romersk bad|romerske bad]] som de typiske romerske [[basilika]]er. På denne tiden ble det tatt i bruk de mest avanserte ingeniørteknikker kjent, inkludert nyvinninger fra [[Trajans marked]] og [[Diokletians termer]].

Lik mange basilikaer i sin samtid som [[Basilica Ulpia]], hadde Maxentiusbasilkaen en stor åpen plass i sitt midtskip, men i motsetningen til andre basikikaer som var støttet av søyler, var hele den sentrale bygningen reist ved hjelp av buehvelv, et langt mer felles trekk i romerske bad enn i basilikaer. En annen forskjell fra tradisjonelle basilikaer er taket på byggverket. Mens tradisjonelle basilikaer ble bygd med et flatt tak, var Maxentiusbasilkaen bygd med et sammenfoldet tak, således minsket den samlede vekten av byggverket og minsket de horisontale kreftene ved å anvende ytre buer.<ref>Giavarini, Carlo (2005): ''The Basilica of Maxentius: the Monument, its Materials , Construction, and Stability'', Roma: L'Erma di Bretschneider</ref>

== Bilder ==
<gallery widths="220px" heights="220px" perrow="5">
Basilica di Massenzio e Costantino 09feb08 05.jpg|Detalj av hvelvet med kassettak
010218 Massenzio 02.JPG|Utsyn fra Via Sacra
Campitelli - basilica di Massenzio 01051.JPG|Utsyn fra via dei Fori Imperiali
John Goldicutt View in Rome 1820.jpg|''Utsyn i Roma'', akvarell av John Goldicutt, 1820
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Fazio, Michael; et al. (2009): ''Buildings across time : an introduction to world architecture'', 3. utg., Boston, Mass.: McGraw-Hill Higher Education, ISBN 007305304X
* L'Orange, H.P. (1978): Oldtidens Bygningsverden, Oslo: Dreyers Forlag, ISBN 87-567-3187-6
* Stierlin, Henri (2002): ''The Roman Empire: From the Etruscans to the Decline of the Roman Empire'', Köln: TASCHEN, ISBN 3-8228-1778-3
* Weitzmann, Kurt, red. (1979): [http://libmma.contentdm.oclc.org/cdm/ref/collection/p15324coll10/id/156533 ''Age of spirituality: late antique and early Christian art, third to seventh century''], no. 103, , Metropolitan Museum of Art, New York, ISBN 9780870991790

== Eksterne lenker ==
* {{Commons|Basilica of Maxentius}}
* [http://www.unicaen.fr/services/cireve/rome/pdr_virtuel.php?numero_image=0&virtuel=maxence A reconstruction at the ''Plan de Rome''] {{Wayback|url=http://www.unicaen.fr/services/cireve/rome/pdr_virtuel.php?numero_image=0&virtuel=maxence |date=20090316010802 }}

{{Forum Romanum}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikke byggverk i Roma]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Italia]]
[[Kategori:Arkitektur på 300-tallet]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Rione Campitelli]]